Jeg leste nylig i Dine Penger at vi nordmenn bruker nesten 2,5 milliarder kroner årlig på kosttilskudd. Dette kommer i tillegg til slankeprodukter, som jo også sannsynligvis er en milliardindustri. Dette er mye penger! Statens legemiddelverk og ernæringsprofessorer mener at dette er å kaste penger ut av vinduet, så hvorfor i all verden bruker vi så mye penger på dette?

Her er noen mulige forklaringer jeg har kommet fram til:

• En menneskelig egenskap som fører mye negativt med seg, er at vi er late og stadig er på utkikk etter lettvinte løsninger på våre problemer. Det krever mye mindre av oss å svelge en pille enn å ta en joggetur, så da velger man heller å kjøpe pillen.
• Mange syns det er kult å være dundrende uenige med autoriteter. Å være på kollisjonskurs med det etablerte og opponere mot «skolemedisinen» er det mange som syns er riktig så festlig. Problemet er at det finnes så utrolig mange raringer der ute som gir råd i alle retninger, og i verste fall kan disse rådene være helseskadelige. Jeg sier ikke at rådene fra Statens legemiddelverk og andre offentlige organer nødvendigvis trenger å være optimale for alle, men jeg syns uansett man bør høre mer på dem enn på raringer som typisk drar enkeltelementer ut av den store sammenheng og forvirrer folk med sine påstander. Jeg møtte en gang på en slik forskrudd sjel – han hadde lest alt han hadde kommet over om hvor skadelig sukker var. Han tok imidlertid ikke noe hensyn til mengde sukker, øvrig kosthold, om man var overvektig og så videre når han kom med sine påstander. I hans hode var det å spise en liten smågodtbit på lørdagskvelden en søknad om en tidlig død. Han hadde helt hengt seg opp i sukker, så bort i fra alle andre aspekter ved et sunt kosthold og framsto derfor som helt «på jordet» for meg. Han var imidlertid en sjarmerende og folkelig type, så jeg vil tro at usikre mennesker som var på søken etter lettvinte kostholdsråd, lett kunne la seg lure av hans budskap.
• Vi vandrer i flokk og lar oss rive med. «Har du prøvd rosenrot? Etter at jeg begynte med det har jeg vært mye mer opplagt. Du MÅ prøve rosenrot!». «Sier du det. Ja, da skal jeg stikke innom Sunkost etter jobb i dag og kjøpe meg en pakke.» Flere og flere blir rekruttert til «rosenrotmenigheten», og nesten alle påstår at de merker den vanvittige effekten. Etter noen måneder dabber imidlertid interessen av, og etter et år er det nesten ingen lenger som bruker rosenrot. Så dukker det en dag opp en annen nyfrelst: «Har du prøvd olivenbladekstrakt? Etter at jeg begynte med det, har jeg ikke hostet en eneste gang.». 😀

En personlig innrømmelse: for mange år tilbake brukte jeg en del kosttilskudd, særlig multivitaminer, omega 3-kapsler, kreatin og proteinpulver. En gang jeg skulle «deffe» før en tur til syden, kjøpte jeg også kapsler med cayennepepper og ingefær for å øke forbrenningen. Der og da levde jeg i den tro at dette hadde en positiv effekt, men i ettertid innser jeg at det nok bare var placeboeffekten som lurte meg, og at dette var tusenlapper som jeg like gjerne kunne ha spylt ned i do.

Jeg er verken lege eller ernæringsekspert, så jeg skal være veldig forsiktig med å komme med noen råd om dette. Men hvis du i dag bruker kosttilskudd, vil jeg anbefale deg å vurdere om dette virkelig er noe du trenger å bruke penger på. Veldig mange velutdannede eksperter mener at dette er å kaste penger ut av vinduet, så du kan i det minste prøve å leve uten kosttilskudd en periode og se om du merker noen forskjell. 😉

I det første innlegget i denne serien så vi på min pengefilosofi når det gjelder forbruk og sparing. I det andre innlegget så vi på hvordan jeg sparer penger på de store kostnadspostene. I dette tredje og siste innlegget skal vi se på hvordan jeg sparer penger på mindre kostnadsposter.

Som jeg var inne på i forrige innlegg, så har vi mennesker den merkelige egenskap at vi liker å sette ting opp mot hverandre. Skal du klare å leve på halve lønna, bør du imidlertid angripe både små og store kostnadsposter. Dette betyr ikke nødvendigvis at alt er like viktig, og du må gjerne fokusere på de postene du kan spare mest på først. La oss si at du hver arbeidsdag fyrer opp din store SUV, kjører gjennom bomringen, parkerer bilen til 100 kroner dagen, stikker innom kiosken og kjøper deg en kaffe og deretter går på kontoret. La oss videre tenke oss at du etter å ha lest noen innlegg på denne bloggen 🙂 er blitt motivert til å bli økonomisk uavhengig, og har bestemt deg for å etablere en billigere «morgenrutine». Du har da flere muligheter:

• Du kan kjøre hardcore og begynne å sykle til jobb og kutte ut kaffen samtidig. Er du topp motivert, kan dette være en utmerket løsning.
• Du kan spise din største frosk først, altså begynne å sykle i stedet for å kjøre, men holde fram med å kjøpe deg kaffe. Dette vil være den beste løsningen hvis du vil gå gradvis fram.
• Du kan fortsette å kjøre bil, men kutte ut kaffen. Dette vil ikke monne all verden, men er langt bedre enn å gjøre ingenting, og kan i hvert fall bidra til at du på sikt blir litt mer «money conscious».

Du må selv vurdere hva som er realistisk for deg. På sikt bør du ikke sette kjøringen og kaffen opp mot hverandre, men heller sette deg som mål å kutte ut begge.

Nedenfor følger en del mindre kostnadsposter som jeg sparer penger på. Jeg vil ikke nødvendigvis anbefale deg å gjøre akkurat det samme, men heller se på dette som eksempler på hva som er mulig.

• Dusj. Hvis det hadde blitt arrangert OL i dusjing, hadde jeg sannsynligvis gitt mange hard konkurranse. 😀 Mine dusjer hjemme koster veldig lite – jeg har installert sparedusj, jeg slår av vannet når jeg såper meg inn og jeg bruker en veldig billig sjampo. Når jeg dusjer på treningsstudioet bruker jeg litt mer tid enn hjemme, men også der er jeg ganske så effektiv.
• TV. Jeg er ikke så ekstrem at jeg ikke har tv (må innrømme at av og til er tv-en en gudegave av en barnevakt), men jeg har kun en grunnpakke av kanaler, og that’s it. Jeg betaler ikke for noen tilleggspakker, Netflix e.l.
• Godlukt. Det er mange år siden jeg brukte parfyme, og jeg bruker en billig, mild og uparfymert deodorant.
• Hovedrett holder. Når jeg er ute og spiser, kjøper jeg nesten alltid kun en hovedrett, altså ikke forrett og dessert. Som regel gir hovedretten mer enn nok kalorier.
• Sko. Jeg «bruker opp» skoene mine før jeg kaster dem. I første fase bruker jeg skoene på jobb, i andre fase bruker jeg dem til turer og lignende i fritiden, i tredje fase bruker jeg dem på lekeplassen og i fjerde fase bruker jeg dem til maling og plenklipp. Når skoene endelig kastes, er det ofte store hull i dem og sålen har delvis løsnet. 😀
• Forbrukerelektronikk. Jeg er aldri først ute med å prøve nye forbrukerelektronikkprodukter, og jeg bytter mobil o.l. langt sjeldnere enn det mange andre gjør. Akkurat nå har jeg en flere år gammel iPhone 4S (noen som husker den?), og jeg har ikke tenkt å bytte den ut med det første.
• Jeg går lite på kino, konserter, festivaler osv. Dette skyldes delvis at jeg er småbarnsfar, men også at slikt fort koster mye penger.
• Kosttilskudd. Jeg bruker ikke noe penger på kosttilskudd, men satser heller på et variert kosthold. De aller fleste eksperter (jeg regner ikke selvutnevnte «eksperter» med ikke avsluttet bachelorgrad i ernæring, som lever av å selge kosttilskudd, som eksperter i denne sammenheng) sier jo at kosttilskudd er helt unødvendig hvis man spiser variert og tilstrekkelig, og jeg velger å høre på dem.
• Lite snobbete. Jeg er generelt lite snobbete av meg. Statussymboler som dyre biler, klokker og lignende kjøper jeg aldri, og jeg er heller ikke særlig kresen når det gjelder hotellstandard og lignende. Å overnatte i ei campinghytte eller i et telt er helt greit for meg.

Dette var noen eksempler på hvordan jeg sparer penger på mindre kostnadsposter. Noen vil kanskje si at jeg er litt ekstrem, men selv ser jeg ikke slik på det. Å bruke lite penger på de tingene jeg nevner ovenfor går ikke på bekostning av livskvaliteten min. Du må finne ut hva dine små kostnadsposter er, og se om du kan kutte ned på noen av dem. Hva som er små kostnadsposter vil variere fra person til person, så det er slett ikke sikkert at det vil monne så mye om du bare tar tak i de postene jeg har nevnt ovenfor.

Som en oppsummering på disse tre innlegge om hvordan man kan klare å leve på halvparten av lønna følger her mine fem beste tips for solide kostnadskutt:

1. Tro det er mulig og ta fullt og helt ansvar for egen pengebruk.
2. Ikke sett ulike kostnadsposter opp mot hverandre. Det er fullt mulig å kutte i både små og store kostnadsposter samtidig, på samme måte som det er fullt mulig å jobbe for å øke inntektene samtidig som man kutter kostnadene.
3. Vurder sterkt om du er villig til å slakte noen hellige kyr.
4. Start i det små og bygg gradvis opp spareraten din.
5. Ikke glem at når alt kommer til alt er det hvor mye du faktisk klarer å spare som betyr noe.

I forrige innlegg så vi på min pengefilosofi når det gjelder sparing og forbruk. I dette og det neste innlegget skal jeg være mer konkret og beskrive hvordan jeg klarer å leve på halve lønna i praksis.

Det florerer av tips om hvordan man kan kutte kostnadene sine på nettet. Noen tips går på hvordan man kan kutte i de store kostnadspostene (for eksempel kostnader til bolig og transport), mens andre går på hvordan man kan kutte i de små kostnadspostene (for eksempel «slutt å drikke cafe latte på Starbucks»). Mange som gir sparetips velger av en eller annen grunn å fokusere på ett av disse områdene, og i noen tilfeller latterliggjør de andre som gir tips innenfor det andre området. «Den idiotiske forbrukerøkonomen i Østlandsbanken sier man kan spare noen kroner i året på å trekke ut mobilladeren når man ikke bruker den, men sier ingenting om at man kan kutte kostnadene med flere titusen hvert år ved å selge bilen.» 😀

En merkelig egenskap ved oss mennesker er at vi har en trang til å sette ting opp mot hverandre. «Det hjelper ikke å trene mye, hvis du kun spiser drittmat.», «Hvis du ikke er flink til å kommunisere, spiller det ingen rolle hvilke andre kvaliteter du har i næringslivet.» osv. I boka Secrets of the millionaire mind av T. Harv Eker skriver forfatteren at dette ikke er noen god måte å tenke og argumentere på, og det er jeg helt enig i. Hva er viktigst for deg – høyre eller venstre arm? Din første tanke er kanskje «tja, jeg er jo høyrehendt, så høyre arm er viktigst», men sannsynligvis er det mer riktig å si at dette er et idiotisk spørsmål som det derfor er meningsløst å prøve å svare på. Begge armene dine er viktige! 🙂

Ok, så hva har så dette med det å kutte kostnader å gjøre? Skal man leve på halve lønna, må man angripe både små og store kostnadsposter. Nedenfor skal jeg si litt om hvordan jeg sparer penger på de store kostnadspostene mine. I neste innlegg skal jeg se på de små.

Før vi går over til å se på de ulike kostnadspostene, vil jeg understreke at dette er hvordan jeg sparer penger per i dag. Jeg er en godt etablert gift småbarnsfar med relativt god inntekt, og dette må du selvsagt ha i bakhodet når du leser videre. Da jeg for mange år siden var singel student og bodde på hybel, hadde jeg et helt annet kostnadsbilde. Da brukte jeg lite på bolig, men desto mer på øl. 🙂

Bokostnader

Jeg bor i en enebolig med relativt sentral beliggenhet i en av Norges største byer. Boligen binder mye kapital (salgsverdien er sannsynligvis et sted mellom fire og fem millioner), men vi trenger et sted å bo, så jeg velger å ikke fokusere så mye på de pengene som er bundet opp i boligen. Fokuset mitt er heller på hvordan jeg kan redusere de løpende kostnadene jeg har ved å bo i den boligen jeg gjør:

• Jeg har ikke oppussing som hobby. Mange menn (og også noen damer) i min alder har som hobby å pusse opp. De har stadig prosjekter på gang i boligen sin. Dette er i mange tilfeller en svært dyr hobby. Jeg syns, i likhet med mange andre menn i min alder, at det er morsomt å gjøre praktiske ting som gir synlige resultater. Å legge nytt gulv eller å male et tak er en fin ting å gjøre for en person som har en kontorjobb, men jeg gjør aldri slike ting kun fordi jeg liker det. Jeg pusser kun opp når det er helt nødvendig, i den betydning at ting enten ikke funker lenger eller er blitt skikkelig gammeldags. Det sparer jeg vanvittig mye penger på.
• Jeg har sjelden håndverkere på besøk. I og med at jeg pusser opp lite, har jeg også lite behov for håndverkere i huset. Det meste av vanlig vedlikehold gjør jeg selv.
• Jeg har ikke et veldig stort boliglån. Boligformuen min er bygget opp over mange år, og jeg har alltid hatt fokus på at jeg ikke ønsker å være noen gjeldsslave. Det å ikke ha høyt boliglån har selvsagt en alternativkostnad (jeg kunne ha makset boliglånet og plassert pengene i aksjer), men jeg ønsker å ha et boliglån som gjør at de månedlige rentekostnadene ikke blir all verden. En annen fordel med å ha lite boliglån, er at jeg er godt rustet til å håndtere en eventuell renteøkning.
• Jeg flytter sjelden. Jeg har kun eid to boliger i mitt liv, inkludert det huset jeg bor i nå. Transaksjonskostnadene i boligmarkedet er skyhøye, så det å flytte koster veldig mye penger (har du forresten lagt merke til at mange som flytter, plutselig får behov for mange nye møbler? De gamle passer tydeligvis ikke helt inn i den nye boligen.) Da jeg kjøpte det huset jeg bor i nå, hadde jeg et tidsperspektiv på flere tiår. Jeg tok høyde for at familien muligens skulle bli enda større, og at det vil komme en dag da jeg ikke syns at hagearbeid er så veldig morsomt lenger. Tilstrekkelig innvendig areal og lettstelt tomt var derfor avgjørende for mitt boligvalg.

Bil

Det er veldig dyrt å ha bil, faktisk mye dyrere enn det mange tror. Det er særlig verdifallet som ofte undervurderes. En nyere bil kan fort falle med over tusen kroner i verdi per uke! Slikt blir det mye penger av på sikt. Et poeng som ofte ikke kommer så godt fram, er at det er veldig dyrt å eie en bil, men det er også veldig dyrt å bruke en bil (nok et eksempel på at det blir feil å sette ting opp imot hverandre). 🙂 Det er altså ikke slik at når man først har valgt å ha en bil, så kan man kjøre masse uten at det koster noe særlig.

Selv om jeg er fullt klar over at bil er svindyrt, så har jeg likevel av praktiske årsaker valgt å ha bil. I en travel hverdag med unger og ærend hadde det rett og slett blitt mye mer trøblete for oss dersom vi ikke hadde hatt bil. Vi kunne selvsagt heller ha tatt en del taxi eller blitt med i et bilkollektiv, men så lenge ungene sitter i barneseter, ville også dette vært ganske tungvint. Når det er sagt, så har jeg likevel fokus på at jeg ikke ønsker å bruke mer penger enn nødvendig på den bilen vi har. Slik reduserer jeg bilkostnadene mine:

• Jeg kjøpte bilen kontant. Å ta opp et dyrt billån var helt uaktuelt. Å bruke av boliglånet på å kjøpe en ting som faller i verdi var heller ikke noe jeg ønsket å gjøre.
• Jeg bruker bilen minst mulig. Selv om jeg har bil, så sykler jeg eller går jeg mest mulig. Til og fra jobb reiser jeg stort sett med buss. Med bompenger og parkeringsavgift er buss mye billigere enn bil i mitt tilfelle.
• Jeg bytter bil sjelden. Transaksjonskostnadene er store også i dette markedet, så det går mange år mellom hver gang jeg bytter bil.
• Jeg har kun en bil. Å ha en bil er veldig praktisk for en småbarnsfamilie, men å ha to vil jeg anse om unødig luksus (i hvert fall når man bor i byen).

Mat

Mat er en kostnadspost som fort kan skli ut hvis man ikke passer på. Slik holder vi denne kostnadsposten nede:

• Vi planlegger matinnkjøpene våre (lager ukentlige middagslister). Vi har en hovedhandlerunde hver uke (i helga), samt en suppleringsrunde midt i uka (primært frukt og grønnsaker).
• Vi kjøper ofte butikkenes egne merkevarer. Disse er ofte betydelig billigere enn de mest solgte merkevarene, og i mange tilfeller har de omtrent samme kvalitet.
• Vi spiser lite storfekjøtt. Grise- og kyllingkjøtt er som regel mye billigere, og ernæringsmessig er de ofte sunnere valg enn storfekjøttet (pga. sunnere fettstoffer).
• Vi drikker primært vann (fra springen). Brus, saft og jus inneholder mye sukker og blir fort dyrt i lengden.
• Vi drikker nesten ikke alkoholholdige drikkevarer. Alkoholholdig drikke er veldig dyrt i Norge, så vi sparer mye på å drikke vann.
• Vi spiser ikke ofte ute. I gjennomsnitt spiser vi middag ute kanskje en gang i måneden, og det er aldri på spesielt dyre restauranter (stort sett er det på restauranter hvor prisene er omtrent som på Peppes Pizza).
• Vi har alltid med oss matpakke på jobb. Både jeg og kona har kantine på jobb, men vi benytter oss ikke av dem.
• Vi prøver å ikke kjøpe mer mat enn det vi trenger. Mat som enten gjør at man legger på seg ufrivillig eller som blir kastet, er i mine øyne bortkastet mat.
• Jeg kjører aldri ens ærend for å handle en enkelt ingrediens.

Informasjon

Den eneste informasjonen jeg betaler for er abonnementet mitt på Dine Penger. Jeg kjøper aldri aviser (verken papirutgaver eller digitale abonnementer) eller bøker lenger. Bøker låner jeg på biblioteket og jeg får dekket nyhetsbehovet mitt ved å lese gratisstoff på nettet.

Fritid

Hvor mye penger man bruker på å «finne på noe» på fritiden varierer veldig, og det er kanskje på denne posten at vi skiller oss mest fra mange andre. Vi tilbringer en stor andel av ettermiddagene og helgedagene i og i nærheten av huset vårt. Mens andre bruker penger på å dra på hytta eller på små ferieturer i helgene, drar vi på en av lekeplassene som ligger i nærheten av der vi bor eller en tur i skogen. For noen høres kanskje dette kjedelig ut, men for oss fungerer dette helt utmerket. Både jeg og kona jobber fulltid (og vel så det), så da syns vi det er greit å ikke stresse for mye rundt på fritiden.

Hytte, båt og motorsykkel

Jeg har verken hytte, båt eller motorsykkel.

Betingelser

Jeg har et fast årlig rituale med at jeg sjekker at jeg har gode betingelser på boliglånet og på mine forsikringer. Her kan man fort ha unødvendig høye kostnader hvis man ikke følger litt med.

Klær

Jeg bruker lite penger på klær. Jeg behandler dem jeg har godt, og kjøper ganske standard ting som ikke går av moten, så da kan jeg gå med de samme klærne i mange år. Kona bruker litt mer enn mer, og ungene vokser jo ifra ting, men alt i alt bruker vi mindre på klær enn de fleste andre.

Hellige kyr

Jeg er villig til å slakte hellige kyr, og dette har jeg nylig skrevet et eget innlegg om.

Det var noen av de største kostnadspostene. Vi snakker om store penger her – her kan du spare flere titusen per år hvis du per i dag er en «gjennomsnittsforbruker».

Jeg er alltid ute etter gode sparetips, så hvis du har noen tips for hvordan man kan spare på de store kostnadspostene, legg gjerne igjen en kommentar.

Jeg har snart skrevet på denne bloggen i syv år nå, og et av de spørsmålene jeg har fått flest ganger er «hvordan klarer du å spare så mye?». I dette og de to neste innleggene skal jeg besvare dette spørsmålet.

Per i dag sparer jeg omtrent halvparten av utbetalt lønn hver måned i gjennomsnitt. I kroner får jeg utbetalt omtrent kr 40.000 hver måned i gjennomsnitt (noe lavere enn dette hvis man kun ser på fastlønn, men måneder med overtid og ikke minst feriepengemåneden gjør at snittet øker). Av disse kr 40.000 bruker jeg altså omtrent halvparten til forbruk, og den andre halvparten sparer jeg.

Jeg klarer å spare såpass mye delvis på grunn av min «pengefilosofi» (hvordan jeg ser på forbruk og sparing) og delvis på grunn av helt konkrete sparetiltak. I dette første innlegget skal vi se på min pengefilosofi, og i de to neste skal jeg ramse opp mer konkrete sparetips.

Men vi begynner altså med min pengefilosofi. Hva med denne er det som gjør at jeg klarer å spare såpass mye?

• Jeg tror det er mulig. De aller fleste sparer ikke halvparten av lønna si hver måned, og dette gjør at veldig mange innbiller seg at dette ikke er mulig. Hadde jeg ikke trodd at det var mulig, hadde jeg sannsynligvis heller ikke klart å spare så mye.
• Sterk motivasjon. Jeg er sterkt motivert til å spare mye. Jeg har satt meg et ambisiøst mål om å ha en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2018, og jeg er skikkelig motivert for å nå dette målet.
• 100 % ansvar. Jeg tar det fulle ansvaret for om jeg klarer å spare så mye eller ikke. Jeg går ikke rundt og unnskylder meg med at det og det har økt så mye i pris og så videre. Endrer rammebetingelsene seg, må jeg også endre meg.
• Verdens enkleste budsjett. Jeg har ikke tro på detaljerte budsjetter, rett og slett fordi det medfører for mye arbeid og er for kjedelig å holde på med i lengden. Jeg har sannsynligvis verdens enkleste budsjett: halvparten går til sparing og halvparten går til forbruk. Og jeg betaler meg selv først – først sparing, deretter forbruk.
• Ikke en perfekt plan. Jeg har på ingen måte en perfekt plan, i den forstand at jeg ikke sparer på alt som jeg kunne ha spart på. Hadde jeg kun brukt penger på det jeg trenger for å overleve, hadde jeg sannsynligvis kunne hatt en sparerate på minst 70 %. Jeg ønsker imidlertid ikke å ha en plan som jeg må lide for å gjennomføre, men heller en plan som jeg klarer å leve godt med i flere år. Jeg har altså rom for å unne meg en Cafe Latte på Starbucks en gang i blant (i praksis kanskje et par ganger i året), ta med familien på restaurant (i praksis kanskje en gang i måneden) og så videre.
• Kontinuerlig forbedring. Selv om jeg ikke er ute etter en perfekt plan, så er jeg stadig på utkikk etter nye måter å spare penger på. Jeg leser bøker og blogger om personlig økonomi, og jeg lærer også mye av å skrive innlegg på denne bloggen.

Dette er altså min «pengefilosofi» når det gjelder forbruk og sparing. Skiller den seg vesentlig fra din?

«Jeg kan spare penger på mye forskjellig, men akkurat DET er hellig.» Du har sannsynligvis hørt utsagn som dette flere ganger. Hva DET er varierer fra person til person – noen nekter å bruke mindre penger på årlige ferieturer til Thailand, noen nekter å bruke mindre penger på veteranbiler, noen nekter å bruke mindre penger på fine klær, noen nekter å bruke mindre penger på bøker og så videre.

De fleste av oss har en eller flere slike hellige kyr, og det sitter som regel svært langt inne å slakte dem. Å ha noen ting man bruker mer penger på enn mange andre er ofte ikke et stort problem, så lenge man totalt sett klarer å spare det man ønsker å spare hver måned. Samtidig kan det være ganske dyrt å holde liv i slike hellige kyr. Det er særlig i tre tilfeller at slike hellige kyr kan være problematiske:

1. Du har mange av dem. En eller to hellige kyr kan kanskje de fleste tillate seg å ha, men mange har mange flere enn det. Har du et helt fjøs fullt av hellige kyr, har du sannsynligvis store driftskostnader på fjøset hver måned.
2. Du holder kunstig liv i en gammel, syk ku. Noen har samlet på en ting eller hatt en spesiell interesse hele livet, og nekter å gi slipp på dette selv om gnisten egentlig ikke er der lenger. Skal en hellig ku kunne forsvares, må det være fordi den gir deg noe. Å holde liv i en gammel, syk hellig ku er både dyrt og frustrerende.
3. Du er i overkant følelsesmessig knyttet til ting. Mange har ting som de er veldig følelsesmessig knyttet til. Dette er sannsynligvis ikke skadelig så lenge det ikke tar helt overhånd, men i enkelte tilfeller gjør det nettopp det. Personlig syns jeg det er noe stakkarslig over personer som er veldig følelsesmessig knyttet til tingene sine, og særlig når det er snakk om masseproduserte ting.

Jeg tror man kan ha godt av å vurdere å slakte noen hellige kyr en gang i blant. Særlig gjelder dette dersom man har satt seg ambisiøse sparemål, og sliter med å komme opp i den spareraten man ønsker. Selv har jeg slaktet flere hellige kyr:

• Da jeg studerte ved Norges Handelshøyskole i Bergen for en del år tilbake, havnet jeg i en gjeng som var veldig opptatt av merkeklær. Jeg ble påvirket av dette og hadde derfor ganske store kleskostnader de årene jeg studerte. Etter hvert utviklet dette seg til å bli en hellig ku for meg. Jeg innbilte meg at unge og ambisiøse økonomer som meg selv rett og slett var nødt til å gå i dyre klær for å bli tatt seriøst i arbeidslivet, og jeg nektet lenge å kutte på denne kostnadsposten. En dag innså jeg imidlertid at jeg brukte alt for mye penger på klær og at jeg heller ønsket å prioritere andre ting. Jeg slaktet da den hellige kua og har aldri angret på det. Jeg kler meg fortsatt relativt pent, men jeg bryr meg ikke lenger om hva det står på skjorta.
• Så lenge jeg kan huske har jeg vært veldig interessert i musikk. Jeg spiller flere instrumenter og hører også mye på musikk. Da jeg gikk på videregående brukte jeg nesten alle ledige midler på å kjøpe cd-er, og jeg fikk derfor etter hvert en ganske stor samling. Jeg var stolt av denne samlingen, sorterte cd-ene etter bandnavn og tittel og var opptatt av at jeg skulle ha samtlige studioutgivelser av en rekke band. Dette medførte at jeg hadde et dusin band som jeg «fulgte», i den betydning at straks de ga ut en ny cd, så måtte jeg kjøpe den for å ha en komplett samling. Etter noen år var bokhyllene fulle av cd-er, og jeg tvangskjøpte cd-er fra band som jeg ikke hørte noe særlig på lenger. Jeg innså etter hvert hvor crazy dette var, og bestemte meg for at jeg skulle slutte å kjøpe cd-er. Med noen få unntak har jeg klart å holde på denne kjøpestoppen i flere år nå, og jeg har heller ikke her angret på at jeg slaktet den hellige kua.
• Jeg begynte å interessere meg for personlig økonomi og selvutvikling for 15 – 20 år siden. I begynnelsen var jeg nesten besatt av dette, og kjøpte og leste et veldig stor antall bøker. Siden bokhyllene mine allerede var fulle av cd-er, så måtte jeg på Ikea og kjøpe en ny Billy for å få plass til alle disse bøkene. Hvis du har lest boka The Pledge av Michael Masterson, så husker du kanskje at han skriver om forskjellen på «information junkies» og «information users». I denne fasen var jeg opplagt en skikkelig information junkie – jeg leste haugevis med bøker, men var ikke så opptatt av å bruke det jeg leste om i praksis. Målet var å lese mest mulig, og jeg syns det var helt topp å bestille nye bøker fra Amazon og andre nettbokhandlere. Etter hvert begynte jeg imidlertid å innse at de aller fleste bøkene jeg leste var variasjoner over samme tema. Jeg slaktet derfor den hellige kua. Jeg leser fortsatt mange bøker, men nå låner jeg dem stort sett på biblioteket.

Det hele blir selvsagt et spørsmål om hva man ønsker å prioritere. Selv har jeg satt meg et ambisiøst mål om å ha en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2018, og jeg er villig til å ofre mye for å nå dette målet. Jeg ønsker ikke å binde kostnader i hellige kyr, og har derfor slaktet de fleste av dem. Det er opplagt enklere å slakte hellige kyr når man har en sterk motivasjon for hva man skal bruke de frigjorte pengene til. Hver gang jeg finner en hellig ku, spør jeg meg selv dette spørsmålet:

• Hva har størst verdi: Denne hellige kua, eller økonomisk frihet om noen få år?

Hvis du ikke har en sterk motivasjon for din sparing, kan det hende at spørsmålet heller blir:

• Hva har størst verdi: Denne hellige kua, eller å spe på litt på pensjonen min om 40 år? 😀

Om du skal slakte noen hellige kyr eller ikke er helt opp til deg selv. Men ønsker du å øke spareraten din, vil jeg anbefale deg å i hvert fall se på hva slags hellige kyr du har og hvor mye de koster deg. You may be suprised! 🙂

• Ikke gi opp!
• Når følelsene dine kjemper i mot deg, ikke gi opp!
• Når du har en skikkelig dårlig dag, ikke gi opp!
• Når du syns det tar alt for lang tid å nå dine mål, ikke gi opp!
• Når andre gir opp og forteller deg hvorfor, ikke gi opp!
• Når alle rundt deg er negative og pessimistiske, ikke gi opp!
• Når det er nedgangstider og aksjekursene stuper, ikke gi opp!
• Når du er syk og tappet for energi, ikke gi opp!
• Når sjefen din er en idiot, ikke gi opp!
• Når du er lei av dine kollegaer, ikke gi opp!
• Når du er lei av jobben og kunne tenke deg å skifte beite, ikke gi opp!
• Når kollegaen din blir forfremmet mens du blir oversett, ikke gi opp!
• Når du syns lønnen din er for lav, ikke gi opp!
• Når du har mistet jobben din, ikke gi opp!
• Når du slett ikke liker det du ser i speilet, ikke gi opp!
• Når du begynner å tro at talent er viktigere enn hardt arbeid, ikke gi opp!
• Når du er trøtt og slett ikke har lyst til å stå opp, ikke gi opp!
• Når du har ei elendig treningsøkt, ikke gi opp!
• Når du har spist alt for mye drittmat, ikke gi opp!
• Når du har sløst bort flere timer på å se på hjerneløse programmer på tv, ikke gi opp!
• Når selvtilliten er på bunn, ikke gi opp!
• Når ingen lenger gir deg støtte, ikke gi opp!
• Når du føler deg helt alene i verden, ikke gi opp!
• Når noen i dine omgivelser blir alvorlig syke, ikke gi opp!
• Når noen i dine omgivelser dør, ikke gi opp!
• Når du har stått på lenge uten at du at fått noen framgang, ikke gi opp!
• Ikke gi opp!
• Ikke gi opp!
• Ikke gi opp!
• IKKE GI OPP!
• I K K E   G I   O P P !
• Ikke engang tenk på å gi opp, for da kommer jeg og fillerister deg! 😀

Pengeblogg var fra starten av en ikke-kommersiell blogg. Etter hvert som jeg fikk en del lesere, begynte det imidlertid å komme noen forespørsler om å annonsere her. I begynnelsen avviste jeg alle, men etter hvert har jeg tillatt noe annonsering.

Nå når jeg har satt meg det ambisiøse målet om å slutte å jobbe 31.12.2018, er jeg ute etter å finne flere inntektskilder. Jeg tror ikke at dette vil bli en vesentlig inntektskilde, men jeg har bestemt meg for at enhver krone er viktig. 🙂

Hvis du ønsker å annonsere på Pengeblogg, har du to muligheter:

1. Link under «Nyttige nettsider». Jeg tar kr 1.000 for en link i ett år. Ved flere linker, tilbyr jeg kvantumsrabatt.
2. Sponset innlegg. Jeg kan publisere sponsede innlegg, enten skrevet av meg eller av andre. Disse vil tydelig bli merket som sponset. Jeg er veldig opptatt av at jeg ikke på noen som helst måte skal lure mine lesere. Jeg tilbyr kun publisering av tekst, ikke bilder. Prisen for et sponset innlegg er kr 1.000.

Betaling skjer via PayPal.

Hvis dette er av interesse, ta kontakt med meg på pengeblogg@hotmail.com

Dere som har fulgt denne bloggen de siste månedene, vet at jeg har satt meg et ambisiøst mål om å akkumulere så mye penger at jeg kan slutte i min vanlige jobb 31.12.2018. Fram til nå har jeg «kronesatt» dette målet til at jeg skal ha en netto finansformue på kr 3.500.000 innen denne datoen, og denne formuen skal bestå av følgende kontoer:

• Konto for fem års levekostnader: kr 1.800.000
• Tradingkonto: kr 1.500.000
• Bufferkonto: kr 200.000
• Ingen gjeld

Veien blir til mens man går, og siden forrige gang jeg skrev om dette målet har jeg gjort meg følgende tanker:

• De kr 20.000 jeg nå sparer hver måned er det jeg klarer å spare så lenge jeg ikke setter av midler til større investeringer som oppussing av bolig, kjøp av bil osv. Jeg har ingen planer om denne typen investeringer i år, men i løpet av de knappe fire årene fram til jeg skal slutte å arbeide, er det nok litt vel optimistisk at det ikke skal bli behov for noen slike typer investeringer. Når jeg slutter å arbeide, vil den faste månedlige inntekten min gå ned, så mine muligheter for å spare opp penger til denne typen investeringer vil da bli redusert. Jeg ser derfor behov for at jeg må sette målet for størrelsen på bufferkontoen til over kr 200.000.
• Tradingkontoen min på kr 1.500.000 er, som flere har kommentert, nokså lav. Sannsynligvis må jeg spe på med noen andre typer inntekter for å kunne leve av denne på sikt. Dette er greit, men jeg vil ikke bli avhengig av å ta for mange «strøjobber» når jeg slutter å arbeide. Jeg heller derfor mot at jeg er nødt til å øke også denne kontoen noe.

De praktiske konsekvensene av begge punktene ovenfor er at jeg blir nødt til å akkumulere noe mer penger enn det jeg opprinnelig tenkte før jeg slutter å arbeide. Hvor mye har jeg ikke helt bestemt ennå, men jeg  har ikke lyst til å skyve på datoen for når målet mitt skal være nådd, så jeg ser ikke for meg en voldsom økning i akkumulerte midler.

Et annet moment jeg har tenkt en del på er om det vil være fornuftig å plassere såpass mye på bankkontoer, eller om deler av midlene bør plasseres til litt høyere risiko. Jeg tenker da først og fremst på kontoen min for fem års levekostnader og bufferkontoen (tradingkontoen har jeg en «innfasingsplan» for som jeg fortsatt mener er fornuftig). Jeg ønsker ikke å ta veldig høy risiko med kontoen min for fem års levekostnader og bufferkontoen, men mulig jeg går mot at jeg plasserer noe av disse kontoene i indeksfond og obligasjonsfond, i hvert fall hvis rentenivået holder seg så lavt som det er nå.

I april i år er det 45 måneder til målet mitt skal være nådd. Jeg planlegger fra og med månedsrapporteringen for april å ha en slags nedtelling på denne bloggen fram mot dette målet. Akkurat hvordan jeg skal gjøre dette har jeg ikke helt bestemt ennå, men jeg tror kanskje jeg hver måned skal oppgi hvor mange prosent jeg har oppnådd av målet. Over tid vil jeg og mine lesere da til enhver tid se hvordan jeg ligger an og om jeg må gjøre noen forandringer for å klare å komme i mål. Å ha en slik nedtelling tror jeg vil virke motiverende på meg selv, og hjelpe meg til å holde fokus på målet. En ting er sikkert – dette målet vil jeg ikke nå uten god innsats og fokus! 🙂 Støtte, oppmuntring og ikke minst gode tips fra mine lesere vil også være en kjempefordel. 🙂

Har du lagt merke til at vi mennesker ofte finner gode unnskyldninger for hvorfor vi ikke får til så mye i nåtid, mens vi ofte har store vyer om alt vi skal få til en gang i framtiden?

• Kari har ikke fått trent noe den siste måneden. Først var hun forkjølet, så var det så mye å gjøre på jobb, og deretter var det så mye som måtte gjøres i huset. Neste måned derimot, skal alt gå som planlagt og hun skal få trent masse.
• Kåre har ikke fått spart noe det siste året. I starten av året måtte bilen på verksted, så ble ferieturen så mye dyrere enn planlagt, og deretter bare måtte han pusse opp kjøkkenet. Neste år derimot, har han ingen store prosjekter på gang, så da skal han få spart masse.

Du kjenner deg kanskje litt igjen i dette? Det gjør i hvert fall jeg. 🙂

Finnes det en løsning på dette problemet? Ja, det gjør det, og den er enkel i teorien. Løsningen er at man sørger for (og det trenger slett ikke å være enkelt i praksis) framgang allerede nå. Klarer du å skape resultater i dag, på tross av alle de hverdagslige problemene du har, er du godt rustet til å klare det også i morgen. I framtiden vil du sannsynligvis ikke ha noen færre problemer enn i dag. Klarer du å kvitte deg med noen, vil gjerne noen nye komme til. Du trenger ikke lete lenge for å finne gode forklaringer på hvorfor du ikke får ting til, men ønsker du å skape store resultater, må du slutte å lete etter slike forklaringer. De bringer deg ikke noe videre. Sørg for å skape resultater allerede i dag, og du vil sannsynligvis også klare det i morgen! 🙂

Velstandsøkningen har kommet gradvis over flere tiår i Norge, og mange tenker ikke over hvor godt vi har det materielt sett. Nå er det riktignok tegn som tyder på at «gullårene» for norsk økonomi kanskje er over, men ser vi på utviklingen over de siste tiårene, har det vært en solid reallønnsvekst og det som er normal levestandard i dag ville sannsynligvis ha blitt betraktet som ren luksus på 60-tallet.

Ser vi på min egen situasjon, så har jeg brukbar inntekt, men det er også veldig mange som tjener mer enn meg. Jeg sparer kr 20.000 hver måned, men dette er et veldig bevisst valg jeg har tatt for å kunne slutte å arbeide mange år før normal pensjonsalder.  Hvis jeg ikke hadde hatt og prioritert dette målet, kunne jeg ha brukt kr 20.000 mer hver måned til forbruk. Hva ville jeg i så fall ha brukt disse pengene på? La oss se på ti ting jeg kunne ha brukt penger på.

1. Jeg kunne ha brukt penger på å pusse opp huset mitt til tipp topp standard. På badet kunne jeg hatt de lekreste italienske fliser og det kuleste badekaret, på kjøkkenet kunne jeg hatt en kaffemaskin som kunne gitt meg den mest velduftende kaffe hver morgen og jeg kunne generelt ha valgt eksklusive materialer til å lage en skikkelig digg bolig.
2. Jeg kunne ha kjøpt meg hytte. Det finnes mange fine hytteområdet, for eksempel Oppdal, Geilo, Hemsedal og Tjøme. Hytta kunne jeg tilbrakt tid på i ferier og i helgene, og ungene kunne fått mange gode opplevelser der.
3. Jeg kunne ha brukt mye mer penger på biler. Jeg kunne ha kjørt en skikkelig macho bil med stor motor og masse lyd, eller kjøpt meg en topp moderne bil med minimale utslipp.
4. Jeg kunne ha kjøpt meg motorsykkel. Jeg liker litt fart og spenning, og kunne på fine sommerdager suse rundt på en flott «horse of steel».
5. Jeg kunne ha brukt penger på det kuleste, feteste og mest moderne hjemmekinoanlegget. Det kunne jeg brukt til filmkvelder i helgene og arrangert bursdager for ungene som det ville blitt snakket om i årevis. 🙂
6. Jeg kunne ha brukt penger på å bli en skikkelig livsnyter. Jeg kunne ha drukket eksklusivt brennevin til kvelds, røkt de lekreste sigarene fra Cuba og spist på restauranter som er fulle av allskens stjerner og utmerkelser.
7. Jeg kunne ha brukt penger på hjelp i huset. Jeg kunne ha leid inn en gartner til å klippe plenen og til å frisere hekk og blomster, jeg kunne ha leid inn vaskehjelp til å vaske hele huset en gang i uken og jeg kunne ha leid inn håndverkere når huset må males eller når andre ting må fikses.
8. Jeg kunne ha skjemt bort ungene mine skikkelig. De kunne til enhver tid ha fått de kuleste syklene, lekene og barnemøblene, og jeg kunne ha tatt dem med til opplevelsesparker rundt om i hele verden.
9. Jeg kunne ha brukt penger på dyre ferieturer. Det finnes mange steder jeg kunne ha tenkt meg å besøke, og jeg skulle selvsagt alltid ha bodd på hotell med minst fem stjerner.
10. Jeg kunne ha brukt penger på et hjemmestudio, slik at jeg kunne ha spilt inn musikk hjemme. Jeg kunne ha lydisolert et rom i kjelleren og investert i det flotteste studioutstyr.

Ville livskvaliteten min ha økt dersom jeg hadde brukt penger på de tingene jeg her nevner? Kanskje, selv om livet mitt også sannsynligvis hadde blitt litt mer komplisert hvis jeg hadde gått for dette. Samtidig er jeg ikke så veldig materalistisk av meg, og jeg er sterkt motivert til å leve under evne i noen år til, slik at jeg ikke må bruke hele mitt voksne liv i arbeidslivet. Dette er imidlertid mine valg. Du har kanskje andre prioriteringer.

Når jeg slutter å jobbe 31.12.2018 er planen at jeg etterhvert skal leve av å trade med og investere oppsparte midler (og kanskje spe på inntektene litt med noen småjobber av og til). Hvor mye jeg vil få å leve av hver måned da, vil i stor grad avhengig av hvor dyktig jeg blir til å trade og investere. Dersom jeg blir rimelig god til dette og klarer å generere relativt høye inntekter, ser jeg ikke bort ifra at jeg vil komme til å realisere noen av de ti punktene nevnt ovenfor etterhvert. Jeg kunne for eksempel godt tenkt meg å kjøpe meg en motorsykkel. Per i dag har jeg imidlertid andre prioriteringer som er mye viktigere for meg, men jeg ser absolutt ikke bort ifra at det en dag vil stå en motorsykkel i garasjen min. 🙂