Forleden dag var jeg ute og jogget, og mot slutten av joggeturen så jeg at det lå en skinnende blank og fin krone på asfalten. Pulsen var høy og hodet hadde fokus på å fullføre joggeturen, så jeg sprang bare rett forbi.

Etter noen hundre meter begynte jeg å angre på at jeg ikke hadde plukket opp denne flotte mynten. Tankene tok meg selv i forsvar, og de begynte å komme opp med en rekke unnskyldninger for at jeg ikke hadde tatt opp krona:

• Det sto en gammel mann og raket gress noen meter fra der krona lå. Det hadde sett dumt ut om jeg hadde stoppet opp og plukket opp mynten.
• Det er ikke lomme på joggebuksa mi, så jeg måtte ha hatt mynten i hånda resten av joggeturen.
• Det var bare en enkelt krone, og det får man jo ingenting for nå til dags.

Tankene mine prøvde altså å unnskylde og rasjonalisere det jeg hadde gjort, men andre krefter i meg (de kreftene som gjør at jeg blant annet orker å skrive innlegg på denne bloggen) lot seg ikke lure så lett. Jeg har satt meg et ambisiøst mål om å akkumulere kr 4.000.000 innen 31.12.2018. At jeg er flink til å gripe de mulighetene som måtte komme, er av avgjørende betydning for at jeg skal klare å nå dette målet. Jeg har også et slags «mantra» som sier at «hver krone teller».

Utpå kvelden hadde jeg roet meg litt, men jeg tenkte fortsatt litt på den flotte kronen som jeg bare sprang forbi. Nok en gang prøvde tankene mine å rasjonalisere handlingen min – «Ikke vær så hard mot deg selv, Vidde. Du gjør mye bra, og ingen er perfekte.» En stund slo jeg meg til ro med dette, men også denne gangen kjempet mine ambisiøse og harde krefter tilbake. «Skal du nå ambisiøse mål Vidde, er du pokker meg nødt til å være hard mot deg selv. Du kan ikke surre og kose deg fram til økonomisk uavhengighet. Er du en mann eller er du en kosebamse?». 😀

En krone er en krone. I min barndom kunne man få en kjærlighet på pinne eller to Bugg tyggegummier for denne mynten. I dag er det vel bare bæreposene som koster så lite. Men dette handler ikke om kjøpekraften til mynten. Det handler om å tenke riktig. Jeg ønsker på ingen måte å bli oppfattet som verken grådig eller gjerrig, men gratis penger skal jeg ikke la ligge og slenge. Å ikke ta opp den krona var en idiotisk beslutning. Skulle jeg være så heldig å komme over en krone på en annen joggetur, skal jeg pokker meg ta den opp!!! 🙂

Jeg har fått spørsmål fra en leser (Karin fra Oslo) om hvordan man kan klare å drive med selvutvikling i småbarnsfasen. I og med at jeg selv er i denne fasen av livet, er dette noe som jeg har tenkt mye på, og som jeg har endel erfaring med.

Men la oss først se litt på hva som kjennetegner småbarnsfasen. Hvor lenge denne fasen varer, vil variere med det antall barn man får, hvor tett man får dem og hvor lenge man kaller dem for småbarn, men for mange vil denne fasen vare i ganske mange år. Her er noen typiske kjennetegn:

• Man får ikke tilstrekkelig søvn, og føler derfor ofte at man ikke har noe særlig overskudd i hverdagen.
• Dagene kan ofte være kaotiske og umulige å planlegge. For eksempel kan man planlegge en flott tur i marka på en nydelig søndag, men så plutselig våkner en av ungene med feber og man må legge helt andre planer.
• Man føler ofte at døgnet ikke har nok timer. Veldig mye tid går med til matlaging, rydding, vasking, spising og så videre. I tillegg skal man jobbe, vedlikeholde huset, kjøre bilen på verksted, sitte i styret i barnehagen, delta på dugnad i korpset, være med på lønningspils, holde seg litt i form, prøve å få litt tid til hobbyer og så videre.
• Dagene kan være skikkelige emosjonelle berg- og dalbaner. Unger kan i det ene øyeblikket være kosete og de nydeligste skapningene som finnes, men så plutselig kan de få forferdelige trassanfall og hyle til du blir helt gal i hodet. 🙂

Jeg vil tro at de av leserne som selv har småunger kjenner seg igjen i beskrivelsen ovenfor. Så, hvordan skal man klare å drive med selvutvikling i en slik fase av livet? Her er noen tips:

1. Ha alltid noen gode og positive mål å jobbe mot. Men ikke sett dem alt for ambisiøse i denne fasen av livet.
2. Hvis man ser bort ifra de første månedene av barnas liv, så har de fleste foreldre noe tid på kvelden som de i høy grad selv bestemmer hva de skal bruke til. Veldig mange er slitne når kvelden kommer og velger å slenge seg ned foran tv-en. Ikke gjør det! Prøv ihvertfall å lese eller på annen måte utvikle kompetansen din i en halvtime før du slår på tv-en.
3. Ta vare på helsen din. Å reparere en kropp som har blitt mishandlet av alt for mye dårlig mat og lite mosjon i flere år, kan være mulig, men er slett ikke den beste løsningen. Ikke spis mer enn at du klarer å holde en sunn vekt og sørg for å bevege den endel hver dag. Selv har jeg fått utrolig mye mosjon gjennom lange trilleturer.
4. Tenk langsiktig og husk at selv små positive vaner gir store resultater på sikt. La oss for eksempel tenke oss en person som bruker ti år av sitt liv i småbarnsfasen. Hva skjer hvis denne personen i stedet for å slå på tv-en straks etter at barna har lagt seg, heller velger å bruke den første tiden til å lese 20 sider i gode bøker og ta 50 push-ups og 50 situps? Etter ti år har han da lest over 73.000 sider (tilsvarer 243 bøker på 300 sider) og tatt over 182.500 push-ups og situps. Tenk på den langsiktige effekten slike små daglige vaner kan få for din framtid!
5. Unger er ikke født materalistiske. Det de virkelig trenger og setter pris på er voksne som er tilstede – både fysisk og mentalt. Det fungerer dårlig å prøve og kjøpe seg god samvittighet ved å komme hjem med enda noen flere dyre leker etter en lang dag på jobb.
6. Sett ting litt i perspektiv. De fleste av dagens småbarnsforeldre har mellom ett og tre barn. Selv om dette kan være fryktelig slitsomt, kan det være greit å av og til tenke på at for noen tiår tilbake var det ikke uvanlig å ha mellom fem og ti barn, og da hadde man ikke vaskemaskin, tørketrommel, oppvaskmaskin og engangsbleier.

Har du noen tips til hvordan man kan klare å drive selvutvikling i denne fasen av livet?

I det siste har det slått meg hvor forskjellige folk er på endel områder. Her er noen eksempler på ting som jeg ikke kan fatte og begripe at folk bruker penger på:

• En kollega av meg har tattovert store deler av overkroppen med en helt utrolig mengde ulike symboer og tegninger. I følge han selv betaler han godt over tusen kroner per time når han blir tattovert, og totalt sett har han over flere år brukt mange hundre tusen på alle tattoveringene.
• Mange middelaldrende menn bestemmer seg for å komme i bedre fysisk form, noe som selvsagt er flott. Men i stedet for å begynne med å finne en aktivitet som de trives med, starter de med å kjøpe en svindyr sykkel eller skiutstyr til mange tusen kroner.
• Jeg kjenner flere som bor i byen og som veldig sjelden kjører på krevende veier, men som likevel har SUV-er med stor motor.
• En nabo av meg bor i et hus som kontinuerlig er under oppussing. Grunnen til dette er primært at han etter noe få år blir lei av de fargene og materialene han valgte sist han pusset opp, og derfor begynner på nye runder med oppussing. Nesten hver eneste uke ser jeg at han kommer hjem med en tilhenger som er fylt med materialer.

Jeg sier ikke at jeg på noen måte er bedre enn disse menneskene. Det er det ikke opp til meg å bedømme. Men økonomisk sett er jeg veldig glad for at ingen av disse beskrivelsene passer på meg selv. 🙂

Kjenner du til noen som bruker mye penger på de utroligste ting? 🙂

For de fleste tar det mange år å oppnå rikdom og økonomisk uavhengighet, og man går igjennom mange faser på veien. Man kan sammenligne veien til rikdom med en fem felts motorvei. De fleste starter i felt 1 og skifter etterhvert over til felt 2 og så videre. For hvert feltskifte blir trafikken mindre og asfalten finere. Her er de fem feltene:

• Felt 1 – I felt 1 befinner alle dem som hver måned bruker opp hele eller mer enn inntekten sin seg. De fleste i dette feltet leier boligen de bor i og eier heller ikke noe særlig annet av verdi. I dette feltet er det så mange biler og asfaltet er av så dårlig kvalitet at trafikken nesten ikke går framover. Du vil aldri oppnå rikdom ved å holde deg i dette feltet.
• Felt 2 – I dette feltet kjører dem som eier egen bolig og som betaler avdrag på lånet, men som ikke sparer på noen annen måte.
• Felt 3 – I felt 3 kjører dem som eier egen bolig og betaler avdrag, og som i tillegg sparer mellom 1 og 10 % av lønnen på annen måte.
• Felt 4 – I felt 4 finner man dem som eier egen bolig og betaler avdrag, og som i tillegg sparer minst 10 % av lønnen på anne måte.
• Felt 5 – I felt 5 er det ingen fartsgrense og det er lite annen trafikk. Her befinner dem som sparer en betydelig andel av lønnen sin hver måned og som har en netto formue som i seg selv gir en god avkastning seg.

Det finnes flere veier til rikdom enn den som er beskrevet ovenfor, men for mange vil dette være den mest aktuelle veien. Hvor befinner jeg meg så selv på denne veien? Jeg er for tiden i felt 4. Jeg sparer om lag halvparten av utbetalt lønn hver måned, men nettoformuen min er fortsatt ikke så høy at den gir en betydelig avkastning hver måned. Jeg begynte i felt 1 da jeg begynte i arbeidslivet og har brukt 8-9 år på å komme til felt 4. Sannsynligvis vil jeg ihvertfall bruke to år til før jeg er i felt 5. Gleder meg allerede til å suse avgårde i høy fart i felt 5. 🙂

Nå er Mammutsalget i gang og du kan kjøpe en haug med bøker til en brøkdel av prisen av hva de normalt koster. Selv er jeg glad i å lese, men skal ikke kjøpe en eneste bok på årets Mammutsalg. Begrunnelsen for dette er:

• De fleste av bøkene som er på tilbud, finnes gratis tilgjengelig på biblioteket. Hvorfor kjøpe bøkene med 50 % avslag, når du kan få dem på biblioteket med 100 % avslag. 🙂 De fleste bøker leses kun en gang. Og selv om det skulle være snakk om en bok som du kunne tenke deg å lese flere ganger, er det jo fullt mulig å låne den mange ganger på biblioteket.
• Jeg har ganske mange bøker fra før og har derfor tilnærmet kjøpestopp på nye bøker. Enda flere bøker vil føre til rot i hyller og skap. På bloggen Formuebygging skrives det for tiden litt om verdien av å forenkle livet og ikke ha for mange eiendeler. Jeg deler helt denne tankegangen. Flere bøker i huset vil ikke være med på å forenkle livet mitt.

Skal du handle på årets Mammutsalg?

Spart i aksjefond denne måneden: kr 18.000
Spart i aksjefond så langt i år: kr 64.000
Brutto arbeidsinntekt denne måneden: kr 54.700
Brutto arbeidsinntekt så langt i år: kr 213.500
Karakter på egen innsats: 1 (godt fornøyd)

I april har jeg både hatt en høyere arbeidsinntekt og spart mer i aksjefond enn jeg gjennomsnittlig må gjøre hver måned for å nå årsmålene mine, så da blir karakteren på egen innsats 1. Inntekten jeg har hatt utover fast månedslønn har vært overtidsbetaling.

Samlet sett så langt i år ligger jeg meget godt an når det gjelder sparing i aksjefond, mens jeg ligger brukbart an når det gjelder brutto arbeidsinntekt. Lønnsoppgjøret for i år er ikke ferdig der jeg jobber, og utfallet av det vil avgjøre hvor mye tilleggsinntekt jeg må tjene utover fast lønn for å nå målet mitt. Uansett utfall av lønnsoppgjøret ser jeg det som veldig sannsynlig at den faste månedslønnen min vil være noe høyere i andre halvår enn den er i første halvår.

Alt i alt syns jeg derfor at jeg er godt i rute, og jeg er fortsatt fast bestemt på at jeg skal klare å nå målene mine for 2012.

Jeg liker å holde meg litt i form. I sommerhalvåret gjør jeg dette hovedsaklig ved å jogge, og med ujevne mellomrom løper jeg en 3.000-meter på tid for å sjekke hvor god kondisjonen er. Jeg presser meg da så hardt jeg klarer. Disse løpeturene har lært meg to svært viktige prinsipper for suksess:

• Forvent motgang. Når jeg løper en 3.000-meter på tid, kommer jeg ofte til et punkt (vanligvis et sted mellom én og to kilometer) hvor det er såpass ubehagelig at jeg sterkt vurderer å gi opp og heller prøve igjen en gang senere. Tidligere valgte jeg ofte å gi opp når jeg kom til dette punktet, med det resultatet at jeg var skuffet over meg selv resten av den dagen. Etterhvert innså jeg derimot at jeg måtte forvente å komme til et slikt punkt hvis jeg presset meg hardt, og at jeg ved å bestemme meg på forhånd for at jeg skal fullføre likevel, økte sjansene betydelig for at jeg faktisk fullførte. Slik er det også på mange andre områder i livet. Har du satt deg ambisiøse mål, vil du garantert møte motgang før eller senere. De fleste gir opp når de møter sterk motgang, men noen få, de som virkelig utretter mye i livet, kjemper seg gjennom motgangen og fortsetter sin ferd på vei mot målet sitt.
• Ikke gå ut for hardt. Enkelte ganger har jeg startet å løpe i et for høyt tempo, med det resultatet at jeg blitt utslitt lenge før jeg har sprunget 3.000 meter. Etter mange slike løp vet jeg at jeg oppnår de beste tidene når jeg løper relativt langt under maks i starten og heller øker tempoet etterhvert. Dette gjelder også på mange andre områder i livet. Skal du begynne å øke kompetansen din og tror du kan klare å lese to bøker per uke, begynn heller med ei bok i uka og øk heller på etterhvert. Skal du begynne å betale deg selv først og tror du kan klare 25 % av netto utbetalt lønn, begynn heller med 20 % og øk prosenten etterhvert. På lang sikt kommer du i de fleste tilfeller lenger ved å gjøre det på denne måten.

For en middels godt trent person varer en 3.000-meter et sted mellom 10 og 15 minutter. Men selv om det bare tar noen minutter å løpe en slik distanse, så representerer den på mange måter en «verden i miniatyr» og kan lære deg en hel del om suksess 🙂

Det er delte meninger om hvor stor betydning det å tenke positivt har for den som ønsker å gjøre suksess på et eller annet område. I enkelte selvutviklingbøker, for eksempel i The secret av Rhonda Byrne og The power of positive thinking av Norman Vincent Peale, virker det nærmest som om det å tenke positivt er den viktigste faktoren, mens andre bøker hevder at det å tenke positivt spiller liten rolle. Hvem har rett?

Slik jeg ser det, er ikke det å tenke positivt i seg selv av avgjørende betydning for å oppnå suksess. La meg illustrere dette med et eksempel. To person, Jens og Sigurd, har bestemt seg for å bli rike i løpet av ti år. Jens leser om det å betale seg selv først, og setter umiddelbart i gang med å betale seg selv først 20 % av netto utbetalt lønn hver måned. Pengene plasserer han i et nøye utvalgt aksjefond. Sigurd derimot, bruker alt han tjener hver måned, og mener at han i løpet av ti år helt sikkert vil finne en eller annen metode som gjør at han kan bli rik på kort tid. Når det gjelder humør og syn på livet, skiller de to seg veldig fra hverandre. Jens er alltid smådeprimert og syns synd på seg selv. Sigurd er evig optimist og tror at alle andre vil han vel. Etter ti år er Jens blitt en holden mann, mens Sigurd fortsatt går og leter etter en rask vei til rikdom.

Eksempelet er satt på spissen, men poenget er at det er det man gjør som skaper resultater, og ikke det man tenker. På den annen side er det opplagt slik at det som regel ikke er noen ulempe å tenke positivt. Alt annet likt, så blir det meste enklere dersom man er positiv enn dersom man er negativ. Men man kommer ikke utenom at det er konkrete handlinger som skaper resultater.

Når børsene raser og det er turbulente økonomiske tider, får økonomene gjerne gjennomgå. Mange syns det er rart at sjefsøkonomer, porteføljeforvaltere, aksjeanalytikere og andre med flott tittel kan få så godt betalt, når det viser seg gang på gang at de ikke har særlig greie på hvordan aksjemarkedet og økonomien vil utvikle seg framover. Flere ganger har jeg skrevet på denne bloggen at aksjekursene påvirkes av så utrolig mange forhold, som tillegges ulik vekt til ulike tider, at det er umulig å forutsi hvordan markedet vil utvikle seg. Likevel velger mange økonomer å uttale seg om hvordan de tror framtiden vil bli.

Men er økonomene nødvendigvis så mye verre enn andre yrkesgrupper? Jeg tror egentlig ikke det. Det finnes uttallige eksempler på elendige spådommer. Et klassisk eksempel er IBM-sjefen Thomas J. Watson som skal ha uttalt at det er et market for om lag fem datamaskiner i hele verden. Andre eksempler finnes innenfor teknologi, medisin og naturvitenskapen. For eksempel var det nesten ingen som forutså hvor gedigent internett skulle bli, eller hvor populært sms skulle bli. Også de som har som primær arbeidsoppgave å si noe om framtiden, nemlig såkalte trendforskere, har gang på gang vist seg å ta feil. Påstanden min om aksjemarkedet ovenfor ser derfor ut til å kunne gjøres mer generell – hvordan framtiden vil bli avhenger av så utrolig mange forhold, og disse forholdene tillegges ulik vekt til ulike tider, at det er umulig å forutsi hvordan den vil bli.