Archive for Uncategorized

Tro, håp og kjærlighet i finans

For en tid tilbake hørte jeg en podcast med en profilert finansprofil. Han sammenlignet det å velge aktivt forvaltede fond med det å satse på vinnerne i idrett. Poenget hans var altså at dersom man satser på en idrettsutøver som historisk sett har vunnet mange gull, så er sannsynligheten for å vinne veddemålet mye større enn dersom man satser på en som ikke har noen resultater å vise til, og at dette var direkte overførbart til det å velge aktivt forvaltede fond.

Selv om dette høres smart og intuitivt riktig ut, så er sammenligningen helt på jordet. Utallige undersøkelser viser at historiske resultater sier svært lite om framtidige resultater i aksjemarkedet. At et aksjefond vant gull i fjor er derfor på ingen måte noen garanti for at det vil vinne gull også i år. Ikke bare finnes det ingen garanti, sannsynligheten for at et fond vil vinne gull flere år på rad er svært, svært liten. Sannsynligvis så liten at du som en ekte smart person ikke bør ta veddemålet.

Den kjente finansprofilen gikk i en vanlig tankefelle, nemlig at han forholder seg til verden slik han syns den burde fungere, og ikke slik den faktisk fungerer. En person som har sluttet å forholde seg til fakta og forskning, og som forholder seg til verden slik han syns den burde fungere, bør man ikke ha noe særlig tillit til. En slik person har gjerne åpnet døra til å tro på mye rart av innbilte sannheter, og vil ofte med tiden bevege seg lenger og lenger bort ifra den virkelige verden. Nå er det riktignok slik at forskning på mange måter mer bør anses som en prosess og i mindre grad noe som kommer fram til absolutte fasitsvar, men på mange områder har likevel forskningen kommet langt og kan si oss ganske mye om hvordan verden faktisk fungerer. Så finnes det også på de fleste fagområder noen få sære forskere som er helt på kollisjonskurs med det som er konsensus innenfor fagfeltet. Dette ser vi tydelig på områder som klima og kosthold. De aller fleste forskere, sannsynligvis over 90 %, mener at klimaendringene i stor grad er menneskeskapte og at vi er nødt til å endre adferd for å unngå store framtidige katastrofer. Men det finnes fortsatt noen forskere som påstår at det er for eksempel sola som skaper klimaendringene, og at vi derfor trygt bare kan fortsette som før. Når det gjelder kosthold, mener de aller fleste forskere at det å spise variert og innta mye frukt og grønnsaker er det beste for helsa. Men det finnes også noen forskere som mener at man bør unngå frukt og stort sett spise ting som nesten bare inneholder protein og fett.

En sjelden gang viser det seg at flertallet av forskerne tar feil, og at det var det sære mindretallet som faktisk hadde rett. Men dette er unntaket, og det at det finnes unntak bør ikke være nok til at du velger å høre på særingene. At du selv har anekdotiske «bevis» på at særingene har rett bør heller ikke vært nok til at du velger å høre på dem.

I finans er det veldig mye tro, håp og kjærlighet. Som en rasjonell person bør du imidlertid ikke basere dine beslutninger på tro, håp og kjærlighet. Vær litt skeptisk til alt og alle, men ikke hør for mye på de med sære meninger. Mange liker følelsen av å gå imot flertallet og å skille seg fra «røkla», men du bør neppe jakte på den følelsen. Forhold deg til verden slik den faktisk fungerer, ikke slik den burde fungere.

Kommentarer

2021 – Status etter august

August ble nok en god måned. Min netto finansformue økte med kr 84 216, til totalt kr 6 135 780. Økningen skyldes i sin helhet verdiøkning på kryptovaluta.

Utviklingen siden starten av 2020 framgår av grafen nedenfor.

Comments (4)

Er det naivt å tro på evig oppgang i aksjemarkedet?

Mange som investerer i aksjemarkedet baserer seg på at den langsiktige trenden alltid vil være stigende. Er det en realistisk antagelse, eller er man litt naiv når man baserer seg på dette?

Historisk sett har det stort sett vært slik at den langsiktige trenden alltid har vært stigende. Det finnes noen unntak, det mest kjente er kanskje utviklingen i Japan de siste tiårene, og skal man basere seg på antagelsen om evig vekst, er man nødt til å definere «lang sikt» som noe helt annet enn det fondsbransjen gjør. Skal du være noenlunde sikker på positiv og god avkastning i aksjemarkedet, bør du ha en tidshorisont på minst 10 år, gjerne enda mer. Først med en såpass lang tidshorisont kan man være rimelig sikker på at summen av oppturene blir større enn summen av nedturene. Helt sikker blir man imidlertid aldri, for man har ikke noen garanti for at framtiden blir som fortiden, selv på veldig lang sikt.

Jeg er fast lytter av den glimrende podcasten Tid er penger, hvor den svært kunnskapsrike og erfarne finansmannen Peter Warren snakker om diverse tema innen finans. Warren har flere ganger snakket om at han ikke nødvendigvis kjøper forutsetningen om at markedet alltid skal opp, i hvert fall ikke hvis man har blitt voksen og ikke har «evighetens perspektiv» lenger. I denne sammenheng må man imidlertid ikke glemme at Warren befinner seg på et helt annet kompetansenivå enn de fleste av oss, og derfor på mange måter spiller et annet spill enn det vi andre gjør. Han forstår og klarer å regne på ulike typer derivater og har helt andre forutsetninger enn oss andre til for eksempel å velge et godt hedgefond, som jo nettopp er en type fond som kan være smart å investere i dersom man ikke helt tror på at markedet alltid skal opp.

Jeg mener generelt at det er et godt råd for folk flest å spare fast i aksjefond hver måned, forutsatt at man har en lang tidshorisont og at man sprer pengene på mange ulike land og bransjer. Kjøper man andeler i et globalt indeksfond i dag, er det mest sannsynlig at de har økt i verdi om ti år. Japan og andre eksempler på at det ikke alltid går oppover er unntakene og er en viktig påminnelse om at ingenting er garantert, men nesten ingen valg her i livet kommer med et absolutt sikkert utfall. Man er nødt til å tenke på hva som er mest sannsynlig og ta beslutninger ut ifra det. Husk også at risiko kan være så mangt. Suksessen til mange hedgefond skyldes for eksempel at det har vært noen uvanlig skarpe hoder som har forvaltet dem, i enkelte tilfeller én person. Det samme gjelder mange aktivt forvaltede aksjefond. Vi mennesker er robuste som rase, men som enkeltindivider er vi ganske skjøre greier. Risikoen for at en toppforvalter enten vil dø, bli alvorlig syk eller gå igjennom en skilsmisse eller lignende som gjør at hodet ikke henger helt med i en periode er slett ikke neglisjerbar og man bør tenke over slike ting hvis man vurderer å investere i et fond hvor den framtidige suksessen forutsetter at en eller noen få personer fortsetter å levere på høyt nivå.

Comments (6)

Hvorfor jeg bare har to aksjefond i min portefølje

Jeg har flere ganger fått spørsmål om hvorfor jeg kun har to aksjefond i min portefølje. Jeg har over fire millioner kroner i aksjefond nå, men syns likevel det er tilstrekkelig med kun to fond, og i dette innlegget skal jeg begrunne dette valget.

 

Antall underliggende aksjer sier mye mer om den totale diversifiseringen enn antall fond

De to fondene jeg har valgt å ha i min portefølje er begge fond som investerer i hundrevis av ulike aksjer i mange ulike land. Jeg er derfor godt diversifisert. Hadde jeg hatt to mer spissede fond – for eksempel fond som kun investerer i (små) enkeltland eller i enkeltbransjer, hadde selvsagt diversifiseringen vært langt mindre. Jeg mener antall fond i seg selv sier veldig lite om diversifisering, og at det først og fremst er antall underliggende aksjer, og hvor spredt disse er på land, bransjer osv., som betyr noe.

 

Jeg er veldig langsiktig og ønsker ikke å gjøre hyppige endringer i porteføljen

Jeg har en relativt passiv strategi, og ønsker ikke å gjøre hyppige endringer i porteføljen min. Det mest «aktive» med min strategi er at jeg har en stor overvekt i fremvoksende markeder, men dette er en overvekt jeg har tenkt å ha i mange år framover, og er altså ikke en kortsiktig taktisk allokering.

 

Mange ulike aktivt forvaltede fond blir fort et dyrt indeksfond

Mange har tro på så mye rart – de har tro på tech, de har tro på Norden, de har tro på fremvoksende markeder, de har tro på Europa, de har tro på grønne aksjer… Greit nok det, men hvis du kjøper et aktivt forvaltet fond for hver ting du har tro på, vil du med stor sannsynlighet ende opp med en portefølje som i praksis vil være et veldig dyrt indeksfond. Jeg har ingenting imot å investere i noe man har spesielt tro på, eller å ha en fokusert portefølje, men å satse litt på veldig mange forskjellige ting gir lite mening. Da er som regel billige indeksfond en bedre løsning.

 

Jeg ønsker samsvar mellom liv og lære

Dette høres kanskje ut som en selvfølge, men jeg vet om mange som investerer annerledes enn det de vil anbefale andre å gjøre. I noen tilfeller gir dette mening. Er du dritsmart, leser årsrapporter og bøker ti timer per dag og heter Warren Buffett, så kan du anbefale indeksfond for folk flest, men investere annerledes selv. Men dersom du er en gjennomsnittlig hobbyinvestor, er det lite sannsynlig at du på sikt vil klare å gruse markedet, og da bør du ta hensyn til det når du velger din investeringsstrategi. Hvis ditt «grunnsyn» er at aktiv forvaltning har lite for seg og at det å skape meravkastning på sikt ved å time markedet nærmest er umulig, bør du investere i tråd med dette grunnsynet, og ikke balle deg inn i noe komplisert som du egentlig (hvis du tenker deg godt om) ikke har tro på selv.

Comments (4)

2018 – status etter september

I september sparte og investerte jeg som vanlig kr 26.000, og jeg hadde kr 1.000 i inntekter utover de jeg mottar fra min arbeidsgiver. Jeg har så langt i år hatt ekstra inntekter på kr 20.300, så jeg ligger godt i rute til å nå mitt mål for 2018 på minimum kr 24.000. Når det gjelder min netto finansformue, så falt begge aksjefondene mine, samt kryptovalutaene mine, noe i verdi i september, og totalt verdifall var på kr 69.237. Utviklingen siden starten av året framgår av grafen nedenfor.

 

Comments (6)

2018 – status etter mai

Mai ble en god måned. Jeg sparte som vanlig kr 26.000 og jeg hadde kr 1.200 i inntekter utover de jeg får fra min arbeidsgiver. Min netto finansformue økte med kr 80.190 i verdi til totalt kr 2.916.843. Fondsandelene mine bidro til vekst, mens kryptovalutaene mine falt noe i verdi. Utviklingen siden starten av året framgår av grafen nedenfor.

Comments (8)

2017 – Status oktober

Oktober ble en meget bra måned. Jeg sparte som vanlig kr 25.000, og fikk god drahjelp fra aksjemarkedet. Dette resulterte i at min netto finansformue økte i verdi med kr 128.595 til totalt kr 2.642.159.

Grafen nedenfor viser utviklingen siden starten av 2016:

Kommentarer

En idiotisk beslutning

Forleden dag var jeg ute og jogget, og mot slutten av joggeturen så jeg at det lå en skinnende blank og fin krone på asfalten. Pulsen var høy og hodet hadde fokus på å fullføre joggeturen, så jeg sprang bare rett forbi.

Etter noen hundre meter begynte jeg å angre på at jeg ikke hadde plukket opp denne flotte mynten. Tankene tok meg selv i forsvar, og de begynte å komme opp med en rekke unnskyldninger for at jeg ikke hadde tatt opp krona:

  • Det sto en gammel mann og raket gress noen meter fra der krona lå. Det hadde sett dumt ut om jeg hadde stoppet opp og plukket opp mynten.
  • Det er ikke lomme på joggebuksa mi, så jeg måtte ha hatt mynten i hånda resten av joggeturen.
  • Det var bare en enkelt krone, og det får man jo ingenting for nå til dags.

Tankene mine prøvde altså å unnskylde og rasjonalisere det jeg hadde gjort, men andre krefter i meg (de kreftene som gjør at jeg blant annet orker å skrive innlegg på denne bloggen) lot seg ikke lure så lett. Jeg har satt meg et ambisiøst mål om å akkumulere kr 4.000.000 innen 31.12.2018. At jeg er flink til å gripe de mulighetene som måtte komme, er av avgjørende betydning for at jeg skal klare å nå dette målet. Jeg har også et slags «mantra» som sier at «hver krone teller».

Utpå kvelden hadde jeg roet meg litt, men jeg tenkte fortsatt litt på den flotte kronen som jeg bare sprang forbi. Nok en gang prøvde tankene mine å rasjonalisere handlingen min – «Ikke vær så hard mot deg selv, Vidde. Du gjør mye bra, og ingen er perfekte.» En stund slo jeg meg til ro med dette, men også denne gangen kjempet mine ambisiøse og harde krefter tilbake. «Skal du nå ambisiøse mål Vidde, er du pokker meg nødt til å være hard mot deg selv. Du kan ikke surre og kose deg fram til økonomisk uavhengighet. Er du en mann eller er du en kosebamse?». 😀

En krone er en krone. I min barndom kunne man få en kjærlighet på pinne eller to Bugg tyggegummier for denne mynten. I dag er det vel bare bæreposene som koster så lite. Men dette handler ikke om kjøpekraften til mynten. Det handler om å tenke riktig. Jeg ønsker på ingen måte å bli oppfattet som verken grådig eller gjerrig, men gratis penger skal jeg ikke la ligge og slenge. Å ikke ta opp den krona var en idiotisk beslutning. Skulle jeg være så heldig å komme over en krone på en annen joggetur, skal jeg pokker meg ta den opp!!! 🙂

Comments (2)

Selvutvikling i småbarnsfasen

Jeg har fått spørsmål fra en leser (Karin fra Oslo) om hvordan man kan klare å drive med selvutvikling i småbarnsfasen. I og med at jeg selv er i denne fasen av livet, er dette noe som jeg har tenkt mye på, og som jeg har endel erfaring med.

Men la oss først se litt på hva som kjennetegner småbarnsfasen. Hvor lenge denne fasen varer, vil variere med det antall barn man får, hvor tett man får dem og hvor lenge man kaller dem for småbarn, men for mange vil denne fasen vare i ganske mange år. Her er noen typiske kjennetegn:

  • Man får ikke tilstrekkelig søvn, og føler derfor ofte at man ikke har noe særlig overskudd i hverdagen.
  • Dagene kan ofte være kaotiske og umulige å planlegge. For eksempel kan man planlegge en flott tur i marka på en nydelig søndag, men så plutselig våkner en av ungene med feber og man må legge helt andre planer.
  • Man føler ofte at døgnet ikke har nok timer. Veldig mye tid går med til matlaging, rydding, vasking, spising og så videre. I tillegg skal man jobbe, vedlikeholde huset, kjøre bilen på verksted, sitte i styret i barnehagen, delta på dugnad i korpset, være med på lønningspils, holde seg litt i form, prøve å få litt tid til hobbyer og så videre.
  • Dagene kan være skikkelige emosjonelle berg- og dalbaner. Unger kan i det ene øyeblikket være kosete og de nydeligste skapningene som finnes, men så plutselig kan de få forferdelige trassanfall og hyle til du blir helt gal i hodet. 🙂

Jeg vil tro at de av leserne som selv har småunger kjenner seg igjen i beskrivelsen ovenfor. Så, hvordan skal man klare å drive med selvutvikling i en slik fase av livet? Her er noen tips:

  1. Ha alltid noen gode og positive mål å jobbe mot. Men ikke sett dem alt for ambisiøse i denne fasen av livet.
  2. Hvis man ser bort ifra de første månedene av barnas liv, så har de fleste foreldre noe tid på kvelden som de i høy grad selv bestemmer hva de skal bruke til. Veldig mange er slitne når kvelden kommer og velger å slenge seg ned foran tv-en. Ikke gjør det! Prøv ihvertfall å lese eller på annen måte utvikle kompetansen din i en halvtime før du slår på tv-en.
  3. Ta vare på helsen din. Å reparere en kropp som har blitt mishandlet av alt for mye dårlig mat og lite mosjon i flere år, kan være mulig, men er slett ikke den beste løsningen. Ikke spis mer enn at du klarer å holde en sunn vekt og sørg for å bevege den endel hver dag. Selv har jeg fått utrolig mye mosjon gjennom lange trilleturer.
  4. Tenk langsiktig og husk at selv små positive vaner gir store resultater på sikt. La oss for eksempel tenke oss en person som bruker ti år av sitt liv i småbarnsfasen. Hva skjer hvis denne personen i stedet for å slå på tv-en straks etter at barna har lagt seg, heller velger å bruke den første tiden til å lese 20 sider i gode bøker og ta 50 push-ups og 50 situps? Etter ti år har han da lest over 73.000 sider (tilsvarer 243 bøker på 300 sider) og tatt over 182.500 push-ups og situps. Tenk på den langsiktige effekten slike små daglige vaner kan få for din framtid!
  5. Unger er ikke født materalistiske. Det de virkelig trenger og setter pris på er voksne som er tilstede – både fysisk og mentalt. Det fungerer dårlig å prøve og kjøpe seg god samvittighet ved å komme hjem med enda noen flere dyre leker etter en lang dag på jobb.
  6. Sett ting litt i perspektiv. De fleste av dagens småbarnsforeldre har mellom ett og tre barn. Selv om dette kan være fryktelig slitsomt, kan det være greit å av og til tenke på at for noen tiår tilbake var det ikke uvanlig å ha mellom fem og ti barn, og da hadde man ikke vaskemaskin, tørketrommel, oppvaskmaskin og engangsbleier.

Har du noen tips til hvordan man kan klare å drive selvutvikling i denne fasen av livet?

Kommentarer

Mye jeg ikke forstår

I det siste har det slått meg hvor forskjellige folk er på endel områder. Her er noen eksempler på ting som jeg ikke kan fatte og begripe at folk bruker penger på:

  • En kollega av meg har tattovert store deler av overkroppen med en helt utrolig mengde ulike symboer og tegninger. I følge han selv betaler han godt over tusen kroner per time når han blir tattovert, og totalt sett har han over flere år brukt mange hundre tusen på alle tattoveringene.
  • Mange middelaldrende menn bestemmer seg for å komme i bedre fysisk form, noe som selvsagt er flott. Men i stedet for å begynne med å finne en aktivitet som de trives med, starter de med å kjøpe en svindyr sykkel eller skiutstyr til mange tusen kroner.
  • Jeg kjenner flere som bor i byen og som veldig sjelden kjører på krevende veier, men som likevel har SUV-er med stor motor.
  • En nabo av meg bor i et hus som kontinuerlig er under oppussing. Grunnen til dette er primært at han etter noe få år blir lei av de fargene og materialene han valgte sist han pusset opp, og derfor begynner på nye runder med oppussing. Nesten hver eneste uke ser jeg at han kommer hjem med en tilhenger som er fylt med materialer.

Jeg sier ikke at jeg på noen måte er bedre enn disse menneskene. Det er det ikke opp til meg å bedømme. Men økonomisk sett er jeg veldig glad for at ingen av disse beskrivelsene passer på meg selv. 🙂

Kjenner du til noen som bruker mye penger på de utroligste ting? 🙂

Comments (5)

Next entries » · « Previous entries
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.