Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

En bekjent av meg spurte meg nylig om han burde begynne å spare i aksjefond. Jeg forklarte han litt om forventet avkastning og risiko, og han spurte meg om det virkelig var slik at han kunne tape penger, selv om han sparte over mange år. Jeg sa da at hvis han sparte i mer enn fem år, så var det lite sannsynlig at han ville tape penger, men at ingenting er garantert i aksjemarkedet og at det har vært noen femårsperioder der avkastningen har vært negativ. Jeg understreket likevel at jeg absolutt anbefaler aksjefond til langsiktig sparing, men bare tanken på at han kunne komme til å tape penger gjorde at han ikke våget å begynne med aksjesparing.

Generelt er det svært lite som er garantert her i livet. Et garantert utfall er derfor ikke noe man kan kreve i de fleste sammenhenger. Å basere seg på hva som er sannsynlig utfall derimot, er en mye mer konstruktiv tankegang. Her er noen andre eksempler:

• Man er ikke garantert å holde seg frisk selv om man spiser sunt og mosjonerer jevnlig, men sannsynligheten for at man blir syk er mye mindre enn for dem som bare spiser fastfood, er overvektige og ser på tv hele kvelden. Men noen garanti finnes selvsagt ikke – det finnes jo overvektige sofagriser som har blitt over 90 år også.
• Man er ikke garantert fast jobb og høy inntekt dersom man tar høyere utdanning, men sannsynligheten er høyere enn for dem som går rett ut i jobb etter ungdomskolen eller videregående skole. Men igjen, det finnes ingen garantier. Det finnes arbeidsledige som har doktorgrad og millionærer som knapt nok fullførte ungdomskolen.
• Man er ikke garantert å aldri bli skadet i trafikken dersom man alltid følger fartsgrensen, kjører forsiktig og holder seg unna de verste veiene, men sannsynligheten for uhell er lavere enn for dem som kjører alt for fort og opptrer aggresivt på veien. Men nok en gang finnes ingen garantier. Det finnes tilfeller der en råkjører har kjørt på en bil med en forsiktig sjåfør, og der råkjøreren har kommet fra det uten skader mens den forsiktige sjåføren har blitt drept eller hardt skadet.

Hva kan vi så lære av dette? For det første må man bare innse at garanterte utfall nesten ikke eksisterer i det virkelige liv. For det andre bør man basere seg på sannsynlige utfall når man gjør valg i livet, og ikke på tilfeldige avvikende historier. Alle har hørt historier om den stakkars mannen uten jobb som vant mange millioner i lotto, den storrøykende kvinnen som ble over 100 år, fattiggutten uten utdannelse som ble milliardær eller han som spiste burger og godteri hver eneste dag, men som likevel så slank og veltrent ut, men dette er unntakene, og bør slett ikke brukes som grunnlag for valg. Skal du lykkes med noe, må du ta smarte valg, og smarte valg er valg som har gode forventede utfall. Gjør du hver dag, hver måned og hvert år en rekke smarte valg, vil du på sikt med stor sannsynlighet lykkes, selv om det opplagt aldri finnes noen garanti.

David Bach er en amerikansk forfatter som har skrevet en rekke bøker om personlig økonomi. Bøkene hans er lettleste og inneholder mange praktiske råd om hvordan man skal gå fram for å «finish rich». Her er noen av rådene som går igjen i de fleste av bøkene hans:

• Betal deg selv først. Bach har ikke noen tro på å sette opp et budsjett og deretter spare det som blir igjen.
• Automatiser sparingen din. En spareplan som avhenger av sterk selvdisiplin vil for de aller fleste ikke fungere.
• Invester i bolig. Bach hevder gang på gang at du ikke kan bli rik dersom du ikke eier boligen du bor i. Han anbefaler også å investere i utleiebolig, særlig ved å ikke selge den gamle boligen når du kjøper en ny, men heller leier den ut.
• Man kan bli rik av å spare litt hver dag. Bach kaller dette for «the latte factor», og bakgrunnen er at dersom en person som hver dag kjøper en dyr caffe latte i stedet sparer disse pengene, vil de over tid kunne bli en liten formue.
• Det er ikke hvor mye du tjener som avgjør hvor rik du blir, men hvor mye du bruker. Bach sier likevel at når du først har fått kontroll over kostnadene dine, så vil det å øke inntekten være svært gunstig.
• Kredittkort kan ruinere deg. Ikke kjøp noe på kreditt som du ikke vil klare å betale i sin helhet når neste kredittkortregning kommer.

Jeg liker godt David Bachs bøker. De inneholder praktiske og jordnære råd som er enkle å implementere. Så lang har han skrevet 12 bøker, men du trenger slett ikke å lese alle, for han gjentar seg selv mye i de ulike bøkene. Av de bøkene jeg har lest, liker jeg aller best The automatic millionaire. Denne boken er kortfattet (du klarer fint å lese den på et par kvelder), men inneholder likevel essensen i hans filosofi. Disse videoene på Youtube anbefales også:

http://www.youtube.com/watch?v=u8finwPfQco&feature=relmfu

http://www.youtube.com/watch?v=eWXpVzic508

Det er skrevet et svært stort antall bøker om selvutvikling, rikdom og suksess, og det er mange «guruer» som lever av å formidle hvordan man skal oppnå suksess til andre. Dette er på mange måter bra. Ingen er født med denne kunnskapen, og den blir i svært begrenset grad formidlet i den offentlige skole. Samtidig fører det enorme tilbudet til at mange blir fanget i det jeg kaller «selvutviklingsfellen». De kjøper og leser haugevis med bøker, drar på seminarer og melder seg på dyre online-kurs. De ser for seg en storartet framtid, men klarer ikke helt å finne inspirasjonen og de riktige teknikkene, så de bare fortsetter å lese og melde seg på nye kurs. Etterhvert vet de ganske mye om hva de bør gjøre, men klarer ikke gjøre det i praksis, og har ingen resultater å vise til. Jeg har selv gått i denne fellen, men innså heldigvis etterhvert at dette ikke var det jeg ønsker å bruke tiden min på. Mitt mål har aldri vært å lese flest mulig bøker og delta på så mange seminarer som mulig, men å skape gode resultater.

Her er noen tips dersom du er fanget i selvutviklingsfellen:

• Ikke kjøp flere bøker før du har kommet godt i gang. Har du fem bøker om et emne, og de er skrevet av ulike forfattere med noe forskjellig perspektiv, har du sannsynligvis mer enn nok til å komme i gang.
• Ikke vent på å bli motivert og inspiert, bare sett i gang. Når du begynner å se gode resultater, vil motivasjonen sannsynligvis komme av seg selv.
• Tving deg selv til å gjøre litt hver eneste dag som bringer deg nærmere målet ditt. Og nei, målet ditt bør ikke være å lese 10.000 selvutviklingsbøker.
• Sett deg konkrete og tidsavgrensede mål og sjekk jevnlig framgangen din.
• Tenk igjennom hva som egentlig er det viktigste du kan gjøre for å nå målene dine, og bruk mest tid på disse aktivitetene. Sannsynligvis er ikke dette de morsomste og mest avslappende aktivitetene, men de færreste oppnår store resultater ved kun å ha det morsomt og slappe av.

Misforstå meg ikke. Jeg leser fortsatt mye, og jeg anser det å lese som en veldig god og fornuftig bruk av tid. Nå leser jeg imidlertid slike bøker først og fremst for å holde meg på rett kurs og for å repetere kunnskapen, ikke nødvendigvis for å lære så mye nytt. Jeg sier på ingen måte at jeg er utlært, men min erfaring er at man kommer mye lengre ved å bli veldig god på noen få teknikker, enn å vite litt om all verdens teknikker.

Et annet aspekt ved dette er at informasjonsmengen er så stor at ingen har mulighet for å lese alt som produseres. Ofte har ambisiøse mennesker som nettopp har begynt å interessere seg for selvutvikling, et nesten brennende ønske og behov for å vite mest mulig, og kjøper derfor haugevis med bøker. Men det er skrevet tusenvis av slike bøker, og nye kommer til hele tiden, så man må bare innse at man kun har mulighet til å rekke over en brøkdel av alt det som finnes tilgjengelig av litteratur. Trøsten får være at man slett ikke trenger å lese alle bøker. Man trenger bare å lese noen få som «virker».

Hvis du har lest endel suksessbøker, har du kanskje lagt merke til at mange av dem som skriver slike bøker har hatt uvanlig vonde opplevelser i fortiden. Noen ble slått av sine foreldre, noen var på et tidspunkt så blakke at de måtte bo på gata, noen mistet huset i brann og hadde ikke forsikring, noen hadde livstruende sykdommer og så videre. Sannsynligvis blir slikt satt på spissen for å selge flere bøker. Vi blir mer imponert av en person som var helt blakk og som klarte å bli rik enn av en som var født inn i en rik familie og klarte å bli enda rikere, vi blir mer imponert av en svært overvektig person som klarer å slanke seg enn av en person som ved hjelp av sunt kosthold og mosjon klarer å holde seg normalvektig hele livet og så videre. Slike før/etter-historier ser ut til å imponere mange mennesker. Samtidig vil jeg tro at dette ikke bare er et salgstriks, men at det faktisk ofte er slik at de som gjør stor suksess har en fortid som er uvanlig ubehagelig. Hvordan kan dette henge sammen?

Jeg tror alle mennesker har et stort potensiale, men de færreste utnytter det til det fulle. Hvis vi hele livet har hatt det ganske bra, som jeg vil tro gjelder en stor andel av nordmenn, kan det være vanskelig å finne den ekstra gnisten som skal til for virkelig å utrette noe stort. Har man derimot vært veldig langt nede, og kjent og følt hvordan det faktisk er, har man kanskje lettere for å finne denne gnisten.

Men når har vi mennesker det egentlig best? Når vi halvsløve går gjennom dagene uten egentlig å yte noe mer enn sånn middels, eller når vi setter oss mål, står på litt ekstra og klarer å utrette noe? Jeg kan ikke snakke for alle andre, men jeg har det opplagt best når jeg presser meg selv litt. Ikke så mye at jeg blir utslitt, men nok til at jeg beveger meg litt utenfor den velkjente «komfortsonen». Dette er en av grunnene til at jeg har satt meg et veldig ambisiøst mål om å bli økonomisk uavhengig om noen år. Jeg vet at jeg i et globalt og historisk perspektiv allerede er temmelig rik, men lar ikke dette være en sovepute for middelmådighet. Gjør man det, kommer man seg ikke noe videre.

Makt er et ord som kan være vanskelig å definere, men i mange sammenhenger mener vi evne til å påvirke andre når vi bruker dette ordet. Det finnes mange typer makt. I arbeidslivet kan det være hensiktsmessig å snakke om tre ulike typer makt:

1. Ekspertmakt. Dette er makt man oppnår gjennom å være svært dyktig faglig.
2. Personlighetsmakt. Dette er makt man oppnår gjennom at man blir godt likt av andre.
3. Formell makt. Dette er makt man har i kraft av sin stilling. Ledere har gjerne myndighet til å ansette og si opp medarbeidere, bevilge midler til prosjekter og så videre, og dette ligger det mye makt i.

Det er en sterk sammenheng mellom hvor mye makt du har på din arbeidsplass og hvor høy arbeidsinntekt du har. Her er noen tips for hvordan du kan skaffe deg mer makt:

1. Ekspertmakt. Denne typen makt er gjerne den du i størst grad kan påvirke selv. Ved å legge vekt på livslang læring, bruke deler av fritiden din på øke egen kompetanse, disiplinere deg selv til å sløse bort minst mulig av arbeidstiden din på uviktige gjøremål og så videre, kan du over tid øke din ekspertmakt betydelig.
2. Personlighetsmakt. Hvor godt likt du blir av andre, avhenger av en rekke ulike forhold. Personer som er positive, flink til å lytte, åpne for andres meninger og så videre, blir gjerne bedre likt enn andre, og dette er egenskaper som det absolutt går an å utvikle hos seg selv. Hvor stort nettverk du har, sier ofte mye om hvor mye personlighetsmakt du har.
3. Formell makt. Det er ulike veier til formell makt. Noen blir forfremmet til lederstillinger på grunn av at de har høy ekspertmakt og/eller personlighetsmakt, andre blir headhuntet på grunn av godt renommé og atter andre søker og blir ansatt som ledere på grunn av gode referanser og papirer.

Hvilken makt har du på din arbeidsplass, og hva kan du gjøre for å få økt makt?

I det siste har jeg dessverre sett at mange av de norske bloggene om økonomi som jeg er fast leser av, har blitt oppdatert sjeldnere og sjeldnere. Dette syns jeg er synd, fordi disse bloggene skrives av personer som opplagt har interesse for økonomi og som skriver interessante og gode innlegg.

Jeg har tenkt litt på hvorfor det er slik, og har kommet fram til flere teorier:

• Man har gått tom for stoff. Man bruker for lite tid til å lese og sette seg inn i det man skriver om, og har derfor begrenset med stoff å skrive om.
• Man trodde at det å blogge var veldig morsomt, men ble etterhvert lei av å skrive.
• Man trodde at det å blogge var en enkel måle å tjene penger på, men har fått skuffende lite igjen for det arbeidet man har lagt ned.
• Man trodde at man lett ville få mange lesere, men har fått få eller ingen kommentarer på det man har skrevet.
• Man har ikke selvdisiplin nok til å sette seg ned å skrive i en travel hverdag.
• Sykdom eller det som verre er.

Jeg vil understerke at jeg på ingen måte mener å kritisere noen med dette innlegget. Jeg skal heller ikke komme med noen råd. Det eneste jeg vil minne om er at rikdom er en maraton, ikke en spurt 🙂