Hvordan opptre når børsene raser, del 2

Posted on by
3

I del 1 av dette innlegget skrev jeg litt om hvordan du bør forholde deg til egen aksjeportefølje når børsene raser. I denne delen ønsker jeg å diskuterer litt nærmere hva du bør legge vekt på å bruke tiden din på i slike tider.

For det er ikke bare børsene som raser for tiden. Arbeidsledigheten stiger, oljeprisen er lav og det kommer stadig dårlige nyheter fra næringslivet i inn- og utland. Hva kan så du gjøre med det?

For det første må du bare akseptere at det meste av det som skjer for tiden er fullstendig utenfor din kontroll. Og ting som er utenfor din kontroll bør du ikke la stresse deg i særlig grad. Dette er selvsagt mye lettere sagt enn gjort, men det er ganske mye du selv kan gjøre for å ikke bli mer stresset enn nødvendig. Du bør for eksempel slutte med å gå inn på Oslo Børs sine nettsider hvert kvarter for å sjekke hvordan det går på børsen. Tro meg, jeg føler selv en sterkt trang til stadig å sjekke utviklingen, men jeg tvinger meg selv til å la være. Det kommer selvsagt an på hva slags strategier du bruker, men jeg bruker for tiden kun langsiktige strategier som ikke krever at jeg sjekker utviklingen særlig ofte. Egentlig hadde det holdt lenge for meg å sjekke hvordan det går en gang i uken, men jeg er alt for nysgjerrig til å begrense meg til det. En gang hver dag bør imidlertid være et realistisk mål for meg. Jeg er ikke der helt ennå, men jeg er heller ikke så langt ifra.

Det er to gode læresetninger jeg stadig tenker på når det er snakk om hva man bør gjøre i dårlige tider. Den ene er forhold deg til verden slik den er, ikke slik den burde være. Du syns kanskje at aksjeporteføljen din burde gi en jevn avkastning på minst 10 % hvert år, men dette er en forutsetning man bruker i salgsbrosjyrer, og har ingenting med virkeligheten å gjøre. Kraftige svingninger er det normale, og det må man forholde seg til. Det er kanskje ikke slik aksjemarkedet burde være (i dine øyne), men det er slik det faktisk er. Den andre læresetningen er bruk tid på det du kan gjøre noe med. Å rive seg i håret over at du har tapt noen tusen på børsen så langt i januar er bortkastet tid. Bruk heller tiden din på ting du kan gjøre noe med. Her er noen eksempler på fornuftige ting å bruke tiden på i slike usikre tider:

  • Styrk egen kompetanse. Jeg har mange ganger skrevet om at man bør legge vekt på å kontinuerlig styrke sin kompetanse. Dette syns jeg er viktig uansett hvordan de økonomiske utsiktene er, men i usikre tider legger jeg ekstra vekt på dette. Man har ingen garantier i arbeidsmarkedet, men uansett hvordan du vrir og vender på det så er du bedre rustet til å takle nedskjæringer og endringer dersom du er blant dem som har høyest kompetanse.
  • Hold deg i form. Å skape store resultater tar tid. Dette gjelder både i aksjemarkedet, i arbeidsmarkedet og ellers i livet. Det sies at man ikke kan kjøpe seg mer tid, og det er selvsagt riktig. Men det er mye man selv kan gjøre for å påvirke hvor lang tid man får på denne jorden, og det å holde seg i form er noe av det viktigste. Igjen, det finnes ingen garantier. Det finnes de som spiser sunt og trener, men som likevel dør av kreft alt for unge. Dette er selvsagt veldig tragisk, og jeg er veldig takknemlig for at jeg selv ikke har blitt rammet av alvorlig sykdom så langt i livet. Men hvis du er en intelligent person, skjønner du at det er forskjell på sammenhenger som gjelder i gjennomsnitt for store grupper mennesker og hva som tilfeldigvis gjelder for det enkelte individ. Hvis man følger en gruppe på ti tusen mennesker som spiser sunt og trener, og sammenligner dem med en gruppe med ti tusen sofagriser som drikker øl og spiser potetgull foran tv-en hver kveld, så vil den første gruppen i gjennomsnitt leve lenger. Det betyr ikke at en i den første gruppen ikke kan bli rammet av alvorlig sykdom og dø når han er 25, eller at en i den siste gruppen kan være så heldig med genene sine at han fortsatt kan drikke øl og spise potetgull foran tv-en når han er 95, men i gjennomsnitt er det en forskjell, og som et intelligent menneske er det det du bør legge vekt på. Det er også en fordel å forstå at media elsker å skrive om ekstreme eksempler. «Pål gikk ned 50 kilo uten å trene.», «Ingrid fikk toppkarakterer i alle fag, men var på reise det meste av året.», men i de fleste tilfeller er det ikke så mye å lære av slike eksempler. Langt oftere er det de gode, gamle sannhetene som betyr mest. Ok, så krangler ekspertene ganske mye på dette området, så det er ikke helt lett å vite hva man skal spise og hvordan man skal trene. Men ikke bruk det som unnskyldning for å gjøre det som alle er enige om er skadelig for helsa. Jeg har fortsatt til gode å høre om en kostholdsekspert som anbefaler stort inntak av brus og potetgull.

Lar du de dårlige tidene gå inn på deg, eller kjører du på og posisjonerer deg for videre vekst? It’s all up to you! 🙂

Hvordan opptre når børsene raser?

Posted on by
4

De siste dagene har det vært kursras på mange av verdens børser. Jeg har fått spørsmål om hvordan man bør opptre i aksjemarkedet i slike situasjonen, og svaret er «it depends». 🙂

La oss se på tre ulike situasjoner:

  • Du har en betydelig aksjefondsportefølje, og du har ikke planer om å bruke pengene på mange år. Er dette situasjonen, vil jeg anbefale å bare sitte på sidelinjen og ikke gjøre noen ting. Har du i tillegg en månedlig spareavtale, ville jeg ikke ha avsluttet denne, men bare latt den løpe videre. Den veldig langsiktige trenden i aksjemarkedet har alltid vært stigende. Man har ingen garanti for at det vil gjelde også i framtiden, men har du ikke tro på det, bør du heller satse på obligasjoner eller andre investeringsformer.
  • Du har en betydelig aksjefondsportefølje, og skal bruke pengene kommende år. I en slik situasjon ville jeg gradvis ha solgt meg ut. Gjør du det, reduserer du risikoen for at du selger deg ut på det verst tenkelige tidspunktet.
  • Du har investert en betydelig sum i enkeltaksjer. Jeg anbefaler alle som investerer i enkeltaksjer om å bruke stop loss. Om den er 5, 10, 15 % av kjøpskurs eller en mer avansert variant basert på den enkelte aksjes volatilitet er ikke det viktigste. Det viktigste er at du faktisk selger når systemet ditt sier at du skal gjøre det. Ikke gjør unntak selv om totalmarkedet faller kraftig (med mindre systemet ditt inneholder regler for akkurat det). Stick to the system!

Det viktigste av alt er kanskje at man klarer å holde hodet kaldt. Å selge er greit i aksjemarkedet. Å selge i panikk er imidlertid ikke greit.

Er flere inntektskilder så viktig?

Posted on by
4

I julen deltok jeg i et stort juleselskap der jeg blant annet snakket med noen fjerne slektninger som jeg ikke har hatt kontakt med på flere år. To av de jeg snakket med var Bjørn og Odd, og disse samtalene fikk meg til å tenke på det om flere inntektskilder er viktig eller ikke. Her er jobbsituasjonen til Bjørn og Odd:

  • Bjørn jobber som lærer på en barneskole. I tillegg jobber han på en bensinstasjon noen kvelder og helgedager hver måned. Til sammen jobber han rundt 50 – 60 timer hver uke.
  • Odd jobber som partner i et større advokatfirma. Dette er hans eneste jobb, men han bruker rundt 50 – 60 timer i uka på den.

Jeg spurte ikke direkte, men alt tyder på at Odd har en betydelig høyere inntekt enn Bjørn, sannsynligvis over det dobbelte. Hvem er best stilt og hvem tar høyest risiko? Her er noen tanker om dette:

  • Den største fordelen med å ha flere inntektskilder er kanskje at man sprer risikoen noe. Man mister ikke all inntekt selv om en inntektskilde skulle falle ifra. Bjørn har her en bedre sikring enn Odd, i og med at han har to «uavhengige» jobber. Men jeg syns ikke man skal overdrive dette poenget. Det er tross alt den samme «valutaen» man investerer her, nemlig tid.
  • Både Bjørn og Odd «investerer» det samme antallet timer på jobb hver uke, men Odd får mye mer betalt for de timene han er på jobben. Det er imidlertid knyttet mer usikkerhet til jobben til Odd enn til jobbene til Bjørn (inntekten til Odd varierer en god del fra år til år, og det er større sannsynlighet for at et advokatbyrå skal gå over ende enn at en barneskole skal gjøre det). Her er det altså en klar sammenheng mellom risiko og avkastning.
  • Jeg kjenner ikke Bjørn og Odd veldig godt, men har inntrykk av at Bjørn passer godt som lærer og at Odd passer godt som advokat. Jeg tror derfor at de begge er dyktige i sine jobber. Jeg fikk imidlertid inntrykk av at bensinstasjonsjobben til Bjørn kun var motivert av penger, og at han egentlig ikke likte så godt å bruke helgene sine der. Odd bruker altså en høyere andel av sin arbeidstid på oppgaver han finner meningsfulle enn det Bjørn gjør.

Man hører ofte at flere inntektskilder er så viktig, og det finnes gode argumenter for at man bør ha flere enn en inntektskilde. Men jeg syns det blir for enkelt å si at det for enhver pris er så veldig viktig å ha mange inntektskilder. Her er mitt syn på dette:

  • Isolert sett er det bedre å ha flere inntektskilder enn kun en, men den totale inntekten er og blir det aller viktigste. De fleste jeg kjenner som har flere jobber har ikke særlig god økonomi. Dette skyldes delvis at de har dårlig økonomistyring, men også delvis at det ofte er snakk om flere dårlig betalte jobber (som de ofte heller ikke liker så godt). Kun en godt betalt jobb er i de fleste tilfeller da et mye bedre alternativ.
  • Spesialister blir stort sett høyere betalt enn generalister i arbeidslivet, så hvis man kun satser alt på en inntektskilde, bør man tenke langsiktig og investere i seg selv. Odd er et godt eksempel på dette. Han er i utgangspunktet utdannet advokat, men han har i tillegg en «executive MBA» som han tok i voksen alder. Han har investert mye i egen kompetanse, og får godt betalt for det nå. Jeg vil påstå at dette er et mye bedre valg enn sliteren som har tre dårlig betalte jobber som han ikke liker. Jeg setter ting på spissen her, og er fullt klar over at ikke alle kan klare å følge et løp som det Odd har kjørt, men poenget er at riktig valgt utdanning eller etterutdanning ofte vil gi god avkastning på sikt.
  • Tid er noe av det mest verdifulle man har, så man bør være nøye med hva man bruker tiden sin på. Det å få lønn er som regel hovedbegrunnelsen for at man har en jobb, så ikke ta lett på hva du får betalt for den jobben du gjør. Du lurer deg selv hvis du aksepterer en dårlig betalt jobb kun fordi du har hyggelige kollegaer eller fleksitid. Det er selvsagt ikke bare lønn som teller, men den er viktigere enn det mange prøver å framstille den som.
  • Den store fordelen med å legge større vekt på den totale inntekten framfor antallet inntektskilder, er at man ved å maksimere den totale inntekten har større muligheter til å bygge opp passive inntektskilder. Passive inntektskilder krever ikke noe, eller bare litt, av din tid, og siden tid er noe av det mest verdifulle man har, gjør man lurt i å begynne å bygge opp passive inntektskilder så tidlig som mulig. Jeg vil også inkludere nedbetaling av gjeld i denne sammenheng, da dette er en måte å redusere «passive kostnader» på, altså kostnader som påløper selv om man ikke forbruker noe direkte. Har man et stort boliglån, kan man leve så sparsommelig som bare det, men man må uansett betale store summer til banken hver måned i rentekostnader.
  • Ofte henger inntekt og kostnad sammen. Passer man seg ikke for «livsstilsinflasjon», vil man ikke klare å bygge opp passive inntektskilder selv om man øker inntekten.

Mitt langsiktige mål er å opparbeide meg en så stor formue at jeg ikke er avhengig av å arbeide så mange timer hver uke for å tjene nok til livets opphold. På veien fram dit er det ikke antallet (aktive) inntektskilder som teller, men heller at jeg fortsetter å investere mest mulig hver måned. Det smarteste jeg da kan gjøre er å tjene mest mulig (uavhengig av antall inntektskilder), samt å holde kostnadene nede, slik at jeg kan investere mest mulig i å bygge opp passive inntektskilder hver måned.

Hva er ditt syn på viktigheten av flere inntektskilder?

Godt nytt år og tøffe sannheter

Posted on by
2

Godt nytt år til alle lesere av Pengeblogg. 🙂 Jeg håper at dere har hatt en flott jul, og at dere nå er klar for å gyve løs på målene deres for 2016.

Ved inngangen til et nytt år kan det være greit å repetere noen tøffe sannheter om hvordan verden faktisk fungerer. 😀 Sett deg godt til rette nå, for dette kan kanskje være hard kost for enkelte:

  • Fortsetter du å gjøre det du alltid har gjort, så vil du få omtrent de samme resultatene som du alltid har fått. Altså, har du et opplegg som fungerer godt og som du har erfart at du får god framgang med, så fortsett for all del med det. Men er du skuffet over de resultatene du har fått til så langt i livet, er du nødt til å gjøre noen endringer fra nå av for å klare å bedre framtidige resultater.
  • Du er fullt og helt ansvarlig for egne resultater. Dette betyr selvsagt ikke at du er nødt til å gjøre alt alene (for det bør du absolutt ikke gjøre), men ansvaret er du nødt til å ta selv. Så hvis du har noen klandrehatter, skylde-på-andre-hatter eller offerhatter liggende i skapet, kvitt deg med dem med en eneste gang. 🙂
  • Enkle og raske løsninger finnes fortsatt ikke. Selv om verden på mange områder går framover, så er det ikke slik at det nå finnes enkle og raske løsninger på livets store utfordringer.
  • Du er nødt til å forbedre deg. Hvis du ikke utvikler deg, vil du raskt havne i bakevja. I enkelte sektorer skjer dette raskere enn i andre (utviklingen går for eksempel oftere raskere i mikroprosessorindustrien enn på et kommunalt kontor), men selv på den mest konservative arbeidsplass skjer det av og til endringer, og da er det som regel den med høyest kompetanse som er best skodd.
  • Handling gir best avkastning. Målsetting, visualisering, selvsnakk, lesing og positive tanker har sin plass, men det er det du faktisk gjør som betyr aller mest.

Så, er du klar for å gjøre 2016 til et godt år? Er du klar for å slutte å spille «the blame game» og kaste bort tiden din på idiotiske tv-programmer, sosiale medier og annet tull? Tenk ett år fram i tid – det er 4. januar 2017 og du tenker tilbake på året som har gått. Sier du da til deg selv at «pokker, jeg kastet bort nok et år, svarte også» eller sier du «yes, det var til tider slitsomt, men du verden for et flott og produktivt år jeg har hatt»? Det er opp til deg. Jeg skal forsøke å gi deg en viss dose motivasjon og inspirasjon etter hvert som året går, men du må gjøre jobben selv. Som Jim Rohn så treffende sa: «You can’t hire someone else to do your push-ups for you». 😉

2015 – måloppnåelse

Posted on by
6

Selv om 2015 ikke er over ennå, så skal jeg reise bort i jula i år, så jeg har valgt å oppsummere året allerede nå.

Jeg satte meg tre mål for 2015 som jeg har fulgt på denne bloggen (med oppnådd resultat i parentes):

  • Brutto lønn: kr 730.000 (oppnådd resultat kr 733.000)
  • Sparing/investering (fond og nedbetaling av boliglån): kr 240.000 (oppnådd resultat kr 250.000)
  • Å lese 24 aksjebøker (målet ble nådd allerede i august)

Jeg nådde alle de tre målene, og det er jeg godt fornøyd med. 🙂

Årets største utfordring var at jeg sparte litt for mye i juni. I juni fikk jeg utbetalt feriepenger, og jeg følte derfor at jeg hadde ekstra mye penger å rutte med. I stedet for å spare kr 20.000 som jeg har «forpliktet» meg til hver måned, «gunna» jeg til og sparte kr 30.000 denne måneden. Så kom sommeren med ferieturer og diverse kostnader til hus og hage, og kontoen begynte å nærme seg null i et farlig raskt tempo. Jeg måtte da spare på det aller meste i noen uker for å klare å spare kr 20.000 også neste måned. Å kutte sparingen til kr 10.000 i juli var uaktuelt, da målet mitt for året var å spare minst kr 20.000 hver eneste måned (ikke i gjennomsnitt). Nå har jeg fått dette litt på avstand og er for så vidt glad for at jeg klarte å komme meg igjennom denne perioden, men der og da angret jeg på at jeg satte av ekstra til sparing i juni. Neste år skal jeg ikke gjøre samme feil. Jeg skal da holde meg til planen om å spare kr 21.000 hver måned i hvert fall til over sommeren.

Dette er siste innlegg på denne bloggen i 2015, og jeg vil derfor ønske alle mine lesere en riktig god jul. 🙂

Kutte kostnadene eller øke inntektene?

Posted on by
1

Hvis målet ditt er å bygge opp en solid formue (for eksempel for å bli økonomisk uavhengig), bør du legge mye arbeid ned i å øke spareraten din. Desto mer du klarer å øke gapet mellom pengene som kommer inn og pengene som går ut, jo raskere framgang vil du få. Hvis planen er å bli økonomisk uavhengig i løpet av noen få år, kan du bare glemme standardrådet om å spare 10 % av inntekten din hver måned. Med en sparerate på 10 % kan du bli økonomisk uavhengig, men det vil ta flere tiår.

Det er først når spareraten kommer opp i 20 – 50 % at snøballen for alvor begynner å rulle. Skal du klare å oppnå en høy sparerate har du i utgangspunktet tre valg:

  1. Du kan kutte kostnadene dine.
  2. Du kan øke inntektene dine.
  3. Du kan både kutte kostnadene dine og øke inntektene dine.

For de av dere som har fulgt denne bloggen en stund, kommer det sannsynligvis ikke som noen overraskelse at jeg vil anbefale den tredje løsningen. Jeg ser ingen motsetning mellom det å kutte kostnadene og det å øke inntektene, så derfor mener jeg at det mest effektive er å gjøre begge delene. Det er imidlertid flere forskjeller mellom det å kutte kostnadene og det å øke inntektene. Her er noen av fordelene og ulempene:

Fordelene med å kutte kostnadene

  • Selv om du er verdensmester i å øke inntektene dine, så er du likevel nødt til å ha kontroll på kostnadene dine. Selvsagt er det lettere for Bill Gates å bruke mindre enn han tjener hver måned enn det er for hun som jobber deltid som vaskehjelp på den lokale bensinstasjonen, men selv Bill Gates sin formue vil krympe hvis han begynner å bruke mer enn han tjener hver måned.
  • For mange vil det å kutte kostnadene være enklere enn det å øke inntektene, i hvert fall på kort sikt. Hvis det kom en gal mann på døra di og sa at han ville knuse kneskålene dine hvis du ikke klarer å spare tusen kroner ekstra neste måned, ville du da ha forsøkt å kutte kostnadene dine eller øke inntektene dine? Jeg ville ha sett på kostnadene mine, for selv om jeg allerede har et nøkternt forbruk, skulle jeg alltids ha klart å spare tusen kroner mer hvis jeg virkelig måtte.

Ulempene med å kutte kostnadene

  • Det ligger et begrenset potensiale i det å kutte kostnadene. Kutter du for mye, slik at hverdagen blir et slit pga. at du aldri kan unne deg noen ting, vil det være vanskelig å følge opplegget over tid. Noen er komfortabel med å leve på lite, men ingen klarer å kutte kostnadene mer enn til null, så det vil uansett være en begrensning i hvor mye man kan frigjøre av penger ved å kutte kostnadene.
  • Du kan bli oppfattet som gjerrig og egoistisk dersom du blir alt for opptatt av å spare på alt. Dersom du aldri blir med på kino, pub eller restaurant fordi alt du tenker på er å spare penger, blir du fort en venneløs og kjedelig stakkar.

Fordelene med å øke inntektene

  • Det er nesten ingen grenser for hvor høye inntekter du kan ha. Kostnadene kan du aldri kutte mer enn 100 %, men inntektene kan du (i hvert fall i teorien) øke med mange tusen prosent. The sky is the limit. 🙂
  • Er du flink til å øke inntektene, kan du leve et normalt liv med et normalt forbruk selv om du har en høy sparerate. Dette vil opplagt være et opplegg som det er lettere å lykkes med på sikt enn det å spare på absolutt alt.

Ulempene med å øke inntektene

  • I mange tilfeller vil det kreve langvarig og målrettet arbeid å øke inntektene. I enkelte tilfeller kan det være nok at man tar mot til seg og spør sjefen om høyere lønn, men langt oftere vil det kreve at du enten videreutdanner deg eller på andre måter øker kompetansen din. Effekten kommer da ofte først etter en lengre periode der du må stå på litt ekstra.
  • Mange som er flinke til å øke inntektene sine, blir smittet av den farlige sykdommen «livsstilsinflasjon», og klarer derfor ikke å øke spareraten noe. Det er ikke uvanlig at man plutselig får «behov» for dyrere bil, dyrere klær og flottere ferier når man får en bedre betalt jobb. Dette kan selvsagt øke livskvaliteten noe, men det hjelper ikke på spareraten.

Til slutt – her er mine beste råd for hvordan man bør gå fram i praksis:

  • For det første – slutt å sette det å kutte kostnadene opp mot det å øke inntektene. Det er ingen motsetning her, så velg å gjøre begge delene samtidig.
  • Still deg ofte disse fire spørsmålene:
    • Hva kan jeg gjøre for å kutte kostnadene mine på kort sikt?
    • Hva kan jeg gjøre for å kutte kostnadene mine på lang sikt?
    • Hva kan jeg gjøre for å øke inntektene mine på kort sikt?
    • Hva kan jeg gjøre for å øke inntektene mine på lang sikt?

Nå dine mål i 2016 (turboversjon)

Posted on by
Reply

Det nærmer seg et nytt år, og forhåpentligvis har du kommet godt i gang med å sette deg gode mål for året som kommer. Jeg har tidligere skrevet en serie innlegg som jeg kalte for Målskolen, som jeg absolutt vil anbefale deg å lese hvis du har tid. Har du imidlertid bare noen minutter til rådighet, vil jeg her gi deg fem raske tips for hvordan du kan mangedoble sannsynligheten for at du når dine mål for neste år:

  1. Sett deg gode mål. Ikke alle mål er like gode. For at et mål skal være et godt mål, vil jeg som et minimum si at det må være konkret (du må kunne si når det er nådd), realistisk (gjerne ambisiøst, men ikke fullstendig urealistisk) og tidsavgrenset.
  2. Skriv ned målet ditt. Å skrive ned målet tar ikke mange sekundene, men det kan likevel være av stor betydning.
  3. Sett opp en konkret framdriftsplan med avskrysningsbokser. Del opp målet ditt i bittesmå delmål som du kan krysse ut etter hvert som de nås.
  4. Etabler en daglig vane som vil bringe deg nærmere målet ditt. I tillegg til framdriftsplanen vil jeg anbefale deg å etablere en daglig vane som vil bringe deg nærmere målet ditt.
  5. Få en god start. Å få en god start er veldig viktig. Begynner du å henge etter allerede fra starten, kan du fort miste motivasjonen og gi opp. Sørg derfor for å få en god start allerede fra starten av januar.

That’s it! Litt planlegging og masse oppfølging, og du kan skape store resultater i 2016. Lykke til! 🙂

Jeg skal fortelle deg min hemmelighet

Posted on by
Reply

I går var jeg på et kjøpesenter for å kjøpe noen julegaver. Jeg gikk forbi en Ark-butikk, og i et eget stativ sto den nye boken Jeg skal fortelle deg min hemmelighet av Petter Stordalen utstilt.

På coveret til boken poserer Petter i kjent til – han er ikledd dress og skjorte som sannsynligvis «koster skjorta» og ansiktet hans viser et lite, men selvsikkert smil. Petter Stordalen har mye penger, og han er stolt av det. Han har bygget opp sin enorme formue på egen hånd, og det er han selvsagt også stolt av. Petter Stordalen har fått både mye ros og mye kritikk (som alle milliardærer), men han har en positiv innstilling og kommer alltid sterkt tilbake etter sine nederlag.

I denne boken skal han altså fortelle meg sin hemmelighet, og denne hemmeligheten koster kun kr 399. Jeg er millionær, men han er milliardær, så sannsynligvis har jeg noe å lære av mannen. Petter Stordalen – mannen som startet sin karriere på kjøpesenteret City Syd i Trondheim og som nå er kjent i både inn- og utland som «hotellkongen». Petter er en del år eldre enn meg, men ikke flere enn at hele hans formue er bygd opp i min levetid. Akkurat den tanken syns jeg både er litt skremmende og litt motiverende. Selv om jeg gikk på barneskolen da Petter fikk jobben som senterleder på City Syd, så husker jeg faktisk denne hendelsen. Dette sier dels at det må ha vært en del oppmerksomhet rundt saken, og dels at jeg tidlig ble interessert i næringsliv og penger. I ettertid har jeg ikke fulgt Petters karriere noe spesielt, men det er jo umulig å ikke fange opp noe om denne profilerte mannen.

Jeg må innrømme at reklamen fortsatt har en viss makt over meg, og i noen sekunder var jeg farlig nær å kjøpe Petter sin bok. Jeg liker jo å lese slike bøker, og akkurat denne er i tillegg skrevet av en norsk fyr, så da appellerer den litt ekstra til meg. Men så er det jo engang slik at jeg har bestemt meg for at jeg ikke lenger skal kjøpe bøker. Bokhyllene mine er allerede fulle. Denne boken er i tillegg på norsk, så da vil den etter hvert komme på biblioteket. Jeg kommer nok helt sikkert til å lese boken til Petter, men venter altså til jeg kan låne den på biblioteket. Akkurat nå står jeg på venteliste (visste du at det gikk an?) på tre bøker på bibliotektet – Jeg skal fortelle deg min hemmelighet av Petter Stordalen, Høyt og lavt av Bjørn Kjos og Nå! av Erik Bertrand Larssen. Alle disse bøkene er det også veldig mange andre som vil lese, så jeg må nok vente en god del uker før jeg får låne dem, men det er helt greit for meg.

Så Petter, hvis du leser dette, så må jeg nok skuffe deg. Jeg kommer ikke til å kjøpe boken din. Ikke fordi jeg ikke liker deg eller fordi jeg ikke unner deg mer penger, men fordi jeg er nødt til å følge mine egne regler. Jeg vet ikke ennå hva som er din hemmelighet, men min er i hvert fall å være disiplinert og tro mot mitt system.

2016 – På tide å begynne å planlegge litt, del 4

Posted on by
2

I del 3 av dette innlegget skrev jeg at jeg har satt meg følgende økonomiske mål for 2016:

  • Å spare kr 21.000 x 12 = kr 252.000

Etter å ha tenkt meg litt om har jeg kommet fram til at jeg skal fordele denne sparingen slik:

  • Aksjefond: kr 100.000. Tidligere i år hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke skulle plassere noe mer i aksjemarkedet, men nå har jeg ombestemt meg. Den historiske meravkastningen i aksjemarkedet er såpass god at jeg også i 2016 ønsker å investere nye midler der. Min nåværende fondsportefølje har jeg bygget opp over mange år, og en vesentlig andel av den er plassert i aktive fond. Jeg ønsker over tid å endre denne balansen mer i retning av indeksfond. Nye kjøp av fondsandeler i 2016 vil derfor være i et globalt indeksfond.
  • Buffer: kr 20.000. Jeg har per i dag en buffer på kr 20.000, noe som tilsvarer en måneds forbruk. Dette syns jeg er litt for lite, og jeg ønsker derfor å doble bufferen.
  • Nedbetaling av boliglån: kr 132.000. Resten skal gå til nedbetaling av boliglånet. Jeg ser for meg å bli gjeldsfri innen utgangen av 2017. Det skal jeg klare dels ved å nedbetale på lånet som del av min spareplan, og dels ved etter hvert å selge en del fondsandeler. Jeg vil da hovedsakelig selge andeler i aktive fond som ikke lenger leverer meravkastning.

Jeg syns alt i alt dette er en god plan, selv om den kanskje kan sies å være litt konservativ. Hva som er optimal fordeling av sparingen vil man først kunne si i ettertid, men sannsynligheten for at jeg trår helt feil er ikke så stor når jeg sprer midlene såpass som jeg her gjør.

Hvorfor jeg ikke gir råd om konkrete aksjer og fond

Posted on by
4

Jeg har mange ganger fått spørsmål fra mine lesere om jeg kan anbefale konkrete aksjer og fond. Jeg er tilbakeholden med å gjøre dette, og her er årsakene til det:

  • Ting endrer seg. En aksje eller et fond som jeg så på som et godt kjøp i forrige måned eller i fjor, trenger slett ikke å være et godt kjøp i dag. Dersom jeg for eksempel oppgir konkrete aksje- eller fondsanbefalinger på denne bloggen, blir disse anbefalingene liggende i flere år, og jeg har ingen garanti for at de som leser anbefalingene alltid skjønner at slike råd er ferskvare. Jeg kan selvsagt skrive nye innlegg hver gang det skjer en endring i hva jeg anbefaler og ikke, men det å sette dette i system vil kreve mye oppfølging. Og uansett vil jeg aldri være sikker på at jeg når ut til alle som jeg bør nå ut til.
  • Inngår i en større helhet. Visste du at blant de kjøpene som mange av verdens dyktigste investorer og tradere gjør, så er det ofte bare 50-60 % som viser seg å være gode valg? Det å tape er en del av spillet. Ingen velger bare vinneraksjer. En god trader eller en dyktig investor har et komplett «system» som sier noe om hva og når han skal kjøpe, hvordan han skal følge opp de kjøpene han har gjort og hva som må skje for at han skal selge. Å trekke et enkeltkjøp ut av den store sammenheng er en vanlig nybegynnerfeil, og jeg ønsker ikke å bidra til dette.
  • Et skriftlig råd kan forkludre mitt sinn. Hvis jeg anbefaler en aksje eller et fond som  viser seg å være en dårlig anbefaling, bør jeg i den ideelle verden straks formidle at jeg tok feil. Men det er i den ideelle verden. I den virkelige verden er jeg redd for at mitt ego kan trå på banen og gjøre meg irrasjonell. Anbefaler jeg en aksje skriftlig på denne bloggen, vil mitt ego kanskje kreve at jeg forsvarer denne anbefalinger med nebb og klør, selv når kalde fakta viser at det var et råttent råd. Menneskets hjerne og sinn er kompliserte greier, og selv om jeg ser på meg selv som en person med relativt god selvinnsikt, så stoler jeg ikke helt på meg selv på dette området. 🙂
  • Alle må stå for sine egne valg. Man kan lære mye av å lese hva andre mener om saker og ting, men til syvende og sist må man stå for de valgene man tar. Å skylde på andre er en folkesykdom som jeg slett ikke liker, og jeg ønsker ikke å være en som andre legger skylden på for at pengene deres ikke vokser så raskt som de ønsker. At du selv har ansvar for eget liv, egen økonomi og egen framtid er «kjerneverdier» på denne bloggen. Robert Kiyosaki har fått en del pepper for akkurat dette når det gjelder Rich dad-bøkene. Kritikerne mener at det han skriver er for ullent og at han ikke er konkret nok. Jeg er ikke enig i dette. Tvert i mot mener jeg at det ofte er de generelle litt overordnede betraktningene som er de mest verdifulle å lese om. Hva man helt konkret skal gjøre blir opp til den enkelte, og skal man lykkes med penger må man være i stand til å gjøre egne vurderinger og vite hvordan og når man skal «pull the trigger».

Jeg vil understreke at dette er mine vurderinger. Jeg vet at andre lignende bloggere oppgir slike råd, og det har jeg respekt for.