Er du millionær? Det er kanskje ikke så lett å svare på som man skulle tro.

Det er ihvertfall tre måter man kan regne seg fram til om man er millionær eller ikke på:

1. Man kan ta salgsverdien av absolutt alt man eier (bolig, bil, elektronikk, møbler, hageredskaper, klær osv.) og trekke ifra all gjeld. Bruker man denne metodikken, vil jeg tro at en stor andel av nordmenn er millionærer.
2. Man kan ta verdien på alle likvider (bankinnskudd, aksjer, obligasjoner osv.) og bolig, for deretter trekke ifra all gjeld.
3. Man kan kun ta verdien på alle likvider og trekke ifra all gjeld. Da er man «finansmillionær». Denne metodikken gir langt færre millionærer enn metodikken nevnt under første punkt.

Hvilken metodikk bør man så bruke? Det kommer an på hva man skal legge vekt på. Den første metoden er sannsynligvis den mest teoretisk korrekte, men har liten praktisk nytteverdi. Den andre metoden er noe bedre, men i og med at vi alle trenger et sted å bo, har denne også sine begrensninger. Den tredje metoden er min favoritt. Er man millionær ifølge denne metoden, har man over en million kroner i likvide midler, og det er dette tallet som først og fremst uttrykker hvor stor frihet og hvilke valgmuligheter man har.

En kamerat av meg hadde lenge et opplegg der han trente tre dager i uken. Disse treningsøktene gjennomførte han på akkurat de samme tidspunktene på mandag, onsdag og torsdag, og han ryddet plass til dem i kalenderen sin, slik at det var svært sjeldent at han måtte hoppe over ei treningsøkt. For noen måneder siden sluttet han med dette opplegget, og begynte heller å trene når han hadde «tid og overskudd». Hva tror du dette førte til? 🙂

Min kamerat er en opptatt mann. Han har en relativt krevende jobb, og han er i tillegg småbarnsfar. Hans nye opplegg med å trene når han har tid og overskudd førte derfor til at han trente langt sjeldnere enn han gjorde da han fulgte sitt rigide opplegg med å trene på tre faste tidspunkt hver uke.

Grunnen til at kameraten min sluttet med det rigide opplegget, var at han ønsket å være litt mer impulsiv og ikke fullt så fastlåst til en oppsatt plan i hverdagen. Samtidig har han et sterkt ønske om å holde seg i god form. Han innså etterhvert at han ikke kunne få både i pose og sekk, og gikk tilbake til det rigide opplegget. Det har sine svakheter, men fordelene er så store at det alt i alt er den klart beste løsningen for han.

Dette var bare et eksempel, men jeg tror mange sliter med å bestemme seg for hvor strukturert man ønsker at hverdagen skal være. «Hakuna matata»-filosofien om å være impulsiv, ta ting på sparket og la «humla suse» kan virke forlokkende, men den passer dårlig dersom man er ambisiøs og har et sterkt ønske om å være produktiv og utrette mye. Det som faller deg naturlig å gjøre på et gitt tidspunkt, er ofte ikke det som må gjøres for at du skal nå dine langsiktige mål. Slik er bare den menneskelige natur. 🙂

Det finnes ikke noe fasitsvar på dette. Selv har jeg kommet fram til at jeg ønsker å ha en relativt strukturert hverdag, men ikke gå så langt som at hver time i døgnet er nøye planlagt. Jeg setter meg hvert år noen mål, som krever at jeg (nesten) hver dag må sette av litt tid, slik at jeg sikrer en gradvis framgang. Denne tiden er «hellig» for meg, og jeg er nesten fanatisk når det gjelder å verne om den. Samtidig har jeg bevisst noe tid hver dag der jeg ikke har noen spesielle planer. Jeg syns jeg har funnet en kombinasjon som fungerer greit for meg i den livsfasen jeg er i nå, men må selvsagt vurdere dette på nytt etterhvert som «rammebetingelsene» endrer seg.

Hvor strukturert er din hverdag?

Det er turbulente tider. I det siste har det vært skrevet mye om at den norske «gullalderen» kan nærme seg slutten, at boligprisene kan komme til å falle kraftig, at rentenivået kan komme til å stige vesentlig og så videre. Skal vi tro på alle disse dommedagsprofetiene? Nei, ikke nødvendigvis, men jeg tror likevel det kan være fornuftig å ta høyde for at det kan bli vanskeligere tider i økonomien framover. Hva kan du så gjøre som privatperson for å forberede deg på det som måtte komme? Her er mine tre beste tips:

• Få gjelden ned på et rimelig nivå. Som jeg har skrevet om tidligere, mener jeg at man som en tommelfingerregel bør ha nedbetaling av gjeld som klar førsteprioritet fram til man uten store problemer kan håndtere en lånerente på 10 %. Noen syns kanskje at det å ta høyde for en lånerente på hele 10 % høres mye ut, men ikke glem at dagens lånerente er veldig lav og at det slett ikke finnes noen garantier for at den vil ligge på et like lavt nivå i årene framover. Dersom du per i dag har mer gjeld enn dette, vil jeg i disse turbulente tider anbefale at du begynner å nedbetale noe mer på lånet hver måned, slik at du raskere får gjelden ned på et rimelig nivå.
• Spar mer. Når du har klart å få ned gjelden på et rimelig nivå, bør du ikke slutte å spare, men du kan gjøre litt endringer i hvordan du sparer. En blanding av nedbetaling av lån og sparing i aksjefond er en god fordeling fram til du er gjeldsfri. Etter at du er gjeldsfri, kan du kombinere sparing i aksjefond med sparing på høyrentekonto.
• Stå på mer. For de fleste av oss vil det få store privatøkonomiske konsekvenser dersom vi skulle miste jobben. Du kan til en viss grad forsikre deg mot arbeidsløshet gjennom et forsikringsselskap, men jeg vil heller anbefale en annen type «forsikring», nemlig det å bli en mer verdifull arbeidstaker. Dersom det skulle bli nedskjæringer i firmaet du jobber i, vil de mest verdifulle arbeidstakerne sitte tryggere enn de som ikke yter så mye. Og skulle firmaet du jobber i gå konkurs eller på annen måte bli avviklet, vil du lettere finne en ny jobb dersom du får gode anbefalinger fra din tidligere arbeidsgiver. I turbulente økonomiske tider er det derfor ekstra viktig at du gjør en god innsats og viser dine overordnede at du er en verdifull arbeidstaker.

Eksempel 1: Du sitter på kontoret og har en viktig sak som du bare MÅ få gjort i dag. Selve jobben tar kanskje et par timer, men i løpet av dagen må du også ta telefoner, svare på e-poster som haster, snakke med alle som stikker innom deg og gjøre andre ting som typisk dukker opp på en vanlig arbeidsdag. Når arbeidsdagen er over, er du fortsatt ikke helt ferdig med den viktige saken din, og blir nødt til å ringe hjem å si at du må jobbe litt utover kvelden denne dagen også. Neste gang du har en slik viktig sak, gjør du det anderledes. Du sperrer telefonen, lukker e-postprogrammet, lukker kontordøra og konsentrerer deg fullt og helt om den viktige saken, helt til du har den ferdig. Da blir du ferdig før lunsj og kan bruke resten av dagen på mindre viktige saker. Multitasking fungerer ikke, singletasking er tingen! 🙂

Eksempel 2: Du skal på sovetur med en baby og du vet av erfaring at hun sover omtrent en time. Du tar på deg gode sko, tar med deg iPoden din med spansk språkkurs på og går en tur i et relativt hurtig tempo. Etter en time har babyen fått sove, du har lært deg noen spanske gloser og du har samtidig fått trim. Multitasking fungerer! 🙂

Poenget med eksemplene ovenfor var å vise at multitasking i noen sammenhenger fungerer utmerket, mens det i andre sammenhenger slett ikke fungerer.

Har du noen eksempler på situasjoner der multitasking fungerer eller ikke fungerer?

Befinner du deg i et ekkokammer? 🙂

Det er ikke sikkert at alle som leser dette vet hva et ekkokammer er (jeg lærte meg ordet først for noen uker siden), så la meg forklare det vet et eksempel. Anita er noen kilo overvektig og hun ønsker å gå ned i vekt. Hun er litt opprørsk av seg og liker folk som går imot det etablerte, og det har bidratt til at hun har bestemt seg for at lavkarbo er veien å gå. I tillegg har hun en venninne som har gått ned noen kilo ved hjelp av en lavkarbokur, så hun er helt overbevist om at dette er det som fungerer best. Anita er glad i å lese og tilegne seg kunnskap, så hun søker opp en nettbokhandel og kjøper fem bøker om vektnedgang. Alle disse bøkene tar utgangspunkt i lavkarbofilosofien. At det finnes en rekke bøker som anbefaler helt andre opplegg, ser hun helt bort ifra. Hun har bestemt seg for at lavkarbo er tingen, og hun blir selvsagt bare mer og mer overbevist om dette når hun leser de fem flotte bøkene hun har kjøpt. Videre begynner hun å lese en rekke blogger og nettsider om slanking. Også her holder hun seg kun til de som skriver om lavkarbo. På en av bloggene hun leser er det i tillegg et diskusjonsforum. Der blir hun en aktiv deltaker. Nå bruker hun et par timer hver dag på å lese og skrive om lavkarbo, og blir etterhvert så opphengt i dette at hun blir helt blind for andre meninger og opplegg. Selv det at hun selv egentlig ikke har fått noen gode resultater av lavkarbo (hun føler seg slapp og tiltaksløs og er drittlei av å kun spise mat som kun inneholder fett og proteiner) gjør at hun er villig til å skifte mening. For Anita er det nå bare lavkarbo, lavkarbo, lavkarbo. 🙂

Eksempelet er satt veldig på spissen, men de fleste av oss befinner oss i mange ulike ekkokamre. Grunnen til dette er muligens at verden er veldig kompleks, og det reagerer vi mennesker på ved å prøve å forenkle ting. Vi prøver å se mønstre der det egentlig bare er tillfeldigheter og vi henger oss opp i bestemte oppfatninger og meninger som vi innbiller oss er sannheter.

Finnes det noen kur for dette? Vel, noe kan du ihvertfall gjøre. Det viktigste er å se en sak fra mange ulike sider. Anita i eksempelet ovenfor kunne for eksempel ha kjøpt fem bøker med ulike filosofier, og ikke fem bøker som det sannsynligvis stort sett sto det samme i. Videre kan det være greit å minne seg selv på at det er få absolutte sannheter og at man uansett bør ha respekt for andres meninger.

Selvutviklingslitteraturen er elsket og hatet. Mange har lært og oppnådd mye gjennom å lese selvutviklingslitteratur, mens andre ikke har fått noen resultater og mener at hele bransjen lurer folk og kun er ute etter å loppe godtroende og håpefulle mennesker for penger. I dette innlegget skal jeg ta for meg tre av de punktene som ofte blir trukket fram når det er snakk om denne litteraturen.

Selvutviklingslitteraturen lover resultater som ikke er realistiske

Dette er jeg delvis enig i. Enkelte bøker lover alt for mye. Satt på spissen hevder for eksempel noen bøker at man nærmest kan visualisere seg fram til suksess, og dette er opplagt en alt for enkel framstilling. Samtidig er det mange gode bøker som gir et mye mer helhetlig bilde av hva som krever for å gjøre suksess. I bøkene til Jim Rohn og Brian Tracy legges det for eksempel slett ikke skjul på at man er nødt til å legge ned en betydelig mengde hardt arbeid for å oppnå store resultater. Man må også skille på hva som faktisk står i litteraturen og hva som står i reklamen for litteraturen. Reklamebransjen har sitt eget språk, og alle intelligente mennesker vet at ikke alt som sies kan tas bokstavelig. Reklamen overdriver hvor glansfullt hår du får av en sjampo, hvor attraktiv du blir dersom du velger en spesiell deodorant, hvor ren og ung hud du får av å bruke en spesiell krem og hvor slank du blir av å svelge en bestemt pille. Slik er det bare og de fleste av oss har lært oss å leve med det. At reklamen for en selvutviklingsbok lover litt for mye, er derfor bare som forventet.

Selvutviklingsforfatterne er ikke troverdige

Dette er jeg også delvis enig i. Jeg skal ikke nevne navn, men det finnes flere selvutviklingsforfattere som gir ekteskapsråd, men som selv er skilt. Og flere av de amerikanske forfatterne skriver om viktigheten av å spise sunt og mosjonere, men har selv mage som henger over beltet. Dette er opplagt ikke troverdig. Jeg ville aldri ha tatt imot slankeråd av en person som ikke selv er slank eller økonomiske råd av en person som selv har dårlig økonomi. I tillegg smører mange av selvutviklingsforfatterne ganske tykt på når de snakker om egen kompetanse og bakgrunn. Flere ganger har jeg sett disse forfatterne skrive og si at de har «forsket» på disse temaene i mange år. Vel, vel, å tilegne seg kunnskap om og presentere ting med en egen vri er ikke det samme som å forske. Disse forfatterne har i svært liten grad kommet opp med noe helt nytt selv. Og skikkelig forskning krever en vitenskapelig metodikk som de fleste av disse forfatterne ikke er i nærheten av.

Selvutviklingslitteraturen gjentar seg selv

Dette er jeg ikke bare delvis, men helt, enig i. Grunnprinsippene for å gjøre suksess er de samme i dag som de var for 50 år siden, og det er skrevet tusenvis av bøker som inneholder omtrent det samme. Strengt tatt trenger du kun å lese en selvutviklingsbok, så lenge du velger en god en. Bøkene The power of focus av Jack Canfield, Mark Victor Hansen og Les Hewitt og 7 strategies for wealth and happiness av Jim Rohn mener jeg inneholder nesten alt du trenger å vite for å oppnå enorm suksess, gitt at du velger å faktisk gjøre det som står i dem. Mange går her i det jeg har kalt for «selvutviklingsfellen». Denne fellen går man i dersom man leser bok etter bok etter bok etter bok, men aldri bruker det man leser om i praksis. Bokhyllen blir full av bøker, lommeboken blir tom for penger og resultatene uteblir.