Det kan være morsomt å gjøre sammenligninger. Kanskje kan det være nyttig også – å sammenligne noe med noe annet kan hjelpe deg med å se ting i en litt større sammenheng. Ved siden av å være interessert i penger og økonomi, er jeg også opptatt av trening og kosthold. I dette innlegget skal jeg sammenligne det å bygge formue med det å bygge muskler. 🙂 Etter å ha tenkt igjennom dette, kom jeg fram til ganske mange likhetstrekk.

• Det er i hovedsak to faktorer som fører til muskelbygging – riktig kosthold og tilstrekkelig trening. På samme måte er det hovedsakelig to forhold som fører til formuebygging – tilstrekkelig kontroll på kostnadene og tilstrekkelig høy arbeidsinntekt. Mange prøver seg på å oppnå suksess med kun en av faktorene. For eksempel er det mange som trener hardt og mye, men som ikke følger opp med et ordentlig kosthold. Resultatet av dette blir aldri noe mer enn middelmådig. På samme måte er det mange som tror at en høy arbeidsinntekt i seg selv er tilstrekkelig for å bygge formue. Men glemmer man kostnadssiden av regnestykket, blir resultatet som regel ikke noe særlig å skryte av.
• Det tar tid å oppnå gode resultater. Både formuebygging og muskelbygging tar lang tid. Man må lære seg prinsippene, man må utvikle selvdisiplinen og man må ha tålmodighet nok til å følge en plan over en lengre periode. Dette er krevende, og nettopp derfor er suksessraten så lav.
• På grunn av at det er såpass krevende å oppnå suksess med formuebygging og muskelbygging, er det et stort marked for enkle og lettvindte løsninger. Kosttilskuddsreklamer som viser før- og etterbilder med helt vanvittige forskjeller, investeringsprodukter som lover høy avkastning til lav eller ingen risiko og pyramidespill som lover enorm avkastning med liten innsats er bare noen eksempler.
• Teorien er enkel, praksisen er vanskelig. De aller fleste kan lære seg prinsippene for formuebygging og muskelbygging på noe få timer. Å bruke det man har lært i praksis derimot, er mye vanskeligere.
• Både formuebygging og muskelbygging er knyttet til forventet framtidig lykke. Noen tror at bare man får bygget opp kroppen tilstrekkelig, vil man bli veldig populær hos det motsatte kjønn og alt vil bli så mye enklere. På samme måte tror mange som sliter økonomisk at alt skal bli så mye lettere når man får orden på økonomien. Ofte blir man skuffet dersom man klarer å nå målet sitt. En sunn og sterk kropp og en solid formue er selvsagt veldig positivt, men det løser på langt nær alle problemer.

I 2012 satte jeg karakter på egen innsats hver måned på denne bloggen, dvs. totalt tolv karakterer. Her er fordelingen av dem:

• Fem måneder med karakter 1 (godt fornøyd med egen innsats)
• Fem måneder med karakter 2 (middels fornøyd med egen innsats)
• To måneder med karakter 3 (lite fornøyd med egen innsats)

Dette syns jeg er ganske interessante tall. Jeg nådde målene mine i 2012 (som jeg selv vurderte som relativt ambisiøse), på tross av at jeg var godt fornøyd med kun i overkant av 40 % av månedene. Dette høres kanskje litt rart ut, og en naturlig reaksjon på dette kan være at karaktersettingen min ikke var helt god. Ved nærmere ettertanke er det imidlertid nesten alltid slik – man kommer seg framover og når mål, selv om man slett ikke er like fornøyd med alle steg man tar på veien. De fleste aksjetradere taper penger på en stor andel av de aksjene de kjøper, basketballspillere med millionlønn bommer på en stor andel av sine skudd og så videre.

Hva kan man så lære av dette? Slik jeg ser det, er den viktigste lærdommen at man ikke trenger et perfekt opplegg for å nå store mål. Det holder med et godt nok opplegg, så lenge man gir det tid nok til å fungere. Og er man innstilt på at veien fram mot målet til tider kan være vanskelig, er kanskje sannsynligheten mindre for at man vil gi opp før man når målet.

Stress er noe de fleste av oss opplever til tider. Noe stress av og til klarer de fleste å takle, men mange opplever alt for mye stress, noe som blant annet kan føre til sykdom og fravær fra jobb.

Noen tror at stress alltid skyldes at man har alt for mye å gjøre, men dette stemmer ikke. Det kan faktisk være vel så stressende å ha for lite å gjøre. Man kan sammenligne det med hvor mye man skal stramme en fiolinstreng. Strammer man strengen for lite, blir den vanskelig å spille på og det høres slett ikke bra ut. Strammer man den for mye, vil den ryke. En perfekt stemt streng derimot, kan bidra til å skape vakker musikk. 🙂

Jeg tror ikke det finnes noen enkel løsning på stress. Stress kommer i mange varianter, og hva som oppleves som stressende er veldig individuelt. Her er likevel noen punkter du kan vurdere hvis du merker at du er for mye stresset:

• Ha alltid noen gode mål å jobbe mot. Å jobbe hardt og mye uten «mål og mening» kan være veldig stressende.
• Ikke la problemer hope seg opp. Ved å utøve selvdisiplin og løse problemer etterhvert som de oppstår, vil man få en mestringsfølelse og redusere stress. En god praktisk teknikk er å begynne hver (arbeids)dag med å løse den vanskeligste oppgaven man har liggende. Mange prioriterer de enkle oppgavene, noe som ofte medfører at de vanskelige oppgavene blir utsatt til neste dag.
• Ikke forvent at andre er perfekte. Mye stress skyldes at man går rundt og forventer for mye av andre. Husk at det er menneskelig å feile, og ikke forvent alt for mye av andre.
• Ha et bevisst forhold til trening og mosjon. Noen påstår at de ikke har tid til å trene eller mosjonere, men dette bør du absolutt rydde plass til i hverdagen. Særlig for dem som har en stillesittende jobb, er det svært viktig at man bruker noe av fritiden sin til fysisk aktivitet. Man trenger slett ikke bli treningsgal og delta i Birken, men min erfaring er at trening der man presser seg litt er mest stressreduserende.
• Ha andre interesser enn jobben. Uansett hvor interessant man syns jobben sin er, tror jeg at alle har godt av å ha andre interesser i tillegg. Å lære seg å spille et instrument, lære seg et nytt språk, reise til en ny destinasjon, begynne å synge i kor eller bruke kjellerstua til å legge et 18.000 biters puslespill er bare noen få eksempler på hva man kan gjøre som avkobling.
• Prøv å ikke bekymre deg så mye. Dette er selvsagt lettere sagt enn gjort, men vær bevisst på at mye av det vi går rundt og bekymrer oss over, aldri kommer til å skje. Man kommer som regel mye bedre ut av det ved å håndtere de problemene som måtte oppstå, enn å bekymre seg på forhånd over alt som kan skje.
• Bevar og utvikle din humoristiske sans. Humor bidrar til å redusere stress. Prøv å le av deg selv og dine problemer (men vær forsiktig med å le av andre og andres problemer) og se gjerne en episode av Seinfeld, Simpsons eller en annen komiserie når du føler deg stresset.
• Lær å slappe av. Mange forbinder det å slappe av med soving og tv-seing, men dette er ofte ikke de beste måtene å slappe av på. For mye tv kan faktisk bidra til at du føler deg mer stresset, og mange sliter med å sove når de føler seg stresset. Yoga, meditasjon og andre typer mer «aktiv» avslapning har jeg ikke så mye erfaring med selv, men jeg kjenner flere som har blitt mye flinkere til å slappe av ved å lære seg slike metoder og teknikker.

Hvordan håndterer du stress?

Det er delte meninger om nyttårsforsetter. Noen liker dem og har gode erfaringer med dem, mens andre aldri har lyktes med sine forsetter.

Her er fem tips som vil øke dine sjanser for du skal få noe ut av nyttårsforsettene dine i 2013.

1. Formuler forsettene dine som gode mål og skriv dem ned. Legg vekt på at målene skal være konkrete, tidsavgrensede, målbare og oppnåelige.
2. Tenk godt igjennom hvorfor du vil nå akkurat disse målene. Skriv ned alle gode grunner du kommer på.
3. Sett opp en konkret handlingsplan med de stegene du må ta for å nå målene dine.
4. Forsøk å gjøre noe hver dag for å nærme deg målene dine. Bruk selvdisiplinen din til å komme igjennom de første dagene.
5. Ikke gi opp! Ikke gi opp! Ikke gi opp! Vinnere skiller seg fra alle andre ved at de ikke gir opp når de møter motstand, så ikke gi opp!