2012 – status august

Posted on by
Reply

Spart i aksjefond denne måneden: kr 15.000
Spart i aksjefond så langt i år: kr 150.000
Brutto arbeidsinntekt denne måneden: kr 53.500
Brutto arbeidsinntekt så langt i år: kr 420.500
Karakter på egen innsats: 2 (middels fornøyd)

August måned ble middels god.  Sparingen i aksjefond ble lavere enn mange andre måneder pga. at jeg hadde endel utgifter til hus og hage i august. Lønnen er kun fastlønn, men har økt noe fra tidligere pga. lønnsøkning. Alt i alt gir jeg meg selv karakter 2 denne måneden.

Hvordan nå mange mål

Posted on by
Reply

Jeg har satt meg fem mål for 2012. To av disse er økonomiske mål og følges opp her på denne bloggen. Når man har satt seg flere mål, vil det som regel være slik at man etter en stund ser at man ligger mye bedre an på noen mål enn på andre. La oss for eksempel ta en person som har satt seg følgende fem mål for 2012:

  • Han skal betale ned boliglånet med kr 60.000
  • Han skal tjene kr 500.000
  • Han skal trene 104 ganger
  • Han skal lese 12 fagbøker
  • Han skal lese 12 klassiske romaner

La oss videre tenke oss at han gjør opp status etter august måned, altså etter at 67 % av året er omme. Situasjonen ser da slik ut:

  • Han har betalt ned boliglånet med kr 45.000 (75 % måloppnåelse)
  • Han har tjent kr 350.000 (70 % måloppnåelse)
  • Han har trent 48 ganger (46 % måloppnåelse)
  • Han har lest 10 fagbøker (83 % måloppnåelse)
  • Han har lest to klassiske romaner (17 % måloppnåelse)

Som vi ser, ligger denne personen godt an på tre av målene sine, mens han ligger heller dårlig an på de to siste. En konkret metode jeg selv bruker for å rette på slike situasjoner, er følgende:

  • Jeg bestemmer meg for å jobbe ekstra med de målene jeg ligger dårligst an på kommende måned og setter meg konkrete månedsmål for disse.
  • Jeg slutter ikke å arbeide med de andre målene, men har ikke like mye fokus på disse som de målene jeg ligger dårligst an på.
  • Jeg forsøker å gjøre noe hver dag for å øke måloppnåelsen.

Personen i eksempelet ovenfor kan for eksempel angripe målene om trening og lesing av klassiske romaner slik:

  • Han bestemmer seg for å jobbe ekstra med disse to målene i september måned.
  • Han setter seg delmål: han skal trene 15 ganger og lese tre klassiske romaner i september.
  • Han begynner å gjøre noe hver dag for å nå disse delmålene. Når det gjelder treningsmålet, bestemmer han seg for å rydde plass i kalenderen sin til å trene annenhver kveld. De kveldene han ikke trener, er han bevisst på at han må få unna alle andre gjøremål, slik at han har tid til å trene annenhver kveld. Når det gjelder lesemålet, bestemmer han seg for å stå opp en halv time tidligere hver eneste dag, og bruke denne tiden til å lese. I tillegg bestemmer han seg for å bli flinkere til å bruke dødtid i løpet av måneden til å lese.

Etter at september måned er over, setter han opp status igjen, og gjør en ny vurdering av hvilke delmål han må jobbe ekstra med i oktober.

Jeg tror denne metoden øker sannsynligheten for at man når alle de målene man har satt seg og anbefaler deg å prøve den. Slik jeg ser det, er det som regel bedre å så vidt nå alle sine mål, enn å oppnå kjempegode resultater på noen mål, men ikke nå andre.

To gode naboer

Posted on by
4

De gode naboene Andersen og Berntsen bor i en liten bygd i Nord-Trøndelag og skulle male husene sine sommeren 2012. Begge hadde store eneboliger som ikke hadde blitt malt på over ti år, så det måtte både skrapes og påføres to strøk med maling. Det var derfor en betydelig mengde arbeid det var snakk om. Været i Trøndelag har ikke vært noe å skryte av denne sommeren. Det har regnet mye og det har derfor slett ikke vært noen ideell sommer for maling av hus.

Andersen visste at han bodde i en landsdel med ustabilt vær, så han kjøpte en kvalitetsmaling med kun to timer tørketid. Dette gjorde at han også kunne utnytte de dagene hvor det kun var noen timer med oppholdsvær. Berntsen tenkte ikke på hvor han bodde og kjøpte en maling med 24 timer tørketid. Det hører også med til historien at Berntsen kjøpte inn malingen lang senere enn Andersen fordi han brukte lang tid på å bestemme seg for hvilken maling han skulle velge.

Anderson malte også de få dagene det var sol. Han visste at dette ikke var ideelt, men gjorde det likevel. Berntsen hadde hørt at man ikke skulle male i sol, og malte derfor kun når det var skyet oppholdsvær.

Én av helgene i sommer var det helt ideelle forhold for å male. Temperaturen og luftfuktigheten var perfekt, og det var overskyet, men ikke noe nedbør. Dette været hadde blitt meldt på yr.no, så både Andersen og Berntsen visste at dette kunne bli en god malehelg. Andersen utnyttet dette til det fulle. Han sto opp tidlig og sto på hele dagen, kun med noen få korte pauser. Han fikk derfor gjort utrolig mye disse to dagene. Bernsten fikk også malt endel, men pga. en innarbeidet vane med å bruke nesten to timer på frokost og hyppige pauser i løpet av dagen, fikk han malt langt mindre enn Andersen.

I starten av august begynte Andersen og Berntsen på jobb igjen etter ferien. Andersen kunne fortelle sine kollegaer at han nå hadde et flott nymalt hus. Berntsen klaget over det dårlige været og fortalte som sitt halvmalte hus som han må bruke kvelder og helger utover høsten på å fullføre.

2012 – status juli

Posted on by
4

Spart i aksjefond denne måneden: kr 25.000
Spart i aksjefond så langt i år: kr 135.000
Brutto arbeidsinntekt denne måneden: kr 54.700
Brutto arbeidsinntekt så langt i år: kr 367.000
Karakter på egen innsats: 1 (godt fornøyd)

Juli ble en god måned, og jeg gir meg selv beste karakter for egen innsats. Jeg fikk utbetalt lønn for noen timer overtid denne måneden. Videre ble ferieturene jeg var på billigere enn det jeg hadde satt av midler til i forrige måned, noe som gjorde at jeg kunne investere relativt mye i aksjefond.

RIP Stephen Covey

Posted on by
Reply

Forfatteren Stephen Covey døde i går. Covey har blant annet skrevet boken The 7 habits of highly effective people, som jeg har skrevet om og anbefalt flere ganger på denne bloggen. Jeg liker særlig godt hans syn på bruk av tid. Se her for et tidligere innlegg om dette. Covey var kritisk til den moderne søken etter lettvindte løsninger, og anbefalte langsiktig tenkning og la sterk vekt på viktigheten av gode menneskelige relasjoner.

Hvis du ennå ikke har lest The 7 habits of highly effective people, vil jeg sterkt anbefale deg å gjøre det. Det er en gullgruve av en bok med en rekke gode og tankevekkende poenger. Selv har jeg lest denne boken mellom fem og ti ganger, og kommer helt sikkert til å lese den igjen. Covey har også skrevet flere andre bøker.

Jeg skal ikke bli slik

Posted on by
5

På min arbeidsplass er jeg blant de yngste. Dette gjør at jeg daglig snakker med og arbeider sammen med kollegaer som er både 10, 20 og 30 år eldre enn meg. Dette kan være veldig berikende, da noen av dem har lang erfaring og sitter inne med store mengder kunnskaper. Andre er imidlertid slett ikke noen gode forbilder for yngre arbeidstakere. La oss se på noen eksempler:

  • Han som stadig snakker om at de han studerte sammen med for 25 år siden nå sitter i toppjobber, mens han selv fortsatt sitter i en underordnet stilling.
  • Hun som i en alder av snart 60 år mener at hun aldri har jobbet med det hun egentlig burde fordi hun fikk dårlige råd fra en rådgiver på videregående.
  • Han som stadig snakker negativt om ledelsen og påstår at han selv kunne gjort en minst like god jobb, men som aldri selv har søkt på en lederjobb.
  • Hun som har passert 60 år og som tydelig er veldig lei av arbeidslivet, men som er nødt til å jobbe fordi hun i hele sin yrkeskarriere har brukt det hun har tjent hver måned.
  • Han som «kun» er 45 år og som påstår at han har valgt feil utdannelse og jobb, men som mener at han er alt for gammel til å begynne med noe nytt og som derfor ser for seg å arbeide i en jobb han ikke liker i over 20 år til.

Jeg mener ikke å rakke ned på mine kollegaer. Mange av dem har mange flotte sider, selv om de går rundt og snakker på denne måten. Men det slår meg likevel at personer som snakker på denne måten ikke tar fullt og helt ansvar for eget liv. Jeg har bestemt meg for at jeg aldri skal bli som dem.

Har du noen lignende opplevelser fra din arbeidsplass?

2012 – status juni/andre kvartal

Posted on by
6

Spart i aksjefond denne måneden: kr 31.000
Spart i aksjefond så langt i år: kr 110.000
Brutto arbeidsinntekt denne måneden: kr 49.400
Brutto arbeidsinntekt så langt i år: kr 312.300
Karakter på egen innsats: 2 (middels fornøyd)

I juni fikk jeg utbetalt feriepenger, og jeg fikk også igjen noen tusen på skatten. Dette gjorde at likviditeten i juni var meget god, noe som resulterte i at jeg investerte hele kr 31.000 i aksjefond. På inntektssiden hadde jeg ingen andre inntekter enn min faste lønn, så karakter på egen innsats blir ikke bedre enn 2.

Vi er nå kommet halvveis i 2012, og det er på tide å se på hvordan jeg ligger an totalt sett i forhold til mine mål for året. Det ene målet mitt for 2012 er å investere kr 150.000 i aksjefond. Per juni har jeg investert kr 110.000 (73 % måloppnåelse), så jeg ligger svært godt an i forhold til dette målet. Faktisk ligger jeg så godt an at det sannsynligvis vil være veldig lett for meg å nå årsmålet mitt, og slik kan vi jo ikke ha det. 🙂 Gode mål skal være ambisiøse og noe å strekke seg etter, og dette målet er ikke lenger det. Jeg har derfor bestemt meg for at jeg endrer årsmålet mitt til at jeg skal spare kr 200.000 i aksjefond i år. Grunnen til at jeg ikke setter målet enda høyere (for eksempel til det dobbelte av det jeg har spart så langt i år), er hovedsaklig den uvanlig høye utbetalingen jeg hadde i juni. Summen av ferie- og skattepenger var mye mer enn jeg vil komme til å få utbetalt noen av de resterende månedene av året. I tillegg har jeg hatt flaks første halvår, i og med at jeg har hatt svært lave uforutsette utgifter.

Når det gjelder årsmålet mitt om brutto arbeidsinntekt på kr 650.000, ligger jeg ikke like godt an. Per juni har jeg tjent kr 312.300 (48 % måloppnåelse), altså et godt stykke under halvparten av årsmålet. Dette er jeg selvsagt ikke fornøyd med. Samtidig er jeg for tiden inne i lønnsforhandlinger, og signalene så langt er lovende, så jeg regner med at den faste inntekten vil øke endel i andre halvår. Uansett vil jeg være avhengig av arbeidsinntekt utover min faste lønn for å nå årsmålet mitt, så overtid eller annen type ekstrainntekt vil jeg også trenge i andre halvår.

Alt i alt er jeg rimelig godt fornøyd med første halvår. Inntekten burde ha vært litt høyere, men samtidig er jeg veldig godt fornøyd med den summen jeg har klart å investere i aksjefond. Jeg er nå motivert til å ta fatt på andre halvår, og tror absolutt jeg skal nå årsmålene mine. 🙂

Trendfølging i aksjemarkedet, del 2

Posted on by
2

I del 1 av dette innlegget så vi på «teorien» bak trendfølging. I del 2 skal vi se på hvordan vi kan bygge opp en konkret strategi for trendfølging. Strategien er som følger:

  1. Beslutninger om kjøp og salg gjøres én gang per uke (i helgen).
  2. Man kjøper aksjer kun når markedet, representert ved OBX-indeksen på Oslo Børs, har steget i verdi siste måned og siste uke. Dette er tegn på at markedet er inne i en positiv trend. Denne informasjonen finnes gratis på www.ose.no.
  3. Man kjøper kun aksjer som inngår i OBX-indeksen, for å sikre at man ikke kjøper aksjer som blir vanskelig å selge.
  4. Man velger aksjer som har steget i verdi siste år, siste måned og siste uke. Denne informasjonen finnes gratis på for eksempel www.bors24.no. Dersom det finnes flere aksjer som har steget i verdi enn det antallet du har tenkt å kjøpe, velges de som har steget mest i verdi siste måned. Dersom det ikke finnes noen aksjer som tilfredsstiller disse kriteriene, avventer man en uke.
  5. Man selger aksjer som faller 10 % eller mer fra kjøpskurs (stop loss).
  6. Man selger aksjer som ikke har gitt positiv avkastning etter fem uker (time stop).
  7. Man selger aksjer som faller 10 % eller mer fra den høyeste verdien de har hatt i din eiertid (trailing stop).

Strategien ovenfor er ikke ment som en anbefaling, men som et eksempel på hvordan man kan bygge opp en strategi for trendfølging. Jeg vil alltid anbefale deg å gjøre egne analyser og vurderinger før du prøver ut en strategi i praksis.

Denne strategien bygger kun på kursdata og rigide regler for kjøp og salg, og er derfor et «rent» trendfølgingssystem. Man bryr seg ikke om hvorfor markedet og enkeltaksjer stiger i verdi. Man konstaterer bare at aksjekursene øker, og prøver å utnytte dette. Syns du dette blir litt for enkelt, kan systemet enkelt utvides ved å ta hensyn til mer fundamentale faktorer. For eksempel kan man ta utgangspunkt i systemet ovenfor, men kun vurdere aksjer i selskaper som har økt inntjeningen de tre siste kvartalene, som over flere år har kapret en større og større markedsandel, som befinner seg i bransjer i sterk vekst eller lignende. Det finnes dog ingen garanti for at det vil være lønnsomt å gjøre systemet mer komplisert ved å blande inn fundamentale faktorer. Ikke glem det gamle ordtaket om at det alle vet, er ikke verdt å vite i aksjemarkedet.

Ønsker du å vite mer om trendfølging i aksjemarkedet, anbefales følgende bøker:

  • Trend following – Michael Covel
  • Market wizards, The new market wizards og Stock market wizards – Jack D. Schwager
  • How I made $ 2.000.000 in the stock market – Nicolas Darvas
  • How to trade in stocks – Jesse Livermore
  • How to make money in stocks – William O’Neil

2012 – status mai

Posted on by
4

Spart i aksjefond denne måneden: kr 15.000
Spart i aksjefond så langt i år: kr 79.000
Brutto arbeidsinntekt denne måneden: kr 49.400
Brutto arbeidsinntekt så langt i år: kr 262.900
Karakter på egen innsats: 2 (middels fornøyd)

Ikke noe veldig spennende å melde fra mai måned. Bilen måtte en tur på verksted, men ingen stor jobb, så jeg klarte likevel å spare over det jeg i gjennomsnitt må spare hver måned i aksjefond for å nå årsmålet mitt.

Jeg hadde ingen ekstra inntekter utover fast lønn i mai, og dette er grunnen til at jeg ikke setter karakteren høyere enn 2.

Trendfølging i aksjemarkedet, del 1

Posted on by
Reply

Trendfølging kan både være en metode i seg selv og en del av en mer sammensatt metode i aksjemarkedet. Trendfølging går ut på at man kjøper aksjer som er inne i en positiv trend, og beholder dem så lenge den positive trenden vedvarer. Skal man benytte trendfølging som metode, må man ha tro på at aksjekursene ikke beveger seg helt tilfeldig, men at det eksisterer trender som lar seg utnytte. La meg illustrere dette gjennom to fiktive aksjer:

  • Aksje A har hatt en positiv kursutvikling både siste år, siste måned og siste uke.
  • Aksje B har hatt en negativ kursutvikling både siste år, siste måned og siste uke.

«Teorien» bak trendfølging tilsier at aksje A er et bedre kjøp enn aksje B, fordi aksje A er inne i en positiv trend, mens aksje B er inne i en negativ trend. Sjekker man hvordan disse to aksjene har gjort det ett år fram i tid, skal det altså i følge teorien være en større sannsynlighet for at aksje A fortsatt har utviklet seg godt enn at aksje B plutselig har gått fra å være en taperaksje til å bli en vinneraksje. Det er viktig å understreke at vi her snakker om sannsynligheter, og at det ikke finnes garantier.

Trendfølging i sin reneste form er på én måte en svært enkel strategi, da den kun forutsetter at du har tilgang til kursdata, noe som finnes gratis tilgjengelig i aviser og på ulike nettsider. I praksis er metoden likevel ikke så enkel, da den forutsetter stor selvdisiplin og at man har kontroll på følelsene sine. Min oppfatning er likevel at trendfølging er en metode som passer godt for nybegynnere i aksjemarkedet, fordi den er en god «læremester» når det gjelder hva som kreves for å lykkes om investor eller trader.

En viktig forusetning for å lykkes med trendfølging er at man ikke trader mot markedet, altså kjøper aksjer når totalmarkedet utvikler seg negativt. Dette har igjen med sannsynligheter å gjøre. Hvis aksjemarkedet for eksempel et år stiger i verdi med 20 %, skyldes dette at majoriteten av aksjene som utgjør totalmarkedet utvikler seg positivt. Og motsatt, i et år hvor totalmarkedet faller kraftig i verdi, vil dette skyldes at de fleste aksjer som utgjør totalmarkedet faller i verdi. Å prøve å finne de få aksjene som utvikler seg positivt mens totalmarkedet utvikler seg negativt, er svært krevende og sannsynligheten for at du vil lykkes med en slik strategi er liten. En viktig del av det å lykkes som trendfølger er altså at man klarer å holde seg unna aksjemarkedet i tider der totalmarkedet utvikler seg negativt. En annen viktig forutsetning er at man raskt må kunne kjøpe og selge aksjer når man benytter trendfølging. Man bør derfor primært holde seg til meget likvide aksjer når man bruker denne teknikken.

I del to av dette innlegget skal vi se på hvordan vi kan lage en konkret strategi for trendfølging.