Archive for Økonomisk uavhengighet

Hvor stor formue trenger du for å kunne slutte i jobben?

Hvor stor formue må du ha for å kunne slutte å jobbe og leve av kapitalen din? Dette er et sentralt spørsmål innenfor FIRE-bevegelsen, men det er veldig vanskelig å gi et helt entydig og godt svar. Grunnen til det er at svaret vil variere fra person til person.

Tommelfingerregelen er at man kan leve av kapitalen sin når man har en finansformue (eller annen «inntektsbringende» formue) på 300 ganger månedlig forbruk. Har man en så stor formue og oppnår en brukbar avkastning, kan man leve av avkastningen. Denne tommelfingerregelen er ikke tatt ut ifra løse lufta og den bygger på et solid datamateriale. Den må likevel bare ses på som et grovt utgangspunkt. En finansformue på akkurat 300 ganger månedlig forbruk er sannsynligvis ikke det optimale tallet for noen, og i dette innlegget skal jeg se på en rekke forhold som gjør at du vil trenge enten mer eller mindre enn denne summen.

Forhold som gjør at du kan klare deg med mindre enn 300 ganger månedlig forbruk

  • Du er allerede blitt godt voksen og har en god pensjon ventede på deg om ikke så alt for mange år. De færreste i 20-, 30- og 40-åra tenker så mye på pensjon, men dersom du har passert 50 og har jobbet i mange år, har du sannsynligvis allerede bygd deg opp en brukbar pensjon som bør inngå i beregningene.
  • Du har forventning om en betydelig arv en gang i framtiden. De neste tiårene skal enorme verdier flyttes mellom generasjoner i Norge. Noen har velstående foreldre og besteforeldre, mens andre ikke kan forvente å få noe særlig arv i det hele tatt. Hva en arv består av kan også være svært viktig å ta hensyn til. Å arve et kjempestort bankinnskudd er noe annet enn å arve en stor familiehytte som du ikke ønsker å kvitte deg med og som vil kreve mye vedlikehold. Bankinnskuddet vil du kunne leve av direkte, mens hytta kanskje bare vil øke dine månedlige kostnader.
  • Du har flere inntektskilder. De aller fleste har én dominerende inntektskilde, nemlig lønnsinntekten sin. Men det finnes mange muligheter for å etablere flere inntektskilder, for eksempel innenfor delingsøkonomien. Her er det bare fantasien som setter grenser, og det virker å være et marked for det meste.
  • Du er dyktig til å forvalte penger. 300-regelen forutsetter at markedene vil gi omtrent den samme avkastningen i framtiden som de har gitt tidligere, og at du investerer slik at du oppnår markedsavkastningen. Hvis du derimot over lang tid har vist at du klarer å skape en mye høyere avkastning enn det markedene gir, kan du klare deg med et lavere beløp.
  • Du syns det er greit å bygge ned kapitalen din over tid. Siden det er høyst usikkert hvor lenge vi vil komme til å leve, ønsker de fleste å leve av avkastningen av formuen sin. Er du imidlertid villig til gradvis å bygge ned formuen din, vil du ha behov for mindre kapital. Hvor stor forskjellen er avhenger veldig av hvor gammel du er.
  • Du vil ikke se på det som et nederlag å måtte begynne å jobbe igjen (fulltid eller deltid). Hvis det å slutte å jobbe betyr så mye for deg at du er villig til å risikere at du etter hvert vil gå tom for penger, så kan du selvsagt ta sjansen og si opp jobben før du er helt sikker på at du har nok. Det er jo lett å la seg fange av «one more year syndrome» og noen sjanser skal man ta her i livet.

Forhold som gjør at du trenger mer enn 300 ganger månedlig forbruk

  • Du ønsker å bruke den frigjorte tiden til ting som koster mye penger. De færreste av oss bruker noe særlig penger når vi er på jobb. Men hva med når man ikke lenger jobber og plutselig får 40-50 timer ekstra til rådighet hver måned. Hva har du tenkt å bruke denne tiden til? Skal du gå turer i nabolaget og sitte i sofaen og lese bøker du har lånt på biblioteket, eller skal du reise, spise på restauranter eller gjøre noe annet som koster mye penger?
  • Boligen din har behov for mye oppussing de kommende årene. Dersom man i mange år har fokusert maks på å ha høy sparerate, har man kanskje bare gjennomført minimum av vedlikehold på egen bolig. På et eller annet tidspunkt vil det imidlertid bli behov for større tiltak, slik som at kjøkkenet eller taket må byttes ut eller badet må pusses opp. Slike ting koster veldig mye penger og må for all del hensyntas før du velger å si opp jobben.
  • Du har planer om hytte, båt eller lignende. Mange nordmenn velger å «investere» i hytte, båt eller lignende. Det kan være mange gode grunner for å gjøre det, men tenk alltid over de økonomiske konsekvensene. En ting er selve kjøpsprisen, men du må også ta hensyn til at en hytte eller en båt vil øke dine månedlige kostnader for all framtid. En litt stor og moderne hytte kan ofte føre til økte månedlige kostnader på mange tusen, og må derfor tas med i beregningene av hvor mye du trenger før du kan slutte å arbeide.
  • Du skal bytte bil i nær framtid. Bil er et pengesluk, og kostnaden er aller størst når en bil er ny pga. det store verdifallet. Har du utsatt å bytte bil på grunn av at du har ønsket å makse spareraten, må du ta høyde for at vil ha behov for å bytte bil en gang i framtiden.
  • Dagens skattesystem. Skatt kommer i mange farger og størrelser. En skatt som er ganske særnorsk er formueskatten, og den slipper du neppe unna når du har bygget deg opp en stor formue. Formuesskatten utgjør kanskje ikke så veldig mye det enkelte år, men den beskatter de samme pengene år etter år etter år, så over tid kan det likevel bli veldig mye penger. Øvrig skatt vil avhenge veldig av hva du har investert i. Å leve av et bankinnskudd eller innskutte penger i aksjemarkedet (har du investeringene dine på en aksjesparekonto, vil de pengene du har skutt inn ses på som de første du tar ut) vil ikke utløse noe særlig skatt, mens leieinntekter fra en utleiebolig eller realiserte gevinster i aksjemarkedet vil utløse skatt.
  • Framtidens skattesystem. Skatter kan settes både opp og ned, men hvis man tenker litt på alle de utfordringene Norge står overfor de kommende tiårene (eldrebølge, nedgang i oljeinntektene osv.) er det nok mer sannsynlig at skattene vil øke enn at de vil gå ned.
  • Du er lite flink til å forvalte penger. Selv om det å oppnå markedsavkastningen i utgangspunktet burde være enkelt, så er det et faktum at de fleste av oss taper mot markedet over tid. Dette skyldes blant annet at vi kjøper og selger på feil tidspunkt og at vi tenker for lite over de kostnadene vi pådrar oss når vi investerer. Hvis du surrer bort mye avkastning på grunn av dårlig forvaltning, vil du trenge mer penger før du kan slutte å jobbe.
  • Familie. Hvis du slutter å jobbe før du har fått de barna du skal ha, må du ta høyde for framtidig økning i kostnadene. I Norge har vi gode velferdsordninger, men alle som har barn vet at de uansett koster mye. Akkurat hvor mye kommer imidlertid veldig an på hvilke interesser de har og hvor mye du velger å skjemme dem bort.
  • Du trenger en større bolig. Hvis du ennå ikke bor i den største og dyreste boligen du vil trenge i løpet av livet, må du ta høyde for økte boligkostnader i framtiden. Og vær gjerne litt konservativ hvis du legger inn forventning om reduserte boligkostnader en gang i framtiden. Mange som har flyttet fra et stort og gammelt hus til en mye mindre leilighet, har innsett at det slett ikke ble noen penger til overs, siden kvadratmeterprisen i nye og moderne leiligheter kan være svært høy.
  • Unknown unknowns. Vi mennesker liker å tro at vi har kontroll på eget liv, men i realiteten er det mye totalt uventet som kan skje. Det er selvsagt komplett umulig å sette et kronebeløp på slike ting, men det at unknown unknowns kan inntreffe kan i hvert fall være et argument for å legge inn en viss sikkerhetsmargin i beregningene.

Enkelte av forholdene ovenfor er det ganske vanskelig å regne på, så uansett hvor mye tid du bruker på å komme fram til akkurat ditt tall, vil det fortsatt være en god del usikkerhet. Helt generelt vil jeg imidlertid påstå at du tar en betydelig risiko dersom du velger å si opp jobben når formuen din er på akkurat 300 ganger månedlig forbruk. Den særnorske formueskatten, sannsynlighet for økte skatter i framtiden, usikkerhet knyttet til framtidig avkastning i finansmarkedene og usikkerhet knyttet til framtidig inflasjon gjør at du risikerer å gå tom for penger, noe som kan være vanskelig å håndtere dersom du da har blitt så gammel at du er lite attraktiv i arbeidsmarkedet og heller ikke kan vise til noen arbeidserfaring de siste årene. Jeg vil derfor på generelt grunnlag si at du bør ha 300 ganger månedlig forbruk + et påslag, og at du i beregning av påslaget etter beste evne bør forsøke å hensynta de forholdene nevnt overfor som gjelder for akkurat deg.

Comments (3)

Veien videre

I juni 2021 ble jeg økonomisk uavhengig, i den betydning at min netto finansformue da var på over 300 ganger månedlig forbruk. Siden den gang har det vært en betydelig nedgang i både aksje- og kryptovalutamarkedet, i tillegg til at det har vært en sterk prisvekst på mye av det jeg bruker penger på hver måned. Ved inngangen til 2023 var min netto finansformue på kr 5 732 738, mens mitt månedlige forbruk i 2022 i gjennomsnitt var på rundt kr 27 000. Per i dag er altså min netto finansformue på kun 212 ganger månedlig forbruk.

At verdiene i aksje- og kryptovalutamarkedet svinger kraftig er helt normalt, så dersom man slutter å jobbe når man har en finansformue på 300 ganger månedlig forbruk, er det helt naturlig at man i perioder vil oppleve at finansformuen både utgjør mer eller mindre enn dette beløpet. Regelen tar også hensyn til inflasjon. Utfordringen per i dag for meg er at verdifallet har vært såpass stort, og prisveksten har vært såpass stor, at jeg ikke ville ha vært komfortabel med å slutte å jobbe per i dag.

Når det gjelder veien videre, ønsker jeg ikke å kjøpe meg ytterligere opp i aksjer og kryptovaluta, men heller fortsette å bygge opp min kontantbeholdning (bankkonto). Å sette penger på bankkonto er veldig traust, og det eneste sikre er vel at pengene over tid til tape seg litt i verdi, men kontantbeholdningen min er ikke en investering for vekst. Har man lang tidshorisont (minst 10 år), har jeg ikke noe problem med å anbefale å sette alt i for eksempel aksjer, men jeg har ikke lenger over 10 års tidshorisont, så da må jeg tenke annerledes. Jeg har forresten vurdert om jeg skal utvide porteføljen med flere aktivaklasser, for eksempel råvarer, eiendom eller obligasjoner, men jeg har en sterk preferanse for å gjøre ting litt enkelt, og syns derfor at en portefølje som består av aksjer (for langsiktig vekst), kryptovaluta (et aktivt bet på en relativt ny aktivaklasse) og kontanter (for stabilitet) er tilstrekkelig for akkurat meg.

Når vil jeg faktisk slutte å jobbe? Jeg har fortsatt ikke satt noen eksakt dato, for det vil avhenge av hvordan ting utvikler seg framover. Jeg vil i månedene framover styrke min kontantbeholdning, så får vi se når formuen totalt sett blir såpass stor at jeg faktisk tør å trekke ut kontakten til arbeidslivet.

Kommentarer

Økonomisk uavhengighet – Sikkerhetsmargin

Etter at jeg i juli erklærte meg økonomisk uavhengig, har jeg fått mange spørsmål om man virkelig kan slutte å arbeide når man har en netto finansformue som tilsvarer 300 ganger månedlig forbruk. Regelen om at man kan leve av avkastningen når formuen når denne størrelsen kommer fra Trinity-studien og må anses som en grov tommelfingerregel. Her er noen av de spørsmålene jeg har fått:

  • Har du tatt hensyn til den særnorske formueskatten?
  • Har du tatt hensyn til at skattetrykket sannsynligvis vil øke i årene framtiden pga. eldrebølgen?
  • Har du tatt hensyn til at verdens aksjemarkeder er høyt priset og at du derfor ikke kan forvente like høy avkastning de neste årene?

Svaret på alle disse spørsmålene er nei. Jeg har kun tatt utgangspunktet i tommelfingerregelen. Jeg er imidlertid helt enig i at det er mye som er usikkert når det gjelder framtiden. Selv om konklusjonene i Trinity-studien har vist seg å være ganske robuste, så finnes det ingen garanti for at regelen vil gjelde også i framtiden, så jeg ser mange grunner for å legge inn en sikkerhetsmargin. I dette innlegget skal jeg se på fire ulike typer sikkerhetsmarginer man kan vurdere, med bakgrunn i mine tall, altså et månedlig forbruk på kr 20 000 og en netto finansformue på rundt kr 6 000 000.

Sikkerhetsmargin # 1 – Større netto finansformue

Den mest opplagte sikkerhetsmarginen er å vente med å slutte å jobbe til man har opparbeidet seg en større netto finansformue. Hvis jeg for eksempel sier at min netto finansformue skal være 10 % større enn det tommelfingerregelen sier, vil jeg kunne slutte å jobbe når min netto finansformue er på 6,6 millioner kroner, som tilsvarer 330 ganger månedlig forbruk.

Sikkerhetsmargin # 2 – Permanent kostnadskutt

En annen måte å skaffe seg en sikkerhetsmargin på, er å redusere de månedlige kostnadene noe. Hvis jeg for eksempel kutter mine månedlige kostnader med 10 %, slik at jeg i stedet for kr 20 000 kun skal bruke kr 18 000 hver måned, vil jeg ha 333 ganger månedlig forbruk nå når min finansformue er på seks millioner kroner.

Sikkerhetsmargin # 3 – Kostnadskutt ved behov

En tredje måte å skaffe seg sikkerhetsmargin på, er å kutte kostnadene noe dersom finansformuen skulle bli redusert til et visst nivå. Et eksempel kan her være at dersom 1/3 av finansformuen «forsvinner», altså at den havner under fire millioner kroner, skal de månedlige kostnadene reduseres med 10 % fram til finansformuen er på over fire millioner kroner igjen. De fleste av oss tilpasser forbruket vårt noe ut ifra hvor høy inntekt vi har, så jeg syns ikke det er urimelig å tenke litt i de samme baner når man skal leve av finansformuen sin.

Sikkerhetsmargin # 4 – Fortsatt noe aktiv inntekt

Den fjerde og siste måten å skaffe seg en sikkerhetsmargin på, er å fortsette å ha litt aktiv inntekt. Her finnes det mange muligheter – å jobbe noen timer i uka i en butikk, å skaffe seg noen betalte styreverv, å tjene penger på en hobby eller å tjene penger på internett. Et viktig poeng her er at det ikke skal så alt for mye til for at det skal monne. Dersom jeg for eksempel klarer å dekke 10 % av mine månedlige kostnader ved hjelp av en aktiv jobb, vil jeg kun måtte tære kr 18 000 av finansformuen min hver måned.

Man trenger selvsagt ikke bare å gå for bare én av de fire typene sikkerhetsmargin. Faren for å gå tom for penger reduseres vesentlig dersom man går for dobbel, trippel eller kvadruppel sikkerhtetsmargin. Her er en løsning med kvadruppel sikkerhetsmargin som jeg selv vurderer:

  • Avvente å slutte å jobbe til min netto finansformue er på 6,6 millioner.
  • Redusere mine månedlige kostnader permanent fra kr 20 000 til kr 18 000.
  • Dersom min netto finansformue skulle falle til under 4,4 millioner kroner, kutter jeg mine månedlige kostnader med ytterligere kr 2 000, til kr 16 000.
  • Beholde en aktiv arbeidsinntekt på kr 2 000 hver måned, primært gjennom styreverv og annen type relativt «fritt» arbeid.

Den store skrekken for en som skal leve av finansformuen sin er at man går tom for penger før man trekker sitt siste pust. Regelen om 300 ganger månedlig forbruk har som nevnt vist seg å være relativt robust, men de fleste er enige om at det er vanskelig å spå om framtiden. Å legge inn en viss sikkerhetsmargin kan derfor være fornuftig.

Kommentarer

Økonomisk uavhengighet – min historie

I juni 2021 ble jeg økonomisk uavhengig, ved at jeg da nådde en netto finansformue på over 300 ganger månedlig forbruk. Jeg har brukt lang tid på å oppnå økonomisk uavhengighet, og i dette innlegget skal jeg gi en beskrive av min reise og det viktigste jeg har lært på veien.

 

Barndom
Jeg ble tidlig interessert i penger og økonomi, og allerede på barneskolen var jeg opptatt av å spare penger. Det at jeg ikke skal svi av alt jeg har her og nå, men heller sette av litt til senere, var derfor noe som jeg plukket opp tidlig. Hvor dette kom fra aner jeg ikke, og å konstruere en historie nå etter mange år, som vi mennesker jo er veldig flinke til å gjøre, skal jeg ikke forsøke meg på. For øvrig hadde jeg vel en ganske normal barndom – jeg var flink på skolen og brukte fritiden på å sykle, spille fotball, musikk og til å lese tegneserier. Familien min var ikke velstående, men vi led heller ingen nød på noen måte. Ingen i min nærmeste familie er spesielt investert i aksjer og investeringer, så jeg har ingen barndomsminner om at vi diskuterte slike ting rundt middagsbordet.

På videregående valgte jeg diverse økonomifag, og da jeg skulle velge studium, falt valget lett på Handelshøyskolen i Bergen. Jeg utdannet meg til siviløkonom med spesialisering innen finans og hadde gode karakterer, men var ikke blant de aller beste. En karriere innen akademia har jeg aldri hatt noen interesse av. Etter at jeg var ferdig med studiene, var arbeidsmarkedet for nyutdannede økonomer ganske krevende, men jeg fikk meg en jobb og ble i den i noen år. Siden har jeg byttet jobb totalt tre ganger, så jeg ser ikke på meg selv som en jobbhopper. Jeg har arbeidet med mye forskjellig, blant annet økonomistyring, strategiutvikling, salg og ledelse. Etter hvert lærer man seg selv å kjenne bedre og bedre, og jeg har kommet fram til at jeg er en relativt introvert type som liker bedre å jobbe med fag enn med å lede og koordinere andre. Jeg fungerer bra i ulike team som er satt sammen for å løse konkrete oppgaver, men det å ha personalansvar for andre, med alt det medfører av oppfølging, har aldri vært min greie.

 

Privilegert
Selv om jeg ikke ble født inn i en styrtrik familie, så har jeg innsett at jeg likevel er blant de aller mest privilegerte menneskene på denne jord, og at det har bidratt vesentlig til at jeg har klart å bli økonomisk uavhengig i relativt ung alder. Jeg ble født i et av verdens rikeste og beste land, ingen var slem med meg i oppveksten, jeg var «naturlig» skoleflink og jeg har vært veldig lite syk. Min historie hadde selvsagt vært mye mer imponerende dersom jeg hadde hatt alle odds mot meg og at jeg kun ved hjelp av råskap og ståpåvilje hadde klart å bli rik, men dette er altså ikke saken i mitt tilfelle. Jeg har gjort mye riktig, men betydningen av det veldig gode utgangspunktet skal ikke undervurderes. Jeg har ikke en eksepsjonell vinnerskalle som klarer å takle all motgang, så hvis jeg hadde blitt født med lærevansker inn i en fattig familie i Bangladesh, tviler jeg sterkt på at det hadde gått særlig bra med meg.

 

Interesse for økonomisk uavhengighet
Jeg husker ikke helt når interessen for økonomisk uavhengighet kom, men jeg kan huske at jeg relativt tidlig i min karriere tenkte på at jeg godt kunne tenke meg å slutte å jobbe før jeg nådde normal pensjonsalder. Dette var ikke fordi jeg mistrivdes i jobben min, men mer fordi jeg så hvor mye av tiden min som gikk med til jobbing. I 2009 startet jeg denne bloggen, og mitt første innlegg handlet om å betale seg selv først, i stedet for å sette opp et budsjett. Før jeg skrev dette innlegget, hadde jeg lest diverse bøker om akkurat dette, blant annet The wealthy barber og The automatic millionaire. Jeg står fortsatt inne for det meste av innholdet i mitt første innlegg, men jeg var litt for slapp når jeg skrev om sparerate. Jeg sa at et godt utgangspunkt var 10 %, noe som er i tråd med det som anbefales i The wealthy barber, men jeg erfarte senere at dette ikke holder.

Lærdom 1 – 10 % sparerate holder hvis målet er å bygge opp en formue over mange år, men er på langt nær nok dersom du sikter mot økonomisk uavhengighet i ung alder. Du bør så raskt som mulig komme opp i en sparerate på minimum 20 %, og fortrinnsvis 50 %, og å oppnå en høy sparerate er noe du bør prioritere over alt annet i starten.

 

Sløseperioder
Selv om jeg på mange måter har vært relativt økonomisk fornuftig hele livet, så har jeg også hatt perioder hvor jeg har brukt veldig mye penger på ulike ting. Jeg har for eksempel hatt perioder der jeg har brukt mye penger på bøker, CD-er, kosttilskudd, uteliv, tidsskrifter og klær. Noe av dette ga meg en viss glede og jeg liker best å se framover, men sett i etterpåklokskapens lys, er det klart at jeg gjerne skulle ha brukt langt mindre på disse tingene og heller investert pengene. Hadde jeg gjort det, hadde jeg tidligere klart å oppnå en høy sparerate og tidligere kunnet bli økonomisk uavhengighet. Jeg har imidlertid inntrykk av at de aller fleste som har oppnådd et stort mål har gjort mange feil på veien, og det gjelder i høyeste grad også meg.

Lærdom 2 – Pass på at du ikke bruker veldig mye penger på enkeltting som ikke betyr så mye for deg. Selv om du generelt er sparsommelig av deg, så kan spareraten fort bli veldig liten dersom du svir av veldig mye på enkeltting.

 

Lønnsutvikling
De første årene i arbeidslivet var jeg veldig passiv når det gjelder lønnsforhandlinger. Jeg godtok bare det alle fikk av årlige påslag, som jo ikke var noe særlig å skryte av. I min første jobb hadde jeg heller ikke noe særlig høy startlønn, så jeg tjente relativt lite i flere år, selv om jeg jobbet mye og fikk skryt av sjefen for den jobben jeg gjorde. Etter hvert innså jeg at de som tjente mer enn meg ikke gjorde det kun på grunn av at de var smartere og flinkere enn meg, men også fordi de var mer frampå når det gjaldt å forhandle om lønn. Jeg leste da noen bøker om forhandlinger og ble etter hvert langt flinkere til å gi tydelig beskjed til sjefen om at jeg forventet å få betalt dersom jeg gjorde en topp innsats.

Lærdom 3 – Du er nødt til å ta ansvar for egen lønnsutvikling. Er man sjenert og sløv rundt dette, havner man fort bakpå.

 

Tidlige investeringer
Interessen for aksjemarkedet kom tidlig, og jeg kjøpte mine første fondsandeler allerede i tenårene. De første årene investerte jeg kun i aktivt forvaltede fond, og den gang var det både kjøps- og salgsgebyrer og langt høyere årlige forvaltningshonorarer enn i dag. Jeg var ikke særlig bevisst den negative effekten av høye kostnader den gangen og valgte stort sett fond som hadde gjort det bra historisk sett. Jeg vil legge til at det var et helt annet fondsmarked den gang enn det som finnes i dag. Internett hadde kommet, men det ble ikke brukt noe særlig til kjøp og salg av finansprodukter ennå. Jeg husker fortsatt at da jeg skulle kjøpe mine første fondsandeler, kom selgeren hjem til meg for å få fysisk underskrift på en slags kontrakt. Man skulle kanskje tro at vi her er tilbake på 50-tallet, men det var faktisk på 90-tallet at dette skjedde. Fondsutvalget var for øvrig ganske lite, og indeksfond var på ingen måte så populære som de er i dag. Senere leste jeg bøkene til John Boogle og innså matematikken rundt effekten av høye fondskostnader. På ett års sikt spiller det ikke så stor rolle om et fond har et årlig forvaltningshonorar på 0,2 % eller 1,5 %, men på lang sikt kan slike forskjeller ha en enorm effekt (gitt at de to fondene for øvrig presterer likt).

Lærdom 4 – Følg alltid nøye med på kostnadene dine når du investerer. Høye kostnader kan i enkelte tilfeller forsvares, men for de fleste vil det å senke kostnadene gjøre at man oppnår en større sluttsum over tid.

 

Når alt kommer på plass
Jeg har nå en netto finansformue på over seks millioner kroner. Den er bygd opp over mange år, men det har på ingen måte vært snakk om en jevn oppbygging. I starten var inntekten og spareraten lav og jeg kastet bort mye penger på å velge dyre aktivt forvaltede fond. De siste årene har imidlertid det meste vært på stell – jeg har hatt relativt høy inntekt (en årlig arbeidsinntekt på rundt en million de siste par årene), spareraten har vært høy (i 2020 var den på hele 64 %) og jeg har det mest plassert i billige indeksfond. Det sier seg selv at det fort baller på seg med slike tall.

Lærdom 5 – Å bygge formue handler primært om å mestre tre ferdigheter – hvordan oppnå en høy inntekt, hvordan oppnå en høy sparerate og hvordan investere penger. Ved å lese deg opp og gradvis bli bedre innenfor alle disse tre områdene, vil du oppnå synergieffekter og en stadig bedre framgang.

 

Skepsis til eksperter
Jeg har stort sett investert relativt konservativt, og ikke vært den som har kastet meg på nye investeringsprodukter. I løpet av mine over 20 år i markeder har jeg sett trender og produkter komme og gå, og det er stort sett slik at nye produkter ikke holder det de lover. Et av de seneste eksemplene på dette er såkalte faktorfond. Dette er fond som prøver å utnytte historiske rariteter for å oppnå meravkastning. Siden dette i stor grad kan gjøres av maskiner, er faktorfond relativ billige, noe som jo er en stor fordel. For noen år tilbake var det stor ståhei rundt disse fondene. Nye fond og fondsselskaper dukket opp og viste til historiske data om hvor robuste og gode strategier de fulgte. De færreste av disse fondene har imidlertid klart å innfri. Av de fondene som fortsatt eksisterer (enkelte fond har blitt lagt ned), er det mange som har tapt mot indeks de siste årene. Jeg hev meg aldri på faktorfondbølgen, nettopp fordi jeg syntes mange av dem som frontet disse fondene i alt for stor grad virket å mene at framtiden nødvendigvis vil bli som fortiden. Men det er ikke slik aksjemarkedet fungerer. Markedet er stadig i endring, og når «alle» har fått kjennskap til en historisk raritet, slutter den å fungere fordi veldig mange prøver å utnytte den samtidig. Hvis du skulle være så heldig å komme over en historisk raritet som ennå ikke er kjent, vil min sterke anbefaling derfor være at du holder den for deg selv og utnytter den til det fulle så lenge den fungerer, framfor å prøve å selge den til andre.

Det er også mange andre grunner til å være skeptisk til eksperter innen finans. Mange kan for eksempel ha flotte titler, men kaller man en spade for en spade så er veldig mange av dem egentlig selgere, som direkte eller indirekte har en økonomisk interesse av de valgene du tar. Warren Buffett skal ha sagt at «Never ask a barber if you need a haircut.”, og det sitatet ligger det veldig mye visdom i.

Lærdom 6 – Vær skeptisk til eksperter. De færreste av dem kan spå om framtiden og mange av dem har en økonomisk interesse av hvilke valg du tar, slik at du aldri kan stole helt på det de sier.

 

Polarisering
Det er ikke bare den amerikanske valgkampen som er preget av en polarisert debatt, det gjelder i høyeste grad også når det er snakk om sparing og pengeplassering. Ting blir ofte framstilt som enten/eller. Man maler enten med sort eller hvitt, og glemmer at det å blande svart og hvitt i en rekke grånyanser kan gi et langt penere maleri. Er det best å spare mer eller å tjene mer? Bør man spare på de store kostnadspostene eller på de små? Bør du betale ned på boliglånet eller plassere pengene i aksjefond? Hvis du arver en stor sum penger, bør du skyte alt inn i aksjemarkedet i en jafs, eller bør du heller kjøpe deg gradvis opp over mange måneder? Dette er noen eksempler på ting som stadig debatteres og som man aldri vil oppnå noen full enighet om. De fleste velger imidlertid en side, og bekreftelsestendensen gjør at de finner gode argumenter for at akkurat de vet best. Ta for eksempel spørsmålet om man bør spare på de små eller de store kostnadspostene. Jeg mener at dersom man ønsker å oppnå en høy sparerate, så bør man spare på begge. Det er fullt mulig å være bevisst på hvilken rente man har på boliglånet og samtidig velge å ikke kjøre innom Starbucks for å kjøpe en mega kaffe latte på vei hjem fra jobb hver dag. Man trenger ikke å velge en av dem. Min generelle anbefaling når det gjelder kostnadskutt er å forsøke å bruke minst mulig på alt, utenom de få tingene som betyr ekstra mye for akkurat deg. Hvis det å drikke en fancy kaffe latte hver dag betyr mye for din livskvalitet, så syns jeg absolutt du skal fortsette med det, men hvis du har veldig mange slike daglige luksusvaner, bør du selvsagt prøver å sile ut de som du verdsetter aller mest.

Lærdom 7 – Vær skeptisk til enten/eller-debatter. Verden er ikke svart/hvit og du trenger ikke å ta en klar side i enhver sak.

 

Alle må finne sin egen investeringsstrategi
Å investere er vel så mye en kunst som en vitenskap. Grunnen til det er at vi mennesker på ingen måter er som roboter, og at vi styres av en herlig blanding av fornuft og følelser. Akademikerne mener gjerne at den beste investeringsstrategien er å investere alt i billige indeksfond og ta tiden til hjelp. Dette er i utgangspunktet en god strategi, men problemet er at det er veldig mange som ikke klarer å gjøre noe så enkelt over tid. Det paradoksale er at jo mer tid man bruker på markedet, desto mindre er sannsynligheten for at man velger å investere på denne måten. Bruker man ti timer på å studere markedet hver uke, blir det rett og slett for kjedelig å investere alt i et gørr kjedelig indeksfond. Kona mi er på mange måter et eksempel på en «rasjonell» investor. Hun har en spareavtale i et globalt indeksfond og bruker så å si ikke noe tid på å følge markedet. Hvordan det har gått på Oslo Børs det siste året har hun ikke peiling på, og hun har ingen interesse av å vite det. Hun vet at markedet svinger og at det stort sett er slik at det går opp på sikt, og det er alt hun trenger å vite. Selv har jeg en litt semiaktiv tilnærming til aksjemarkedet. Jeg investerer det meste i indeksfond for å holde kostnadene nede, men jeg har valgt å ha en aktiv tilnærming til hvilke regioner jeg investerer mest i. For tiden har jeg mest i fremvoksende markeder. Så langt i år har dette vært et dårlig valg, og kona har oppnådd bedre avkastning enn meg i år, selv om jeg bruker langt mer tid enn henne på å følge markedet. I fjor var det motsatt, da oppnådde jeg en litt høyere avkastning på grunn av min vridning mot fremvoksende markeder. Så vil tiden vise hvem av oss som kommer best ut av det over tid.

Den beste strategien er ikke den som finansprofessoren sier er den beste, men en strategi som akkurat du klarer å følge over tid. Det tar tid å bygge en stor formue, og da er det å finne et opplegg som man klarer å holde seg til på sikt ytterst viktig. Med høy sparerate og høy aksjeandel vil du sannsynligvis komme i mål til slutt, selv om du surrer bort litt av den potensielle avkastningen ved å prøve å gjøre smarte valg og allokeringer på veien.

Lærdom 8 – Det finnes ikke én enkelt investeringsstrategi som er den beste for alle. Du må prøve og feile litt og finne en som passer for akkurat deg. Men pass på kostnadene, vær ærlig mot deg selv og sjekk jevnlig hvordan du ligger an og juster kursen (men ikke for ofte) hvis du ser at ting ikke funker.

 

Det beste fra suksesslitteraturen
Jeg har lest mange bøker innenfor selvutviklingslitteraturen. Egentlig alt for mange, for i stor grad er det jo snakk om den samme boka som er skrevet hundrevis av ganger. Det er en god del tips å hente, men hvis jeg skal velge ut det aller viktigste, må det bli – lær av dine feil og gi aldri opp. Å aldri gi opp er et ganske vanlig råd, men jeg syns ikke det er tilstrekkelig. Hvis du har en elendig strategi som ikke bringer deg noe framover, vil du aldri nå målet ditt uansett hvor lenge du holder på. Å aldri gi opp må derfor kombineres med at du lærer av dine feil, slik at du kan korrigere kursen underveis og slutte å gjøre det som ikke fungerer.

Lærdom 9 – Lær av dine feil og aldri gi opp. Hvis du klarer å følge den leveregelen, kommer du langt.

 

Fokus og verdisyn
Å bli økonomisk uavhengig vil kreve at du har fokus på penger over mange år. Når man velger å fokusere veldig på noe, går dette som regel på bekostning av noe annet, og det er det viktig at man har et bevisst forhold til. For meg har det vært viktig å minne meg selv på at det er mange ting i livet som er viktigere enn penger, og at jeg ikke er villig til å «gå over lik» for å nå målet om økonomisk uavhengighet så raskt som mulig. Familien min, helsen min og det at jeg er mer til hjelp enn til byrde for andre er eksempel på ting som betyr mer for meg enn penger.

Lærdom 10 – Det finnes ting som er viktigere enn penger. Glem aldri det.

 

Til slutt
Å oppsummere et prosjekt som har strukket seg over mange år er ingen enkel øvelse. Jeg har lest mange bøker om hvordan hjernen fungerer, og vi mennesker har en veldig selektiv hukommelse. Jeg har forsøkt å gi en så nøktern og sann framstilling som mulig, vel vitende om at det jeg husker her og nå bare er en liten del av alt som har skjedd. Jeg føler meg derimot trygg på at dersom jeg kunne ha reist tilbake i tid og formidlet de ti lærdommene jeg har beskrevet i dette innlegget til meg selv som 20-åring, ville jeg, gitt at jeg hadde fulgt anbefalingene, kunne klart å oppnå økonomisk uavhengighet flere år tidligere. Å angre kommer det lite godt ut av, men å lære av egne feil bør man absolutt forsøke å gjøre.

Comments (4)

Jeg er nå økonomisk uavhengig, men…

Tommelfingerregelen for økonomisk uavhengighet er at du kan leve av avkastningen av porteføljen din når den har nådd en størrelse som tilsvarer 300 ganger månedlig forbruk. Jeg har per i dag et månedlig forbruk på om lag kr 20 000 og etter juni er porteføljen min på kr 6 022 092, som tilsvarer 301 ganger månedlig forbruk. Ifølge tommelfingerregelen er jeg derfor økonomisk uavhengig nå. Det er jeg selvsagt veldig fornøyd med, og jeg er stolt av det jeg har oppnådd. Porteføljen min er bygd opp sten for sten over mange år, og høy sparerate over tid har vært et av de viktigste suksesskriteriene. I tillegg har jeg de siste årene fått god drahjelp fra aksjemarkedet. Tidevannet løfter alle båter, også min lille yacht.

Men selv om jeg nå har en formue som er på over 300 ganger månedlig forbruk, har jeg likevel ikke sagt opp jobben min ennå, og i dette innlegget skal jeg skrive litt om hvorfor. På engelsk er det noe som heter «the one more year syndrome». Dette syndromet gjelder i mange situasjoner – du fortsetter i en jobb du slett ikke liker, du fortsetter å være sammen med en kjæreste som du egentlig ikke har det noe bra sammen med, du fortsetter å bo i et hus som er for lite og som du ikke trives i og så videre – og det at jeg velger å fortsette å jobbe selv om jeg har nådd målet mitt om økonomisk uavhengighet kan på mange måter tolkes som at jeg er fanget i dette syndromet. Jeg mener likevel at det er et rasjonelt valg å ikke slutte å arbeide helt ennå, og her er fem begrunnelser for dette.

  1. Den gamle tommelfingerregelen kan være foreldet. I 2017 endret man «handlingsregelen» for oljefondet. Tidligere var regelen at man kunne bruke 4 % av avkastningen hvert år, noe som er helt i tråd med tommelfingerregelen for økonomisk uavhengighet, men i 2017 gikk man ned til 3 %. Begrunnelsen var at man mente at framtidig avkastning med stor sannsynlighet ville bli noe lavere enn den historiske avkastningen. Om 3 % eller 4 % er det mest realistiske skal jeg ikke mene så mye om, men endringen av handlingsregelen ble ikke tatt ut av løse luften. For å være på den sikre siden tror jeg derfor at det kan være smart å ha en portefølje som er noe større enn 300 ganger månedlig forbruk før man slutter å arbeide.
  2. Høy prising i aksjemarkedet. Selv om jeg i utgangspunktet ikke prøver å time markedet, så er det et faktum at verdens aksjemarkeder per i dag er relativt høyt priset, hvis man sammenligner med historisk prising. Dette betyr selvsagt ikke at vi nødvendigvis står overfor en betydelig nedgang i nær framtid («the markets can remain irrational longer than you can remain solvent»), men det betyr muligens at sannsynligheten for en kraftig korreksjon nå er noe høyere enn i tider med mer moderat prising.
  3. Koronapandemien. Selv om verden nå er i ferd med å åpne opp igjen etter koronapandemien, så er det fortsatt ganske usikkert hvordan verden vil se ut når vi anser oss som helt ferdige med den. Verdens sentralbanker har i mange år drevet med kvantitative lettelser for å stimulere økonomien, og under koronapandemien har man trykket ekstra hardt på gassen. Hvordan verdens aksjemarkeder vil reagere dersom det kommer store justeringer i styrken på de kvantitative lettelsene er det ikke helt lett å si noe om, men jeg tror alt i alt at det kan være greit å ha litt å gå på når vi nå befinner oss i en slik situasjon.
  4. Kryptovaluta. Per juni er i underkant av 5 % av porteføljen min plassert i kryptovaluta. Dette er en relativt ny aktivaklasse (Bitcoin ble lansert i 2009), hvor framtidig verdiutvikling er høyst usikker. Det teoretiske potensialet er veldig stort, men de praktiske bruksområdene har så langt ikke vært så mye å skryte av, så jeg tror fortsatt at det er en reell fare for at interessen kan avta og at verdiene kan falle kraftig. Den ekstra usikkerheten knyttet til denne delen av porteføljen min er nok et argument for at jeg ønsker at den skal være på noe over 300 ganger månedlig forbruk før jeg slutter å jobbe.
  5. Å framskrive dagens forbruk er ikke nødvendigvis det smarteste. I dag bruker jeg om lag kr 20 000 hver måned, og jeg har hatt omtrent dette kostnadsnivået i flere år nå. Dette betyr dog ikke nødvendigvis at jeg vil fortsette å bruke kr 20 000 hver måned i all framtid. De siste årene har jeg for eksempel ikke gjennomført noen større oppussingsprosjekter i huset, og jeg har heller ikke byttet bil. Men en gang i framtiden vil jeg nok både måtte bytte tak på huset, bytte kjøkken og kjøpe ny bil, og dette er kostnader som er så store at jeg ikke vil klare å dekke dem innenfor de kr 20 000 som jeg vanligvis bruker hver måned. I tillegg kommer alt det som kan skje, men som jeg ikke tenker på eller anser som en risiko per i dag. Buffett har kalt slike faktorer for «unknown unknowns», altså ting som vi ikke vet at vi ikke vet.

Når jeg slutter å arbeide, vil det for øvrig skje noen endringer i mine månedlige kostnader. Noen kostnader vil gå ned, for eksempel ser jeg for meg å bruke enda mindre på klær enn jeg gjør i dag og jeg slipper kostnadene knyttet til å komme meg til og fra jobb. Andre kostnader vil imidlertid gå litt opp, primært fordi at noe av det jeg kommer til å bruke den frigjorte tiden min på vil koste litt penger. Hva nettoeffekten vil bli er jeg litt usikker på, men jeg tror det er mest sannsynlig at kostnadene mine vil bli litt lavere når jeg slutter å arbeide.

Veien videre
Jeg korrigerer stadig kursen litt, men dette er planen for veien videre slik jeg ser det akkurat nå.

  • Jeg har nok i aksjefond, og slutter derfor å bruke av månedlig sparing til å kjøpe ytterligere fondsandeler. Skulle det komme en skikkelig nedtur en av de kommende månedene, slik at aksjer blir billige, kommer jeg imidlertid til kjøpe flere fondsandeler.
  • Jeg skal kjøpe meg videre opp i kryptovaluta. Jeg ønsker å ha 1 Bitcoin og 10 Ether (Ethereum). Per i dag har jeg 0,44 Bitcoin og 8,48 Ether. Planen for kryptovalutaene mine er for øvrig å sitte på dem i mange år (minst fem), altså ikke å gradvis selge meg ned når jeg slutter å arbeide.
  • Jeg ønsker å bygge opp en kontantbeholdning, slik at jeg den første tiden etter at jeg slutter å jobbe ikke trenger å tære for raskt på aksjefondsandelene mine. Planen er at jeg den første tiden skal realisere kr 10 000 av aksjefondsandelene mine og bruke kr 10 000 av kontantbeholdningen hver måned. Hvor stor denne kontantbeholdningen skal være har jeg ikke helt bestemt meg for ennå, men jeg ønsker i hvert fall at den skal dekke 50 % av de forventede månedlige kostnadene de første par årene (altså minimum kr 240 000).

På en måte er jeg nå økonomisk uavhengig, og det er jeg stolt av. Skulle sjefen plutselig bli en drittsekk, kan jeg buse inn på kontoret hans og si «fuck you», med visshet om at jeg har nok midler til å leve godt i veldig mange år. Usikkerhet og risikoaversjon gjør likevel at jeg ikke er helt fornøyd med størrelsen på porteføljen min ennå, og jeg ønsker derfor å styrke den ytterligere litt før jeg slutter å arbeide.

Comments (38)

Et fritt, nøkternt og godt liv

Min netto finansformue er nå på godt over fem millioner kroner. I tillegg har jeg både enebolig og bil som er ferdig nedbetalt. Jeg har ikke helt bestemt meg for hvor stor netto finansformue jeg skal ha før jeg slutter å jobbe, meg jeg begynner å nærme meg økonomisk uavhengighet.

Jeg har nå passert førti år, så dersom jeg når økonomisk uavhengighet innen 1-3 års tid, så er jeg rundt halvveis i livet når jeg slutter å jobbe. Hva skal jeg da bruke den andre halvdelen av livet mitt på? I dette innlegget skal jeg skrive litt om mine framtidsplaner.

Et fritt liv
De fleste som har satt seg som mål å bli økonomisk uavhengig har frihet som viktigste motivasjonsfaktor. Det gjelder i høyeste grad også meg. Selv om jeg på mange måter liker jobben min, så er den også på enkelte måter en tvangstrøye som begrenser min frihet relativt mye. Den legger beslag på mye av min våkne tid, til tider er det en god del stress pga. mange oppgaver og mye ansvar og enkelte av arbeidsoppgavene jeg gjør føles lite meningsfulle, men må gjøres likevel pga. rapporteringskrav og lignende. Som trebarnsfar kjenner jeg også stadig på den velkjente tidsklemma, det være seg å rekke et tidlig møte på jobben eller å rekke diverse fritidsaktiviteter på ettermiddagen. Jeg ønsker både å levere knallbra resultater på jobb og å være en kjempegod pappa, og det er slett ikke alltid at jeg klarer begge delene. Jeg går ikke rundt og tenker på alt dette til daglig, men når jeg tenker nøye igjennom alle aspekter knyttet til det å ha en jobb, kommer jeg fort fram til at jeg helst vil slippe å være avhengig av en. Nå er jeg også fullt klar over at det ligger mye visdom i ordtaket om at lediggang er roten til alt vondt, og at det å ikke ha noen form for struktur i hverdagen og bare ta alt på sparket til enhver tid ikke nødvendigvis er noen oppskrift på et godt liv. Men som jeg skriver mer om nedenfor, så er ikke idealet mitt å leve et liv uten mål og gjøremål. Poenget er at jeg har et sterkt behov for å sette disse målene selv og for å velge disse gjøremålene selv.

Et aktivt liv
Jeg har hele mitt voksne liv vært opptatt av å holde meg litt i form. Jeg har slektninger og kollegaer som med all sannsynlighet har dødd for tidlig på grunn av for mye mat og for lite mosjon, og den fellen har jeg bestemt meg for at jeg ikke skal gå i. Selv liker jeg mange former for fysisk aktivitet, det være seg jogging, sykling, fjellturer og styrketrening på treningsstudio. Når jeg slutter å jobbe vil jeg få mer tid til å holde meg i form, og det ser jeg fram til. Noe av det jeg liker aller minst ved å ha en jobb er det å sitte på kontoret på vinterdager der det er knallvær. Her i Trøndelag er det ikke så alt for mange dager i løpet av vinteren at det er optimale vær- og føreforhold for flotte skiturer, og da er det veldig dumt å være låst til kontorstolen. I løpet av koronatiden har jeg prøvd meg på å trene også styrketrening ute, og har funnet ut at det er fullt mulig. Et par-tre kilometer fra der jeg bor er det en park med noen treningsapparater, og når ingen ser meg hender det også at jeg «tar en Jan Bøler» og strever meg gjennom noen pullups i et tre.

Daglige gåturer
En annen ting jeg har begynt med under koronatiden er å gå mer tur. Når jeg går alene går jeg i et litt raskt tempo, slik at jeg får en viss treningseffekt, og jeg pleier å høre på podcaster. Mosjon og kompetanseutvikling på samme tid passer helt supert for meg. I høst har det som regel vært mørkt ute når jeg har kommet meg ut på disse gåturene, men når jeg slutter å jobbe kan jeg heller ta dem på dagtid, og jeg kan på dager med fint vær gå ekstra lange turer.

Bøker og kaffe
Siden jeg har en relativt stor familie, med tre barn som fortsatt bor hjemme, har jeg per i dag ikke så mye alenetid. Noe av det jeg liker å gjøre når jeg har alenetid er å lese bøker og drikke god kaffe. Per i dag leser jeg 1-3 bøker i måneden, men jeg kommer stadig over bøker som jeg har lyst til å lese, men som jeg ikke klarer å finne tid til. Når jeg slutter å jobbe ønsker jeg å lese flere bøker, kanskje opp til et par i uken. Og vi snakker i liten grad om finans- og pengebøker. Selv om jeg har lest mange av dem også, så er jeg veldig opptatt av å lese bøker innenfor en rekke ulike fagfelt. Målet her er å utvikle kompetansen min i retning den Charlie Munger har, altså å ha kunnskaper innenfor mange ulike fagfelt, og å evne å se sammenhengen mellom alt sammen. Jo bedre du skjønner hvordan verden og mennesker fungerer i ulike situasjoner, desto bedre rustet er du til å lykkes i livet, inkludert som investor. Kaffeinntaket må jeg selvsagt passe litt på, men for meg er kvalitet langt viktigere enn kvantitet når det gjelder kaffe.

Nøkternhet
Jeg har aldri vært noe luksusdyr, og det har jeg ikke tenkt å bli når jeg slutter å jobbe heller. Jeg har det utmerket med et relativt lavt forbruk, og det er en av grunnene til at jeg kan slutte å jobbe uten at jeg har en enorm formue å leve av. For meg handler ikke det gode liv om å ha flest mulig ting, men mer om frihet og det å være aktiv. Nøkternhet er for meg et miljøvennlig ideal, og ikke noe offer.

DIY
DIY (Do It Yourself) er ganske populært blant bloggere som skriver om økonomisk uavhengighet. Mr. Money Mustache har vel nærmest bygd sitt eget hus og bloggeren bak Retirement Extreme gjør også imponerende mange praktiske greier selv. Selv er jeg ikke blant de mest handy, og trives bedre med en god bok eller en bassgitar enn murstein i hendene, men samtidig er det noe veldig tilfredsstillende over å få til noe praktisk selv. Jeg har ikke så veldig konkrete planer på dette området, men ser det som sannsynlig at jeg kommer til å fikse mer selv når jeg slutter å jobbe. Å leie inn hjelp skal være siste utvei, unntatt når det er snakk om de skikkelig store tingene eller ting som man må ha profesjonelle til å gjøre.

Powernaps
Jeg står som regel opp veldig tidlig på morgenen. Dette er dels pga. at jeg fra naturens side er et a-menneske, og dels pga. at jeg da vet at jeg får gjort mye mer i løpet av dagen. En ulempe med å stå opp veldig tidlig, i hvert fall for meg, er imidlertid at jeg kan bli veldig trøtt etter lunsj. I helgene, eller nå på dager med hjemmekontor, tar jeg meg en powernap på cirka et kvarter når trøttheten slår til, noe jeg syns er ytterst behagelig. På mitt vanlige kontor kan jeg ikke gjøre dette, så der er det mer å kjempe seg igjennom til trøttheten gir seg. Når jeg blir økonomisk uavhengig og slutter å jobbe, planlegger jeg derfor å planlegge dagene slik at jeg stort sett har mulighet til å ta en powernap på alle dager da jeg følger behov for det. Du syns kanskje dette høres ut som en liten og uviktig ting, men for meg består et godt liv av et liv med mange gode dager, og powernaps er noe som for meg kan bidra til å gi gode dager.

Investeringer
I dag har jeg en portefølje som stort sett består av andeler i ulike indeksfond, i tillegg til noe kryptovaluta. Dette er en veldig lettpleid portefølje som passer utmerket til det travle livet jeg lever per i dag. Når jeg slutter å jobbe ønsker jeg ha en litt mer sammensatt portefølje, som naturlig nok vil kreve litt mer tid å følge opp. Jeg har ikke tenkt å ta noen brå vendinger her, men gjøre endringene gradvis, slik at jeg føler jeg har full kontroll. Ingenting er besluttet ennå, men mulige nye investeringer kan være knyttet til obligasjoner, folkefinansering, råvarer med mer. Her vil jeg understreke at jeg på ingen måte har noen planer om å gå fra å være en langsiktig indeksfondinvestor til å bli en kortsiktig trader. Lave kostnader og lang tidshorisont vil nok alltid være noe som kjennetegner min portefølje, for dette er grunnleggende ting som passer bra til min personlighet og som jeg har stor tro på.

Musikk
Musikk har vært en interesse og en lidenskap så lenge jeg kan huske. Jeg begynte tidlig å spille og lage musikk, og håndterer i dag flere instrumenter. Når jeg slutter å jobbe vil jeg ha bedre tid til å sysle med musikk, og det ser jeg virkelig fram til. Det er et viktig poeng for meg at jeg ikke skal forsøke å tjene mye penger på musikken. Det skal avgrenses til å være en hobby, og ikke noe forsøk på et nytt levebrød.

Men hva hvis…
Jeg hører av og til argumentet om at det å bli økonomisk uavhengig er uansvarlig, og at samfunnet ville kollapse hvis alle plutselig ble det. Jeg er selvsagt enig i at samfunnet ikke ville fungere hvis alle plutselig sluttet å jobbe, men slike hvis alle…-resonnementer er tullete, for det er fullstendig urealistisk at alle plutselig skulle finne på å gå for det samme. Samfunnet trenger mennesker som bidrar på mange ulike måter, og det å ha lønnet arbeid er for meg kun en av mange måter man kan bidra på. Man må heller ikke glemme at det å ha en jobb er en ganske ny greie. Vi mennesker klarte oss fint i tusenvis av år uten at vi brukte dagene på timeregistrering, medarbeidersamtaler, referatskriving, avviksanalyser og ROS-analyser.

Oppsummert
Jeg tror jeg vil få et utmerket liv som økonomisk uavhengig uten jobb. Jeg har planene klare for hva jeg ønsker å bruke den frigjorte tiden til, og jeg gleder meg veldig. Så er selvsagt livet slik at ting aldri blir helt slik man forestiller seg på forhånd, men jeg satser på at jeg skal klare å håndtere uventede ting som måtte dukke opp.

Comments (14)

Økonomisk uavhengighet – Milepæler så langt

Ved utgangen av mai 2020 var verdien på min netto finansformue på om lag 4,2 millioner kroner. Akkurat hvor stor den trenger å være før jeg kan kalle meg økonomisk uavhengig har jeg ikke helt bestemt meg for ennå, men jeg bruker mellom 15 og 20 tusen kroner hver måned, noe som tilsier at den må være på mellom 4,5 og 6 millioner, hvis vi bruker den vanlige 4 %-regelen (som i korte trekk går ut på at man kan bruke 4 % av en portefølje årlig, uten av den faller i verdi over tid). Jeg er med andre ord godt på vei på min reise mot økonomisk uavhengighet.

Jeg har arbeidet for økonomisk uavhengighet i mange år nå, og har så langt nådd flere viktige milepæler. Jeg syns det er viktig at man er litt stolt av det man har fått til, så i dette innlegget skal vi se litt på disse milepælene.

Milepæl 1 – Positiv netto finansformue
Jeg er en «vanlig fyr» med kone, tre barn, bil, enebolig, bod full av sykler og ski osv., noe som gjorde at jeg startet min reise mot økonomisk uavhengighet med negativ netto finansformue. Jeg har riktignok hatt noe plassert i aksjer helt fra jeg var tenåring, men i årene etter at vi hadde kjøpt oss leilighet, og senere hus, var gjelden min langt høyere enn verdien på mine finansielle aktiva. Den første milepælen var derfor den dagen at min netto finansformue passerte 0, altså at verdien på min aksjeportefølje (og noe kontanter) var høyere enn min samlede gjeld (som på det tidspunktet besto av et boliglån og et studielån).

Milepæl 2 – Den første millionen
Man sier gjerne at den første millionen er den vanskeligste, og det stemmer i de aller fleste tilfeller. Det er flere grunner til dette. For det første får man lite drahjelp av avkastningen på porteføljen så lenge den er liten, så det meste av den første millionen er sparte og investerte penger. For det andre begynner man gjerne med den første millionen når man er i en fase av livet der man kanskje ikke har så høy inntekt, og heller ikke har fått det å spare en betydelig andel av månedlig inntekt helt under huden. Dagen jeg passert en million i netto finansformue var derfor stor for meg personlig, og dette er muligens den milepælen som jeg så langt hadde mest glede av der og da.

Milepæl 3 – Den andre millionen
Den andre millionen var betydelig enklere enn den første. Inntekten min hadde økt, jeg hadde jobbet meg opp på en relativt høy sparerate og det meste gikk på autopilot, selv om jeg selvsagt syntes at ting gikk alt for tregt.

Milepæl 4 – Over 50 % sparerate
Jeg har hatt en positiv sparerate helt fra jeg fikk min første lønnsutbetaling for mange år tilbake, men spareraten har av ulike årsaker økt betydelig over tid. Når du passerer 50 % sparerate, altså at du sparer minst like mye som det du bruker hver måned, begynner virkelig formuebyggingen å skyte fart, så dette var en veldig viktig milepæl for meg.

Milepæl 5 – Gjeldfri
Jeg valgte i mange år å gire opp porteføljen min. Dette gjorde jeg ved å holde tilbake på tilbakebetalingen av boliglånet, og heller bruke de midlene jeg kunne ha nedbetalt lån med til å investere i aksjer. Det er fordeler og ulemper knyttet til det å gire opp en aksjeportefølje, men jeg syns det er gode grunner til å gjøre det, i hvert fall så lenge man har en relativt liten portefølje. Når porteføljen min nådde en viss størrelse (godt over 2 millioner), bestemte jeg meg imidlertid for at jeg ønsket å bli gjeldfri, og dette oppnådde jeg gradvis ved å bruke en stor andel av min månedlige sparing til nedbetaling av lån. Selv om man kan argumentere for at det beste er å gire opp porteføljen så lenge renten er lav, så var det en fantastisk følelse å bli gjeldfri. Jeg angrer ikke på at jeg giret opp porteføljen min i mange år, men jeg angrer heller ikke på at jeg valgte å bli gjeldfri.

Milepæl 6 – Den tredje millionen
Da jeg nådde den tredje millionen, begynte jeg virkelig å føle at det gikk framover. Da var forventet årlig avkastning fra porteføljen kommet opp på et beløp som omtrent tilsvarte det jeg sparte hvert år, slik at jeg for alvor begynte å se at «snøballeffekten» slo inn.

Milepæl 7 – Den fjerde millionen
Selv om den fjerde millionen var en viktig milepæl, så kan jeg ikke huske at jeg brydde meg all verden om den. Den kom på en måte «av seg selv» som et resultat av de mer eller mindre automatiserte økonomiske vanene jeg har etablert i løpet av de siste årene.

Milepæl 8 – Over en million i arbeidsinntekt
I 2019 passerte jeg en million i brutto arbeidsinntekt. For meg er ikke høy inntekt et mål i seg selv, men det sier seg selv at jeg ikke hadde klart å spare opp mot 30 000 hver måned hvis jeg hadde hatt en lav eller middels høy inntekt.

 

Kommende milepæler

Kommende milepæl 1 – Den femte millionen
Med mindre noe uforutsett skjer, så vil jeg nå den femte millionen omtrent som jeg nådde den fjerde, nemlig som et resultat av de økonomiske vanene jeg har etablert. Jeg tror likevel at den femte millionen vil føles mer viktig enn den fjerde, dels på grunn av at fem er et rundere tall enn fire, og dels på grunn av at jeg virkelig begynner å nærme meg økonomisk uavhengighet når jeg når den femte millionen.

Kommende milepæl 2 – Økonomisk uavhengighet
Mitt ultimate mål er økonomisk uavhengighet, så den dagen jeg kan si at jeg er blitt det, vil jeg ha nådd en milepæl med store konsekvenser for livet mitt. Da kan jeg slutte å jobbe og heller bruke tiden min på hobbyer og på å følge opp porteføljen min. Og ikke minst tror jeg det vil føles aldeles herlig å nå et mål som jeg satte seg for mange år tilbake, og som jeg har klart å nå gjennom systematisk arbeid over flere år.

Comments (12)

Økonomisk uavhengighet – Oppsummering (24/24)

Dette er det siste innlegget i min toårige serie om økonomisk uavhengighet. Serien har ikke blitt fullt så strukturert og god som jeg så for meg, men deler av den er jeg rimelig godt fornøyd med. Min overordnede filosofi for å oppnå økonomisk uavhengighet er veldig enkel – bruk vesentlig mindre enn du tjener hver måned og invester differansen – og det aller meste jeg har skrevet om i denne serien har handlet om hvordan man kan øke inntektene, hvordan man kan kutte kostnadene og hvordan man kan oppnå god avkastning på sine investeringer.

Jeg tror at det er når man står midt oppe i noe at man best forstår hva det egentlig handler om. Jeg har for eksempel vært student i mange år og har hatt baby i huset tre ganger, men betyr det at jeg er ekspert på hva det innebærer å være student eller småbarnsfar? Ikke nødvendigvis, for i mitt tilfelle ligger alt dette flere år i tilbake i tid, og det finnes mye forskning som viser at menneskers hukommelse ikke er så mye å skryte av. Jeg kan tenke tilbake på hvordan det var å være student og småbarnsfar, men det bildet jeg danner meg når jeg gjør det stemmer sannsynligvis ikke så veldig godt med det bildet jeg faktisk hadde i hodet da jeg levde midt oppe i det. Når det gjelder økonomisk uavhengighet, er dette imidlertid noe jeg selv arbeider for akkurat her og nå. Jeg tror derfor tidspunktet for å skrive en slik serie har vært god, og sannsynligvis er innholdet blitt mer troverdig enn det ville ha blitt hvis jeg hadde skrevet serien flere år etter at jeg selv når økonomisk uavhengighet. Jeg vil imidlertid understreke at denne serien har vært basert på mine egne erfaringer og overbevisninger, og at dette selvsagt på ingen måte kan sies å være den hele og fulle sannheten. Jeg har tro på høy sparerate, nøktern livsstil, kontinuerlig kompetanseøkning, indeksfond, gjeldfrihet osv., men det er ikke sikkert at du bør legge vekt på akkurat det samme som meg.

Jeg vil anbefale deg å stadig utfordre egne meninger og virkelighetsoppfatninger. De fleste av oss blir tidvis rammet av bekreftelsestendensen, men noen blir rammet mer enn andre. Og tendensen kommer til uttrykk i mange ulike former. Gir du for eksempel en person som fra før av liker indeksfond én artikkel om fordelene med indeksfond og én artikkel om fordelene med aktivt forvaltede fond, så vil han typisk bruke mye mer tid på artikkelen om indeksfond enn på artikkelen om aktivt forvaltede fond. Han hamrer inn alle fordelene med indeksfond i eget hode, mens fordelene med aktivt forvaltede fond ikke fester seg fordi han bare skummer igjennom teksten. Vær oppmerksom på at vi mennesker er skrudd sammen slik, og at det med all sannsynlighet også gjelder akkurat deg.

Jeg vil også anbefale deg å ikke gjøre ting for komplisert. Hvis man ikke passer litt på, er det for eksempel veldig lett å ende opp med en portefølje som består at små posisjoner i mange ulike aksjefond, noen enkeltaksjer og diverse rentepapirer. På et vis er det selvsagt bra å ha en god diversifisering, men hvis du stadig bare klatter på med nye ting i porteføljen, blir den fort både uoversiktelig og dyr. Du trenger heller ikke å tenke alt for «vitenskapelig» når du setter sammen porteføljen din. Historiske avkastnings- og korrelasjonstall trenger slett ikke å gjelde i framtiden, så det vil uansett være mye usikkerhet knyttet til hvordan porteføljen din vil utvikle seg.

Når målet er økonomisk uavhengighet, er det å styrke egen kompetanse noe av det mest nyttige du kan bruke tiden din på. Helt avslutningsvis vil jeg derfor komme med noen anbefalinger – ti bøker, ti nettsider og ti podcaster. Disse utgjør ikke noe komplett pensum, og anbefalingene er selvsagt noe preget av min egen virkelighetsforståelse, men jeg tror trygt du kan bruke disse kildene til i hvert fall å komme godt i gang, eller til å komme noen steg videre.

Ti anbefalte bøker

  • The art of thinking clearly
  • Think and grow rich
  • The secrets of the millionaire mind
  • The pledge
  • The millionaire next door
  • Rich dad, poor dad
  • The automatic millionaire
  • Your money or your life
  • The little book of common sense investing
  • The success principles

Ti anbefalte nettsider

Ti anbefalte podcaster

  • Finansredaksjonen
  • Pengerådet
  • Mandagsmøtet
  • Pengepodden
  • Finanslunsj med Fåne og Staavi
  • The cognitive bias podcast
  • Freakonomics radio
  • Standard deviations
  • Masters in business
  • Rule breaker investing

Comments (4)

Økonomisk uavhengighet – Ti pengeregler (23/24)

Vi nærmer oss slutten på denne serien med innlegg om økonomisk uavhengighet. I det neste innlegget, som blir det aller siste, skal jeg gi en oppsummering og fortelle litt om min egen reise så langt. I dette nest siste innlegget skal jeg skrive om ti varige og robuste pengeregler, som jeg mener alle bør følge, enten målet er økonomisk uavhengighet eller noe helt annet.

Regel 1 – Bruk mindre enn du tjener (helst hver måned)

Første regel er den aller viktigste. Følger du den, vil du sannsynligvis aldri få økonomiske problemer. Å gjøre det motsatte – nemlig bruke mer enn man tjener hver måned, er den sikre vei til økonomisk ruin, i hvert fall hvis man gjør det over tid. Hvor mye mindre enn inntekten din du skal bruke hver måned, kommer helt an på hva målet ditt er. Er målet en ryddig og god privatøkonomi, kan du bruke 90-95 % av inntekten din hver måned (selv 99 % vil over tid gi et helt annet resultat enn 101 %). Er målet økonomisk uavhengighet, kan du med fordel kun bruke 50 % av inntekten din hver måned.

Regel 2 – Du trenger ikke å budsjettere og føre regnskap

Virksomheter er pålagt å føre regnskap, og de fleste velger også å sette opp et budsjett. Som privatperson er det imidlertid ingen som kan tvinge deg til det, og jeg mener det heller ikke er nødvendig. En bedre løsning er rett og slett å betale seg selv først. For all del – hvis du liker å styre med Excel-ark og detaljer, så kan du selvsagt sette opp budsjett og føre regnskap. Men for alle oss andre, og sannsynligvis er vi i et stort flertall, er ikke dette nødvendig.

Regel 3 – Du trenger grunnleggende kompetanse på tre områder – hvordan øke inntektene, hvordan redusere kostnadene og hvordan investere

Du trenger å vite litt om disse tre områdene, men akkurat hvor mye kommer helt an på hvilke mål du har satt deg. Er målet kun en ryddig og grei privatøkonomi, holder det at du lærer deg det helt grunnleggende. Er målet økonomisk uavhengighet, må du selvsagt lære deg mye mer.

Regel 4 – Bruk penger på det som betyr mest for deg, og bruk minst mulig på alt annet

For å få mest mulig ut av de pengene du skal bruke hver måned, er det viktig at du prioriterer å bruke penger på det som betyr mest for akkurat deg. Ikke la andres forventninger styre dine valg. At naboen kjøper seg ny flott bil trenger ikke å bety at du også skal gjøre det, med mindre bil er blant de tingene som du syns det er viktig å bruke mye penger på.

Regel 5 – Unngå høy gjeld

Gjeld er i enkelte av livets faser ofte en nødvendighet, men se på gjeld som et tidsavgrenset nødvendig onde. Høy gjeld har ført mange inn i økonomisk ruin. Ikke baser deg på at rentenivået vil holde seg lavt i all evighet og at lønnen din bare vil øke og øke i årene framover. Hold gjelden på et fornuftig nivå og sett deg som mål å bli gjeldfri på lang sikt.

Regel 6 – Ikke invester i noe du ikke forstår

Det kommer stadig nye investeringsprodukter, og mange av dem er så avanserte at det kreves minst en master i finans dersom man skal forstå dem. I finansmarkedene finnes det imidlertid ikke noen gratis lunsj, så vær alltid skeptisk til nye produkter. At det er en sterk korrelasjon mellom risiko og avkastning (dog ikke nødvendigvis en perfekt korrelasjon) og at man må være villig til å ofre litt forventet avkastning dersom man ønsker en jevn verdiutvikling, er eksempler på grunnleggende sammenhenger som man alltid må ha i bakhodet.

Regel 7 – Vær alltid bevisst kostnadene når du investerer

I finansmarkedene finnes det både billige og dyre produkter og strategier. Dyre produkter og strategier kan være lønnsomme, men svært ofte er de ikke det. Tenk alltid over kostnadene når du investerer. De færreste lykkes med aktivt forvaltede fond eller trading som genererer store kurtasjekostnader.

Regel 8 – Skap resultater på kort og lang sikt

En av mine leveregler er at jeg prøver å balansere det å skape resultater på kort og lang sikt. Gjør for eksempel noe for at inntekten din skal være en god del høyere om fem år enn i dag, men gjør samtidig noe for at du skal få en god inntekt også denne måneden.

Regel 9 – Vær skeptisk til alle ekspertuttalelser

Det er to grunner til at du bør være svært skeptisk til alle eksperter i finansbransjen. For det første har mange av dem en økonomisk interesse av hvilke valg du tar. For det andre er det utrolig vanskelig å spå om framtiden, selv om mange eksperter, som veldig ofte har en overdreven tro på egne evner til å gjøre akkurat det, kan snakke veldig overbevisende.

Regel 10 – Ikke la penger bli en besettelse

Jakten på penger kan fort bli en besettelse. De fleste vil riktignok være enig i at det er mange ting i livet som er viktige enn penger, men likevel er det mange som lar seg rive med og tenker på penger nærmest døgnet rundt. Når du er 100 år og sitter på sykehjemmet og tenker tilbake på livet ditt, vil du sannsynligvis angre hvis du brukte det meste av tiden og energien din på å karre til deg mest mulig penger. Du kommer imidlertid sannsynligvis ikke til å angre på at du valgte å følge disse ti pengerådene.

Oppsummering

Det var mine ti pengeregler. Følger du dem, er din økonomiske framtid sikret. Bryter du en eller flere av dem, er det stor fare for at du før eller siden får økonomiske problemer. Så enkelt er det.

Kommentarer

Økonomisk uavhengighet – Gjennomføringsevne (22/24)

I boken The anatomy of success av Nicolas Darvas er det avslutningsvis en historie om en kvinne som har bokhyllen full av bøker om slanking, trening og kosthold, men som likevel er overvektig. I boken Jeg skal fortelle deg min hemmelighet skriver Petter Stordalen om at gjennomføringsevne er det som betyr mest.

For noen tiår siden var kunnskap makt, fordi kunnskap var vanskelig tilgjengelig og derfor forbeholdt de med ressurser. I dag er det ikke slik lenger. Veldig mye kunnskap ligger helt gratis tilgjengelig på nett, og prisen på bøker på Amazon er for de fleste nordmenn høyst overkommelig. Nå er det selvsagt ikke alle som orker å lese seg opp, for det krever jo en viss innsats, men man kan i hvert fall ikke klage på mangel på informasjon. Utfordringen for moderne mennesker er ofte at de vet hva de bør gjøre, men de klarer likevel ikke å gjøre det. Slik er det også med økonomisk uavhengighet. Teorien er enkel og kan forklares på noen minutter til en tiåring, men å følge det opp i praksis er slett ikke enkelt. I dette innlegget skal vi derfor se på noen konkrete teknikker som kan hjelpe deg med å sette teori ut i praksis.

Teknikk 1 – Bestem deg for å være en som faktisk gjennomfører

Verden er full av mennesker som har lest teorien, har gode intensjoner og som har satt seg ambisiøse mål. Kun et fåtall av disse lykkes imidlertid med det de gjør. Men hvis du tenker deg litt om, så er det kun de som faktisk klarer å skape resultater som bør imponere deg. Bestem deg for å være en av disse få selv. Da vil du måtte takle mange utfordringer som de som bare sysler med teorien slipper, men gevinsten i den andre enden er desto større. Hvis du har hørt på podcasten Stormkast med Valebrokk & Stordalen, så har du kanskje lagt merke til at Petter Stordalen ikke nødvendigvis er den som framstår som mest reflektert, kunnskapsrik og ydmyk. Men han kan nok, og når du kombinerer det med en god dose guts, litt galskap og er villig til å ta risiko, så kan du komme langt. Å lese bøker og skrive blogginnlegg om hva man bør gjøre holder ikke. Kjør på og se deg ikke tilbake.

Teknikk 2 – Still deg selv disse tre spørsmålene

Selv om mange av oss liker å lese bøker, så er de færreste særlig glad i at andre forteller oss hva vi skal gjøre. De fleste av oss har en trassig toåring i oss – vi har et sterkt behov for å bestemme selv og sette vårt eget preg på det vi driver på med. Jeg kan si at du skal makse spareraten, betale ned all gjeld og investere i indeksfond, men nesten ingen av dere som leser dette vil følge min strategi slavisk. En måte å lure den trassige toåringen i oss på, er å stille oss selv spørsmål. Alle som har barn vet jo at toåringer liker godt å få komme med svaret selv, også når vi bevisst har guidet dem inn på akkurat det svaret vi ville at de skulle komme med. Når målet er økonomisk uavhengighet, er det spesielt disse tre spørsmålene du må stille deg selv:

  1. Hva kan jeg gjøre for å øke inntektene mine?
  2. Hva kan jeg gjøre for å kutte kostnadene mine?
  3. Hva kan jeg gjøre for å bli en dyktigere investor?

Still deg selv disse spørsmålene gang på gang, og ikke gi deg før du har minst ti svar på hvert spørsmål.

Teknikk 3 – Ha et klart, nedskrevet og mentalt bilde av hva du vil oppnå

Vi mennesker er ikke roboter og vi lar oss i stor grad styres av følelser. En følelse som kommer og går flere ganger daglig er motivasjon. Når du er topp motivert, er det helt utrolig hva du kan få utrettet på kort tid. Når du har null motivasjon, er det utrolig hvor mye tid du klarer å kaste bort. Slik er vi mennesker, og på din mangeårige vei mot økonomisk uavhengighet vil du erfare at motivasjonen stadig kommer og går. Noe som er veldig viktig i denne sammenheng, er at du har et klart, nedskrevet og mentalt bilde av hva du vil oppnå. Skriv ned og se for deg hvor flott det skal bli å bli økonomisk uavhengig, og hent fram dette bildet når du sliter med motivasjonen.

Avslutning

Det er bare én Petter Stordalen, og du trenger ikke å ha som mål å bli som han. Jeg er for eksempel mye mer introvert enn han virker å være, og jeg har heller ikke noe mål om å bli milliardær. Jeg har også et sterkt behov for å verne om privatlivet mitt, og det er en av grunnene til at jeg har en anonym blogg. Men bare gjennomføringsevne er gjennomføringsevne, og det er ingen ting du kan gjøre som kompenserer for mangel på det. Finn din vri, men sørg for å gjøre ting som faktisk skaper resultater. Det er dine resultater du vil fortelle dine oldebarn om og være stolt av når du blir gammel. At du leste 1 000 bøker, men ikke fikk til noen ting, bør ikke bli din oppsummering av livet.

Comments (2)

« Previous entries
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.