Archive for Økonomisk uavhengighet

Et fritt, nøkternt og godt liv

Min netto finansformue er nå på godt over fem millioner kroner. I tillegg har jeg både enebolig og bil som er ferdig nedbetalt. Jeg har ikke helt bestemt meg for hvor stor netto finansformue jeg skal ha før jeg slutter å jobbe, meg jeg begynner å nærme meg økonomisk uavhengighet.

Jeg har nå passert førti år, så dersom jeg når økonomisk uavhengighet innen 1-3 års tid, så er jeg rundt halvveis i livet når jeg slutter å jobbe. Hva skal jeg da bruke den andre halvdelen av livet mitt på? I dette innlegget skal jeg skrive litt om mine framtidsplaner.

Et fritt liv
De fleste som har satt seg som mål å bli økonomisk uavhengig har frihet som viktigste motivasjonsfaktor. Det gjelder i høyeste grad også meg. Selv om jeg på mange måter liker jobben min, så er den også på enkelte måter en tvangstrøye som begrenser min frihet relativt mye. Den legger beslag på mye av min våkne tid, til tider er det en god del stress pga. mange oppgaver og mye ansvar og enkelte av arbeidsoppgavene jeg gjør føles lite meningsfulle, men må gjøres likevel pga. rapporteringskrav og lignende. Som trebarnsfar kjenner jeg også stadig på den velkjente tidsklemma, det være seg å rekke et tidlig møte på jobben eller å rekke diverse fritidsaktiviteter på ettermiddagen. Jeg ønsker både å levere knallbra resultater på jobb og å være en kjempegod pappa, og det er slett ikke alltid at jeg klarer begge delene. Jeg går ikke rundt og tenker på alt dette til daglig, men når jeg tenker nøye igjennom alle aspekter knyttet til det å ha en jobb, kommer jeg fort fram til at jeg helst vil slippe å være avhengig av en. Nå er jeg også fullt klar over at det ligger mye visdom i ordtaket om at lediggang er roten til alt vondt, og at det å ikke ha noen form for struktur i hverdagen og bare ta alt på sparket til enhver tid ikke nødvendigvis er noen oppskrift på et godt liv. Men som jeg skriver mer om nedenfor, så er ikke idealet mitt å leve et liv uten mål og gjøremål. Poenget er at jeg har et sterkt behov for å sette disse målene selv og for å velge disse gjøremålene selv.

Et aktivt liv
Jeg har hele mitt voksne liv vært opptatt av å holde meg litt i form. Jeg har slektninger og kollegaer som med all sannsynlighet har dødd for tidlig på grunn av for mye mat og for lite mosjon, og den fellen har jeg bestemt meg for at jeg ikke skal gå i. Selv liker jeg mange former for fysisk aktivitet, det være seg jogging, sykling, fjellturer og styrketrening på treningsstudio. Når jeg slutter å jobbe vil jeg få mer tid til å holde meg i form, og det ser jeg fram til. Noe av det jeg liker aller minst ved å ha en jobb er det å sitte på kontoret på vinterdager der det er knallvær. Her i Trøndelag er det ikke så alt for mange dager i løpet av vinteren at det er optimale vær- og føreforhold for flotte skiturer, og da er det veldig dumt å være låst til kontorstolen. I løpet av koronatiden har jeg prøvd meg på å trene også styrketrening ute, og har funnet ut at det er fullt mulig. Et par-tre kilometer fra der jeg bor er det en park med noen treningsapparater, og når ingen ser meg hender det også at jeg «tar en Jan Bøler» og strever meg gjennom noen pullups i et tre.

Daglige gåturer
En annen ting jeg har begynt med under koronatiden er å gå mer tur. Når jeg går alene går jeg i et litt raskt tempo, slik at jeg får en viss treningseffekt, og jeg pleier å høre på podcaster. Mosjon og kompetanseutvikling på samme tid passer helt supert for meg. I høst har det som regel vært mørkt ute når jeg har kommet meg ut på disse gåturene, men når jeg slutter å jobbe kan jeg heller ta dem på dagtid, og jeg kan på dager med fint vær gå ekstra lange turer.

Bøker og kaffe
Siden jeg har en relativt stor familie, med tre barn som fortsatt bor hjemme, har jeg per i dag ikke så mye alenetid. Noe av det jeg liker å gjøre når jeg har alenetid er å lese bøker og drikke god kaffe. Per i dag leser jeg 1-3 bøker i måneden, men jeg kommer stadig over bøker som jeg har lyst til å lese, men som jeg ikke klarer å finne tid til. Når jeg slutter å jobbe ønsker jeg å lese flere bøker, kanskje opp til et par i uken. Og vi snakker i liten grad om finans- og pengebøker. Selv om jeg har lest mange av dem også, så er jeg veldig opptatt av å lese bøker innenfor en rekke ulike fagfelt. Målet her er å utvikle kompetansen min i retning den Charlie Munger har, altså å ha kunnskaper innenfor mange ulike fagfelt, og å evne å se sammenhengen mellom alt sammen. Jo bedre du skjønner hvordan verden og mennesker fungerer i ulike situasjoner, desto bedre rustet er du til å lykkes i livet, inkludert som investor. Kaffeinntaket må jeg selvsagt passe litt på, men for meg er kvalitet langt viktigere enn kvantitet når det gjelder kaffe.

Nøkternhet
Jeg har aldri vært noe luksusdyr, og det har jeg ikke tenkt å bli når jeg slutter å jobbe heller. Jeg har det utmerket med et relativt lavt forbruk, og det er en av grunnene til at jeg kan slutte å jobbe uten at jeg har en enorm formue å leve av. For meg handler ikke det gode liv om å ha flest mulig ting, men mer om frihet og det å være aktiv. Nøkternhet er for meg et miljøvennlig ideal, og ikke noe offer.

DIY
DIY (Do It Yourself) er ganske populært blant bloggere som skriver om økonomisk uavhengighet. Mr. Money Mustache har vel nærmest bygd sitt eget hus og bloggeren bak Retirement Extreme gjør også imponerende mange praktiske greier selv. Selv er jeg ikke blant de mest handy, og trives bedre med en god bok eller en bassgitar enn murstein i hendene, men samtidig er det noe veldig tilfredsstillende over å få til noe praktisk selv. Jeg har ikke så veldig konkrete planer på dette området, men ser det som sannsynlig at jeg kommer til å fikse mer selv når jeg slutter å jobbe. Å leie inn hjelp skal være siste utvei, unntatt når det er snakk om de skikkelig store tingene eller ting som man må ha profesjonelle til å gjøre.

Powernaps
Jeg står som regel opp veldig tidlig på morgenen. Dette er dels pga. at jeg fra naturens side er et a-menneske, og dels pga. at jeg da vet at jeg får gjort mye mer i løpet av dagen. En ulempe med å stå opp veldig tidlig, i hvert fall for meg, er imidlertid at jeg kan bli veldig trøtt etter lunsj. I helgene, eller nå på dager med hjemmekontor, tar jeg meg en powernap på cirka et kvarter når trøttheten slår til, noe jeg syns er ytterst behagelig. På mitt vanlige kontor kan jeg ikke gjøre dette, så der er det mer å kjempe seg igjennom til trøttheten gir seg. Når jeg blir økonomisk uavhengig og slutter å jobbe, planlegger jeg derfor å planlegge dagene slik at jeg stort sett har mulighet til å ta en powernap på alle dager da jeg følger behov for det. Du syns kanskje dette høres ut som en liten og uviktig ting, men for meg består et godt liv av et liv med mange gode dager, og powernaps er noe som for meg kan bidra til å gi gode dager.

Investeringer
I dag har jeg en portefølje som stort sett består av andeler i ulike indeksfond, i tillegg til noe kryptovaluta. Dette er en veldig lettpleid portefølje som passer utmerket til det travle livet jeg lever per i dag. Når jeg slutter å jobbe ønsker jeg ha en litt mer sammensatt portefølje, som naturlig nok vil kreve litt mer tid å følge opp. Jeg har ikke tenkt å ta noen brå vendinger her, men gjøre endringene gradvis, slik at jeg føler jeg har full kontroll. Ingenting er besluttet ennå, men mulige nye investeringer kan være knyttet til obligasjoner, folkefinansering, råvarer med mer. Her vil jeg understreke at jeg på ingen måte har noen planer om å gå fra å være en langsiktig indeksfondinvestor til å bli en kortsiktig trader. Lave kostnader og lang tidshorisont vil nok alltid være noe som kjennetegner min portefølje, for dette er grunnleggende ting som passer bra til min personlighet og som jeg har stor tro på.

Musikk
Musikk har vært en interesse og en lidenskap så lenge jeg kan huske. Jeg begynte tidlig å spille og lage musikk, og håndterer i dag flere instrumenter. Når jeg slutter å jobbe vil jeg ha bedre tid til å sysle med musikk, og det ser jeg virkelig fram til. Det er et viktig poeng for meg at jeg ikke skal forsøke å tjene mye penger på musikken. Det skal avgrenses til å være en hobby, og ikke noe forsøk på et nytt levebrød.

Men hva hvis…
Jeg hører av og til argumentet om at det å bli økonomisk uavhengig er uansvarlig, og at samfunnet ville kollapse hvis alle plutselig ble det. Jeg er selvsagt enig i at samfunnet ikke ville fungere hvis alle plutselig sluttet å jobbe, men slike hvis alle…-resonnementer er tullete, for det er fullstendig urealistisk at alle plutselig skulle finne på å gå for det samme. Samfunnet trenger mennesker som bidrar på mange ulike måter, og det å ha lønnet arbeid er for meg kun en av mange måter man kan bidra på. Man må heller ikke glemme at det å ha en jobb er en ganske ny greie. Vi mennesker klarte oss fint i tusenvis av år uten at vi brukte dagene på timeregistrering, medarbeidersamtaler, referatskriving, avviksanalyser og ROS-analyser.

Oppsummert
Jeg tror jeg vil få et utmerket liv som økonomisk uavhengig uten jobb. Jeg har planene klare for hva jeg ønsker å bruke den frigjorte tiden til, og jeg gleder meg veldig. Så er selvsagt livet slik at ting aldri blir helt slik man forestiller seg på forhånd, men jeg satser på at jeg skal klare å håndtere uventede ting som måtte dukke opp.

Annonser

Comments (14)

Økonomisk uavhengighet – Milepæler så langt

Ved utgangen av mai 2020 var verdien på min netto finansformue på om lag 4,2 millioner kroner. Akkurat hvor stor den trenger å være før jeg kan kalle meg økonomisk uavhengig har jeg ikke helt bestemt meg for ennå, men jeg bruker mellom 15 og 20 tusen kroner hver måned, noe som tilsier at den må være på mellom 4,5 og 6 millioner, hvis vi bruker den vanlige 4 %-regelen (som i korte trekk går ut på at man kan bruke 4 % av en portefølje årlig, uten av den faller i verdi over tid). Jeg er med andre ord godt på vei på min reise mot økonomisk uavhengighet.

Jeg har arbeidet for økonomisk uavhengighet i mange år nå, og har så langt nådd flere viktige milepæler. Jeg syns det er viktig at man er litt stolt av det man har fått til, så i dette innlegget skal vi se litt på disse milepælene.

Milepæl 1 – Positiv netto finansformue
Jeg er en «vanlig fyr» med kone, tre barn, bil, enebolig, bod full av sykler og ski osv., noe som gjorde at jeg startet min reise mot økonomisk uavhengighet med negativ netto finansformue. Jeg har riktignok hatt noe plassert i aksjer helt fra jeg var tenåring, men i årene etter at vi hadde kjøpt oss leilighet, og senere hus, var gjelden min langt høyere enn verdien på mine finansielle aktiva. Den første milepælen var derfor den dagen at min netto finansformue passerte 0, altså at verdien på min aksjeportefølje (og noe kontanter) var høyere enn min samlede gjeld (som på det tidspunktet besto av et boliglån og et studielån).

Milepæl 2 – Den første millionen
Man sier gjerne at den første millionen er den vanskeligste, og det stemmer i de aller fleste tilfeller. Det er flere grunner til dette. For det første får man lite drahjelp av avkastningen på porteføljen så lenge den er liten, så det meste av den første millionen er sparte og investerte penger. For det andre begynner man gjerne med den første millionen når man er i en fase av livet der man kanskje ikke har så høy inntekt, og heller ikke har fått det å spare en betydelig andel av månedlig inntekt helt under huden. Dagen jeg passert en million i netto finansformue var derfor stor for meg personlig, og dette er muligens den milepælen som jeg så langt hadde mest glede av der og da.

Milepæl 3 – Den andre millionen
Den andre millionen var betydelig enklere enn den første. Inntekten min hadde økt, jeg hadde jobbet meg opp på en relativt høy sparerate og det meste gikk på autopilot, selv om jeg selvsagt syntes at ting gikk alt for tregt.

Milepæl 4 – Over 50 % sparerate
Jeg har hatt en positiv sparerate helt fra jeg fikk min første lønnsutbetaling for mange år tilbake, men spareraten har av ulike årsaker økt betydelig over tid. Når du passerer 50 % sparerate, altså at du sparer minst like mye som det du bruker hver måned, begynner virkelig formuebyggingen å skyte fart, så dette var en veldig viktig milepæl for meg.

Milepæl 5 – Gjeldfri
Jeg valgte i mange år å gire opp porteføljen min. Dette gjorde jeg ved å holde tilbake på tilbakebetalingen av boliglånet, og heller bruke de midlene jeg kunne ha nedbetalt lån med til å investere i aksjer. Det er fordeler og ulemper knyttet til det å gire opp en aksjeportefølje, men jeg syns det er gode grunner til å gjøre det, i hvert fall så lenge man har en relativt liten portefølje. Når porteføljen min nådde en viss størrelse (godt over 2 millioner), bestemte jeg meg imidlertid for at jeg ønsket å bli gjeldfri, og dette oppnådde jeg gradvis ved å bruke en stor andel av min månedlige sparing til nedbetaling av lån. Selv om man kan argumentere for at det beste er å gire opp porteføljen så lenge renten er lav, så var det en fantastisk følelse å bli gjeldfri. Jeg angrer ikke på at jeg giret opp porteføljen min i mange år, men jeg angrer heller ikke på at jeg valgte å bli gjeldfri.

Milepæl 6 – Den tredje millionen
Da jeg nådde den tredje millionen, begynte jeg virkelig å føle at det gikk framover. Da var forventet årlig avkastning fra porteføljen kommet opp på et beløp som omtrent tilsvarte det jeg sparte hvert år, slik at jeg for alvor begynte å se at «snøballeffekten» slo inn.

Milepæl 7 – Den fjerde millionen
Selv om den fjerde millionen var en viktig milepæl, så kan jeg ikke huske at jeg brydde meg all verden om den. Den kom på en måte «av seg selv» som et resultat av de mer eller mindre automatiserte økonomiske vanene jeg har etablert i løpet av de siste årene.

Milepæl 8 – Over en million i arbeidsinntekt
I 2019 passerte jeg en million i brutto arbeidsinntekt. For meg er ikke høy inntekt et mål i seg selv, men det sier seg selv at jeg ikke hadde klart å spare opp mot 30 000 hver måned hvis jeg hadde hatt en lav eller middels høy inntekt.

 

Kommende milepæler

Kommende milepæl 1 – Den femte millionen
Med mindre noe uforutsett skjer, så vil jeg nå den femte millionen omtrent som jeg nådde den fjerde, nemlig som et resultat av de økonomiske vanene jeg har etablert. Jeg tror likevel at den femte millionen vil føles mer viktig enn den fjerde, dels på grunn av at fem er et rundere tall enn fire, og dels på grunn av at jeg virkelig begynner å nærme meg økonomisk uavhengighet når jeg når den femte millionen.

Kommende milepæl 2 – Økonomisk uavhengighet
Mitt ultimate mål er økonomisk uavhengighet, så den dagen jeg kan si at jeg er blitt det, vil jeg ha nådd en milepæl med store konsekvenser for livet mitt. Da kan jeg slutte å jobbe og heller bruke tiden min på hobbyer og på å følge opp porteføljen min. Og ikke minst tror jeg det vil føles aldeles herlig å nå et mål som jeg satte seg for mange år tilbake, og som jeg har klart å nå gjennom systematisk arbeid over flere år.

Annonser

Comments (12)

Økonomisk uavhengighet – Oppsummering (24/24)

Dette er det siste innlegget i min toårige serie om økonomisk uavhengighet. Serien har ikke blitt fullt så strukturert og god som jeg så for meg, men deler av den er jeg rimelig godt fornøyd med. Min overordnede filosofi for å oppnå økonomisk uavhengighet er veldig enkel – bruk vesentlig mindre enn du tjener hver måned og invester differansen – og det aller meste jeg har skrevet om i denne serien har handlet om hvordan man kan øke inntektene, hvordan man kan kutte kostnadene og hvordan man kan oppnå god avkastning på sine investeringer.

Jeg tror at det er når man står midt oppe i noe at man best forstår hva det egentlig handler om. Jeg har for eksempel vært student i mange år og har hatt baby i huset tre ganger, men betyr det at jeg er ekspert på hva det innebærer å være student eller småbarnsfar? Ikke nødvendigvis, for i mitt tilfelle ligger alt dette flere år i tilbake i tid, og det finnes mye forskning som viser at menneskers hukommelse ikke er så mye å skryte av. Jeg kan tenke tilbake på hvordan det var å være student og småbarnsfar, men det bildet jeg danner meg når jeg gjør det stemmer sannsynligvis ikke så veldig godt med det bildet jeg faktisk hadde i hodet da jeg levde midt oppe i det. Når det gjelder økonomisk uavhengighet, er dette imidlertid noe jeg selv arbeider for akkurat her og nå. Jeg tror derfor tidspunktet for å skrive en slik serie har vært god, og sannsynligvis er innholdet blitt mer troverdig enn det ville ha blitt hvis jeg hadde skrevet serien flere år etter at jeg selv når økonomisk uavhengighet. Jeg vil imidlertid understreke at denne serien har vært basert på mine egne erfaringer og overbevisninger, og at dette selvsagt på ingen måte kan sies å være den hele og fulle sannheten. Jeg har tro på høy sparerate, nøktern livsstil, kontinuerlig kompetanseøkning, indeksfond, gjeldfrihet osv., men det er ikke sikkert at du bør legge vekt på akkurat det samme som meg.

Jeg vil anbefale deg å stadig utfordre egne meninger og virkelighetsoppfatninger. De fleste av oss blir tidvis rammet av bekreftelsestendensen, men noen blir rammet mer enn andre. Og tendensen kommer til uttrykk i mange ulike former. Gir du for eksempel en person som fra før av liker indeksfond én artikkel om fordelene med indeksfond og én artikkel om fordelene med aktivt forvaltede fond, så vil han typisk bruke mye mer tid på artikkelen om indeksfond enn på artikkelen om aktivt forvaltede fond. Han hamrer inn alle fordelene med indeksfond i eget hode, mens fordelene med aktivt forvaltede fond ikke fester seg fordi han bare skummer igjennom teksten. Vær oppmerksom på at vi mennesker er skrudd sammen slik, og at det med all sannsynlighet også gjelder akkurat deg.

Jeg vil også anbefale deg å ikke gjøre ting for komplisert. Hvis man ikke passer litt på, er det for eksempel veldig lett å ende opp med en portefølje som består at små posisjoner i mange ulike aksjefond, noen enkeltaksjer og diverse rentepapirer. På et vis er det selvsagt bra å ha en god diversifisering, men hvis du stadig bare klatter på med nye ting i porteføljen, blir den fort både uoversiktelig og dyr. Du trenger heller ikke å tenke alt for «vitenskapelig» når du setter sammen porteføljen din. Historiske avkastnings- og korrelasjonstall trenger slett ikke å gjelde i framtiden, så det vil uansett være mye usikkerhet knyttet til hvordan porteføljen din vil utvikle seg.

Når målet er økonomisk uavhengighet, er det å styrke egen kompetanse noe av det mest nyttige du kan bruke tiden din på. Helt avslutningsvis vil jeg derfor komme med noen anbefalinger – ti bøker, ti nettsider og ti podcaster. Disse utgjør ikke noe komplett pensum, og anbefalingene er selvsagt noe preget av min egen virkelighetsforståelse, men jeg tror trygt du kan bruke disse kildene til i hvert fall å komme godt i gang, eller til å komme noen steg videre.

Ti anbefalte bøker

  • The art of thinking clearly
  • Think and grow rich
  • The secrets of the millionaire mind
  • The pledge
  • The millionaire next door
  • Rich dad, poor dad
  • The automatic millionaire
  • Your money or your life
  • The little book of common sense investing
  • The success principles

Ti anbefalte nettsider

Ti anbefalte podcaster

  • Finansredaksjonen
  • Pengerådet
  • Mandagsmøtet
  • Pengepodden
  • Finanslunsj med Fåne og Staavi
  • The cognitive bias podcast
  • Freakonomics radio
  • Standard deviations
  • Masters in business
  • Rule breaker investing
Annonser

Comments (4)

Økonomisk uavhengighet – Ti pengeregler (23/24)

Vi nærmer oss slutten på denne serien med innlegg om økonomisk uavhengighet. I det neste innlegget, som blir det aller siste, skal jeg gi en oppsummering og fortelle litt om min egen reise så langt. I dette nest siste innlegget skal jeg skrive om ti varige og robuste pengeregler, som jeg mener alle bør følge, enten målet er økonomisk uavhengighet eller noe helt annet.

Regel 1 – Bruk mindre enn du tjener (helst hver måned)

Første regel er den aller viktigste. Følger du den, vil du sannsynligvis aldri få økonomiske problemer. Å gjøre det motsatte – nemlig bruke mer enn man tjener hver måned, er den sikre vei til økonomisk ruin, i hvert fall hvis man gjør det over tid. Hvor mye mindre enn inntekten din du skal bruke hver måned, kommer helt an på hva målet ditt er. Er målet en ryddig og god privatøkonomi, kan du bruke 90-95 % av inntekten din hver måned (selv 99 % vil over tid gi et helt annet resultat enn 101 %). Er målet økonomisk uavhengighet, kan du med fordel kun bruke 50 % av inntekten din hver måned.

Regel 2 – Du trenger ikke å budsjettere og føre regnskap

Virksomheter er pålagt å føre regnskap, og de fleste velger også å sette opp et budsjett. Som privatperson er det imidlertid ingen som kan tvinge deg til det, og jeg mener det heller ikke er nødvendig. En bedre løsning er rett og slett å betale seg selv først. For all del – hvis du liker å styre med Excel-ark og detaljer, så kan du selvsagt sette opp budsjett og føre regnskap. Men for alle oss andre, og sannsynligvis er vi i et stort flertall, er ikke dette nødvendig.

Regel 3 – Du trenger grunnleggende kompetanse på tre områder – hvordan øke inntektene, hvordan redusere kostnadene og hvordan investere

Du trenger å vite litt om disse tre områdene, men akkurat hvor mye kommer helt an på hvilke mål du har satt deg. Er målet kun en ryddig og grei privatøkonomi, holder det at du lærer deg det helt grunnleggende. Er målet økonomisk uavhengighet, må du selvsagt lære deg mye mer.

Regel 4 – Bruk penger på det som betyr mest for deg, og bruk minst mulig på alt annet

For å få mest mulig ut av de pengene du skal bruke hver måned, er det viktig at du prioriterer å bruke penger på det som betyr mest for akkurat deg. Ikke la andres forventninger styre dine valg. At naboen kjøper seg ny flott bil trenger ikke å bety at du også skal gjøre det, med mindre bil er blant de tingene som du syns det er viktig å bruke mye penger på.

Regel 5 – Unngå høy gjeld

Gjeld er i enkelte av livets faser ofte en nødvendighet, men se på gjeld som et tidsavgrenset nødvendig onde. Høy gjeld har ført mange inn i økonomisk ruin. Ikke baser deg på at rentenivået vil holde seg lavt i all evighet og at lønnen din bare vil øke og øke i årene framover. Hold gjelden på et fornuftig nivå og sett deg som mål å bli gjeldfri på lang sikt.

Regel 6 – Ikke invester i noe du ikke forstår

Det kommer stadig nye investeringsprodukter, og mange av dem er så avanserte at det kreves minst en master i finans dersom man skal forstå dem. I finansmarkedene finnes det imidlertid ikke noen gratis lunsj, så vær alltid skeptisk til nye produkter. At det er en sterk korrelasjon mellom risiko og avkastning (dog ikke nødvendigvis en perfekt korrelasjon) og at man må være villig til å ofre litt forventet avkastning dersom man ønsker en jevn verdiutvikling, er eksempler på grunnleggende sammenhenger som man alltid må ha i bakhodet.

Regel 7 – Vær alltid bevisst kostnadene når du investerer

I finansmarkedene finnes det både billige og dyre produkter og strategier. Dyre produkter og strategier kan være lønnsomme, men svært ofte er de ikke det. Tenk alltid over kostnadene når du investerer. De færreste lykkes med aktivt forvaltede fond eller trading som genererer store kurtasjekostnader.

Regel 8 – Skap resultater på kort og lang sikt

En av mine leveregler er at jeg prøver å balansere det å skape resultater på kort og lang sikt. Gjør for eksempel noe for at inntekten din skal være en god del høyere om fem år enn i dag, men gjør samtidig noe for at du skal få en god inntekt også denne måneden.

Regel 9 – Vær skeptisk til alle ekspertuttalelser

Det er to grunner til at du bør være svært skeptisk til alle eksperter i finansbransjen. For det første har mange av dem en økonomisk interesse av hvilke valg du tar. For det andre er det utrolig vanskelig å spå om framtiden, selv om mange eksperter, som veldig ofte har en overdreven tro på egne evner til å gjøre akkurat det, kan snakke veldig overbevisende.

Regel 10 – Ikke la penger bli en besettelse

Jakten på penger kan fort bli en besettelse. De fleste vil riktignok være enig i at det er mange ting i livet som er viktige enn penger, men likevel er det mange som lar seg rive med og tenker på penger nærmest døgnet rundt. Når du er 100 år og sitter på sykehjemmet og tenker tilbake på livet ditt, vil du sannsynligvis angre hvis du brukte det meste av tiden og energien din på å karre til deg mest mulig penger. Du kommer imidlertid sannsynligvis ikke til å angre på at du valgte å følge disse ti pengerådene.

Oppsummering

Det var mine ti pengeregler. Følger du dem, er din økonomiske framtid sikret. Bryter du en eller flere av dem, er det stor fare for at du før eller siden får økonomiske problemer. Så enkelt er det.

Kommentarer

Økonomisk uavhengighet – Gjennomføringsevne (22/24)

I boken The anatomy of success av Nicolas Darvas er det avslutningsvis en historie om en kvinne som har bokhyllen full av bøker om slanking, trening og kosthold, men som likevel er overvektig. I boken Jeg skal fortelle deg min hemmelighet skriver Petter Stordalen om at gjennomføringsevne er det som betyr mest.

For noen tiår siden var kunnskap makt, fordi kunnskap var vanskelig tilgjengelig og derfor forbeholdt de med ressurser. I dag er det ikke slik lenger. Veldig mye kunnskap ligger helt gratis tilgjengelig på nett, og prisen på bøker på Amazon er for de fleste nordmenn høyst overkommelig. Nå er det selvsagt ikke alle som orker å lese seg opp, for det krever jo en viss innsats, men man kan i hvert fall ikke klage på mangel på informasjon. Utfordringen for moderne mennesker er ofte at de vet hva de bør gjøre, men de klarer likevel ikke å gjøre det. Slik er det også med økonomisk uavhengighet. Teorien er enkel og kan forklares på noen minutter til en tiåring, men å følge det opp i praksis er slett ikke enkelt. I dette innlegget skal vi derfor se på noen konkrete teknikker som kan hjelpe deg med å sette teori ut i praksis.

Teknikk 1 – Bestem deg for å være en som faktisk gjennomfører

Verden er full av mennesker som har lest teorien, har gode intensjoner og som har satt seg ambisiøse mål. Kun et fåtall av disse lykkes imidlertid med det de gjør. Men hvis du tenker deg litt om, så er det kun de som faktisk klarer å skape resultater som bør imponere deg. Bestem deg for å være en av disse få selv. Da vil du måtte takle mange utfordringer som de som bare sysler med teorien slipper, men gevinsten i den andre enden er desto større. Hvis du har hørt på podcasten Stormkast med Valebrokk & Stordalen, så har du kanskje lagt merke til at Petter Stordalen ikke nødvendigvis er den som framstår som mest reflektert, kunnskapsrik og ydmyk. Men han kan nok, og når du kombinerer det med en god dose guts, litt galskap og er villig til å ta risiko, så kan du komme langt. Å lese bøker og skrive blogginnlegg om hva man bør gjøre holder ikke. Kjør på og se deg ikke tilbake.

Teknikk 2 – Still deg selv disse tre spørsmålene

Selv om mange av oss liker å lese bøker, så er de færreste særlig glad i at andre forteller oss hva vi skal gjøre. De fleste av oss har en trassig toåring i oss – vi har et sterkt behov for å bestemme selv og sette vårt eget preg på det vi driver på med. Jeg kan si at du skal makse spareraten, betale ned all gjeld og investere i indeksfond, men nesten ingen av dere som leser dette vil følge min strategi slavisk. En måte å lure den trassige toåringen i oss på, er å stille oss selv spørsmål. Alle som har barn vet jo at toåringer liker godt å få komme med svaret selv, også når vi bevisst har guidet dem inn på akkurat det svaret vi ville at de skulle komme med. Når målet er økonomisk uavhengighet, er det spesielt disse tre spørsmålene du må stille deg selv:

  1. Hva kan jeg gjøre for å øke inntektene mine?
  2. Hva kan jeg gjøre for å kutte kostnadene mine?
  3. Hva kan jeg gjøre for å bli en dyktigere investor?

Still deg selv disse spørsmålene gang på gang, og ikke gi deg før du har minst ti svar på hvert spørsmål.

Teknikk 3 – Ha et klart, nedskrevet og mentalt bilde av hva du vil oppnå

Vi mennesker er ikke roboter og vi lar oss i stor grad styres av følelser. En følelse som kommer og går flere ganger daglig er motivasjon. Når du er topp motivert, er det helt utrolig hva du kan få utrettet på kort tid. Når du har null motivasjon, er det utrolig hvor mye tid du klarer å kaste bort. Slik er vi mennesker, og på din mangeårige vei mot økonomisk uavhengighet vil du erfare at motivasjonen stadig kommer og går. Noe som er veldig viktig i denne sammenheng, er at du har et klart, nedskrevet og mentalt bilde av hva du vil oppnå. Skriv ned og se for deg hvor flott det skal bli å bli økonomisk uavhengig, og hent fram dette bildet når du sliter med motivasjonen.

Avslutning

Det er bare én Petter Stordalen, og du trenger ikke å ha som mål å bli som han. Jeg er for eksempel mye mer introvert enn han virker å være, og jeg har heller ikke noe mål om å bli milliardær. Jeg har også et sterkt behov for å verne om privatlivet mitt, og det er en av grunnene til at jeg har en anonym blogg. Men bare gjennomføringsevne er gjennomføringsevne, og det er ingen ting du kan gjøre som kompenserer for mangel på det. Finn din vri, men sørg for å gjøre ting som faktisk skaper resultater. Det er dine resultater du vil fortelle dine oldebarn om og være stolt av når du blir gammel. At du leste 1 000 bøker, men ikke fikk til noen ting, bør ikke bli din oppsummering av livet.

Comments (2)

Økonomisk uavhengighet – Intervju med Lise fra Pengesnakk (21/24)

I min serie om økonomisk uavhengighet er det tid for et nytt intervju, og denne gangen er det med Lise fra Pengesnakk, som både er en nettside og en podcast (i tillegg har hun en Instagram-konto). Begge handler om privatøkonomi, og gjennomgangstemaet er hvordan man kan leve godt selv om man har et lavt forbruk. Lise er knallgod til å spare, og bruker langt mindre enn jeg gjør hver måned (og jeg er ikke så verst til å spare jeg heller). Mange som sikter mot økonomisk uavhengighet ønsker å bygge seg opp en diger formue, slik at man kan leve med et høyt forbruk uten å jobbe. Greit nok det, men da legger man lista ganske høyt, og sett i et miljøperspektiv er det mye mer bærekraftig å heller velge en livsstil med lavt forbruk. Du trenger altså ikke å ha et høyt forbruk for å leve et godt liv, og Lise er en utmerket formidler av dette budskapet.

 

Kan du fortelle litt om deg selv?

Klart det. Jeg heter Lise, er 32 år og elsker å spare. Jeg drives av å finne ut hvordan jeg (og andre) kan få mest mulig ut av pengene. Jeg bor i en leilighet i Oslo med mannen min og sønnen min på 2,5. Jeg jobber i TINE i tillegg til å drive pengesnakk.no. Jeg er opptatt av det går an å ha et bra, morsomt og rikt liv uten å bruke masse penger, og deler alle sider av dette på blogg, instagram og podcast.

Hva er tanken bak og målet med nettsiden din pengesnakk.no?

Jeg startet pengesnakk fordi jeg liker å snakke om penger, og alle fordelene med god økonomi. Jeg visste ikke helt hvem jeg skulle snakke om tankesett rundt økonomi med, og startet derfor på internett. Jeg har alltid vært interessert i hvordan man best sparer mest mulig, hvorfor man bør spare og alle tips og triks. Pengesnakk ble min plattform til å snakke om dette.

Du har også en egen podcast, med samme navn. Hvordan har det vært å gå fra kun skriftlig til også muntlig formidling?

Å, det er så gøy med podcast! Jeg bestemte meg for å bare teste det ut. Egentlig som en ny måte å snakke med de som allerede liker det de finner på pengesnakk.no og instagramkontoen min @pengesnakk. Men så er det faktisk enda flere som liker å høre på at jeg snakker om penger, forbruk, økonomi, enn de som liker å lese om det. Så det har vært en kjempesuksess med podcasten fra start. Veldig gøy. Jeg får nesten daglig tilbakemeldinger på e-post fra nye lyttere, folk som vil at jeg skal svare på et spørsmål de har eller ber meg snakke om et spesifikt tema. Det er veldig motiverende, og gir meg følelsen at at vi er mange som lager Pengesnakk sammen.

For min del var det en overgang fra å skrive om meg og mitt, til å fortelle folk hva de kan gjøre med sine penger. Hittil hadde jeg bare delt hva jeg gjorde med min økonomi. Så bloggen har forandret seg litt etter at podcasten ble lansert i desember. Nå er det mer fokus på de som leser enn på meg og min egen sparing, selv om jeg fortsatt skriver om det også.

Har du et langsiktig økonomisk mål og hva er din motivasjon bak dette målet?

Ja, jeg skal bli økonomisk uavhengig før jeg fyller 40. Faktisk har jeg ikke en veldig stekt motivasjon, men flere faktorer som sammen utgjør at jeg har dette målet:

For det første er det mer en konsekvens av livsstilen min at jeg sparer 2/3 av lønnen min. Jeg trenger ikke mer, og derfor får jeg spart masse. Så det er ikke slik at målet har gjort at jeg har endret mye i min egen hverdag. To hovedårsaker til at jeg vil nå dette målet er ønsket mitt om trygghet og muligheter i fremtiden. Trygghet i å ha penger om noe skulle skje og mulighetene pengene gir om jeg skulle få lyst til å kjøpe noe eller gjøre noe. Det siste som gjør at jeg er motivert til å nå er slikt mål, er at jeg i tillegg til å være trygghetssøkende også er et konkurransemenneske. Jeg drives fremover av å følge med på målet mitt om å ha 3 750 000 kroner investert om 8 år. Jeg har investert 500 000 kr til nå, så det er langt igjen! Men jeg har brukt mye av sparingen min på å bli gjeldfri og etablere meg, så først nå går all sparingen til investeringene mine. Så det er jeg sikker på at jeg klarer, om det ikke kommer opp noe jeg ønsker meg enda mer enn økonomisk uavhengighet underveis.

Jeg pleier å si at praktisk formuebygging handler om å øke tre størrelser – inntekt, sparerate og avkastning på kapitalen. Deler du dette overordnede bildet, og hva er det du selv fokuserer på?

Jeg er helt enig med deg! Det er fascinerende å tenke på at privatøkonomi er så enkelt, men allikevel så komplisert at vi kan skrive tusenvis av bøker og blogger om temaet. Jeg fokuserer aller mest på sparerate. Helt klart. Å sikre enn grunnleggende inntekt, og gjerne mer, er viktig, og det er essensielt å investere sparepengene i noe som vokser. Men fokuset for meg, og på Pengesnakk.no er hverdagsøkonomien og valg vi står i hver eneste dag.

Det å bruke lite penger i hverdagen er jo egentlig 2 ting; leve på mindre og spare mer. I tillegg til at man trenger mindre oppsparte midler for å leve på dem om man har lært seg å leve på lite.

Å innse at det å leve på mindre enn man må ikke går ut over livskvaliteten er stort. Jeg mener faktisk at et forhøyer livskvaliteten å bruke mindre enn man kan, og å ha denne bevisstheten rundt det. De største gledene finner man i de minste hverdagslige tingene, ikke i de dyre feriene og nyeste dingsene.

Men siden vi finner glede i så ulike ting mener jeg ikke at dingser og ferier er forbudt. Jeg vil bare at vi skal ta aktivte valg rundt hva vi bruker pengene våre på, og rette forbruket mot ting som virkelig betyr noe for oss.

Hvorfor tror du så mange mener at det godt liv forutsetter et høyt forbruk, når forskning viser at det ikke er noen slik sammenheng?

Jeg har merket at det er sånn, men greier ikke å forstå hvorfor. Det virker å være en felles misoppfatning at det å leve og det å bruke penger er to sider av samme sak, og det er det jo absolutt ikke!

Jeg møter dette hver gang jeg røper i et intervju hvor mye jeg sparer. Da blir det kommentert hvor kjedelig og meningsløst liv jeg må ha. Da blir jeg litt oppgitt. For det første fordi det er så feil! Jeg hadde aldri hatt et liv fullt av spareglede og jeg ikke syntes at sparingen faktisk ga meg glede. For det andre er det en unnskyldning mange som ville fått det bedre etter en gjennomgang av økonomien sin bruker for å slippe å ta tak. Å ikke innse at det går an å ha det bra og bruke mindre er en veldig ulønnsom hvilepute i lengden.

Et bevisst forhold til penger og forbruk gir større mening og glede enn det høyt forbruk har. I alle fall er det slik for meg

Hva er dine fem beste spareråd for en som vil komme i gang, men føler seg håpløst fastlåst i en situasjon med høyt forbruk, livsstilinflasjon og mange impulskjøp?

Steg 1 må være å innse at dette er ikke det livet du vil ha. Det gir ikke mening. Uten å innse dette har du ikke motivasjon nok til å endre deg.

Steg 2 blir å få oversikt over hvilke utgifter du må ha, og hvilke du ønsker ha. Bli mer bevvist på hvem du er, hva som gir deg glede og hvorfor du vil prioritere noe foran noe annet.

Steg 3 blir å prioritere bort det som ikke er viktig for deg

Steg 4 er gjennomføring. Bruk penger på det som er viktig for deg og dropp alt annet. Sett opp automatisk trekk til sparekontoen på lønningsdag. Er du vant med høyt forbruk som ikke er gjennomtenkt vil du ikke merke om et par tusen forsvinner allerede dag 1 eller 2 i mnd. Prøv det!

Steg 5 Invester. Har du kommet godt inn i en livsstil med mindre pengebruk og fast sparing? Da er det på tide å velge hvor stor buffer du skal ha, hvor mye gjeld du vil beholde og investere resten av sparingen din i noe som gir deg avkasting!

Har du andre inntekter enn arbeidsinntekten din?

Jeg tjener litt på diverse modelloppdrag og litt på å snakke om penger, bl.a. gjennom å holde foredrag.

Hva er dine tanker rundt det å investere i utleiebolig?

Det kan være en lønnsom business, men passer ikke for meg. Jeg er en bekymret type og liker ikke å ha ansvar for en utleiebolig. Litt annerledes blir tanken på å ha hus med hybel, som jeg faktisk drømmer om. Inntekten er ikke 100 % passiv, men nesten.

Å kjøpe og selge brukt er bra både for privatøkonomien og for miljøet, og du har en del erfaring med dette. Har du noen tips for hvordan man kan få god respons og oppnå en grei pris for noe man legger ut for salg?

Ja, jeg digger både kjøp og salg av brukt.

Når det gjelder å selge er det viktig med gode bilder, presis og riktig informasjon(tenk på hva de som skal kjøpe vil søke etter. Merkenavn(f.eks adidas), hva det er(f.eks fotballsko). Husk størrelser om det er sko eller klær. Mål på større gjenstander som seng og kommode. Søk opp lignende annonser for å finne riktig pris for det du selger.
Du startet tidlig med sparing og å tjene egne penger. Men hvis du kunne ha reist tilbake i tid i noen minutter og gitt deg selv ett råd som 20-åring, hva ville det ha blitt?

Godt spørsmål! Jeg ville bedt meg selv tenke enda mindre på hva det er forventet å bruke penger på, og enda mer på det JEG likte og liker.

Hvilke bøker, nettsider eller andre ressurser vil du anbefale for dem som ønsker å styrke kompetansen sin innenfor privatøkonomi eller ønsker å bli økonomisk uavhengige?

Den største resursen din her er faktisk deg selv. Finn ut av dine egne prioriteringer så er du langt på vei. Da har du et indre kompass du kan styre etter når du lurer på om du skal bruke penger eller spare penger. Økonomi er stort sett ikke noe mer avansert enn pluss og minus. Det er hvordan du vil velge å bruke pengene dine som utgjør forskjellen!

Comments (3)

Økonomisk uavhengighet – Fordeler og ulemper med indeksfond (20/24)

Alle som har fulgt meg på denne bloggen eller på Twitter en stund vet at jeg liker indeksfond. Innen finans er det imidlertid lite som er svart/hvit, for det er både fordeler og ulemper med det meste. I dette innlegget skal jeg derfor drøfte både fordeler og ulemper med indeksfond.

 

Fordeler med indeksfond

Indeksfond er billige

I Norge har mange indeksfond en årlig kostnad på 0,2 – 0,3 %, og noen er til og med gratis. Til sammenligning har veldig mange aktivt forvaltede fond en årlig kostnad på 1-2 %. Ser man kun på ett års sikt er ikke denne forskjellen så veldig stor, men ser man det over et helt investorliv, er den betydelig. En person som skjønte dette, og som brukte store deler av livet sitt på å prøve å få andre til å forstå det, var John Bogle, som skal ha sagt at «The miracle of compoundig returns is overwhelmed by the tyranny of compounding costs.”

Indeksfond kan ikke bli for store

Alle indeksfond samlet kan muligens bli for store (se eget punkt under ulemper om dette), men det enkelte fond kan ikke bli for stort, slik et aktivt forvaltet fond kan bli. Når et aktivt forvaltet fond blir stort, vil ofte forvalterne slite med å ta de samme posisjonene i markedet som når det var mindre. Det finnes mange eksempler på fond som har vært veldig gode som små, men som blir middelmådige når de blir store.

Ingen krise om forvalter slutter

I tradisjonelle aktivt forvaltede fond er resultatene ofte veldig avhengige av dyktig enkeltpersoner. Slutter de smarte hodene, kan fondet slutte å prestere. Slik er det ikke med indeksfond, for de er av natur mye enklere å forvalte.

Beviselig vanskelige å slå over lang tid

Utallige undersøkelser viser at de fleste aktivt forvaltede fond taper mot indeksfond over lang tid. Det er alltid noen aktivt forvaltede fond som gjør det bedre enn indeksfondene på kort sikt, men ser man over perioder på minst 10 år, er det veldig få aktivt forvaltede fond som klarer å levere meravkastning.

 

Ulemper

Indeksfond er kjedelige greier

Mange er ute etter noe mer enn avkastning når de investerer i aksjemarkedet. Kanskje er man ute etter litt spenning, man ønsker å lære og man vil i hvert fall kunne si at man prøvde. Indeksfond er lite egnet til å innfri disse ønskene.

Man kan ikke få meravkastning med indeksfond

Poenget med indeksfond er de skal gi en avkastning som er mest mulig lik indeksens, hverken mer eller mindre. Sammenligner man det enkelte indeksfond med den indeksen som fondet følger, kan man altså ikke håpe på meravkastning, slik man jo som regel gjør når man velger aktivt forvaltede fond. Bruker man en veldig bred indeks som benchmark, kan man imidlertid klare å skape meravkastning også ved å investere i indeksfond. Bruker man for eksempel en global indeks som benchmark, kan man ved å velge et indeksfond som følger den nordiske indeksen, teknologiindeksen eller lignende på de riktige tidspunktene klare å slå den brede globale indeksen. Jeg syns her det er viktig å skille på passiv investering og investering i indeksfond. Det kan være det samme, men trenger slett ikke å være det. Man kan være en veldig aktiv investor selv om man kun investerer i indeksfond.

Indeksfond har økt betydelig i popularitet de siste årene

I aksjemarkedet skal man alltid være litt på vakt når noe blir veldig populært. Det som alle vet og er enige om har ofte ingen stor verdi.

Indeksfond, og da særlig de brede, vil ofte investere i selskaper du ikke liker

«Diabetesfabrikken» Coca-Cola Company inngår for eksempel i S&P 500 og i mange globale indekser. Hvis du er opptatt av å kun investere i selskaper som du liker, er derfor ikke indeksfond noe for deg.

Du vil aldri bli skikkelig rik ved å investere i indeksfond

Er du ute etter å gjøre en kule i aksjemarkedet og bli søkkrik, er ikke indeksfond noe for deg. Jeg har aldri hørt om noen som ble milliardær ved å investere i indeksfond. Indeksfond er et fornuftig produkt for den jevne investor, og ikke noe for den superambisiøse som skal erobre verden.

Aksjemarkedet er avhengig av ulike typer aktører for å fungere optimalt, blant annet pga. likviditet

Analytikere, tradere og aktive fondsforvaltere har altså en viktig rolle. Indeksfond bidrar ikke all verden i denne sammenheng.

Indeksfond er turn off i selskapslivet

Er du av typen som liker å snakke om dine investeringer, har tro på egne evner til å finne feilprisinger og andre muligheter og omtaler deg som en aksjenerd, er neppe (kun) indeksfond det beste valget for deg.

 

Konklusjon

Det er både fordeler og ulemper knyttet til indeksfond, og jeg har kommet fram til at det er flere ulemper enn fordeler. To av fordelene – det at de er billige og det at de er vanskelige å slå over tid – mener jeg imidlertid er større enn summen av ulempene. Jeg mener derfor at det mest rasjonelle for de aller fleste er å ha alt eller mye av porteføljen plassert i indeksfond, og det er også slik jeg selv investerer. Hele min aksjeportefølje er plassert i to indeksfond – Storebrand Indeks Alle Markedet og KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks. Jeg vil aldri kunne si at jeg har doblet formuen det siste året med en slik strategi, men det er heller ikke målet mitt (selv om det selvsagt hadde vært morsomt å si det). Målet mitt er å bygge en finansiell portefølje steg for steg over mange år, og til dette formålet mener jeg at indeksfond er det opplagt beste valget.

 

Kommentarer

Økonomisk uavhengighet – Hvordan ta bedre beslutninger (19/24)

Vi tar alle en rekke beslutninger hver eneste dag. Summen av alle beslutninger du har tatt så langt i livet har vært med på å forme den du er i dag – hvor god helse du har, hvor mange venner du har, hvilken jobb du har, hvor mye du tjener, hvor stor formue du har og så videre. Hvor dyktig du er til å ta beslutninger vil derfor bidra vesentlig til hvor raskt du kan klare å bli økonomisk uavhengig, og i dette innlegget skal jeg gi deg noen tips om hvordan du kan ta bedre beslutninger. La oss starte med fire tips fra den utmerkede boken Decisive av Dan og Chip Heath.

  1. Ikke nøy deg med de opplagte alternativene. Mange går inn i en beslutningsprosess med en enten/eller-innstilling. I noen tilfeller finnes det bare to alternativer, men ofte kan man komme fram til flere hvis man tenker seg litt om. Hvis du for eksempel bare er sånn halvveis fornøyd med jobben din, er de åpenbare alternativene enten å slutte eller å bli værende. Men hvis du tenker deg om, kan du kanskje komme fram til flere alternativer, for eksempel «er det noe jeg kan gjøre for å trives bedre i den jobben jeg har i dag?». En knep for å klare å komme fram flere alternativer er å tenke at de mest opplagte alternative ikke er aktuelle. Hva gjør du da?
  2. Vær på vakt for bekreftelsestendensen. Bekreftelsestendensen – det at vi (bevisst og ubevisst) velger ut den informasjonen som passer med våre antagelser om hvordan verden fungerer, og ser bort ifra informasjon som ikke stemmer med disse antagelsene – er veldig utbredt og den rammer oss alle fra tid til annen. Spør deg selv «er jeg nå et offer for bekreftelsestendensen?» når du skal ta en beslutning.
  3. Distanser deg fra beslutningen. Du bør, så langt det lar seg gjøre, ikke ta viktige beslutninger i affekt. Når du er sint, misunnelig eller har andre sterke følelser som herjer i kroppen, er du med all sannsynlighet ikke på ditt mest rasjonelle. Avvent å ta en beslutning til du er rolig og behersket.
  4. Ikke ha overdreven tro på at du kan spå noe om framtiden. Vi mennesker liker å tro at vi til en viss grad kan si hva som vil komme til å skje i framtiden, men i realiteten er vi veldig dårlige til dette. Prøv å unngå å ta beslutninger som ene og alene baserer seg på at noe spesifikt vil skje i framtiden.

Og er her noen øvrige tips:

  • Ikke stol for mye på autoriteter. Du har kanskje hørt om forsøk der menn iført laboratoriefrakker utgir seg for å være doktorer eller professorer og får de som er med på forsøket til å gjøre de merkeligste ting (for eksempel å gi andre dødelige støt). Vi mennesker har ofte stor respekt for autoriteter, noe som kan føre til gale beslutninger. Når det gjelder pengeplassering og finans er det for eksempel langt ifra noen fasitsvar, så råd fra eksperter på dette området må man alltid ta med en klype salt. Dette gjelder spesielt hvis personen som uttaler seg har en økonomisk interesse i hva du velger.
  • Bruk 10-10-10-teknikken. Dette er en teknikk som er utviklet av Suzy Welch og omtalt i boken 10-10-10, og den fungerer slik: Når du har kommet fram til et mulig alternativ for din beslutning, spør deg disse tre spørsmålene: Hva vil konsekvensene av dette valget være om 10 minutter? Om 10 måneder? Om 10 år? Poenget er å tvinge seg selv til å tenke både på de kortsiktige og de langsiktige konsekvensene av de valg man gjør.
  • Vær på vakt for beslutningstretthet. Å ta gode og gjennomtenkte beslutninger krever mye mental energi, og de fleste av oss blir fort slitne hvis vi må ta for mange beslutninger på en dag. Å bruke «innfallsmetoden» er mye mindre mentalt belastende, og selv om den ikke alltid fører til den mest optimale beslutningen, så kan du godt bruke den på beslutninger som ikke betyr så mye i den store sammenheng. Beslutninger som om du skal velge vanlig vann eller Farris som drikke til middagen, om du skal velge den lyseblå eller den blå skjorten på jobb eller om du skal ha ris eller pasta til gryteretten kan du godt ta der og da uten å tenke så nøye igjennom hva du går for. På den måten sparer du din mentale energi til de beslutningene som virkelig betyr noe.
  • Spør deg selv hva en person du har stor respekt for ville ha gjort? Warren Buffett er for meg en slik person når det gjelder investeringer. Buffett har over flere tiår knust indeksen og bygd seg opp til å bli en av verdens rikeste menn, så han vet opplagt mye om hvordan man skal «forvalte sitt pund». La meg ta et lite eksempel. Jeg lar meg tidvis fascinere litt av Norwegian. Selskapet har store ambisjoner, utfordrer det etablerte og har en ujålete toppleder som er lett å like. Når selskapets aksjer med ujevne mellomrom faller sterkt i pris tar jeg meg av og til i å ha lyst til å investere i selskapet. Men så spør jeg meg om Warren Buffett ville ha gjort det. Jeg kan jo ikke vite 100 % sikkert, men jeg vet at Buffett liker best selskaper som over mange år har hatt god og stabil inntjening, og at han ikke er veldig begeistret for høy gjeldsgrad. Jeg ser det derfor som sannsynlig at Buffett ikke ville ha investert i Norwegian, og det er for meg et varsko. Nå er selvsagt ikke dette noen perfekt metode, og jeg sier ikke at jeg alltid investerer slik Buffett ville ha gjort, men jeg tror det å distansere seg fra beslutningen ved å spørre seg hva en annen person ville ha gjort kan være svært nyttig i mange sammenhenger.

Ressurser

  • Boken Thinking, fast and slow av Daniel Kahneman
  • Boken The art of thinking clearly av Rolf Dobelli
  • Boken Decisive av Dan og Chip Heath
  • Boken Thinking in bets av Annie Duke
  • Nettsiden Farnam Street

Comments (5)

Økonomisk uavhengighet – Ulike typer risiko (18/24)

Risiko er et ord som blir hyppig brukt innen finans, men hva betyr det egentlig? I følge Wikipedia er risiko «…et mål som kombinerer sannsynligheten og konsekvensen av en hendelse.» og matematisk sett kan man regne ut risiko som sannsynlighet x konsekvens. Greit nok, men så var det den praktiske nytteverdien da. Jeg syns det er mer hensiktsmessig å snakke om ulike typer risiko, og i dette innlegget skal jeg se på noen utvalgte typer risikoer som jeg mener at du som investor bør ha et bevisst forhold til.

Risiko for at alt går til helvete

Selv om sannsynligheten er liten, så er det ikke helt utenkelig at hele det kapitalistiske systemet kan bryte fullstendig sammen. Det er mye som teoretisk sett kan skje – terror som dreper millioner av mennesker, klimaendringer som gjør store deler av jorden ubeboelig og driver millioner av mennesker på flukt, kriger om livsviktige naturressurser som for eksempel vann, en virusepidemi som dreper halve verdens befolkning osv. Dette er ikke noe jeg vil anbefale at du går rundt og tenker på til daglig, men man bør alltid ha i bakhodet at alt kan skje og at ingenting er 100 % sikkert.

Total privatøkonomisk risiko

Arne sin aksjeportefølje består i sin helhet av Tesla-aksjer, mens Bjarne sin består av andeler i et valutasikret globalt indeksfond. Hvem tar størst risiko? Mange vil sikkert svare Arne, men på mange måter blir det feil å se på aksjeporteføljen isolert sett når man skal vurdere risiko. Hvis Arne har høy inntekt, høy sparerate, stor finansformue, er godt forsikret og kun har en liten andel av sin totale formue plassert i aksjer, mens Bjarne har lav inntekt, lav sparerate, negativ finansformue, ingen forsikringer og har en kraftig belånt aksjeportefølje, blir det på mange måter mer riktig å si at Bjarne er den som tar størst risiko, selv om han har en langt mer diversifisert portefølje enn det Arne har.

Risiko for permanent tap av kapital

Risikoen for permanent tap av kapital er reell hvis man investerer i aktivaklasser som aksjer, eiendom eller kunst, og særlig hvis man velger å ha en veldig konsentrert portefølje. Tar vi aksjemarkedet som et eksempel, har det i flere land vært perioder på flere tiår der avkastningen har vært negativ. Dette er selvsagt ikke normalen, men det er viktig å ha i bakhodet at det faktisk kan skje. Og det gjelder for totalmarkedet. Har man en portefølje som består av kun noen få enkeltaksjer, er selvsagt sannsynligheten for permanent tap av kapital mye større.

Risiko for at man ikke får solgt

Enkelte typer investeringer er langt mer likvide enn andre. Har du aksjer i Equinor, vil du neppe få noen problemer dersom du ønsker å selge, og du kan være sikker på at du får en pris som reflekterer det markedet verdsetter aksjen til. Har du imidlertid et maleri fra en lokal kunstner hengende på veggen, vil du imidlertid kanskje få langt større utfordringer med å selge. Noen typer eiendom kan også være utfordrende å selge. Mange investorer investerer kun i likvide aktivaklasser. Samtidig er det langt færre som investerer i de mindre likvide aktivaklassene, noe som kan være en fordel dersom du har spesiell kompetanse. En venn av meg har for eksempel spesialisert seg på en bestemt type samtidskunst. Han gjør ikke så mange transaksjoner i løpet av et år, men det er ikke uvanlig at han har flere hundre prosent avkastning på de han gjør. Han utnyttet det at akkurat dette markedet er lite likvid og at han er en av de ytterst få som analyserer det og prøver å tjene penger i det.

Risiko for at du blir tvunget til å gjøre noe du ikke ønsker

Hvis du har en høyt belånt portefølje og renten stiger kraftig, kan du bli tvunget til å selge på det verst tenkelige tidspunktet. Det samme gjelder hvis du ikke har en økonomisk buffer, og må selge for eksempel aksjefondsandeler når bilen ryker.

Risiko for kraftige svingninger

Hvis du har en portefølje med en høy aksjeandel, vil verdien på porteføljen din svinge kraftig i verdi. Avkastningen i aksjemarkedet har ofte ligget på 8-10 % i gjennomsnitt per år, men avkastningen det enkelte år er typisk enten mye lavere eller mye høyere enn gjennomsnittet. Risikoen for kraftige svingninger er kanskje den de fleste tenker på når det er snakk om risikoen i aksjemarkedet, og den er høyst reell. Så blir spørsmålet hva man er villig til å gjøre for å redusere denne risikoen. Går man fra en portefølje med 100 % aksjer til en med 50 % aksjer og 50 % rentepapirer, vil porteføljen svinge langt mindre i verdi, men samtidig vil forventet avkastning bli redusert. Generelt kan man si at de fleste grep man kan gjøre for å redusere volatiliteten til en portefølje også vil redusere forventet avkastning, enten fordi man vanner ut porteføljen med mer trygge aktivaklasser, eller fordi man øker kostnadene.

Risiko for lavere avkasting enn det et indeksfond ville ha gitt

Når man investerer i aksjemarkedet, kan man velge en passiv strategi eller ulike former for aktive strategier. En passiv strategi kan for eksempel være å kun investere langsiktig i brede indeksfond. Aktive strategier vil kunne gi høyere avkastning, men som gruppe taper de aktive mot de passive, rett og slett fordi det koster mer å være aktiv. Veldig mange fondsinvestorer vil for eksempel erkjenne at de etter å ha investert i aktivt forvaltede fond hele livet heller burde ha valgt indeksfond. Så er det selvsagt slik at det kan være andre fordeler ved å være aktiv – mange syns det er interessant og lærerikt og følge med, og de gangene det går veldig bra føles det selvsagt topp. Men man bør alltid spørre seg hva man egentlig er ute etter og hva man er villig til å betale for å oppnå det.

Risiko for at pengene mister verdi over tid

Noen er så redde for risiko at de velger å ha alle pengene sine i banken. Har man alle pengene sine i banken, vil man slippe å oppleve et kraftig verdifall på kort sikt, men man påtar seg samtidig en annen type risiko, nemlig at pengene sakte, men sikkert, mister verdi over tid. Dette gjelder spesielt hvis man har så mye penger at man betaler formueskatt. Hvis inflasjonen er høyere enn bankrenten fratrukket alle skatter, vil pengene dine miste litt verdi hvert år, og over lang tid blir effekten betydelig.

Risikoen for at du finner på noe dumt

De fleste av oss er ikke så rasjonelle som det vi kunne tenke oss å være, og vi gjør stadig tabber som investorer. Mange av disse tabbene har en negativ effekt på den avkastningen vi klarer å oppnå. Et viktig poeng i denne sammenheng er at sannsynligheten for å gjøre noe dumt øker med hvor aktiv du velger å være. Jo flere valg og beslutninger du løpende må ta, desto større er sannsynligheten for at du før eller siden vil gjøre noe dumt.

Ti grep for å redusere risikoen som investor

Her er ti grep du kan gjøre for å redusere den risikoen du tar som investor:

1. Vær forsiktig med høy belåning. At du i dag med letthet klarer å betale rentekostnadene hver måned betyr ikke nødvendigvis at du vil klare å gjøre det også i framtiden. Å bli gjeldfri var et vanlig økonomisk mål for tidligere generasjoner, og jeg mener dette bør være et mål også for de fleste i dag.

2. Vit hva du gjør. Warren Buffett har sagt at «risk comes from not knowing what you’re doing». Selv om alt kan skje og ingenting er 100 % sikkert, så er det opplagt en stor fordel at du har gode kunnskaper om det du investerer i.

3. Diversifisering. Ikke putt alle eggene dine i samme kurv. Husk også at det i skikkelig krisetider omtrent bare er kontanter som ikke faller kraftig i verdi, så det finnes gode grunner for å ha en viss mengde kontanter i porteføljen.

4. Vær på vakt for livsstilsinflasjon og høye faste kostnader. Du legger lista høyt og forutsetter at du klarer å opprettholde en høy inntekt resten av livet dersom du velger å ha et kjempestort hus, to hytter, tre biler og en cabincruiser.

5. Ha som mål å leve under evne, uansett hvor høy inntekten din er. Har du dette som en regel, vil du alltid ha litt å gå på, noe som reduserer sannsynligheten for at du blir nødt til å gjøre noe du ikke ønsker med pengene dine.

6. Les deg opp på menneskelige tendenser og svakheter, i et forsøk på å unngå å bli offer for de vanligste tabbene vi mennesker gjør fordi vi er så irrasjonelle av natur. Reaksjonsmønstrene våre var sannsynligvis veldig rasjonelle da vi levde som dyr i naturen, men i finansmarkedene er de ikke like rasjonelle.

7. Ha en gjennomtenkt investeringsstrategi og hold deg til den. Mangel på strategi og selvdisiplin, og en stadig trang til å hive seg på det siste nye, kan få store negative konsekvenser for den avkastningen du klarer å oppnå.

8. Sjekk jevnlig hvor høy avkastning du klarer å oppnå, etter at alle kostnader er trukket ifra. Ikke alle har de riktige forutsetningene for å lykkes om aktive investorer, men de kan likevel lykkes utmerket med mer passive strategier.

9. Ikke sjekk porteføljen din for ofte, med mindre du har en strategi som krever at du gjør det.

10. Ikke ta beslutninger kun basert på ekspertenes prognoser. Treffprosenten for disse prognosene er ofte veldig lav og prognosene endrer seg i alle retninger hele tiden.

Kommentarer

Økonomisk uavhengighet – Gode råd som ikke alltid er så gode (17/24)

Det florerer av råd og tips om hva man må gjøre for å lykkes som investor eller trader i aksjemarkedet. Noen råd er bunnsolide og evigvarende, noen råd er tvilsomme, mens andre råd både kan være gode og dårlige, avhengig av hvordan man tolker dem og i hvilken kontekst de blir satt i. I dette innlegget skal jeg se på fire vanlige råd som kan være gode råd, men som jeg også mener kan være direkte dårlige.

 

Råd 1 – Bruk alltid stop-loss
Mange tradere ser på det å bruke stop-loss som et essensielt verktøy for å begrense risikoen. Og hvis målet er å begrense hvor mye du taper på den enkelte aksje, så er stop-loss absolutt et godt verktøy.

Hvis målet ditt imidlertid er å maksimere den langsiktige avkastningen, så mener jeg det å alltid bruke stop-loss på ingen måte er noe godt råd. Selger du alle aksjer som faller for eksempel 10 % i verdi, vil du kvitte deg tidlig med aksjer som etter hvert faller 90 %, men du vil også selge dem som først faller 20 % og deretter femdobler seg i verdi. Om bruk av stop-loss vil lønne seg eller ikke i en gitt periode, vil avhenge av hvordan markedet utvikler seg, men det er ingenting som tyder på at du over lange tidsperioder vil øke avkastningen ved å bruke stop-loss. Du begrenser risikoen knyttet til den enkelte posisjon, men dette går ofte på bekostning av den langsiktige avkastningen.

 

Råd 2 – Invester deler av porteføljen din i norske aksjer
Selv om mange er klar over at «home country bias» er utbredt blant investorer, så er det likevel mange som anbefaler at man investerer en viss andel av porteføljen i norske aksjer. Dette er et godt råd hvis du investerer i enkeltaksjer og kjenner godt til de selskapene du investerer i. Det sier seg selv at det ofte er lettere å få god innsikt i virksomheten til et norsk selskap enn til et brasiliansk et. Det kan også være et godt råd hvis du investerer i aksjefond, og av en eller annen grunn mener å ha forutsetninger for å si at det norske aksjemarkedet vil gjøre det bedre enn andre markeder framover.

Hvis du imidlertid investerer i aksjefond og ikke har noen forutsetninger for å mene noe om utviklingen på verdens børser (de færreste av oss har de nødvendige forutsetningene for å mene noe om dette), syns jeg det å ha deler av porteføljen i norske aksjer er et dårlig råd. Hvis du jobber i Norge, har lån i Norge og er forbruker i Norge, er mange sider ved din privatøkonomi allerede tett koblet på den norske økonomien. Da mener jeg det er en stor fordel å investere i andre land enn Norge. Det norske aksjemarkedet ugjør kun noen få promille av verdens aksjemarkeder sett samlet, og jeg ser ingen grunn til å ha noe mer i norske aksjer enn det denne bittelille andelen utgjør.

 

Råd 3 – Bred diversifisering
Diversifisering blir kalt for en gratis lunsj i aksjemarkedet, fordi man ved å diversifisere får en portefølje med lavere risiko uten at det går ut over forventet avkastning. Og på mange måter er det å diversifisere et godt råd. Problemet er at dette rådet ofte blir feiltolket. En portefølje som består av mange ulike aktivt forvaltede fond, noen indeksfond og noen enkeltaksjer vil være godt diversifisert, men sprer man seg på for mye forskjellig, vil avkastningen på sikt med all sannsynlighet bli ganske lik indeksens, og da bør man på grunn av kostnadene heller investere i ett bredt eller noen få brede indeksfond. Investerer man i aksjefond, er det også viktig å være klar over at det ikke er antallet fond som bestemmer hvor diversifisert du er, men heller spredningen av alle de underliggende enkeltaksjene som de ulike fondene har investert i. Ett veldig bredt globalt indeksfond kan være mye mer diversifisert enn fem spisse bransjefond. Jeg vil påstå at du er mer diversifisert hvis du har alt i ett globalt indeksfond enn hvis du har halvparten i et globalt indeksfond og den andre halvparten i et norsk fond eller i et teknologifond.

Er målet ditt å slå indeks, må du for øvrig avvike fra indeks, og for mange vil det ha en fokusert portefølje, for eksempel en portefølje som består av kun 5-10 enkeltaksjer, da være et godt valg. Velger du å ha en fokusert portefølje, er det imidlertid svært viktig at du vet hva du driver med. Hvis ikke risikerer du å tape mye penger.

 

Råd 4 – Ha alltid tørt krutt i porteføljen
Mange mener at man bør ha en viss kontantandel i porteføljen, fordi man da har «tørt krutt» som kan brukes dersom det dukker opp ekstra gode kjøpsmuligheter. Warren Buffett og mange andre investorer tenker slik, så da bør vel du også gjøre det? Ikke nødvendigvis. Hvis du investerer i aksjefond og det er gode tider på børsen, går du glipp av avkastning hvis du har deler av porteføljen stående på en bankkonto med lav rente. En strategi der du til enhver tid er maks inne i markedet vil for svært mange være den beste strategien, rett og slett fordi det å time markedet er svært vanskelig.

Jeg vil presisere at jeg med maks inne i markedet til enhver tid ikke mener at du ikke bør ha en buffer for uforutsette utgifter. Jeg snakker kun om den delen av formuen din som du ønsker å investere.

 

Oppsummering
Einstein skal ha sagt at «Everything should be made as simple as possible, but not simpler». Mange tolker dette som at man bør unngå å overkomplisere ting, og det er jeg helt enig i at man ikke bør gjøre. Men siste del av setningen («…but not simpler.») er også veldig viktig. Forenkler man for mye, slik at det ikke står igjen noen nyanser, mener jeg man har gått for langt. Å lære seg å investere trenger ikke være veldig vanskelig, men det er heller ikke direkte enkelt. Man må lære seg å tenke selv, og det å ha et bevisst forhold til alle de råd som slenges rundt, og da særlig råd som både kan være gode og dårlige, er derfor svært viktig.

Kommentarer

« Previous entries
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.