Økonomisk uavhengighet – hvor mye trenger du?

Hvor mye trenger du for å kunne si «hasta la vista, baby» til sjefen din? 🙂

En nokså vanlig «tommelfingerregel» er at du kan leve av avkastningen av kapitalen din når den er 300 ganger så stor som ditt månedlige forbruk (eller 25 ganger årlig forbruk). Bruker du kr 20.000 hver måned, kan du altså leve av avkastningen dersom du sparer opp kr 6.000.000. Hvorfor akkurat så mye? Tommelfingerregelen blir ikke alltid så godt begrunnet, men her er et forsøk på forklaring fra min side. 300 ganger månedlig forbruk gjør at du må kreve en realavkastning på kapitalen din på 4 %. Dette er altså avkastning etter skatt og inflasjon. Det kan kanskje høres litt lavt ut (aksjemarkedet sies jo ofte å gi 10 % avkastning hvert år i gjennomsnitt), men egentlig er dette et relativt ambisiøst avkastningskrav. For det første vil skatt og inflasjon spise mye av avkastningen. Dette er en årlig kostnad som må dekkes. For det andre er det veldig risikabelt å kun investere i en enkelt aktivaklasse når du skal leve av kapitalen din. 100 % eksponering mot aksjemarkedet vil for eksempel ikke være noe ideell løsning. Det vil være mye bedre å ha en god del i aksjer, men i tillegg noe i eiendom og obligasjoner (eventuelt helt andre ting). Da vil risikoen reduseres, og man vil oppnå en mye jevnere avkastning (som jo er en stor fordel når man skal leve av avkastningen).

Å spare opp 300 ganger det man bruker hver måned kan kanskje høres voldsomt ut, og da særlig dersom man per i dag bruker mye per måned. Bruker du for eksempel kr 50.000 hver måned, så må du bygge opp en formue på hele kr 15.000.000. Hvis 300 ganger ditt månedlige forbruk blir en sum som er så stor at du mister litt motet, så er det et par grep du kan ta:

Du kan lære deg å leve med et lavt forbruk. Å leve på lite er for meg blitt et slags ideal, men jeg vet at ikke alle er enige med meg i dette. Samtidig tror jeg at mange har et høyt forbruk uten at det gir dem noe økt livskvalitet, så jeg er overbevist om at mange lurer seg selv på dette området. Vi har alle ulike erfaringer, men livet har i hvert fall lært meg at man ikke blir lykkelig av å stadig kjøpe nye ting. Tvert imot. Jeg kjenner mange som stresser rundt og har et svært høyt forbruk, men som opplagt ikke er særlig fornøyd med tilværelsen. Misforstå meg ikke, jeg er på ingen måte noen asket. Men for meg er det slik at det er opplevelser som gir livet mening, ikke det å stadig kjøpe noe nytt. Nå trenger selvsagt ikke opplevelser å være gratis. Noen er det, sånn som den gleden det gir en når en får et skikkelig smil fra en fire måneder gammel baby. Andre opplevelser koster litt penger, slik som pizza og øl med gode kompiser en lørdags kveld (luksus for en småbarnsfar), mens andre opplevelser kan koste mye penger, sånn som å dra for å oppleve Uluru (Ayers Rock) i Australia. Jeg har både fått en baby til å smile, spist pizza og drukket øl med gode kompiser og opplevd Uluru, og ville slett ikke byttet disse opplevelsene mot for eksempel en ny iPhone (selv om den jeg har begynner å få noen alderdomstendenser). En bonus ved å leve på lite er forresten at dette er noe av det mest effektive du kan gjøre dersom du er opptatt av å ta vare på miljøet.

En annen side ved dette er at mange sannsynligvis kan klare seg med en god del mindre når de slutter å arbeide. Når det er snakk om jobb, tenker mange kun på inntektssiden, men for mange har jobben også en stor relativt stor kostnadsside. Hva slags kostnader det er snakk om vil variere fra jobb til jobb, men her er noen eksempler på jobbrelaterte kostnader:

  • Man må ha to biler i husholdningen, selv om man bare trenger en på fritiden.
  • Det koster kr 1.000 hver måned å parkere bilen på jobben.
  • Jobben krever at man har andre (og dyrere) klær enn de man egentlig liker å gå med.
  • Jobben legger beslag på så mye tid at man kjøper hjelp i hjemmet (for eksempel hjelp til husvask, maling av huset og så videre).
  • Jobben gjør en så stresset at man er nødt til å gå til behandling (for eksempel massasje) hver uke.
  • Jobben gjør en så stresset og utsatt for sykdom at man stadig må kjøpe medisiner.
  • Jobben gjør en så sliten at man ikke har noe overskudd til å leke med ungene på ettermiddagen. I stedet sender man dem stadig på kino eller på bowling for å få litt ro i huset.
  • Jobben legger beslag på så mye tid at man nesten aldri er hjemme. Den stadige dårlige samvittigheten gjør at man kjøper dyre gullsmykker til kona og masse dyre leker til ungene.

Ok, jeg setter det litt på spissen her, men håper du tar poenget. Selv om jobben din gjør at du hver måned får kr 30.000 inn på konto, så betyr ikke det nødvendigvis at hele beløpet er fritt disponibelt. Hvis kr 3.000 av disse går med til å dekke kostnader som du ikke ville hatt dersom du ikke hadde hatt akkurat den jobben, så er den egentlige inntekten 10 % lavere enn den utbetalte lønnen.

Du kan slutte i din vanlige jobb, men likevel jobbe litt. En annen måte å redusere det beløpet du trenger før du kan slutte å arbeide på, er rett og slett å belage seg på at du fortsatt skal jobbe litt. Da kan du leve av en kombinasjon av avkastningen av kapitalen din og noe aktiv arbeidsinntekt. La oss si at du har funnet ut at du vil trenger kr 25.000 hver måned når du slutter å arbeide. Ganger du kr 25.000 med 300, kommer du da fram til at du vil trenge kr 7.500.000 før du kan slutte i jobben. Etter å ha tenkt deg litt om, kommer du imidlertid fram til at det kan være greit å fortsatt ha en viss tilknytning til arbeidslivet, og at du kan tenke deg å jobbe noen få timer hver uke. Hvis en slik deltidsjobb kan gi kr 10.000 utbetalt hver måned, reduseres det du trenger av avkastning fra kapitalen din til kr 17.000, og det beløpet du må spare opp før du slutter i din vanlige jobb reduseres til kr 4.500.000.

Hvis man ønsker å fortsette å jobbe litt, er det et par ting man bør legge vekt på:

  1. Finn noe du trives med. Å gå fra en 40-timersjobb man trives brukbart med til en 15-timersjobb man hater er ingen god løsning. Det ideelle er å finne noe som man interesserer seg for og som man syns det er meningsfullt å bruke tid på.
  2. Fleksibilitet. For meg personlig er den største fordelen med å være økonomisk uavhengig at man får mye mer frihet. Frihet til å gjøre det man vil og frihet til å bestemme over egen tid. Den ideelle deltidsjobb vil derfor være en der du selv kan bestemme når du skal jobbe. Det kan selvsagt være vanskelig å finne en slik jobb, men jeg ville i hvert fall ikke ha basert meg på en jobb som hadde krevd at jeg måtte være fysisk tilstede hver mandag, onsdag og søndag kl. 10.00 – 14.00 hver uke.

Hva er så min egen plan? Som jeg har nevnt tidligere, så har jeg satt meg som mål at jeg innen 31.12.2018 skal ha bygd opp en netto finansformue på kr 4.000.000, og at jeg da kan slutte i min vanlige jobb. Deler du kr 4.000.000 på 300, får du imidlertid kun kr 13.333, og dette er mindre enn det jeg ser for meg å klare meg på hver måned. Her er min plan for hvordan jeg skal kompensere for at jeg ikke helt og holdent kan leve av 4 % avkastning av kapitalen min:

  • Jeg har et par styreverv. Arbeidsinnsatsen her ligger i selve styremøtene og det å forberede seg til disse møtene. Selve styremøtene er kun noen få ganger i året, og jeg får vite når de skal være lang tid i forveien. Disse lar seg derfor lett innpasse i en ellers fri tilværelse. Det har også blitt mer og mer vanlig at noen av styremedlemmene deltar via Skype, slik at det ikke er et absolutt must at alle er samlet i samme rom. Forberedelsene til styremøtene kan selvsagt gjøres hvor som helst. Styrevervene mine gir meg mye. De gjør at jeg møter interessante mennesker og at jeg opprettholder en viss kontakt med næringslivet. Jeg ser derfor for meg å fortsette med styreverv (og gjerne ta på meg enda flere) når jeg slutter å arbeide.
  • Blogging. Per i dag har jeg ikke de store inntektene fra denne bloggen, men jeg elsker å skrive, så ved litt mer innsats og en mer profesjonell blogg, tror jeg at jeg kan øke disse inntektene. Dette er selvsagt også en type jobb som kan utføres hvor som helst i verden.
  • Aktiv investering. Jeg er godt over middels interessert i aksjer og andre aktivaklasser, og tror at jeg ved å bruke noen få timer per uke på mine investeringer kan klare å oppnå en avkastning som ligger en god del over 4 %. Klarer jeg for eksempel å oppnå en realavkastning på 6 % (som jeg anser som ambisiøst, men realistisk), så vil den månedlige gjennomsnittsavkastningen bli på kr 20.000, som er omtrent det jeg bruker per i dag hver måned.
  • Drittjobber i perioder hvis nødvendig. Motivasjonen min for å slutte å jobbe er stor, så jeg er innstilt på å ta en viss risiko. Skulle ting skjære seg skikkelig, er jeg innstilt på å ta noen drittjobber i kortere perioder for å spe på inntekten min. Jeg er overhodet ikke noe snobbete på dette området.

I tillegg til punktene for å spe på inntektene ovenfor, har jeg tenkt på tiltak som gjør at kostnadsnivået mitt ikke trenger å være høyere enn det må være når jeg slutter å jobbe. Det viktigste jeg har kommet fram til her er at jeg ikke skal ha noen nært forestående prosjekter på huset og i hagen når jeg slutter å jobbe, og at jeg på forhånd skal kjøpe inn nye klær og nytt utstyr (mobiltelefon, pc, sportsutstyr osv.) som gjør at kostnadene mine til slikt vil bli svært lave de første årene.

Jeg vil understreke at min drømmetilværelse ikke vil være å sitte å vifte med tærne på en strand på Mauritius. Min drømmetilværelse er et aktiv liv, men et liv der jeg er herre over egen tid. Planen min er derfor tilpasset mitt syn på en ønsket framtid, og trenger slett ikke å passe med ditt syn på dette.

Annonser

14 Comments »

  1. Banjosnorkel Said,

    april 13, 2016 @ 1:32 pm

    Selv vil jeg gjerne «sitte å vifte med tærne på en strand på Mauritius», iallfall det første året eller to. Egentlig er det vel lite som potensielt er så billig som akkurat det, forutsatt at man finner en billig stråhytte å bo i. 😀

  2. pengeblogg Said,

    april 14, 2016 @ 6:31 am

    Banjosnorkel, Norge er et dyrt land å leve i, så du har helt rett i at det kan være mye å spare på å flytte til utlandet og leve enkelt der. Jeg og familien min trives veldig bra i Norge, så for oss er det ikke aktuelt å flytte utenlands, i hvert fall ikke med det første.

  3. Finansnerden Said,

    april 14, 2016 @ 9:39 pm

    Takk for et knall innlegg! Kult at du viser hvorfor man ikke nødvendigvis trenger 7,5 mill investert for å være fri. Det er utrolig hvordan bi-inntekter kan bidra til å gjøre deg fri langt tidligere enn hva man først trodde var mulig.

  4. pengeblogg Said,

    april 15, 2016 @ 6:38 am

    Takk for det, Finansnerden. 🙂

  5. Aksjebloggeren Said,

    april 15, 2016 @ 1:53 pm

    Veldig bra innlegg ja 🙂 Har selv fått mer og mer øynene opp for potensialet i bi-inntekter og hvordan de kan framskynde økonomisk uavhengighet (Og ikke minst framskynde muligheten til å leve av en blanding av «bi»-inntekter og avkastning.

  6. pengeblogg Said,

    april 15, 2016 @ 2:07 pm

    Takk for det, Aksjebloggeren. Tror det kan være lurt å tenke litt mellomløsninger her, og ikke bare enten full jobb eller fullstendig økonomisk uavhengig.

  7. Formuebygging Said,

    april 17, 2016 @ 12:13 pm

    Bra innlegg dette.

    Å få inn bi-inntekter er noe jeg har stor tro på, og som allerede er på gang i liten skala for Formuebygging. Å for eksempel jobbe 50% i den vanlige jobben og ha resten fra bi – inntekter kan være en mulighet. Klart, en bi – inntekt blir på en måte en jobb, men du styrer denne «jobben» mye mer selv sammenlignet med din faste arbeidsplass der du må være tilstede til viss tid.

  8. pengeblogg Said,

    april 18, 2016 @ 6:08 am

    Takk for det, Formuebygging. 🙂

    Bi-inntekter fra ting man liker å drive på med er helt klart noe å sikte etter.

  9. G Said,

    april 19, 2016 @ 10:27 pm

    I regnestykket er det vel ikke tatt høyde for at man de siste leveårene bruker opp av disse oppsparte midlene, så hvis man trenger 6 millioner for å leve på avkastningene, så vil man jo i teorien dø med 6 mill i banken. Det er litt stusslig synes jeg. Evt vente til man er sikker på at man ikke har så lenge igjen å leve før man bruker dem, og da har de kanskje ikke så stor glede. Jeg kan ikke tenke meg at jeg ville ha lyst å bruke 6 millioner på noe i en alder av 85-90. (Iallfall ikke på meg selv.) Hadde vært interessant med et follow up-innlegg om det. (For oss som ikke har barn som skal arve.) Uten barn er det litt trist å dø med så mass oppsparte midler man har jobbet knallhardt for. (Selv om jeg forestiller meg at jeg i den situasjonen hadde gitt bort en del til veldedige organisasjoner selvfølgelig.) 🙂

  10. pengeblogg Said,

    april 20, 2016 @ 6:30 am

    G, jeg er helt enig med deg i at det ikke er noe mål å gå i graven med masse penger på bok. Men det er en stor utfordring knyttet til det å basere seg på en gradvis nedbygging av kapitalen, nemlig det at det er svært vanskelig i si hvor lenge man vil leve. Man kan selvsagt ta utgangspunkt i gjennomsnittlig levealder eller legge sammen alderen til foreldrene sine de da døde og dele på to, men det vil bare gi et veldig omtrentlig estimat. De individuelle forskjellene på dette området er så store at gjennomsnittstall nesten blir meningsløse. Usikkerheten rundt dette er ekstra stor hvis man er ung. Hvis man blir økonomisk uavhengig i 30-åra, skal man da regne med at man kommer til å leve 40, 50, 60, 70 eller enda flere år videre? Hvem vet, kanskje kreftgåten blir løst en gang i framtiden, eller man finner opp en pille som hemmer appetitten og dermed gjør at folk slutter å spise seg i hel (som jo mange i den vestlige verden gjør). Slike medisinske gjennombrudd kan gjøre at gjennomsnittlig levealder stiger kraftig.

    Du antyder at eldre mennesker ikke har så mye å bruke penger på, og ofte stemmer jo det. Men jeg tror ofte det er helsa som avgjør hvor aktiv man er og hva man kan bruke penger på, og ikke så mye alderen i seg selv (selv om alder og helse selvsagt henger sammen). Faren til en kollega av meg er for eksempel over 90 år. Han bor på hotell i Spania hver vinter og spiser middag på restaurant der nesten hver dag, og er ellers med på utflukter og mange andre aktiviteter. Han er litt plaget med balansen og bruker høreapparat, men ellers er det lite som hemmer han i hverdagen. Han har selvsagt vært heldig med egen helse, og har også over mange tiår tatt fornuftige helsevalg i hverdagen, men jeg tror at vi vil komme til å få mange flere eldre av denne typen i framtiden.

  11. Nysgjerrig Said,

    mai 1, 2016 @ 11:16 am

    Takk for et interessant innlegg. Jeg forstår du har familie. Jeg lurte på om målet om å bli økonomisk uavhengig er noe også samboeren/ektefellen din har, eller om det bare er du som jobber mot det? Tenker at det beste må være hvis begge har et slikt mål, men man blir jo mindre sårbar hvis den ene har normal jobb (hvis investeringene skulle feile skikkelig).

  12. pengeblogg Said,

    mai 2, 2016 @ 6:09 am

    Nysgjerrig, foreløpig er dette kun mitt mål. Men som småbarnsforeldre kjenner vi jo stadig på tidsfella, så det at jeg slutter i jobben vil jo opplagt være en fordel også for kona.

  13. bankmannen Said,

    mai 2, 2016 @ 9:55 pm

    Hei, bra innlegg (og blogg)! Lurte på din mening om noe få (som jeg har lest) tar med i regnestykket mot økonomisk uavhengighet, nemlig fremtidige pensjonsutbetalinger. De fleste som er på denne veien til økonomisk uavhengighet vil jo ha noen år i arbeidslivet bak seg. Kanskje ikke nok til å ha spart opp til en stor pensjon, men det finnes et begrep som heter garantipensjon. Det utgjør ikke så mange kronene, men vil spille en betydelig faktor i 4% /*300 regnestykket?

    Ser at det er litt risky, og kanskje selvmotsigende å ta med pensjon i regnestykket til økonomisk uavhengighet, men det vil utgjøre en ganske stor variabel i det hele. Det kan jo selvsagt komme nye pensjonsreformer i årene frem mot «forventet» pensjonsalder, og da sannsynligvis ikke for å gi ut mer penger.

  14. pengeblogg Said,

    mai 3, 2016 @ 8:18 am

    Bankmannen, du har rett i at jeg har tjent opp noe pensjon etter en del år i arbeidslivet, men jeg har ikke tatt hensyn til dette i mine beregninger. Hovedgrunnen til det er at det er veldig mange år til jeg når normal pensjonsalder når jeg planlegger å slutte å arbeide, så det er for mange usikre faktorer knyttet til framtidig pensjonsutbetaling. Dette får derfor bli en ekstra bonus om noen tiår. 🙂

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.