Etter nedgang både i juli og i august, ble september en god måned. Jeg sparte som vanlig kr 25.000, og fikk i tillegg drahjelp fra aksjemarkedet slik at porteføljen min økte med kr 74.676 i verdi til totalt kr 2.513.563. Dette er første gang porteføljen min har en verdi på over to og en halv million.
Grafen nedenfor viser utviklingen siden starten av 2016.
Hvor stor formue trenger du for å kunne si at du er økonomisk uavhengig? Det skal vi se nærmere på i dette andre innlegget i serien om økonomisk uavhengighet.
En vanlig tommelfingerregel når det er snakk om økonomisk uavhengighet, er at du kan leve av avkastningen av porteføljen din når den tilsvarer 25 ganger årlig forbruk (eller 300 ganger månedlig forbruk). Hvis du anslår at du vil komme til å trenge kr 25.000 hver måned på det tidspunktet du slutter å jobbe, må du altså bygge deg opp en formue på kr 7.500.000. Hvor kommer dette tallet fra? Jeg vet ikke hvem som først regnet seg fram til denne regelen, men tanken er at dersom du har en formue som tilsvarer 25 ganger årlig forbruk, så vil du med en årlig avkastning på 4 % (etter inflasjon og skatt) kunne leve av avkastningen.
Du syns kanskje 4 % årlig avkastning høres ut som en slapp målsetting. Aksjemarkedet har jo for eksempel gitt rundt 10 %. Det stemmer, men det er flere grunner til at man bør være litt konservativ når man skal anslå hva man kan oppnå av årlig realavkastning.
Inflasjon. Selv om inflasjonen ikke utgjør så mye det enkelte år, så er den et «snikende spøkelse» som kan utgjøre mye mer enn du kanskje intuitivt tror på lang sikt. Husker du hva enkelte ting kostet da du var barn? Godteri, Donald-blader eller noe annet som opptok deg i barndommen? Med mindre du er veldig ung, vil det sannsynligvis være slik at de tingene du husker prisen på fra egen barndom koster betydelig mer i dag, uten at prisen har gått så veldig mye opp i enkeltår. Som jeg vil skrive mer om i senere innlegg om forbruk, så er det ikke sikkert at ditt forbruk trenger å stige i takt med inflasjonen. Er du litt smart når det gjelder hva du kjøper (for eksempel går det litt i bølger hva slags kjøtt som er rimelig), kan du til en viss grad snike deg litt unna inflasjonen, men fullt ut vil du selvsagt ikke klare det. Å ta høyde for en viss framtidig inflasjon bør du derfor absolutt gjøre. Husk også at selv om de fleste av dere som leser dette neppe har opplevd år med veldig stor inflasjon, så finnes det ingen garanti for at det ikke kan komme slike år en gang i framtiden.
Det er stor forskjell på det å bygge seg opp en formue (da kan du med fordel investere relativt aggressivt) og det å skulle leve av avkastningen av en formue (da bør du være langt mer konservativ). En ren aksjeportefølje må du for eksempel regne med at vil falle minst 50 % i verdi enkelte år. Har du en formue på 25 ganger årlig forbruk, og den halverer seg i verdi samtidig som du fortsetter å tære på den måned for måned, vil den raskt falle så mye i verdi totalt sett at det vil ta mange år å bygge den opp igjen. Dette kan du unngå ved å ha en mer sammensatt og konservativ portefølje. La meg illustrere dette med et enkelt eksempel: En portefølje som består av kun aksjer, bør du som nevnt regne med at vil halvere seg i verdi i enkelte år. 50 % økning på enkeltår er mer uvanlig (historisk sett er det langt flere plussår enn minusår i aksjemarkedet), så la oss si at maks økning er på 30 %. Hvis du heller plasserer halvparten i aksjer og halvparten i banken (la oss si at renten øker noe framover slik at du kan oppnå 3 % rente i banken), vil maks nedgang bli på kun 24 % og maks økning bli på 17 %. Ved en nedgang på 50 %, må du opp hele 100 % før du er tilbake til utgangspunktet. Ved en nedgang på 24 %, må du opp «bare» 32 %. I tabellen nedenfor framgår det hvor mye porteføljen din må stige i verdi for å ta igjen ulike tap:
Kraftige svingninger kan være en fordel når du bygger deg opp en formue, men en stor ulempe når du skal leve av avkastningen av den. Hvis du går for en ren finansiell portefølje, ville jeg derfor ha gått for en som består både av aksjer, obligasjoner, bankinnskudd m.m. rett og slett for å redusere nedsiden. Ønsker du en portefølje med en veldig høy aksjeandel, bør du derfor sikte mot en portefølje som tilsvarer mer enn 25 ganger årlig forbruk. Har du for eksempel en formue som tilsvarer 50 ganger årlig forbruk, vil den være betydelig mer «robust» og du kan da leve med langt større årlige svingninger.
4 % årlig realavkastning kan være et greit utgangspunkt, men det finnes ikke noe fasitsvar på hva som er det beste tallet for akkurat deg. Det kommer helt an på din risikotåleranse og hvor flink du er til å investere. Desto høyere forventet avkastning du realistisk sett ser for deg at du vil klare å oppnå, jo mindre formue klarer du deg med før du kan kalle deg økonomisk uavhengig. I tabellen nedenfor framgår hvor mye du må spare opp gitt ulike forventninger til årlig avkastning (forutsetter fortsatt at du trenger kr 25.000 hver måned):
Jeg vil understreke at det er avkastning etter inflasjon og skatt vi snakker om her, så du skal være svært dyktig til å investere hvis du går noe særlig høyere enn 7-8 %. I denne sammenheng vil jeg minne om at «handlingsregelen» for bruk av midler fra Oljefondet er at det årlig ikke skal brukes mer enn 3 % (4 % fram til februar 2017). Oljefondet består når dette skrives av ca. 65 % aksjer, 32 % obligasjoner og andre rentepapirer og 3 % unoterte eiendomsinvesteringer.
Det er viktig at du bruker litt tid på å estimere et rimelig kostnadsnivå som du kan leve godt med resten av livet. Hva du bruker per i dag trenger ikke å være det beste estimatet. Du må blant annet ta høyde for om du ser for deg å øke dine faste kostnadene i vesentlig grad (av typen å kjøpe hytte, båt og lignende) en gang i framtiden. Hvis du slutter å jobbe uten hytte, men ser for deg en framtid med hytte, må du derfor spare opp til kjøp av hytte, samt estimere hvor mye det vil koste å drifte hytta hver måned (for eksempel sette av to millioner til kjøp av hytte og plusse på to tusen på levekostnadene dine hver måned til drift av den). Du må også ta høyde for større kostnader til oppussing osv. som måtte komme en gang i framtiden. Kanskje har du ikke brukt noe særlig på oppussing de siste 5-10 årene, men det betyr ikke at du helt vil klare deg uten oppussing de neste 30-40 årene. Det er svært viktig at du tenker igjennom slike ting før du sier opp jobben din.
Hvis du syns tallene nevnt så langt virker for voldsomme, så er det selvsagt også mulig å gå for delvis økonomisk uavhengighet. Dette kan være et kjempegodt alternativ for mange, selv om det ikke vil medføre like mye frihet som full økonomisk uavhengighet. Klarer du å dekke deler av dine månedlige kostnader med en deltidsjobb som du liker (og som gjerne har litt fleksible arbeidstider), kan du klare deg med en langt mindre opparbeidet formue. Et annet alternativ er å ikke bare planlegge at du skal leve av avkastningen av porteføljen din, men at du også skal bygge den gradvis ned. Utfordringen med en slik løsning er at du ikke aner hvor lenge du vil leve. Skal du gå for en slik løsning, bør du egentlig forutsette at du blir minst 100 år, og da ender du fort opp med at du må bygge deg opp en formue som er nesten like stor som den du trenger for å leve kun av avkastningen likevel.
Ressurser
