Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Dette er et sponset innlegg. 

Forbrukslån er lån uten sikkerhet. Omtrent 10 % av norske husstander har ett eller flere forbrukslån og gjennomsnittlig låneopptak er på kr 110.510 (tall fra 2016). Denne finansieringstypen er et godt verktøy for å skaffe rask kapital. Men som alle verktøy krever det en viss kunnskap om hvordan du bruker det. Du behøver ikke være ekspert. Alle kan slå inn en spiker ved hjelp av en hammer, selv om de ikke er utdannede snekkere. Men hvis du ikke skjerper deg, kan du oppleve at spikeren bøyer seg før du har slått den inn.

Det kan være mange årsaker til at man ønsker å ta opp et forbrukslån, for eksempel kjøp av forbruksvarer, reise, oppussing og som en ekstra buffer i tilfelle uforutsette utgifter. Fellesnevneren er som regel at det er snakk om at man raskt har behov for penger. Betingelsene på ulike forbrukslån, og da spesielt når det gjelder rente og nedbetalingstid, varierer imidlertid en god del, så man bør ikke nødvendigvis bare ta opp lån hos den første tilbyderen man kommer over.  Ved å bruke litt tid på å finne det riktige forbrukslånet for akkurat deg, reduserer du risikoen for negative opplevelser i ettertid. I denne forbindelse kan nettsiden til Norsk Kreditt være til god hjelp. Norsk Kreditt sammenligner forbrukslånbanker i Norge, og med et blikk på nominell rente, renteeksempelet, maks lånebeløp og løpetid får du et godt utgangspunkt for å finne det forbrukslånet som passer akkurat for deg. Norsk Kreditt forsøker til enhver tid å holde renter og betingelser oppdaterte på sine sider, og etterstreber å være den mest oppdaterte guiden i Norge. Når nye aktører kommer til i år, vil de opplyse om dette.

På Norsk Kreditt sin nettside vil du også finne en forklaring på ord og uttrykk du bør ha god kjennskap til når du vurderer å ta opp et forbrukslån.

I del 1 av dette innlegget ramset jeg opp 20 konkrete måter å spare mye penger på. Her kommer 30 til:

1. Kutt ned på hvor ofte du bytter mobiltelefon. Jeg vet at det kan være fristende å kjøpe seg ny mobiltelefon, blant annet fordi reklamen viser alt det som går an med den nye, men som ikke går an med din gamle. Er du av dem som kjøper mobiltelefon ofte, kan du imidlertid spare ganske mye penger på å begynne å bytte litt sjeldnere, i hvert fall hvis du går for dyre modeller som iPhone.
2. Ha en liste på 5-10 veldig raske hverdagsmiddager. Mange er travelt opptatt i hverdagen, og dette gjelder spesielt småbarnsforeldre. Når man endelig har kommet seg hjem, etter å ha vært innom kanskje både barnehage og skole, så er det bare en liten time til man må kjøre ungene på trening. I slike stressede situasjoner er det mange som tyr til take away eller annen ferdigmat, noe som kan bli dyrt i lengden. Ha heller en liste over noen hverdagsmiddager som er raske å lage (maks 30 minutter). Jeg har en rask pasta bolognese som er ferdig på ca. 20 minutter og som alle i familien syns er god. Perfekt for hektiske dager.
3. Kutt ned på godteri, potetgull og kaker. Mange klager over at sunn mat er dyr, men slik mat tilfører i hvert fall kroppen det den trenger. Godteri, potetgull og kaker er også dyrt, og er i tillegg «matvarer» som kroppen klarer seg veldig godt uten.
4. Bruk biblioteket. Hvis du betaler skatt, så er du med på å betale for bibliotekene, så da kan du like gjerne bruke dem. Selv har jeg helt sluttet å kjøpe norske bøker. Jeg låner dem heller på biblioteket. Mange biblioteker er også utformet på en veldig barnevennlig måte. To timer på biblioteket med ungene en lørdags formiddag er mye billigere enn to timer på lekeland.
5. Gå. Det er mange positive sider ved det å gå framfor å transportere seg selv på annet vis.
6. Ikke kjøp dyrere og dyrere gaver. Kjøper du dyre gaver, for å vise at du setter pris på dem du gir gavene til? Dyre gaver kan sette i verk en kostnadsspiral som fører til dyrere og dyrere gaver.
7. Begrens hvor mye du bruker på å underholde barna. Mange barn liker lekeland, badeland, trampolineparker og kino, men hold slikt på et moderat nivå. Du gjør barna dine en bjørnetjeneste hvis du lærer dem at det alltid må koste penger å ha det moro.
8. Bruk litt tid på vedlikehold. Små vedlikeholdsjobber som det å rense takrennene for løv og taksteinstøv en gang i året, olje sykkelkjeden et par ganger i sesongen og så videre koster svært lite, men kan forlenge levetiden betydelig.
9. Sjekk hvilke rabatter du kan oppnå. Hvilke rabatter kan du oppnå gjennom fagforeninger og andre medlemskap? En kamerat av meg sparte mange tusen på å melde seg inn i det lokale boligbyggelaget da han skulle pusse opp kjøkkenet. Han fikk 25 % avslag på selve kjøkkeninnredningen, og medlemskapet kostet bare noen hundre kroner.
10. Si opp tidskriftsabonnementer. Jeg er veldig glad i å lese, og for en del år siden abonnerte jeg på en rekke tidsskrifter om økonomi og data. Til sammen betalte jeg mange hundre kroner hver eneste måned for alle disse abonnementene. Nå har jeg kun ett eneste abonnement, og det er på Dine Penger.
11. Ta med lunsj på jobb. Med mindre du har en kantine på jobb der maten er sterkt subsidiert, så er det sannsynligvis langt billigere å lage matpakke hjemme.
12. Dyrk frukt, bær, urter og grønnsaker. Å dyrke mat selv kan både være lærerikt, morsomt og lønnsomt. Selv har jeg flere bærbusker i hagen som hvert år gir meg og familien mange kilo med bær. Vi har kjempegodt hjemmelaget syltetøy hele vinteren på grunn av disse bærbuskene.
13. Utnytt tilbud. Noen butikker, for eksempel Obs, er i gjennomsnitt ikke så billige, men de kan ha veldig gode tilbud. Dette kan være på alt fra dopapir, kjøttdeig, te og kaffebønner.
14. Prøv tradisjonell barbering. Mange liker barberbladene til Gillette, men de er vanvittig dyre. Et tradisjonelt barberingssett koster litt i innkjøp, men prisen per barbering er mye lavere enn ved bruk av Gillette sine produkter.
15. Hold fartsgrensen og parker lovlig. Farts- og parkeringsbøter er virkelig ikke noe du har råd til hvis du skal ha høy sparerate.
16. Prøv dagligvarekjedenes egne produkter. Ikke alle slike produkter er like gode som merkevarene, men gi dem i hvert fall en sjanse. Jeg kjøper for eksempel en te fra Coop som kun koster en brøkdel av tilsvarende merkete. Tror neppe jeg hadde kjent forskjell på smak i en blindtest.
17. Du trenger ikke dra til syden hvert år. Jeg liker godt å reise, og noen av turene jeg har vært på har kostet ganske mye. Jeg angrer ikke på dette, men innser samtidig at ferie er en kostnadspost man nærmest kan bruke uendelig med penger på. Er målet høy sparerate, må du kutte der det er mulig å kutte, og da bør du også ha et bevisst forhold til hvor mye du bruker på ferie.
18. Ikke tenk på alt det du har sløst penger på så langt i livet. Se framover og ha fokus på at du stadig skal bli litt flinkere til å forvalte dine penger.
19. Ikke bruk «fordi jeg fortjener det» som unnskyldning for å sløse bort penger.
20. Venn deg til å prute på prisen. I Norge er det ikke vanlig å prute på prisen, men det er ofte mulig å få en lavere pris hvis du er litt frampå. For noen år siden kjøpte jeg både vaskemaskin, tørsketrommel og mikrobølgeovn på samme handletur, og da klarte jeg å prute ned totalprisen med et par tusen.
21. Ha et ark eller en tavle der du løpende skriver ned ting som må handles. Å kjøre ens ærend for å handle en enkelt ting er dyrt. Skriv ned ting du trenger og kjøp dem, så langt det lar seg gjøre, på din ukentlige handletur i stedet.
22. Snobb ned. Snobbete vaner er som regel dyre vaner.
23. Kutt ned på taxi-bruken. Å ta en taxi sparer tid og er behagelig, men er som regel en dyr løsning. I og rundt de store byene finnes det som regel billigere alternativ.
24. Senk innetemperaturen. Å ha det for varmt inne er både dyrt og fører ofte til dårligere inneklima. Du kan spare mye ved å kutte innetemperaturen med en eller to grader. Rom i huset som du bruker lite trenger du i hvert fall ikke å varme opp mer enn nødvendig.
25. Ta kortere dusjer og installer sparedusj. Å stå lenge i dusjen kan være digg, men du kan spare en del på å ta korte og effektive dusjer.
26. Finn en billigere frisør, eller la noen i familien klippe håret ditt. Menn med kort hår og en enkel frisyre trenger i hvert fall ikke å gå til den dyreste frisøren.
27. Kjæledyr kan være veldig dyrt. Jeg vil ikke anbefale å avlive familiehunden, men tenk deg i hvert fall om tre ganger før du kjøper et nytt kjæledyr den dagen det du har dør.
28. Puss tennene godt og bruk tanntråd. Tannbehandling kan være veldig dyrt. Gjør det du kan for å holde tennene dine friske.
29. Ha en, to eller tre kjøttfrie middager per uke. Kjøtt er ofte den dyreste ingrediensen i middagen din.
30. Følg med på denne bloggen. Hvordan man øker spareraten er noe jeg stadig kommer tilbake til, så følg med videre.

Det var totalt 50 tips til hvordan du kan øke spareraten. Nå er det opp til deg å bruke dem i praksis. Jeg vil anbefale å starte med dem du syns passer deg best. Deretter kan du vurdere om det er noen av de andre du også kan bruke hvis du tilpasser dem litt. Det er ingen fasitsvar her, så vær kreativ og finn et opplegg som passer for akkurat deg.

Ressurser

• På Eivind Berg sin nettside er det en serie med gode innlegg om hvordan du kan oppnå en høy sparerate.
• Artikkelen 101 ways to save money fra Forbes.

Året har startet bra, og januar ble en god måned. Jeg sparte og investerte kr 26.000, og har hatt kr 3.000 i inntekter som ikke kommer fra min vanlige jobb. Dette er inntekter jeg har mottatt for å ta på meg skriveoppdrag og for annonsering på denne bloggen. Årsmålet for slike andre inntekter er på kr 24.000, så jeg er godt fornøyd med å ha klart kr 3.000 allerede. Min netto finansformue økte totalt med kr 38.040 i januar.

Fra og med denne statusoppdateringen vil jeg vise hva min portefølje består av. Dette er noe som mange av mine lesere har etterspurt i lang tid, og nå har jeg altså valgt å innfri dette ønsket. I diagrammet nedenfor framgår det hva porteføljen min består av ved utgangen av januar.

Min netto finansformue er ved utgangen av januar på kr 2.865.829. Jeg har trukket ifra den skatteforpliktelsen som ligger i porteføljen, slik at diagrammet kun viser det som faktisk er mine penger.

Noen kommentarer til porteføljen:

• Dette er min portefølje og den er basert på mine preferanser og min framtidstro. Det er ikke en portefølje som jeg nødvendigvis vil anbefale for andre.
• Jeg er mye mer langsiktig investor enn trader i tankesettet. Jeg ønsker å ta del i den verdiskapningen som finner sted i næringslivet, ikke å utnytte kortsiktige svingninger. Dette er ikke et moralsk valg, men heller et valg basert på mine interesser og hva jeg ønsker å bruke tid på.
• Aksjedelen av porteføljen min består av andeler i indeksfond. Det er to grunner til at jeg liker indeksfond så godt. For det første har indeksfond langt lavere kostnader enn aktivt forvaltede fond. De indeksfondene som jeg har i porteføljen har et årlig forvaltningshonorar på 0,3 %, mens det typiske honoraret i aktivt forvaltede fond gjerne er på 1,5 %. For det andre har jeg lite tro på at jeg ved å velge aktivt forvaltede fond vil kunne klare å skape meravkastning på sikt. Det finnes gode aktivt forvaltede fond, men gjennomgående er det slik at indeksfond gir bedre avkastning enn aktivt forvaltede fond på lang sikt.
• Jeg ønsker en portefølje med få transaksjoner. Jeg har derfor valgt posisjoner som jeg i utgangspunktet ser for meg å sitte på i lang tid.
• Jeg ønsker en portefølje som er «lettpleid». Skulle jeg bli lei av aksjer og investeringer en periode, vil jeg være trygg på at porteføljen min klarer seg bra uten at jeg følger med på den i noen uker eller måneder.
• Jeg ønsker en portefølje hvor lite er plassert i Norge. Jeg jobber i Norge, eier hus i Norge og er forbruker i Norge, så jeg mener det mest rasjonelle er å ikke investere noe særlig i Norge i tillegg.
• Jeg ønsker en enkel og oversiktlig portefølje, altså kun noen få posisjoner.
• Jeg ønsker en portefølje som er godt spredt på mange ulike land. Jeg har alltid boblen i Japan på slutten av åttitallet i bakhodet når jeg investerer.
• Jeg har ikke som mål å knuse indeksen over tid. Jeg er godt fornøyd hvis jeg klarer å skape en meravkastning på noen få prosentpoeng. Min «benchmark» er avkastningen i «verdensfondet» Storebrand Indeks Alle Markeder.
• Jeg har som mål å prøve å skape noe meravkastning på sikt. Jeg ønsker derfor å ha en portefølje med en tydelig vridning mot de delene av verden, bransjene eller lignende som jeg mener har bedre utsikter enn gjennomsnittet av alt.
• Jeg er mye mer en makroinvestor enn en mikroinvestor i aksjemarkedet, så jeg unngår for tiden enkeltaksjer. Jeg har tidligere investert en god del i enkeltaksjer, og kommer kanskje til å gjøre det igjen senere, men for tiden er ikke dette noe jeg ønsker å bruke tid på.

Noen kommentarer til de ulike komponentene i porteføljen:

Kontanter (kr 50.000, 1,7 % av porteføljen)

Jeg har kr 50.000 stående på en høyrentekonto. Dette er min økonomiske buffer. Ved spesielt gode kjøpsmuligheter i aksjemarkedet (av typen etter et voldsomt krakk), kan jeg investere deler av denne bufferkontoen. Skulle så skje, skal jeg imidlertid gradvis bygge den opp igjen til kr 50 000.

Storebrand Indeks – Alle Markeder (kr 600.875, 21 % av porteføljen)

Dette er et fond som investerer bredt i hele verden, inkludert fremvoksende markeder. Fondet er altså mer diversifisert enn typiske globale fond, som kun investerer i etablerte markeder. Andelene mine i dette fondet er på en måte «grunnmuren» i porteføljen min, og jeg har bestemt meg for at om lag 25 % av porteføljen skal være plassert i dette fondet. Jeg ligger litt under det akkkurat nå, så de neste par månedene er det dette fondet jeg vil investere i.

KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks II (kr 2.173.934, 76 % av porteføljen)

Dette er et fond som investerer i fremvoksende markeder i Latin-Amerika, Asia, Afrika og så videre, og andelene mine i dette fondet er min desidert største posisjon. Jeg har tro på at de fremvoksende markedene vil gjøre det bedre enn gjennomsnittet av alle land i årene framover. Delvis skyldes dette at prisingen av disse markedene for tiden er lavere enn prisingen av de mer etablerte markedene, og delvis at jeg ser mange andre positive sider ved disse markedene – gjennomgående yngre befolkning, god økonomisk vekst, sterk satsning på forskning og utdanning og så videre.

Bitcoin og Ethereum (kr 41.020, 1,4 % av porteføljen)

Dette er høyrisikodelen av porteføljen min. Jeg er på ingen måte noen teknologiekspert, men har lest en del om blockchainteknologien og kryptovalutaer, og tror dette på sikt kan bli noe stort. Jeg har likevel ikke investert mer i dette enn at jeg vil sove godt dersom alt skulle gå tapt.

Noen av mine lesere hadde kanskje sett for seg at jeg hadde en mer «fancy» og sammensatt portefølje. Men som nevnt ønsker jeg å ha en enkel og oversiktlig portefølje, som er lett å holde oversikt over og som det er lett å gjøre endringer i.