Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

I en verden der endringene skjer i et stadig raskere tempo, havner man fort bakpå hvis man ikke setter av tid til kompetanseøkning. Nå skal selvsagt ikke det nye ved vår tid overdrives, og ambisiøse mennesker måtte nok også på 50-, 70- og 90-tallet bruke mye tid på stadig å utvikle kompetansen sin. Men de fleste vil si seg enige i at tempoet har økt, og mange av de endringene som skjer i dag – for eksempel knyttet til digitalisering og robotisering – vil få så store konsekvenser for samfunnet at du veldig fort blir en dinosaur dersom du ikke prøver å henge litt med på alt som skjer. Nå kan det riktignok hende at den eksponentielle veksten som skjer innenfor kunstig intelligens osv. om noen år vil føre til at selv de mest begavede og skolerte av oss kommer til kort (at kun rutineoppgaver kan automatiseres er en myte, det finnes allerede algoritmer som skriver troverdige nyhetsartikler og som komponerer kritikerrost musikk), men enn så lenge gjør du nok lurt i å satse på kontinuerlig læring.

På grunnskolen og på videregående skole var jeg en skoleflink elev, og jeg lærte det meste uten alt for mye anstrengelser. På Norges Handelshøyskole var nivået et helt annet. Jeg klarte meg helt fint igjennom studiene, men jeg måtte jobbe mye for å få gode karakterer i mange av fagene. Etter noen år i arbeidslivet merker jeg at jeg ikke tar ting like lett som da jeg var yngre, og at jeg må ha et bevisst forhold til det å videreutvikle kompetansen min. I dette innlegget skal jeg dele mine erfaringer på dette området. Her er mine ti beste tips.

1. Litt kompetanseøkning hver dag. Mange av oss har nok erfaring med å lese nesten døgnet rundt i dagene før en eksamen. Kanskje klarer vi å få nok inn i hodet til at vi klarer oss bra på eksamensdagen, men kunnskap som vi har tilegnet oss på denne måten har det med å bli fort borte igjen. Kunnskap som vi har tilegnet oss over en lengre periode sitter mye bedre, så det beste er å øke kompetansen sin litt hver dag. 30 – 60 minutter hver dag vil ofte være nok, men vil variere en god del fra jobb til jobb.
2. Delta på eventuell videreutdanning som tilbys gjennom jobben. Min erfaring fra arbeidslivet er at mange ikke utnytter de tilbudene om videreutdanning som tilbys av arbeidsgiver. Ved å bli med på slik videreutdanning, vil du både øke kompetansen din og gi et viktig signal til din arbeidsgiver om at du ikke har sluttet å oppdatere deg. På sikt kan selvsagt dette være med på å påvirke lønnsutviklingen din.
3. Sats både på dybdekunnskap og på breddekunnskap. Skal du få en god lønnsutvikling, må du selvsagt være oppdatert og ha topp kompetanse innenfor ditt fagfelt. Dette sier seg selv. Men har du ambisjoner om å være noe mer enn en fagekspert, må du også ha kompetanse på andre områder og ha evnen til å se helhetlig på ulike problemstillinger. En nyutdannet 23-åring som tror han vet alt innenfor sitt fagfelt og at verden er enkel og kan presses inn i noen flotte modeller kan være morsomt nok, men framstår du slik når du er 40 år har du sannsynligvis ikke så mange forfremmelser igjen. Det handler om å være høyst kompetent, men samtidig innse at verden er kompleks slik at man må være litt ydmyk.
4. Lær på flere språk. Å lære seg noe helt nytt er bra for hjernen, og en del forskning tyder på at det er spesielt gunstig å lære seg språk. Selv kan jeg litt tysk og spansk, men det er kun norsk og engelsk jeg behersker godt. Norsk og engelsk bruker jeg imidlertid mye, og da spesielt når jeg videreutvikler kompetansen min. Et flertall av de papirbøkene jeg leser er nok på norsk, men når det gjelder lydbøker, podcaster og blogger, går det veldig mye på engelsk. Jeg tror det at jeg bruker to språk såpass aktivt gjør læringen mer effektiv.
5. Lek med tall. Ikke alt lar seg uttrykke med ord, og for oss som er opptatt av penger, går det selvsagt mye i tall. Å lese andres utregninger og se på andres tabeller kan gi en viss innsikt, men læringen blir mye mer effektiv hvis du selv leker litt med tallene. Excel er et utmerket verktøy i denne sammenheng.
6. Sett deg inn i noe helt nytt hvert år. Når man har lest hundre bøker innenfor et fagfelt, blir det fort mye repetisjon, og sannsynligvis er det da ofte bedre å bruke tiden på å utforske noe helt nytt. Jeg snakker ikke nødvendigvis om at du skal bli ekspert innenfor nye områder, men les noen bøker, hør på noen podcaster og se noen videoer på Youtube, slik at du vet nok til å kunne snakke om fagfeltet og ha noen meninger innenfor det. Hva vet du for eksempel om nanoteknologi, autonome biler, indisk historie eller Francis Bacon?
7. Sett gjerne opp en systematisk plan. For mange er det en helt naturlig del av hverdagen å bruke tid på kompetanseøkning. Andre bruker heller tiden på sosiale medier, tv og nettsurfing hvis de ikke har noe helt konkret de må få gjort. Er du i den siste gruppen, kan det være en god ide å sette konkrete mål for egen kompetansebygging. Du kan for eksempel bestemme deg for at du hver måned minst skal lese en papirbok, høre på en lydbok, høre fem timer på podcaster og lese 25 artikler eller blogginnlegg. Lag en tabell (gjerne i Excel) og før oversikt over hva du leser og hører. På den måten legger du litt mer press på deg selv, og sjansen for at du havner på Facebook nok en kveld blir kanskje noe mindre.
8. Angrip et tema fra så mange vinkler som mulig, og bruk flest mulig sanser. I riktig gamle dager ble kunnskap i stor grad overført muntlig mellom personer og generasjoner. Så kom bøkene, og de revolusjonerte måten kunnskap kunne lagres og formidles på. I dag finnes informasjon og kunnskap i veldig mange ulike formater, og jeg vil absolutt anbefale å bruke mange av dem. La meg ta et helt konkret eksempel. For en tid tilbake bestemte jeg meg for å sette meg inn i teoriene til nobelprisvinner Richard Thaler, som er ekspert på adferdsøkonomi. Først kjøpte jeg boka hans Nudge som lydbok på iTunes. Deretter leste jeg noen artikler han har skrevet, som jeg fant på nett. Deretter fant jeg noen podcaster, som enten var intervjuer av Thaler eller oppsummering av en av bøkene hans. Deretter fant jeg flere videoer på Youtube, der enten Thaler holdt forelesninger eller ble intervjuet. Lydboka er på i overkant av ti timer, og jeg vil anslå at jeg brukte omtrent like mange timer på det andre stoffet jeg fant. Alt i alt brukte jeg rundt 20 timer på Thaler, og jeg lærte veldig mye. Sannsynligvis lærte jeg mye mer på denne måten enn jeg ville ha gjort ved for eksempel bare å høre boka hans to ganger.
9. Søk aktivt opp informasjon som er kritisk til det du selv mener. Skal du bli en kunnskapsrik og reflektert person, må du for all del passe deg for såkalte ekkokamre. Da jeg skulle sette meg inn i teoriene til Thaler, prøvde jeg å finne kritiske omtaler av boka hans. Jeg fant riktignok ikke all verden, men noen tema og noen bøker er mer omdiskuterte enn andre. De klassiske pengebøkene Rich dad, poor dad og The millionaire next door har for eksempel blitt utsatt for sterk kritikk. Selv liker jeg begge disse bøkene og har lest dem flere ganger, men har også lest en god del av kritikken.
10. Vær litt kritisk til hvilke arrangementer du deltar på. Det er to typer arrangementer jeg er litt skeptisk til. Det ene er motivasjonsforedrag, der tidligere fallskjermjegere, toppidrettsutøvere og næringslivsledere snakker om hva du må gjøre for å prestere bedre. I mange tilfeller er dette snakk om personer som har lyktes veldig bra på ett område, men som samtidig har ofret mye mer enn det de fleste av oss egentlig ønsker på veien (havarerte ekteskap er en gjenganger blant slike foredragsholdere). Overføringsverdien fra det å prestere i livsfarlige situasjoner som fallskjermjeger til andre områder av livet tror jeg uansett ikke er særlig stor. Den andre typen arrangementer som jeg er kritisk til, er finansbransjens investordager, aksjekvelder osv. Ofte er disse gratis og mange av dem som forleser er kunnskapsrike, men helt gratis er de selvsagt ikke. Bransjen har en interesse av at vi som kunder skal være aktive og generere inntekter for dem, og den interessen er dessverre ofte ikke sammenfallende med det som er best for deg. En kostnad for deg er en inntekt for bransjen, og det må du ikke glemme.

Legg gjerne inn en kommentar hvis du har andre kompetansetips.

Dette er et sponset innlegg.

Fondssparing blir en stadig mer populær sparingsform blant norske borgere. Nordmenn har faktisk aldri spart mer i fond enn de gjør for øyeblikket. Særlig har det vært en økning blant de yngre.

Hvorfor er fond så populært?

Det er nok flere grunner til at fond har blitt så populært. Hovedgrunnen er nok den nåværende økonomiske perioden, som har vært preget av lang og stabil økonomisk vekst. Dette fører for det første til at de fleste har mer penger og dermed er mer villige til å investere. For det andre har dermed også aksjemarkedet vært i positiv vekst, hvilket gjør det mer fristende å investere i aksjefond. De siste tiårene har nær sagt alle aksjefond gitt relativt høy positiv avkastning.

En annen grunn er selvfølgelig fondenes egenskap i seg selv. Fond er ekstremt appellerende for småinvestorer som ønsker relativt høy avkastning kombinert med mindre risiko, da risikoen spres over en rekke verdipapirer. Småinvestoren trenger da heller ikke bruke mye tid på arbeidet, men kan overlate dette til en fondsforvalter mot et lite honorar.

Men hvilke forskjellige fond finnes?

Mange som er interesserte i å investere i fond er imidlertid usikre på hvilket fond de skal velge. Grunnen til dette er at det finnes en rekke forskjellige fond. Overordnet faller fondene inn i kategorien verdipapirfond. Innenfor denne kategorien finner man imidlertid en rekke undergrupper.

Det mest vanlige verdipapirfondet er aksjefondet. Dette er også den fondstypen som er mest populær i Norge. Andre kjente verdipapirfond er obligasjonsfond, pengemarkedsfond og kombinasjonsfond.

Aksjefond

Aksjefond er, som de fleste vet, et fond der fondsforvalteren forvalter midlene i en rekke forskjellige aksjer. Man har en rekke forskjellige aksjefond. For det første deler man aksjefond inn i forskjellige bransjefond og geografiske fond.

Du kan for eksempel ha et aksjefond hvor forvalteren kun investerer midlene i selskaper innenfor eiendomssektoren eller teknologisektoren. Andre aksjefond investerer derimot i mange forskjellige bransjer.

På lik linje investerer enkelte forvaltere kun innenfor Norge eller andre spesifikke geografiske områder som for eksempel Norden, mens andre investerer globalt i hele verden.

Som oftest inndeler man imidlertid fond inn i kategoriene indeksfond og aktive fond.

Ved et indeksfond investerer kun forvalteren midlene ut fra en aksjeindeks. En aksjeindeks er en samling av en rekke forskjellige aksjer som skal speile utviklingen til et marked.

For eksempel inneholder OSEBX-indeksen et representativt utvalg selskaper fra Oslo Børs. Her er selskapene tilstrekkelig mange og diversifiserte slik at OSEBX-indeksen vil bevege seg i takt med den samlede utviklingen av alle selskapene notert på Oslo Børs.
Følger indeksfondet OSEBX-indeksen vil fondet da gå med positiv avkastning hvis Oslo Børs utvikler seg positivt, men fondet vil da gå med negativ avkastning dersom Oslo Børs utvikler seg negativt.

I et aktivt fond investerer derimot forvalteren midlene fritt i forhold til selskapene han eller hun har mest tro på. Et aktivt fond er dermed mer aktivt, da forvalteren må gjøre mer analyser og undersøkelser av selskapene vedkommende investerer i. Skjebnen til et aktivt fond blir dermed mer avhengig av forvalterens evne til å investere i de rette selskapene. Vi vil straks under forklare hvilke av disse fondene som er det beste aksjefondet i forhold til hvem som investerer.

Rentefond

Rentefond fungerer på lik linje som aksjefond, med unntak av at fondsforvalteren her investerer midlene utover en rekke forskjellige rentebærende papirer.

Innenfor rentefond har man kategoriene pengemarkedsfond og obligasjonsfond. Rentepapirene i et pengemarkedsfond er utstedt av det offentlige (stat, kommune, statsforetak) og kan ikke ha lengre varighet enn ett år. Obligasjonsfond kan investere i både offentlige og private rentepapirer, men da med lengre varighet på rentepapiret enn i pengemarkedsfond, og også selskapsobligasjoner.

De mer langsiktige rentepapirene i obligasjonsfond kan svinge mer i verdi enn kortsiktige rentepapirer i et pengemarkedsfond og risikoen er derfor noe høyere.

Kombinasjonsfond

Et kombinasjonsfond er en blanding av aksjefond og rentefond. Et kombinasjonsfond kan variere ut fra fordelingen av antall aksjefond og rentefond. Noen kombinasjonsfond investerer majoritetene av midlene i et aksjefond, mens andre investerer majoriteten av midlene i et rentefond.

Så hvilket fond skal jeg velge?

Hvilket fond du bør velge vil avhenge av hvor mye risiko du vil ta. Jo mer risiko du tar jo større avkastning kan du også potensielt få. Aksjefondene innebærer størst risiko og kan dermed gi størst potensiell avkastning. Rentefondene er mindre risikable, men gir vanligvis kun noe høyere rente enn de beste høyrentekontoene i banken.

Det blir også vanskelig å si generelt hvilket fond som vil innebære mest risiko og ikke. For eksempel vil et aksjefond som kun investerer i den norske eiendomsbransjen være langt mer risikabelt enn et globalt aksjefond som investerer i en rekke markeder. Like fullt vil et rentefond som investerer i rentepapirer med mer enn 5 års varighet være langt mer risikabelt enn et pengemarkedsfond.

Man må dermed se spesifikt på hvert konkrete fond før man kan avgjøre risiko og potensiell avkastning.
De fleste nordmenn investerer i aksjefond. Disse fondene gir høyest potensiell avkastning, og har i løpet av de siste årene vært veldig lønnsomme når du samler fondene under ett.

Forbrukerrådet gjennomførte nylig en undersøkelse hvor de undersøkte hva som var best av aksjefond og indeksfond. I denne undersøkelsen kom indeksfondene best ut. Forbrukerrådet undersøkte 157 aksjefond over perioden 1998-2017.

I testen ga nesten alle aktive fond negativ avkastning sammenlignet med referanseindeksen, når man la til forvaltningskostnadene. Det var kun de norske fondene som ga positive resultater i forhold til indeksfondene. Her er resultatene:

• Globale fond: – 0,89 %
• Europeiske fond: -1,08 %
• Nordiske fond: – 3,48 %
• Norge fond: 0,86 %

Det er her viktig å presisere at de aktive fondene egentlig vant over indeksfondene samlet. Problemet er imidlertid at forvaltningshonorarene er mye høyere ved de aktive fondene slik at disse spiste opp fortjenesten til hver enkelt småsparer. Dermed var likevel indeksfondene de mest lønnsomme for småsparerne, med unntak av fondene som fokuserte på norske selskaper.

En løsning kan dermed være å investere majoriteten av aksjene i globale indeksfond, da de fleste mener dette innebærer minst risiko. Går et marked nedover vil det ikke da påvirke den samlede porteføljen så mye. I tillegg kan man krydre dette med å investere i et aktivt norsk fond, som da vil innebære mindre risiko siden du har investert en mindre del av porteføljen.