Det er mange fordeler med å ta langsiktige posisjoner når man investerer. Gjør man få transaksjoner og sitter lenge på posisjonene, vil kostnadene bli lavere og det blir færre beslutningssituasjoner der menneskelige biaser og støy kan føre en på ville veier.
I mine over 20 år i markedet har jeg mange ganger hørt fondsforvaltere og privatinvestorer si at de har kommet fram til at de ønsker å ta færre og mer langsiktige posisjoner. Dette er lett å forstå. Som nybegynnere gyver mange løs med friskt mot og kjøper og selger altfor ofte. Etter hvert innser man at dette ikke nødvendigvis er så lurt, og man justerer kursen. Jeg liker å høre relativt unge investorer som har kommet fram til dette selv, men jeg blir litt mer betenkt når folk på 50 eller 60 år sier det samme.
Utfordringen med å være langsiktig er at det går imot den menneskelige natur. De fleste av oss har en «action bias», som vil si at det å gjøre noe føles bedre enn det å ikke gjøre noe. I veldig mange sammenhenger stemmer jo dette, men når man investerer penger er det imidlertid på ingen måte alltid slik.
Når jeg snakker om å ta langsiktige posisjoner mener jeg ikke nødvendigvis at man skal gå for en passiv investeringsstrategi. Det er fullt mulig å være aktiv samtidig som man er langsiktig. Warren Buffett sin investeringsstrategi er et godt eksempel på dette. Han jobber svært mye og er sånn sett definitivt aktiv, men når han først investerer i noe, har han en veldig lang tidshorisont.
Hvis jeg ser tilbake på min egen reise som investor, så har jeg også blitt mer langsiktig med årene. På lang sikt er sammenhengene mer logiske og forståelige. På kort sikt er det så mye støy at man kan bli helt forvirret av å prøve å henge med på det som skjer. Benjamin Graham sa følgende om nettopp dette: «In the short run, the market is a voting machine, but in the long run it is a weighing machine”.
Det er mulig at jeg er noe mer langsiktig av natur enn en del andre, men har også en «action bias» som jeg må forholde til. Selv om jeg vet at det rasjonelle er å være langsiktig (system 2 i Kahnemans Tenke, fort og langsomt), så er det ikke enkelt å være det i praksis (system 1). Man kan imidlertid tvinge seg selv til å bli litt mer langsiktig, og det er særlig to grep jeg selv gjør som gjør at jeg klarer å være langsiktig også i praksis:
- Jeg sjekker status for porteføljen min kun én gang hver måned. Jeg forholder meg altså ikke til intradag endringer eller daglige og ukentlige svingninger.
- Når jeg leser om investeringer, velger jeg bøker med mer varige prinsipper og grunnleggende beskrivelser framfor raske nyheter om dagsaktuelle hendelser.
Du må finne din egen investeringsstrategi, men hvis du ikke er helt fornøyd med de resultatene du oppnår, kan det være smart å se på hvor langsiktige posisjonene dine er, for det kan absolutt være noe å hente der.
