For noen uker siden gikk en god kollega av meg av med pensjon. I tillegg til å være en god kollega, var han også en studie i menneskelig adferd og biaser, for på det området var han ekstremt «menneskelig». Her er ti ting som karakteriserte min gode kollega:
1. Bekreftelsestendens
Min kollega silte ut informasjon som bekreftet det han allerede hadde bestemt seg for at var sannheten, og så bort ifra all informasjon som tydet på at han tok feil.
2. Logisk i ettertid
Min kollega fortalte ofte om at han hadde sett noe komme, men først etter at det hadde skjedd.
3. Glorieeffekten
Min kollega hadde noen favoritter blant kjendiser og internt i organisasjonen, og de så han på som ufeilbarlige supermennesker. Han hadde imidlertid også noen han slett ikke likte, og de kunne han ikke se noe positivt med.
4. Egne og andres resultater
Når min kollega fikk til noe bra, var det alltid pga. at han selv hadde stått på og vært flink. Når andre fikk til noe bra, mente han ofte at forklaringen var flaks og tilfeldigheter.
5. Sannsynlighetsregning
Min kollega tok aldri noe særlig hensyn til hvor sannsynlig noe var, men lot seg veldig prege av dagsaktuelle hendelser. Jeg husker for eksempel at det for noen tilbake styrtet et fly. Da nektet min kollega å sette seg i et fly på mange uker. At flyulykken skjedde i Sør-Amerika og at det var helt spesielle årsaker til at den skjedde, hadde ingen betydning for han.
6. Overdreven selvtillit
Min kollega mente helt oppriktig at han var en langt bedre kokk og sjåfør enn gjennomsnittspersonen. Jeg satt på hos han et par ganger, og spise også middag hjemme hos han noen ganger, og vil vel si at han var ganske gjennomsnittlig av seg på begge disse områdene.
7. Mønster og sammenhenger
Min kollega var en ivrig «hobbydetektiv» og så mønster og sammenhenger i det meste.
8. Konspiratorisk tankegang
Når min kollega en sjelden gang fikk kritikk eller motgang, kom han ofte fram til at det måtte være del av en større plan og at det var krefter som jobbet mot han.
9. Generalisering
Min kollega var i utgangspunktet ganske snill av seg, men han kunne også komme med uttalelser som ikke akkurat kunne sies å være politisk korrekte. Alle SV-politikere var slik og slik, alle fra Spania var slik og slik og alle advokater var slik og slik. Tilhørte du en gruppe med noen tullete stereotypiske kjennetegn, var det ingen åpning for individuelle forskjeller.
10. Anekdotiske bevis
Min kollega la mye mer vekt på anekdotiske bevis enn på forskning. Han var også veldig fornøyd med seg selv når han kunne komme med «bevis» på at forskning måtte være feil, for eksempel når han stadig snakket om at han kunne drikke kaffe rett før han la seg og likevel sove godt.
Hva jeg lærte av min kollega
Jeg og min kollega jobbet sammen i mange år, og det er særlig to ting jeg lærte av han. Det ene er det jeg allerede har skrevet om, nemlig menneskelig adferd og biaser. Jeg leste om teorien i bøkene til Kahneman og andre, men fikk ved å observere min kollega se i praksis hvor reelt dette er (det er opplagt enklere å se dette hos andre enn hos seg selv). Det andre jeg lærte var at det å pirke på slike ting ikke gjør deg særlig populær. Min kollega var veldig godt likt og han var virkelig en god kollega. Dette var nok delvis pga. at han var så ekstremt «menneskelig», som jo er en egenskap som mange setter pris på. Jeg klarer på ingen måte å være så menneskelig som min kollega var, men jeg prøver i hvert fall ikke å pirke på andre når de begår typiske tankefeil, for det kommer det som regel ikke noe godt ut av.
