Alt var bedre før, golden age thinking og nostalgia. Mange har en tendens til å innbille seg at ting var bedre før. Før var politikerne skikkelige folk, før var det ikke så mye dritt på tv, før kunne man stole på det som sto i avisene og så videre. Tendensen gjelder også de litt mer nære ting – eldre arbeidstakere snakker om at før omorganiseringene og alle de nye datasystemene snakker folk mer med hverandre og det var mer trivsel på jobben. Og aksjeanalytikere snakker om at det nå er vanskelig å forstå seg på markedene, mens det tidligere var logiske sammenhenger som passet inn de i modellene de hadde brukt lang tid på å lære seg.
Noe var selvsagt bedre før, og noen hadde det bedre for ti år siden enn de har i dag, men jevnt over er det hjernen vår som driver med lurendreierier når vi tenker slik. Vi husker det som fungerte og det som var fint, og glemmer i stor grad alt det andre. Når vi står midt oppe i noe styrer vi med alle småproblemer og vanskeligheter, men disse glemmer vi i stor grad når vi skal se tilbake på det som skjedde. Sydenturen da ungene var små var egentlig en ganske kaotisk og lite avslappende tur, men mange år senere tenker man tilbake på turen som en av de beste feriene man har vært på. I tillegg hjelper det selvsagt på at de bildene man har fra turen viser de få øyeblikkene da alle var smilene, glade og fornøyde.
Vi går også i en litt tilsvarende felle når vi tenker framover. Når ungene er ferdige i barnehagen, da skal jeg endelig få tid til å trene. Når jeg er ferdig med det pokkers prosjektet på jobb, da skal jeg slutte å spise junk food som overtidsmat tre kvelder i uken. Når vi endelig blir ferdig med å pusse opp huset, da skal jeg ta den utdanningen jeg trenger for å komme meg videre i karrieren min.
Når vi tenker framover på alt vi skal få gjort, har vi lett for å tenke at alt blir som det er per i dag, unntatt den ene tingen som gjør at vi ikke får gjort det vi ønsker allerede i dag. Men det er ikke slik verden fungerer. Når vi blir ferdige med en fase eller utfordring, dukker det som regel noe nytt opp for å ta den ledige plassen. Når man for eksempel er ferdig med å ha unger i barnehagen og de etter hvert går til og fra skolen selv, opplever mange at man får litt roligere morgener og ettermiddager i huset. Men alt annet blir likevel ikke som før. Plutselig begynner ungene på ulike fritidsaktiviteter, som gjør at timene mellom middag og leggetid, som med barnehagebarn kan være ganske rolige, plutselig blir fryktelig hektisk. Alt i alt blir ikke døgnet noe mindre hektisk likevel.
Hjernens lurendreierier er det ikke så lett å få gjort noe med, annet enn å være klar over at vi hele tiden blir lurt på denne måten. Et tips i denne sammenheng kan være at dersom det er noe du syns er viktig og ønsker å få gjort eller brukt tid på, så bør du ikke utsette det. Det er lite sannsynlig at du vil få masse ledig tid til rådighet neste uke eller neste år, så du gjør lurt i å rydde tid til det allerede i dag, selv om det bare er snakk om noen få minutter hver dag. Ønsker du å være en person som holder seg i form, sett av tid til trening allerede nå. Ønsker du å være en person med høy kompetanse, sett av tid til å lese bøker allerede nå.
