I aksjemarkedet svinger det voldsomt. Det gjelder nesten uavhengig av hvor lange tidsperioder man ser på. Selv når man ser på rullerende tiårsperioder, er det slik at avkastningen varierer mye.
Jeg har sett litt på årlige avkastningstall, og spesielt på hvor vanlig det er med «superår» i aksjemarkedet. Jeg har definert superår som år der avkastningen er på minst 20 %, altså om lag det dobbelte av det den i gjennomsnitt har vært hvis man ser på veldig lange tidsperioder.
Det finnes mange ulike indekser, men en av dem som har lengst historikk, er den amerikanske Dow Jones Industrial Average, som man har helårstall for helt tilbake til 1886. Her snakker vi altså historikk for hele 137 hele år. I løpet av alle disse årene har det vært hele 34 år der avkastningen har vært på over 20 %. I gjennomsnitt har altså hvert fjerde år vært et superår. Jeg syns dette er overraskende mye, men samtidig har det vært mange voldsomme nedturer i perioden også, så skal man komme opp i en god gjennomsnittlig avkastning over tid, er man avhengig av at det går kraftig opp enkelte år.
Å se på historiske data kan være interessant nok, men det viktigste er hva man bruker ny kunnskap til i praksis. Her er noen refleksjoner:
- Skal man oppnå god langsiktig avkastning i aksjemarkedet, er det viktig at man er inne i markedet i superår. Går man glipp av noen av superårene, vil den avkastningen man oppnår over tid bli vesentlig redusert.
- Superår kommer ofte etter kraftige nedturer, men ikke alltid. I perioden 1991 til 1999, altså totalt ni år, var det positiv avkastning samtlige år, og hele fem av dem var superår. De aller beste enkeltårene, slik som 1915 (+ 82 %) og 1933 (+ 67 %) kom imidlertid etter noen røde år.
- Det at superår ofte kommer etter kraftige nedturer kan brukes som et argument for at man alltid bør være fullinvestert. Har det gått ned tre år på rad, er stemningen i markedet ofte laber og du blir i dårlig humør av å sjekke hvordan det står til med porteføljen din. Men bunnen er ofte nådd når den siste optimist er blitt pessimist, og er du da ute av markedet, kan du gå glipp av en solid kommende opptur.
- Superår blir i liten grad varslet på forhånd av ekspertene. En ekspert som spår en oppgang på 20-30 % kommende år, vil i ettertid framstå som rimelig dust dersom markedet skulle vise seg å falle med 20 %. Da er det tryggere å være mer moderate i sine anslag, og heller si at man tror på en oppgang på 5-10 %.
En liten advarsel til slutt. Siden Dow Jones Industrial Average er en av indeksene med lengst historikk, brukes avkastningstallene for nettopp denne indeksen ofte i slike analyser. Det man da må ha i bakhodet er dette er en amerikansk aksjeindeks, og USA var i historisk perspektiv en skikkelig suksesshistorie i det 20. århundre. Aksjemarkedene i mange andre land har gitt dårligere avkastning, og slik jeg ser det, er det på ingen måte sikkert at USA sett i ettertid vil være en like stor suksesshistorie i det 21. århundre. Men at det vil svinge kraftig også framover, det er jeg rimelig sikker på.
Jan Johansen Said,
mai 12, 2023 @ 9:05 pm
Hei. Har fulgt med på bloggen din i mange år. Håper du fremdeles vil komme med oppdateringer.
pengeblogg Said,
mai 13, 2023 @ 8:40 pm
Takk for det, Jan Johansen. For å spare tid har jeg nå begynt å legge ut de månedlige statusoppdateringene kun på Twitter. Nye innlegg vil komme på bloggen, men dessverre ikke så hyppig som i gode, gamle dager. 😀
Jan Johansen Said,
mai 14, 2023 @ 10:28 pm
Da skal jeg følge deg der! Nok et sted å ha en konto…. Jeg er eldre enn deg og har ikke spart så mye som deg – men (takket være svak krone) fondene og sparekontoen tippet akkurat ani 4mnok. Og det er fint å vite at det er en vei ut av hamsterhjulet om det blir for ille.
pengeblogg Said,
mai 15, 2023 @ 9:53 am
Jan Johansen, det er både fordeler og ulemper med Twitter, men at det er en tidseffektiv måte å drive med «mikroblogging» på er det ingen tvil om. Med 4 mill. under beltet er du godt i gang. 🙂 Lykke til videre.