Inflasjon i min levetid
Da jeg gikk på ungdomskolen på 1990-tallet, kunne man få en enebolig i Trondheim til én million kroner, Donald-blader kostet kr 11,90, en Sony Walkman kostet en liten tusenlapp og en Levis 501 kostet rundt kr 600. I dag må man ut med minst fire-fem millioner for en enebolig i Trondheim, Donald-blader koster kr 79, Sony Walkman er ikke lenger et produkt som det er noen etterspørsel etter og en Levis 501 koster i overkant av kr 1 000. Tallene her må tas med en liten klype salt, siden de dels er basert på min egen hukommelse, men de viser i hvert fall at det i løpet av min levetid har vært en betydelig inflasjon, men også at prisveksten på ulike typer produkter har vært veldig forskjellig.
Økende interesse
Inflasjon har blitt mye diskutert de siste par-tre årene. Dette skyldes nok primært at den i flere år har vært høyere enn lønnsutviklingen for mange, men også det at mange økonomer og bitcoinere har snakket om og problematisert mange aspekter knyttet til inflasjon. Jeg har fulgt med på debatten lenge, og her er noen refleksjoner jeg har gjort meg.
Etterspørsels- og tilbudsdrevet inflasjon
I økonomifaget snakket man gjerne om etterspørsels- og tilbudsdrevet inflasjon, og jeg mener det er viktig å skille på de to, siden eventuelle virkemidler for å forsøke å stagge inflasjonen bør ta utgangspunkt i hva som skaper den. Hvis vi tenker oss at det kommer ny, solid og omforent forskning som viser at mango er naturens sterkeste afrodisiakum, så vil med all sannsynlighet etterspørselen skyte i været og prisen på mango vil øke betydelig (etterspørselsdrevet inflasjon). Hvis vi videre tenker oss at India, som produserer flest mango i verden, slutter å dyrke mange andre typer frukt for å sette av plass til økt mangoproduksjon, vil dette øke tilbudet og legge en demper på prispresset (tilbudsdrevet inflasjon). Hvis vi imidlertid tenker oss at verden rammes av en aggressiv mangopest, som gjør at verdens samlede mangoproduksjon faller med 90 %, vil de resterende 10 %-ene av den velsmakende potensøkende frukten kunne selges for en svært høy pris (tilbudsdrevet inflasjon).
Inflasjon og pengemengde
Som mange bitcoinere har påpekt, er det en sammenheng mellom inflasjon og pengemengde. Hvis et land øker pengemengden, for eksempel ved at bankene gis mulighet til å gi ut mer lån enn før, vil dette jevnt over føre til at prisene øker. Det at «alt blir dyrere» kan dog ikke ses på isolert sett, men må ses i sammenheng med at også lønningene, pensjonene osv. øker over tid. Hvis alt blir 10 % dyrere fra et år til det neste, mens lønnen din i nominelle termer er akkurat den samme, har du et mye større problem enn dersom både prisene og lønnen øker med 10 %. I denne sammenheng vil jeg nevne at jeg i løpet av mine over 20 år i arbeidslivet i sum har hatt en vesentlig reallønnsøkning, og jeg er på ingen måte enestående. Jeg kan i dag kjøpe langt flere mangoer for månedslønnen min enn jeg kunne for 20 år siden, selv om prisen per mango har økt betydelig. Slik har det imidlertid ikke vært for alle, og det er viktig å ha respekt og forståelse for at inflasjon ikke rammer alle likt. Når man hører påstander som at den amerikanske middelklassen ikke har hatt reallønnsvekst på flere tiår, må man huske på at det samme ikke nødvendigvis er situasjonen i andre land, og at det kan ha mange flere forklaringer enn overdreven «pengetrykking». Utviklingen i USA kan for eksempel også skyldes globalisering, automatisering, nedgang i fagorganisering og økende ulikheter, og dette er forhold som det ikke er opplagt at man kan knytte direkte til pengemengden i samfunnet, selv om det er noe i uttrykket om at «alt henger sammen med alt».
Inflasjon rammer ikke alle like hardt
Det er en betydelig variasjon i hva folk bruker penger på. Og siden prisutviklingen på ulike typer produkter og tjenester er så forskjellig over tid, er det også veldig ulikt hvor hardt vi rammes av inflasjon. Det er mest problematisk når det er sterk prisstigning på «nødvendighetsgoder» som det er vanskelig å slippe unna, slik som kommunale tjenester og helt vanlig mat, slik det i stor grad har vært de siste par-tre årene. Og sterk prisvekst på nødvendighetsgoder er selvsagt spesielt problematisk for dem som har så lav disponibel inntekt at slike goder legger beslag på en veldig stor andel av det de har å rutte med hver måned. Det er absolutt noe sant i ordtaket om at det er dyrt å være fattig.
Å måle inflasjon over tid er svært vanskelig
Å måle inflasjon på en god måte er mye mer problematisk enn man kanskje skulle tro, siden veldig mange produkter endres over tid. Her er det flust av eksempler å ta av.
- Min far kjøpte en ny PC tidlig på 90-tallet. Den hadde svart/hvit skjerm, svært lite minne og DOS operativsystem. Hvis jeg ikke husker feil, kostet PC-en omtrent en netto månedslønn. Sammenlignet med dagens PC-er, vil de fleste anse PC-en til min far som komplett ubrukelig i dag. Samtidig var det en helt annen type software den gangen, så selv om PC-en ikke var noe å skryte av, så fungerte den greit til tekstbehandling og det andre vi brukte den til den gangen, med svært lite «nedetid». Eksempelet viser at det vi omtaler som en PC i dag er noe helt annet enn i 1992.
- Huset jeg vokste opp i var bygget på 50-tallet. Grunnmuren og kledningen på dette huset var «build to last» og malingen som opprinnelig var brukt og lå som et beskyttende lag under den nye malingen vi smurte på, inneholdt stoffer som i dag er forbudt (blant annet bly), men som gjorde at jeg ikke kan huske noe form for råte eller fuktskader på kledningen i de årene jeg bodde der. Samtidig var romløsningen i huset slik at man måtte varme opp unødvendig mange kvadratmeter og det var ikke spesielt godt isolert, så kostnadene knyttet til å holde det varmt var betydelige. I dag bygger man ikke slike hus lenger. Dagens hus er på mange måter bedre, men man mistet selvsagt også noe på veien. Personlig ville jeg ikke ha nølt med å velge et hus bygd i 2020 framfor et som ble bygd i 1960, men ikke alle er enige med meg i det.
- Prisutviklingen på ulike innsatsfaktorer i den maten vi kjøper kan være veldig ulik, noe som over tid kan påvirke hva produsentene putter i den maten de lager. Hvis kjøttkakene du kjøper i ferskvaredisken på nærbutikken din før inneholdt 90 % rent kjøtt og i dag kun inneholder 70 % rent kjøtt på grunn av at de har erstattet deler av kjøttet med billig fett, hvetemel, vann og salt, er det ikke lenger snakk om det samme produktet, og det blir derfor ikke helt riktig å sammenligne dagens pris med prisen for noen år tilbake.
Er det i det hele tatt mulig å generalisere og si at ting generelt har blitt bedre eller dårligere over tid? Her er det veldig ulike meninger. Hvis du i likhet med mange bitcoinere ønsker å gjøre et poeng ut av at ting har blitt dårligere over tid, så skal du ikke lete lenge for å finne mange bevis på at det stemmer. Hvis du er mer positivt anlagt og ønsker og tror at verden tross alt utvikler seg i riktig retning og at ting blir bedre over tid, finner du også haugevis med bevis på det. Så her er det bare å velge side og starte kirskebærplukkingen.
Konsumprisindeksen
Mange tenker på konsumprisindeksen når det er snakk om inflasjon. Dette er en indeks som utarbeides av Statistisk Sentralbyrå, og den er ment å måle den gjennomsnittlige prisutviklingen på et stort utvalg av varer og tjenester som representerer husholdningenes forbruk. Konsumprisindeksen brukes i mange ulike sammenhenger, så det er viktig at den måler faktisk inflasjon på en god måte, men mange mener likevel at det er store metodiske svakheter ved måten indeksen utarbeides på. Jeg skal ikke gå nærmere inn på denne kritikken her, men siden det er svært få av oss som faktisk har et helt gjennomsnittlig forbruk, vil det uansett være mange som ikke føler at en slik type indeks måler den faktiske inflasjonen som akkurat de opplever på sitt spesifikke forbruk.
For øvrig er det enkelte påstander rundt konsumprisindeksen som nærmer seg det konspiratoriske. En går på at staten bevisst inndrar kjøpekraft fra befolkningen over tid ved at konsumprisindeksen ikke viser faktisk inflasjon, slik at det som blir kompensert via lønnsoppgjør, trygdeoppgjør og så videre er mindre enn den reelle prisstigningen. Mange lar seg også lure av nominelle og reelle tall, og noen mener at dette kan være noe staten bevisst utnytter. Får man 3 % lønnsvekst fra et år til det neste, syns man kanskje i utgangspunktet at dette høres greit ut, og tenker ikke videre over at dersom inflasjonen er på 5 %, så har man likevel tapt kjøpekraft. Mange bitcoinere har også trekk av libertariansk tankesett, hvor personlig frihet settes over alt annet og der man er skeptisk til alt av statlig styring og innblanding, inkludert det at man har en sentralbank. Det er selvsagt helt greit, men det kan opplag farge (i negativ retning) det man sier og påstår om det som kommer fra eller styres fra staten. Personlig er jeg svært skeptisk til alle konspirasjonsteorier (muligens for skeptisk), selv om jeg syns alt for mange snakker som om inflasjon og konsumprisindeksen er samme sak.
Cantillion-effekten
Den såkalte Cantillion-effekten sier at økning av pengemengden har en omfordelende effekt i samfunnet, og at de som sitter nærmest «seddelpressen», slik som banker, finansinstitusjoner og store kunder av disse, tjener på et system med stadig økende pengemengde, siden de får tilgang til de nye pengene og kan investere dem eller bruke dem før de har ført til inflasjon. De som får sist tilgang til de nye pengene, altså vanlige folk, taper, siden prisene allerede har steget når de får tilgang til dem. Over tid fører dette til at en større og større andel av den samlede pengemengden samles på stadig færre hender, altså økende grad av økonomisk ulikhet. Selv om denne effekten intuitivt gir mening, så har den vært vanskelig å påvise empirisk, og det er delte meninger om hvor sterk den er i den store sammenheng.
Krympflasjon
En fiffig og spesiell form for inflasjon er «krympflasjon». Har du for eksempel lagt merke til at pakkene med Ritz-kjeks har blitt mye mindre enn før? Når man måler prisutviklingen over tid, er det prisen per kjeks, gitt at hver kjeks veier det samme og er laget av de samme innsatsfaktorene, som er det interessante, og ikke prisen per pakke. Her er det lett å gå i fella, for man kjøper jo en pakke Ritz, og ikke enkeltkjeks, og prisen per pakke er derfor det som opplagt er enklest å tracke over tid.
Importert inflasjon
Man hører ofte snakk om at inflasjonen i Norge er importert fra andre land. Dette er en direkte konsekvens av at Norge er en liten og åpen økonomi som er avhengig av å importere en veldig stor andel av de produktene vi forbruker. En av grunnene til at Norge har blitt så rikt er at vi har utnyttet våre komparative fortrinn og har satset på olje og oppdrett, og det er vanskelig å se for seg at vi skal bygge opp en variert industri slik at vi blir selvberget på produkter som biler, klær, tropiske frukter og forbrukerelektronikk. At inflasjonen i Norge i stor grad vil være påvirket av det som skjer i utlandet er derfor bare noe vi må leve med.
Hvor skadelig er inflasjon
Som vi har vært inne på, er inflasjon et komplekst fenomen med mange ulike årsaker og konsekvenser. Det å bare slenge ut at inflasjon er svært skadelig og som kreft for økonomien blir for enkelt og unyansert, siden det som nevnt er mange ulike årsaker til inflasjon og den rammer ulikt. Alle vil nok si seg enig i at hyperinflasjon, hvor prisene øker med minst 50 % hver måned, er svært uheldig og har store skadevirkninger. De fleste vil trolig også være enig i at sterk inflasjon, som kanskje kan sies å være over 10 % årlig, har en god del uheldige konsekvenser. Hvor stor skade lav og moderat inflasjon gjør, for eksempel 2-4 % årlig, er det imidlertid delte meninger om. Mange økonomer påstår at det er ønskelig med noe inflasjon, og begrunner ofte dette med at det gir en viss dynamikk i økonomien ved at det gir incentiv til forbruk og investeringer og gjør husholdningene og bedriftene mindre skeptisk til å ta opp lån, mens andre er helt uenige i dette og påstår at selv litt inflasjon vil akkumulere seg opp over tid å gi feil incentiver og betydelige skadevirkninger. Jurien er fortsatt ute om denne saken, og vil neppe komme fram til en entydig konklusjon med det første.
Hva du kan gjøre
Inflasjonen i et land er en makrogreie som du som enkeltperson ikke kan gjøre noe med. Men det er likevel en del grep du kan gjøre for å redusere skadevirkningene på din egne privatøkonomi av inflasjonen.
- Ikke vær sløv når det gjelder lønnsutvikling. Krev høyere lønn når det er tid for forhandlinger, ta videreutdanning og bytt jobb om det er det som skal til for at du skal ha en god lønnsutvikling. Hvis du over tid ser at prisene øker mer enn lønnen din, er du rett og slett nødt til å ta grep og gjøre det som må til, for alternativet er at kjøpekraften din gradvis svekkes over tid. Som nevnt har jeg selv hatt en solid reallønnsvekst de siste 20 årene, og det er ikke fordi jeg er spesielt smart eller talentfull, men mest på grunn av at jeg er veldig bevisst på å ikke sove i timen.
- Lev litt under evne, i hvert fall når inflasjonen ikke er problematisk høy. I løpet av din yrkeskarriere vil du trolig oppleve at du enkelte år får en reallønnsvekst, mens du andre år får en reallønnsnedgang. Hvis du bestemmer deg for at du alltid skal bruke litt mindre enn det du tjener, vil du være mye bedre rustet til å takle de årene der inflasjonen blir større enn lønnsveksten.
- Vær en bevisst forbruker og vær oppmerksom på at ulike produkter og tjenester har ulik prisutvikling, og vri forbruket over mot produkter og tjenester som ikke har økt så mye i pris. Hvis kjøttdeig har økt mye mer i pris enn annen type mat, trenger du ikke å tviholde på tacofredag hver uke inn i evigheten, med mindre tacofredag er ekstremt viktig for at du skal ha det bra.
- Invester i ting som gir en hedge (forventet beskyttelse) mot inflasjon, for eksempel eiendom og aksjer. Her kan også nevnes gull og Bitcoin, som det er en mer forutsigbar knapphet på, og som derfor også kan gi beskyttelse mot inflasjon. Bitcoin er i denne sammenheng i en særstilling, siden det er snakk om en absolutt knapphet på 21 millioner.
- Til slutt, vær så snill, ikke ta på deg offerhatten. Livsstilsinflasjon (at du nærmest ubevisst øker forbruket og legger deg til komfortable vaner når du får tilgang til mer penger) og egen latskap og sløvhet er sannsynligvis en mye større trussel mot din framtidige kjøpekraft enn prisstigningen. Hvis du har orket å lese hele dette innlegget, er det svært sannsynlig at du er mer enn oppegående nok til å ikke bare være en passiv passasjer på livets tog.
