Mine ti aksjehelter – Jack D. Schwager

Bilderesultat for jack d. schwager

Hvem er Jack D. Schwager?

Jack D. Schwager ble født i 1948. Han har hatt flere ledende stillinger innenfor finanssektoren, men han er mest kjent som forfatteren av Market Wizards-bøkene.

Hvor kan du lære om Jack D. Schwager?

Schwager har skrevet en rekke bøker om aksjemarkedet, og de mest kjente er som nevnt Market Wizards-bøkene. I disse bøkene intervjuer han kjente og ukjente tradere, og hans evne til å stille de riktige spørsmålene og oppsummere det han hører er helt enestående. Hvis du er interessert i trading, vil jeg gi de fire bøkene i denne serien – Market wizards, The new market wizards, Stock market wizards og Hedge fund market wizards – en varm anbefaling. Bøkene er ganske tykke, men du vil garantert ikke angre dersom du velger å investere noen timer i å lese dem. Skulle du likevel ikke orke det, så har Schwager også skrevet en veldig flott og kortfattet «oppsummeringsbok» med tittelen The little book of market wizards. I videoen nedenfor kan du se et foredrag av Schwager, der han forteller litt om alt han har lært gjennom alle sine intervjuer.

https://www.youtube.com/watch?v=L34PEEIuRgo

Hva jeg selv har lært av Jack D. Schwager?

Det er spesielt tre ting jeg vil fremheve som jeg har lært av å lese bøkene til Jack D. Schwager:

  1. Det er mange veier til Rom. Selv om alle de suksessfulle traderne som Schwager har intervjuet har en del til felles, så er det også veldig mye de ikke har til felles. Noen av dem bryter endog med etablerte «ursannheter» som at man bør «ri på trendene og kutte tapene raskt». Noen er svært kortsiktige tradere, andre sitter på posisjonene sine lenge. Noen bruker utelukkende fundamental analyse, andre bruker kun teknisk analyse, mens atter andre bruker en god kombinasjon. Noen følger slavisk mekaniske tradingregler, mens andre i stor grad baserer seg på egen intuisjon. Dette er bare noen eksempler på ulikeheter, det finnes mange flere. Det finnes ikke en enkelt hemmelighet eller nøkkel for å lykkes med trading, så vær skeptisk til alle som hevder det.
  2. Skill på planlegging og utførelse. Schwager skriver at «good trading should be effortless», og med det mener han at det å kjøpe og selge en aksje skal være en lett sak. Utfordringen ligger i å utvikle systemet du skal bruke – altså det å definere på forhånd hva som må til for at du skal kjøpe eller selge en aksje. Jeg tror det er svært nyttig å betrakte det å utvikle et system og det å utføre selve kjøpene og salgene som to separate ting. Begynner du å «videreutvikle» systemet ditt når du sitter på en aksje og befinner deg midt i kampens hete, er risikoen stor for at du gjør noe feil.
  3. Du må ha et fortrinn. Du må ha mye på plass for å lykkes som trader. Noen hevder at det ikke er det å kjøpe som er problemet, men det å selge. Andre hevder at det å lykkes med trading nesten utelukkende handler om det å ha følelsesmessig kontroll. Både det å selge på et riktig tidspunkt og det å ha følelsesmessig kontroll er ekstremt viktig, men man må ikke glemme at man også trenger et fortrinn. Velger man aksjer helt tilfeldig, vil man ikke klare å slå indeksen, samme hvor flink man er til å selge og samme hvor god følelsesmessig kontroll man har.

Jack D. Schwager er i mine øyne en av de aller beste forfatterne av tradinglitteratur. Hans dype innsikt i og interesse for det han skriver om, samt hans enestående formidlingsevne, gjør at han er en av dem jeg personlig har lært aller mest av. Jeg syns derfor han klart fortjener en plass på min liste over mine aksjehelter.

Mine ti aksjehelter – William O’Neil

Bilderesultat for william o'neil

Hvem er William O’Neil?

William O’Neil ble født i 1933. Han er mest kjent som forfatter, opphavsmannen til strategien CAN SLIM og grunnleggeren av næringslivsavisen Investor’s Business Daily. O’Neil var tidlig i sin karriere en pioner innenfor det å bruke datamaskiner til å analysere store mengder data om markedet.

Hvor kan du lære om William O’Neil?

O’Neil har skrevet flere bøker. Den mest kjente av dem er How to make money in stocks, og dette er en bok jeg varmt kan anbefale. Av hans andre bøker liker jeg også veldig godt den mer kortfattede og lettleste 24 essential lessons for investment success.

I alle bøkene til O’Neil skriver han om strategien CAN SLIM. Dette er et akronym, og de seks bokstavene representerer de faktorene O’Neil mener du bør tillegge størst vekt når du skal vurdere om en aksje er et godt kjøp eller ikke. De seks faktorene er (ordlyden varierer litt fra kilde til kilde):

  1. C – Current quarterly earnings per share
  2. A – Annual earnings per share
  3. N – New Product/management/price high
  4. S – Supply/Demand: Small cap + Volume
  5. L – Leader
  6. I – Institutional sponsorship
  7. M – Market direction

Veldig forenklet kan man si at CAN SLIM er en strategi som går ut på å investere i vekstselskaper i oppgangstider. Dette er en helt annen tilnærming enn det verdiinvestorer som Warren Buffet bruker (og veldig langt fra «cigar butt investing»-strategien som Benjamin Graham skrev om), men det er gjort mange undersøkelser som viser at CAN SLIM er en robust og god strategi.

Hva jeg selv har lært av William O’Neil?

Det er spesielt tre ting jeg vil fremheve som jeg har lært av å lese bøkene til William O’Neil:

  1. Å tape er en del av spillet. Å lære seg å takle det å tape er en viktig ferdighet som alle som ønsker å gjøre suksess i aksjemarkedet må lære seg. Uansett hvor godt fortrinn du har, så vil du aldri kunne klare å kun velge vinneraksjer. Kutt tapene tidlig, legg egoet ditt til side og fokuser på neste mulighet.
  2. Teknisk eller fundamental analyse? Ja takk, begge deler. O’Neil bruker i stor grad fundamental analyse, men han bruker også teknisk analyse for å time kjøpene sine. Han ser ingen motsetninger mellom disse to ulike analyseformene.
  3. Ikke kjemp mot hovedtrenden i markedet. O’Neil hevder at 2/3 av aksjene på børsen følger hovedtrenden i markedet. Slik må det selvsagt være – går hovedindeksen opp eller ned, skyldes jo dette nødvendigvis at de fleste av aksjene som omfattes av indeksen beveger seg i den samme retningen. O’Neil hevder at det å prøve å finne de få aksjene som ikke følger hovedtrenden er svært risikabelt, og anbefaler heller at man holder seg unna børsen i nedgangstider. Han skiller dog på enkeltaksjer og fond her. Hvis du investerer i fond, så anbefaler O’Neil deg å ha en svært lang tidshorisont og å sitte på andelene i både opp- og nedgangstider.

William O’Neil har hatt en lang karriere i aksjemarkedet. Han skriver om viktigheten av hardt arbeid, at man bør lese mye og at man må basere de beslutningene man tar på fakta, og ikke på synsing og anekdotiske bevis. Han påstår at de fleste av oss kan nå store mål, men da må vi være villige til å legge inn en stor innsats og ikke gi opp. Jeg liker godt hans stå-på-vilje, hans faktabaserte og helhetlige tilnærming og han optimistiske tro på framtiden, og syns derfor han fortjener en plass på listen over mine aksjehelter.

2016 – status september

Min netto finansformue ble redusert med kr 61.492 i september, og dette skyldes en nedgang i verdien på fondsandelene mine. Sparemessig holder jeg stø kurs – hver måned betaler jeg ned kr 12.000 på boliglånet og investerer kr 10.000 i aksjefond. Etter oktober vil jeg ha investert kr 100.000 i aksjemarkedet i år, og etter det er planen at jeg skal ha fullt fokus på nedbetaling av boliglånet en periode. I en tid da det er kraftig vekst i forbrukslån blant nordmenn, og rentene er lave, ønsker altså jeg å gå motstrøms og bli gjeldsfri om ikke så lenge.

Grafen nedenfor viser utviklingen så langt i år.

status_september

Mine ti aksjehelter – Nicolas Darvas

Bilderesultat for nicolas darvas

Hvem var Nicolas Darvas?

Nicolas Darvas levde fra 1920 til 1977. Han lærte seg å operere i aksjemarkedet gjennom prøving og feiling, samt at han leste om lag 200 bøker (mange av dem flere ganger). Darvas tjente store penger i aksjemarkedet, men han gjorde også suksess innenfor en rekke andre områder – han var i mange år en av verdens beste dansere, han skrev flere bøker, han jobbet innenfor moteindustrien og han var eiendomsinvestor.

Hvor kan du lære om Nicolas Darvas?

Darvas skrev boken How I made $2,000,000 in the stock market, som ble publisert i 1960. I denne boken beskriver han sin ferd fra da han gjorde alle de klassiske nybegynnertabbene til han klarte å knekke koden og tjente millioner på børsen. Boken er særdeles velskrevet, og hans beskrivelser av hvordan han klarte å operere i aksjemarkedet samtidig som han dro verden rundt for å danse, er veldig fengslende. Hvis du ikke har lest denne boken ennå, anbefales den på det varmeste. Boken var en av de første bøkene jeg selv leste om aksjemarkedet, og jeg har sannsynligvis lest den bortimot ti ganger nå.

Darvas skrev også flere andre bøker, og jeg har lest Wall Street: The other Las Vegas og The anatomy of success. Den første av dem handler også, som navnet indikerer, om aksjemarkedet, og han sammenligner i denne boken børsen med et stort kasino. Dette er også en veldig bra bok, men jeg liker How I made $2,000,000 in the stock market best av disse to. Boken The anatomy of success er ikke en bok om aksjemarkedet, men en mer generell bok om hva som kreves for å lykkes. Jeg liker denne boken veldig godt, og den skiller seg på mange måter fra andre bøker i samme sjanger.

Hva jeg selv har lært av Nicolas Darvas?

Det er spesielt tre ting jeg vil fremheve som jeg har lært av å lese bøkene til Nicolas Darvas:

  • Oppskriften på suksess er omtrent den samme uansett hvilket område du ønsker å lykkes på. Jeg mener det er visse egenskaper som er mer nødvendig for å lykkes med trading enn for å lykkes på mange andre områder, og da særlig det med at man er nødt til å legge egoet sitt til side, men selve prosessen fram mot målet vil uansett være ganske lik. Du må lese deg opp på hva andre har erfart før deg (Darvas leste opptil åtte timer hver dag, og det var i tillegg til at han hadde fulltidsjobb som danser), du må prøve og feile til du finner ut hva som fungerer for akkurat deg, du må tåle kritikk og motgang og du må aldri gi opp.
  • Unngå de klassiske nybegynnerfeilene. Darvas gjorde alle de klassiske nybegynnerfeilene – han hørte ukritisk på tips ifra andre, han kjøpte billige aksjer kun fordi de var billige, han overtradet og pådro seg store kurtasjekostnader på grunn av det og så videre. Skal du lykkes i aksjemarkedet er du nødt til å ha et fortrinn (edge), men selv om du har det, så kan de klassiske nybegynnerfeilene ruinere deg.
  • Finn din egen vei. Selv om Darvas leste mye om andres erfaringer i aksjemarkedet, så gikk han sin egen vei. Han ble sett på som en «outsider» i finansmiljøet, og hans «box theory» var både original og omdiskutert.

Darvas fikk utrettet mye i løpet av sitt relativt korte liv, og han drev ikke med aktiv aksjetrading i hele sin yrkeskarriere. Men hans originale framgangsmåte, og ikke minst hans glimrende skriftlige beskrivelser av sin vei mot rikdom, gjør at han absolutt fortjener en plass på listen over mine aksjehelter.

Mine ti aksjehelter – Jesse Livermore

Jesse Livermore

 

Hvem var Jesse Livermore?

Jesse Livermore levde fra 1877 til 1940. Han begynte med trading allerede som tenåring, og fortsatte med det fram til han begikk selvmord som 63-åring. Han tjente og tapte mange millioner dollar flere ganger. Han «shortet» ofte aksjer, og tjente store summer under krakkene både i 1907 og i 1929. Han hadde dyp innsikt i alle aspekter rundt det å være en suksessrik trader, og han var opptatt av å stadig utvikle seg selv, men han klarte slett ikke alltid å gjøre det han visste han burde gjøre i praksis. Han slet med depresjon store deler av livet, og det hele endte tragisk med at han skjøt seg selv.

Hvor kan du lære om Jesse Livermore?

Livermore skrev en bok med tittelen How to trade in stocks som ble publisert det året han døde. Dette er en kortfattet bok, men den inneholder likevel veldig mye nyttig stoff for deg som ønsker å lykkes i aksjemarkedet. Den mest kjente boken om Livermore er imidlertid storselgeren Reminiscences of a stock operator av Edwin Lefèvre. Denne boken ble utgitt i 1923, og mange mener at dette er den beste boken som er skrevet om aksjemarkedet noen sinne. Personlig mener jeg at du bør lese begge disse bøkene, men skal du velge kun en, vil jeg anbefale Reminiscences of a stock operator.

De to bøkene nevnt ovenfor omhandler primært Livermores tradingstrategier. Hvis du vil lese om hans turbulente livshistorie, har Richard Smitten skreven en bok med tittelen Jesse Livermore: World’s greatest stock trader. Dette er en bok jeg absolutt også vil anbefale. På slutten av denne boken er det også et kortfattet sammendrag av Jesse Livermors tradingstrategier. Før øvrig er det skrevet mange flere bøker om Livermore som jeg ikke har lest.

Noe som er viktig å huske på når man leser om Livermore, er at han levde i en helt annen tid. Livermore hadde ikke mulighet til å logge seg på Amazon for å kjøpe tradingbøker. Han var selvsagt ikke den første traderen, og det fantes nok noe litteratur på hans tid også, men i stor grad lærte Livermore det å trade gjennom mange år med prøving og feiling.

Hva jeg selv har lært av Jesse Livermore?

Bøkene av og om Livermore inneholder et hav av aksjevisdom, men det er spesielt tre ting jeg vil fremheve som jeg har lært av å lese om han:

  1. Ikke selg for tidlig. Livermore erfarte at det å kutte tapene tidlig var viktig for å bevare kapitalen. Det er lett å forstå viktigheten av dette. Motstykket av dette, nemlig det å ikke selge aksjer som stiger i verdi for tidlig, er imidlertid også veldig viktig. Jeg syns likevel ofte ikke det er like stort fokus på dette som det å kutte tapene tidlig. Over tid vil det ofte være slik at om lag 20 % av de aksjene du kjøper vil stå for om lag 80 % av den totale gevinsten du får. En liten andel av de aksjene du kjøper vil altså stå for en stor andel av den samlede gevinsten du oppnår, og selger du disse for tidlig, vil avkastningen din reduseres vesentlig.
  2. Vær en evig student. Livermore var en evig student av markedet og seg selv. En periode studerte han psykologi for å forstå mekanismene i markedet bedre. Warren Buffett, Charlie Munger og andre milliardærer påpeker også stadig viktigheten av det å lese og lære seg nye ting, og jeg selv har stor tro på at det på sikt kan være lønnsomt å være belest. I det siste har jeg derfor begynt å lese bøker innenfor psykologi, sosiologi og antropologi. Delvis gjør jeg dette fordi jeg syns disse fagene i seg selv er interessante, men delvis gjør jeg det også for å forstå mennesker bedre og dermed bli flinkere til å forstå mekanismene og dynamikken i markedet. Jeg har alltid vært ganske flink med tall, så den «tekniske» siden av aksjemarkedet syns jeg for så vidt er grei, men jeg tror at det er vel så viktig å forstå hvordan mennesker fungerer dersom man skal lykkes som investor eller trader.
  3. I aksjemarkedet er du din egen verste fiende. Du har sikkert hørt mange ganger at du er din egen verste fiende i aksjemarkedet, og Livermore er et ekstremt eksempel på dette. Han var en uvanlig begavelse og mange anser han som tidenes største trader, men han hadde likevel store personlige problemer som også i høyeste grad smittet over på hans prestasjoner i aksjemarkedet. På sitt beste var Livermore helt enestående, men på sitt verste var han ekstremt selvdestruktiv i sin adferd.

Jesse Livermore var på ingen måte noen perfekt trader, men hans prestasjoner i aksjemarkedet og all den aksjevisdommen som finnes i bøkene av og om han, gjør at han absolutt fortjener å stå på listen over mine aksjehelter.

Mine ti aksjehelter – Innledning

Jeg har i over 20 år vært fascinert av aksjemarkedet. Hvor kraftig det svinger, hvor mye enkelte har klart å tjene, hvor voldsomme tapene kan bli og hvor viktig det psykologiske aspektet er, er ting som interesserer meg. I løpet av disse årene har jeg lest mange bøker om aksjemarkedet, og noen av dem har selvsagt gjort mer inntrykk enn andre.

Jeg vil framover publisere en rekke innlegg om mine ti største «aksjehelter». Dette er de ti personene som har hatt størst innflytelse på mine egne meninger om aksjemarkedet. De fleste av dem kan vise til imponerende avkastning over tid, men noen av dem er vel så godt kjent for det de har skrevet. Mitt hovedfokus vil være hva jeg har lært av dem. De fleste av dem har egne artikler på Wikipedia, så jeg ser ikke det store poenget i å skrive mye om hvor de ble født, hvor mange barn de hadde og så videre. Mine ti aksjehelter er:

  1. Jesse Livermore
  2. Nicolas Darvas
  3. William O’Neil
  4. Jack D. Schwager
  5. Warren Buffett
  6. Van Tharp
  7. Burton G. Malkiel
  8. John Bogle
  9. Peter Lynch
  10. Meb Faber

Mine ti aksjehelter har noen likhetstrekk, men det er likevel et veldig vidt spenn her. Mange som investerer aktivt i aksjemarkedet putter en merkelapp på seg selv – «jeg er en verdiinvestor», «jeg investerer kun i vekstaksjer» og så videre. Jeg tror det kan være lurt å ikke sette seg selv i en bestemt bås, og jeg prøver i størst mulig grad å være åpen for at det finnes mange måter å slå indeksen på. Til en viss grad må man selvsagt spesialisere seg, og man kan ikke bli flink til alt, men jeg liker å se på meg selv som en fleksibel investor som er åpen for nye strategier og teknikker.

Den perfekte investor finnes ikke, og alle mine ti aksjehelter har helt sikkert gjort en rekke feil. Men stort sett har de lært av sine feil, og bare det står det jo stor respekt av. Mange av oss går rundt og gjør de samme feilene om og om igjen.

Følg med i neste innlegg, der jeg vil skrive om den myteomspunne, mystiske og legendariske Jesse Livermore.

2016 – Status august

Min netto finansformue økte med kr 15.880 i august. Dette er mindre enn det jeg sparte, så aksjeporteføljen min tapte seg litt i verdi. Grafen nedenfor viser utviklingen så langt i år.

Status_august

Det blir spennende å se hvordan det går i aksjemarkedet i høst. September har historisk sett vært årets svakeste måned, og flere av de verste krakkene opp igjennom årene har skjedd i oktober. Rundt nyttår pleier det imidlertid å være gode tider i aksjemarkedet. Men dette er selvsagt basert på gjennomsnittstall, og har liten prediktiv verdi for hva som vil skje akkurat i år.

Å budsjettere eller å betale seg selv først?

Hallgeir Kvadsheim, Silje Sandmæl og Magne Gundersen sier at du er nødt til å sette opp et privatøkonomisk budsjett. David Bach, George Clason og Michael Masterson sier at du heller skal betale deg selv først. Hva er best? I dette innlegget skal jeg gi deg fasitsvaret. 🙂

Forbrukerøkonomer og andre som gir råd til «vanlige» folk, anbefaler som regel budsjett og følger opp med å forklare viktigheten av oversikt og kontroll. Dersom du vet hvor mye du bruker på klær, transport, husleie, mat, underholdning og så videre i måneden, og vet hvor mye du tjener, så vet du også at du kan sette av for eksempel kr 1.000 til sparing. Å ha oversikt og kontroll er for mange svært viktig. Og den mennesketypen som blir forbrukerøkonomer – typisk mennesker som økonomisk sett er litt mer rasjonelle enn andre, er flinke med tall og tenker langsiktig, er sannsynligvis enda mer opptatt av oversikt og kontroll enn det mange andre er. Og enten vi liker det eller ikke – trekk ved vår egen personlighet klarer vi aldri helt å legge fra oss, selv når vi blir bedt om å gi råd til personer som ikke er som oss selv.

David Bach, George Clason og Michael Masterson er ikke så opptatt av oversikt og kontroll. De er mer opptatt av praktisk formuebygging, og da er det å ha viss sparerate veldig viktig. Skal du klare å bygge deg opp en betydelig formue, er du nødt til å spare en god del hver måned, og da er det fornuftig å starte med å spare, og ikke med å planlegge hvor mye man skal bruke på ulike typer forbruk.

Vi mennesker klarer ikke å fokusere på for mange ting på en gang. Har vi stålfokus på noe, så går gjerne dette på bekostning av fokus på andre ting. Ved å betale deg selv først, fokuserer du mest på det som betyr aller mest, nemlig spareraten din. Du må gi litt slipp på den eventuelle trangen du har til å ha full oversikt og kontroll, men det er summen du sparer hver måned som teller, og da mener jeg at de fleste kommer best ut av det ved å betale seg selv først. Jeg innser likevel at dette synet er farget av min egen personlighet. Jeg liker å gjøre ting så enkelt som mulig, og hadde aldri klart å følge et opplegg som innebærer at jeg hver måned skal sette opp et detaljert budsjett og føre et detaljert regnskap.

Selv om jeg ikke ser poenget med å ha stålkontroll over hva hver eneste krone brukes på, så mener jeg ikke med det å si at du ikke skal tenke over hva du bruker penger på. Tvert imot er det viktig å være veldig klar på hva du syns er riktig å bruke penger på og ikke. Men ta da utgangspunkt i egne interesser og prioriteringer, ikke i SIFO sitt gjennomsnittsbudsjett for gjennomsnittsforbruket for gjennomsnittsnordmannen. 😀 Finansnerden hadde nylig et godt innlegg om akkurat dette.

Er du i tvil om hva du skal velge, så må du nesten bare prøve deg litt fram. Det viktigste er jo at du finner et opplegg som fungerer for akkurat deg, og at du klarer å følge dette opplegget over tid. Selv har jeg betalt meg selv først i mange år. Det er også fullt mulig å ha en hybridløsning. Som jeg har nevnt tidligere, kan det være smart å ha et veldig enkelt budsjett for ting som du vet at du ofte bruker for mye penger på. For mange år siden kjøpte jeg for eksempel veldig mange bøker. Jeg leste alle bøkene jeg kjøpte, men det var snakk om flere hver måned og hyllene ble etter hvert fulle. Da bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle bruke mer enn kr 200 på bøker hver måned. Jeg betalte altså meg selv først som hovedregel, men hadde i tillegg altså et slags budsjett for akkurat bøker.

Sparefilosofier

Hvis du er ute etter konkrete måter å spare penger på, er det ikke mangel på tips på nettet. Skriv inn «how to save money» eller lignende på Google, og du får veldig mange treff. De fleste av oss har også våre egne meninger om hva som skal til for å spare penger. Slett ikke alle av oss følger våre egne råd i praksis, men de fleste av oss har likevel våre oppfatninger. Det at så mange av oss føler behov for å ha meninger om alt og alle, syns jeg forresten er en snodig menneskelig egenskap. Årsaken til dette kan kanskje være at vi er livredde for å framstå som uinformerte og lite kunnskapsrike, men i praksis er det jo gjerne det motsatte som skjer. På de få områdene hvor jeg selv har mer kunnskaper enn det de fleste andre har, avslører jeg veldig fort når noen prøve å bløffe og framstå som mer informerte enn det de faktisk er. Jeg mener mange av oss med fordel kan bli mye flinkere til å si «vet du hva, det har jeg faktisk ingen formening om».

Din «pakke» av meninger om det å spare penger kan vi kalle din sparefilosofi, og her er noen av de mest vanlige:

  • Fokus på de største kostnadspostene. De som har denne filosofien sier at det er noen få kostnader som drar lasset, og skal det monne, er det disse du må ta tak i. For de fleste av oss vil dette være kostnader knyttet til bolig og transport.
  • Fokus på daglige småkjøp. Du har kanskje hørt om David Bach sin «latte factor», som går på at daglige småkjøp over tid akkumulerer seg opp til å bli store summer.
  • Kjøp færre ting, men sats på kvalitet. De som fronter denne filosofien mener at dersom du kjøper ting av høy kvalitet, så varer de lengre, slik at kostnaden over tid likevel blir lav.
  • Billigste variant. De som har denne filosofien lar det gå sport i å alltid kjøpe de tingene de kjøper der de er billigst. De bruker masse tid på å sjekke hva hver enkelt vare koster i ulike butikker, og kjøper konsekvent der det er billigst.

Kjenner du deg igjen i noen av disse filosofiene? Kan vi si at en av dem er mye bedre enn de andre? Jeg tror ikke det, for den riktige filosofien for deg trenger ikke å være den riktige filosofien for meg. Jeg kjenner imidlertid ganske mange som «suboptimaliserer» dette med sparing. Her har jeg flere eksempler:

  • Min nabo som har tre biler, men som er veldig opptatt av å spare på småting (i så stor grad at han har rykte på seg for å være direkte gjerrig i nabolaget).
  • Min kollega som bor billig og har en gammel bil, men som stadig småhandler både mat og klær slik at hun hver måned svir av hele lønna.
  • Min pensjonerte tante som har fått seg en ny hobby etter at hun sluttet i arbeidslivet, nemlig å finne billigste variant av alt mulig på nett. Hun kjøper imidlertid veldig mange ting, så alt i alt har hun et høyt forbruk.

I noen tilfeller kan dette være bevisste livsstilsvalg. Ikke alle ser poenget med å ha en høy sparerate, og det er selvsagt helt greit. Men ofte har jeg inntrykk av at de som suboptimaliserer på denne måten egentlig kunne tenke seg å spare mye mer enn det de gjør, men de innbiller seg at det ikke er mulig å få det til i praksis med den inntekten de har. De har klart å identifisere noen måter å spare penger på, men de evner ikke å se helheten slik at det totalt sett monner.

Et spørsmål du stadig bør stille deg selv er om sparefilosofien din fungerer i praksis. Ingen bortforklaringer eller unnskyldning – det er bunnlinja som teller! Filosofien din kan være så rar som bare det, men hvis den fører til at du klarer å spare halvparten av inntekten din hver måned, vil jeg påstå at du har en utmerket filosofi. Og motsatt, du kan være superflink til å spare på noen områder, men dersom du hver måned likevel bruker opp hele lønna di, er ikke filosofien din noe å skryte av.

Hvis målet ditt er å få en ryddig økonomi, eller å spare 10 % av inntekten din for å spe på pensjonen din om 30 år, så holder det langt på vei med en enkel sparefilosofi. Men hvis du har mål om å spille i elitedivisjon, og da mener jeg at du skal spare over 50 % av inntekten din, er du nødt til å ha en mer sofistikert og sammensatt filosofi (med mindre du har en svært høy inntekt). Dette betyr ikke nødvendigvis at du er nødt til å spare på absolutt alt, men du er nødt til å tenke nøye igjennom hva som betyr aller mest for deg, slik at du kan bruke litt mer enn nødvendig på akkurat de tingene.

Min egen filosofi er at «hver krone teller», men jeg sparer heller ikke på absolutt alt. Hvis jeg virkelig måtte, kunne jeg spare penger hver måned på å si opp medlemskapet mitt på treningsstudioet, kjøre enda mindre bil enn det jeg gjør (eller selge bilen), helt slutte å spise ute, kun drikke vann fra springen hjemme (kaffe og te kan jeg drikke gratis på jobb), kjøpe brukte klær, si opp abonnementet på kabel-tv, ikke dra på noen ferier og så videre. Jeg er stadig ute etter nye måter å spare penger på, så ikke noe av dette er helt hellige kyr, men det blir på mange måter en avveining mellom livskvalitet her og nå og enda høyere sparerate.

Hvordan slå indeksen med markedstiming

Ble du litt nysgjerrig når du leste tittelen på dette innlegget? Har jeg ikke tidligere hevdet at de fleste bør investere i indeksfond og være fornøyd med aksjemarkedets gjennomsnittsavkastning, og at det å time markedet systematisk er nærmest umulig? 🙂 Jo, men det er mange måter å se dette på, og i dette innlegget skal jeg argumentere for at det faktisk er mulig å slå indeksen ved å bruke en form for markedstiming.

Når det er snakk om å slå indeksen, så tenker de aller fleste på det å velge ut vinneraksjer. Klarer man systematisk å finne aksjer som i gjennomsnitt gjør det bedre enn indeksen, og for øvrig opptrer rasjonelt når man kjøper og selger (en viktig forutsetning som mange ser ut til å glemme), så vil man over tid kunne slå indeksen. Noen klarer å gjøre dette, men de fleste som prøver seg klarer det ikke. Det finnes imidlertid andre måter å slå indeksen på også, og en av dem er å utnytte svingningene i markedet. La meg dra deg igjennom hvordan man kan tenke for å gjøre dette i praksis.

  1. En av «ursannhetene» i aksjemarkedet er at man skal kjøpe når aksjer er billige og selge når aksjer er dyre. Samtidig hevder svært mange at det å time markedet er nærmest umulig. Men er det egentlig umulig? La oss si at man bestemmer seg for å kjøpe aksjer 1. januar hvert år, men kun kjøper de årene at markedet har falt året før. Vil ikke dette være en strategi som over tid kan gi meravkastning? Gitt to forutsetninger – nemlig at markedet fortsatt vil svinge og at den meget lange trenden er oppover, så vil en slik strategi kunne gi meravkastning. Problemet med en slik strategi er at man kan bli sittende med mye uvirksom kapital på en bankkonto i mange år dersom markedet bare stiger og stiger. Siden den langsiktige trenden i markedet alltid er stigende, så vil det ofte være smart å være maks inne i markedet til enhver tid. Med «maks inne» mener jeg selvsagt ikke at man skal plassere enhver ledig krone i aksjemarkedet. Jeg syns absolutt man bør ha en buffer for uforutsette kostnader og lignende, men poenget er at det å ha penger stående på en bankkonto i påvente av gode kjøpsmuligheter, ofte viser seg å være en dårlig strategi.
  2. Er det mulig å lage en strategi som utnytter svingningene i markedet, men som samtidig tillater at du er maks inne i aksjemarkedet til enhver tid? Ja, til en viss grad er det det. Men la meg først understreke at selv om det er slik at den langsiktige trenden i aksjemarkedet alltid er stigende, så gjelder ikke dette nødvendigvis for børsene i alle enkeltland eller aksjene i alle enkeltbransjer. Tenk bare på den flere tiår lange nedturen i Japan.
  3. Jeg ønsker altså en strategi som gjør at jeg slipper å investere i enkeltaksjer, enkeltbransjer eller enkeltland, og hvor jeg er maks inne til enhver tid, men som likevel kan slå indeksen. En mulighet er da å ta utgangspunkt i de brede indeksfondene som finnes tilgjengelig. De aller bredeste er selvsagt de globale fondene, som både investerer i etablerte og nye markeder. Disse gir en svært god diversifisering. Men det finnes også mange andre indeksfond som gir en bred eksponering, men som ikke investerer fullt så bredt som de globale fondene. Disse fondene svinger ikke nødvendigvis helt i takt, og det er nettopp dette som lar seg utnytte.
  4. La oss ta to helt konkrete indeksfond som eksempler – KLP sine fond AksjeGlobal Indeks IV og AksjeFremv. Indeks II. Disse to fondene investerer begge veldig bredt, men ser man på de historiske avkastningstallene, så vil man se at det langt ifra er noen perfekt korrelasjon mellom avkastningen i disse to fondene: https://www.klp.no/person/fond/indeksfond
  5. La oss si at du hver måned maks har kr 10.000 som du ønsker å investere i aksjemarkedet. En enkel løsning er da å investere kr 5.000 i hvert av de to fondene nevnt ovenfor. Dette vil være en god strategi, og over tid vil det sannsynligvis gi en fin og gjennomsnittlig avkastning. En smartere løsning vil imidlertid være å systematisk investere mest i det fondet som har gjort det dårligst den siste tiden. Dette kan gjøres på flere måter, men en måte er å fordele de kr 10.000 på en slik måte at den samlede summen du har i de to fondene til enhver tid er mest mulig lik. En slik strategi, brukt over mange år, vil høyst sannsynligvis slå den avkastningen du vil oppnå ved å fordele de kr 10.000 likt hver måned.

Jeg ser mange fordeler med en slik strategi:

  • Den er relativt billig. Indeksfond har lave forvaltningshonorarer og det er ikke kjøps- og salgsgebyrer. Bruker du strategien over flere år uten å selge, vil du også dra nytte av at du oppnår avkastning på den skatten du utsetter.
  • Den krever lite tid. Noen minutter hver måned er alt som kreves, og såpass bør du være villig til å følge opp dine investeringer.
  • Den vil over tid gjøre at du slår indeksen. Hvor mye avhenger av hvor store svingninger det blir og hvor korrelert avkastningen mellom de to fondene du bruker blir.
  • Den tillater at du til enhver tid har maksimalt investert i aksjemarkedet, slik at du slipper å sitte med mer kapital på en bankkonto enn det du selv ønsker.
  • Du slipper å ta den store risikoen det innebærer å investere i enkeltaksjer, enkeltbransjer eller enkeltland.

Jeg finner ikke opp kruttet på nytt her. Mange slike strategier for «rebalansering» har blitt lansert tidligere. Ofte går de imidlertid på å rebalansere mellom ulike aktivaklasser, for eksempel mellom aksjer og obligasjoner. Dette kan være en god ide, men jeg har altså også tro på det å rebalansere mellom ulike aksjefond.

Du vil ikke oppnå en meravkastning på linje med for eksempel Warren Buffett med en slik strategi. Men det å slå indeksen med en eller to prosent hvert år i gjennomsnitt er også faktisk ganske bra, særlig sett i forhold til at de fleste over tid taper mot indeksen.