Når du har satt deg et stort og langsiktig mål og har begynt å arbeide for å nå det, vil du høyst sannsynlig møte motstand. Dette kan være motstand fra andre (tema for neste innlegg), men også motstand fra deg selv. Vi mennesker har en tendens til å skape problemer for oss selv ved at vi slett ikke alltid handler, tenker og føler konstruktivt. I mange situasjoner er vi vår egen verste fiende. Det er flere typer indre motstand du kan møte, blant annet:

• Du kan begynne å tvile på om du egentlig ønsker å nå det målet du har satt deg. Det krever ofte mye arbeid å nå store og langsiktige mål, og mye arbeid over tid er det mange mennesker som ikke liker noe særlig. Det er mange som gir opp når man innser hvor mye arbeid som faktisk må til for å nå målet.
• Du kan begynne å rasjonalisere at målet egentlig ikke er så viktig for deg. La oss si at du har satt deg et ambisiøst økonomisk mål. Du kommer godt i gang, men så innser du at dette blir slitsomt. I stedet for å innrømme for deg selv at det er egen latskap og mangel på tålmodighet som er problemet, begynner du å rasjonalisere at penger egentlig ikke er så viktig, at det er andre ting som eeeegentlig betyr noe her i livet og så videre.
• Nedstemthet. Nedstemthet kommer i mange varianter, fra at man har en «dårlig dag» til at man er så deprimert at man er suicidal. Er man rammet av alvorlig depresjon, må man selvsagt oppsøke profesjonell hjelp. Mer kortvarig nedstemthet og humørsvingninger kan man imidlertid lære seg å takle selv.

Hva kan man så gjøre for å takle indre motstand? Her er noen tips:

• Vær forberedt på at du vil møte indre motstand, men bestem deg for at du ikke skal ødelegge oppnådd framgang. Vi mennesker er i stor grad styrt av følelser og jeg tror på mange måter ar vi bare må lære oss å leve med en viss mengde indre motstand. Du kan lese bøkene til Erik Bertrand Larssen og høre på lydbøkene til Zig Ziglar halve dagen (jeg mener ikke med dette å gjøre narr av Larssen og Ziglar), men jeg tror aldri du vil klare å bli så mentalt sterk og stabilt positiv at du vil klare å fjerne all indre motstand. Du kan imidlertid bestemme deg for at du ikke skal ødelegge oppnådd framgang når du møter indre motstand. Hvis du for eksempel har satt deg som mål å gå ned i vekt, vil det høyst sannsynlig komme dager der du mister litt «piffen». Bestem deg da på forhånd for at du ikke skal ødelegge den framgangen du allerede har hatt ved å spise tortillachips med rømmedipp (jepp, her snakker vi sæterrømme, og ikke den nye ekstra lett-varianten) og smågodt og drikke store mengder øl til du blir sprekkmett. Du trenger selvsagt ikke å tvinge deg selv til å ta en lang joggetur heller, men ikke ødelegg oppnådd framgang. Sett heller på en god komedie og teip igjen munnen. 🙂
• La deg inspirere og motivere av andre. Jeg har to sitater som jeg har funnet som flotte bilder på Google og lagret på mobilen min. Disse tar jeg stadig en titt på for å holde humøret og motivasjonen oppe. De to sitatene er:
  • «No matter how you feel, get up, dress up, show up, and never give up.» – Regina Brett
  • «Never, never, never give up.» – Winston Churchill
• Ha noen motiverende setninger som du stadig sier til deg selv. Som jeg skrev om i et tidligere innlegg, så er mine «Jeg er rå! Jeg når mine mål! Jeg gir aldri opp! Jeg lar meg ikke irritere av andre mennesker!»
• Ta fram listen som viser alle de gode grunnene til at du ønsker å nå målet.
• Visualiser målet ditt.
• En liten dose daglig motivasjon. Som jeg har nevnt, så har jeg ikke tro på at bøkene til Erik Bertrand Larssen og lydbøkene til Zig Ziglar (og tilsvarende produkter) kan drepe all indre motstand, men jeg tror absolutt at det å lese eller høre noe motiverende hver eneste dag kan bidra til å dempe den indre motstanden. Du kan for eksempel starte dagen med å lese noen sider i en motiverende bok eller høre noen minutter på en motiverende lydbok. Og gjør dette hver dag! Ikke vent til du får en dårlig dag.
• Mosjon. Mosjon hjelper på så mangt, også på motivasjonen.

Hvordan takler jeg så egen indre motstand når det gjelder mitt mål om å akkumulere kr 4.000.000 innen 31.12.2018? Jeg bruker alle teknikkene nevnt ovenfor, og jeg skriver om egen framgang og motivasjon på denne bloggen. I tillegg er dette noe som jeg har blitt betydelig bedre til med årene. Da jeg var i starten av tyveårene, var jeg mye mer impulsiv og lot egne valg og handlinger påvirkes mye av dagsformen. Jeg byttet fond alt for ofte, jeg var lite tålmodig når jeg skulle lære meg noe nytt og jeg var lite konsekvent i det jeg gjorde. Men selv om jeg er blitt bedre til å takle indre motstand, så er dette noe som jeg stadig må jobbe med og som jeg aldri blir ferdig med. Høyst sannsynlig gjelder dette også deg.

Hva gjør du for å bekjempe indre motstand?

Når du etter hvert kommer i gang med konkrete handlinger for å nå målet du har satt deg, er det utrolig viktig at du følger nøye med på hvordan det går. Det er to hovedgrunner til at dette er så viktig:

1. Ved å følge med på framgangen din ser du hvor godt planen din faktisk fungerer i praksis. Er framgangen god og som forventet, vet du at du har en velfungerende plan. Er framgangen dårlig, er du nødt til å gjøre noen endringer i planen din.
2. Å følge egen framgang kan være utrolig motiverende. Å faktisk se at det går framover kan være nok til at man blir motivert til å stå på litt ekstra.

Et viktig spørsmål i denne sammenheng er – hvor ofte skal jeg sjekke egen framgang? Dette finnes det ikke noe fasitsvar på, for det avhenger helt av hvilket mål du har satt deg. Jeg har hørt at casinoene i Las Vegas gjør opp økonomisk status hver eneste time. Dette høres unødvendig ofte ut for meg, men det finnes sikkert gode grunner til at de gjør det slik (mulig det er viktig å avsløre juks så raskt som mulig?). La oss si at målet ditt er at du skal gå ned ti kilo. Hvor ofte er det da fornuftig å veie seg? Jeg vil si at en gang i uken er passe hyppighet for et slikt mål. Veier du deg hver dag, vil tilfeldigheter som hvor mye vann du har i kroppen kunne føre til misvisende målinger.

Jeg vil anbefale deg å etablere et god system for å følge egen framgang, enten på papir eller i et regneark. Og ikke slett gamle tall. Jeg bladde nylig i målboken min for 2012, og syns det var både motiverende og morsomt å se hvilke mål og hvilken framgang jeg hadde det året.

Når det gjelder mitt eget mål om å akkumulere opp kr 4.000.000 innen 31.12.2018, så følger jeg egen framgang månedlig her på denne bloggen. I tillegg noterer jeg ned framgangen min i målboken min, i tilfelle bloggen min eller hele internett på mystisk vis skulle forsvinne. 🙂

Du har nå definert målet ditt, funnet en rekke gode grunner for at du ønsker å nå det, delt det opp i mindre delmål, satt opp en «jeg er villig til å ofre»-liste og begynt å visualisere hvor flott det skal bli å nå det. Mye av forberedelsene er unnagjort, og nå er det på tide å bli enda mer konkret og sette opp en handlingsplan.

I en god handlingsplan må det framgå hva du skal gjøre når, og jeg vil sterkt anbefale at du skriver den ned. En handlingsplan som du bare har i hodet er ingen god handlingsplan. Vær så spesifikk som mulig og skriv ned alle de stegene du må ta for å nå målet ditt, eller i hvert fall de stegene du må ta for å nå det første delmålet.

La meg illustrere ved et eksempel. For noen år siden hadde jeg satt meg som mål at jeg skulle klare å springe 3.000-meteren på under 12 minutter i løpet av kommende år. I utgangspunktet brukte jeg ca. 14 minutter, så jeg måtte trene en del for å klare å nå dette målet. Jeg satte da opp en helt spesifikk plan for hvordan jeg skulle forbedre tiden min. Plan gikk over fem uker, og hver uke skulle jeg trene fire ganger, slik at det totalt var snakk om 20 treningsøkter. Planen var slik:

• Trening 1 hver uke: fem kilometer jevnt løp.
• Trening 2 hver uke: tre kilometer med maks fart.
• Trening 3 hver uke: intervalltrening (fire x tre minutter med maks fart, med ett minutts gange mellom intervallene)
• Trening 4 hver uke: tre kilometer med maks fart.

Etter fem uker med dette programmet var gjennomført, tok jeg to dagers pause og sprang deretter 3.000-meteren så fort jeg klarte. Tid: 11: 58. 🙂

Selv om dette var et enkelt og kortsiktig mål, så illustrerer det hva jeg mener med det å lage en plan.

Hvordan er så planen min når det gjelder målet mitt om å akkumulere opp kr 4.000.000 innen 31.12.2018? Som jeg har skrevet om tidligere, så er dette er stort og langsiktig mål der veien delvis blir til mens jeg går. Jeg har en helt konkret plan for inneværende år, nemlig at jeg skal spare minst kr 20.000 hver måned. For kommende år har jeg ikke helt bestemt meg ennå, men jeg tror jeg blir nødt til å være litt mer ambisiøst for hvert år som går, så en foreløpig plan ser slik ut:

• 2015: spar minst kr 20.000 hver måned.
• 2016: spar minst kr 21.000 hver måned.
• 2017: spar minst kr 22. 000 hver måned.
• 2018: spar minst kr 23.000 hver måned.

Visualisering har blitt brukt innenfor idrettspsykologien i flere tiår. Før viktige konkurranser kan for eksempel en som konkurrerer innenfor svømming, sitte i et stille rom og se for seg hele distansen han skal svømme og at han vinner konkurransen. På andre områder har imidlertid visualisering fortsatt muligens et litt frynsete rykte.

Jeg anser meg selv som en jordnær fyr, så jeg tror ikke på alt det som skrives og sies om visualisering. La oss se litt på noen av argumentene for visualisering (litt spissformulert):

• Når man visualiserer, tiltrekker man seg på nesten magisk vis hjelp fra omverdenen, og dette bidrar i stor grad til at man når målene sine. Dette argumentet kjøper jeg ikke.
• Når man visualiserer, skaper man en ubalanse mellom det man ser for seg å være og det man faktisk er. Dette «irriterer» underbevisstheten og den setter derfor sine kreative krefter i sving for å prøve å redusere denne ubalansen. Dette argumentet kjøper jeg delvis.
• Når man visualiserer, blir man mer bevisst målet sitt og tenker på det oftere. Dette kan skape motivasjon og grunnlag for små daglige steg i riktig retning. Dette er det argumentet jeg har mest tro på.

Det er i hovedsak tre forhold som påvirker hvor stort utbytte du får av visualiseringen din:

1. Hvor lenge du klarer å visualisere sammenhengende. Å visualisere i ti minutter har som regel bedre effekt enn å visualisere i ti sekunder.
2. Hvor mange sanser du klarer å mobilisere. Klarer du å skape mentale bilder der du både ser for deg hva du ser, føler, lukter og smaker, har dette større effekt enn dersom du bare klarer å mobilisere en enkelt sans.
3. Hvor ofte du visualiserer. Daglig visualisering er bedre enn ukentlig visualisering.

Alle disse tre forholdene kan du utvikle ved å trene. Særlig den første er det mange som sliter med. Å klare å visualisere i flere minutter i strekk er vanskelig, men slett ikke umulig.

Når det gjelder mitt mål om å opparbeide meg en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2018, så er ikke dette en type mål som er så lett å visualisere i seg selv. Jeg har derfor tenkt ut flere situasjoner som jeg visualiserer:

• Jeg visualiserer at jeg har god tid til å lage middag til familien på en hverdag (og jeg får selvsagt masse skryt for den deilige mater jeg lager).
• Jeg visualiserer at jeg har tid til å dra på kino midt på dagen.
• Jeg visualiserer at jeg har anledning til å sette meg på verandaen og drikke en god kopp kaffe midt på dagen når det er fint vær.
• Jeg visualiserer at jeg har god tid til å komponere musikk.
• Jeg visualiserer at jeg har tid til å ta badstue etter at jeg har trent.
• Jeg visualiserer at jeg har anledning til å ta en dupp på dagen hvis jeg er trøtt.
• Jeg visualiserer at jeg kan ta en lang sykkeltur når det er fint vær.

I tillegg visualiserer jeg hvordan det skal bli å skrive et blogginnlegg på denne bloggen om at målet mitt er nådd. 🙂