Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Jeg er ikke sikker på om det er reelt eller ikke, for jeg stoler ikke helt på min egen evne til å betrakte og tolke verden, men jeg mener å se en økende tendens til at flere og flere beveger seg over til et farlig sted. Det er tre sterke krefter som lokker folk til det farlige stedet:

1. Bekreftelsestendensen: Du siler ut informasjon som bekrefter at din virkelighetsforståelse er den eneste sannhet, og du ser bort ifra all annen informasjon.
2. Ekkokammer: På det farlige stedet gjør dine valg av hvem du omgir deg med og algoritmene på sosiale media at du i veldig stor grad kun eksponeres for en vinkling av saken.
3. Konspirasjonsteorier: På det farlige stedet er det «noen» som er ute etter deg. Noen drar i trådene, skjuler realitetene for folket og opparbeider seg rikdom og makt på bekostning av det store flertallet av oss.

Jeg har sett folk bevege seg over til det farlige stedet på mange ulike områder, for eksempel kosthold, Bitcoin, skolesystemet, vaksiner og klima. Befinner du deg lenge på det farlige stedet, er det stor fare for at du blir smågal og gradvis blir mer og mer koblet fra den virkelige verden.

Det virker ikke å være noen sammenheng mellom intelligens og dragning mot det farlige stedet. Mange som befinner seg på det farlige stedet virker å være svært intelligente og oppegående, men lar seg likevel lokke over.

Det kan være svært vanskelig å selv se at man er på vei over til det farlige stedet, men det er noe man kan gjøre preventivt for å redusere risikoen for at man havner der. Her er 11 råd:

1. Les bredt og variert.
2. Les noen bøker om hvilke kognitive feller vi mennesker ofte går i. Et bra sted å begynne er Thinking, Fast and Slow og Noise, skrevet av (blant annet) nobelprisvinner Daniel Kahneman.
3. Se kritisk på hvilke podcaster du abonnerer på. Inntar du balansert kost, eller hører du bare på den ene siden av saken?
4. Ikke tro på enfaktorforklaringer. Verden er komplisert, og det er nesten aldri bare en enkelt forklaring på store problemer.
5. Erkjenn at alle prosesser og systemer som involverer mennesker har feil og mangler, men at det ikke betyr at de er helt håpløse. Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan man skal organisere helsevesenet, hvordan skolesystemet bør rigges eller i hvilken grad staten skal mene noe som helst om hvordan folket spiser eller bruker penger. Ofte sammenligner vi hvordan noe fungerer i praksis i dag med hvordan en annen løsning ideelt sett vil fungere, men det blir som regel helt feil.
6. Tving deg selv til å oppsøke motstemmene. Utvid din omgangskrets.
7. Det er fordeler og ulemper med absolutt alt.
8. Akademia henger ofte litt bak utviklingen, siden kravene i den vitenskapelige metode er meget strenge. Men det betyr på ingen måte at alt som kommer fra akademia er utdatert.
9. Av en eller annen grunn høres de som er kritiske og kommer med dystre spådommer mer intelligente ut enn dem som prøver å ha en positiv vinkling. Men de som bare går rundt og er smågretne bringer ikke verden noe videre, så ikke bruk for mye tid på dem. Å framstå som selvsikker gjør også at man oppfattes som mer troverdig og intelligent, selv om det ofte er de som klarer å se en sak fra flere sider og understreker forbehold og presiseringer som har den beste helhetsforståelsen.
10. Sannheten befinner seg (nesten) aldri på den ene enden av en uenighetsskala. Å kun spise én enkelt matvare er trolig neppe det beste, men å spise bittelitt av alt som finnes av mat er sannsynligvis heller ikke det.
11. Minn deg selv på at uansett hvor overbevist du er på et område, så kan det hende at du tar feil. Vi mennesker har imponerende kognitive egenskaper, men ingen av oss går rundt med noe som er i nærheten av en komplett forståelse av virkeligheten og alle sammenhenger.

Det kan føles trygt og komfortabelt på det farlige stedet. Du får støtte og råd fra alle de andre som befinner seg der, og å samle seg mot en felles fiende der ute skaper tilhørighet og trivsel. Men siden det hele er en illusjon, er det ikke noen god løsning på lang sikt. Fornuften seirer som regel til slutt, og de som befinner seg på det farlige stedet blir parkert og blir ikke invitert med på den videre reisen. Pass deg for det farlige stedet!

Nordnet har nylig lansert et nytt produkt, nemlig et giret globalt indeksfond. Fondet gir 1,25 ganger avkastningen til et globalt indeksfond, minus kostnader.

Her er mine umiddelbare reaksjoner:

Positivt
• Giring er en av de enkleste og beste måtene å slå indeksen på. Slik jeg ser det, er det hovedsakelig tre måter å slå indeksen på over tid – du kan time markedet, du kan være overvektet i de få aksjene som drar utviklingen over tid eller du kan belåne porteføljen din. Å lykkes med de to første er svært krevende, mens det å lykkes med en belånt portefølje er mye enklere.
• Fondet gir en giring på 25 %, som må anses som rimelig moderat.
• Forvaltningskostnaden for det nye fondet er 0,39 %. Dette er et godt stykke over et vanlig globalt indeksfond, men likevel ikke urovekkende dyrt.

Negativt
• Rentene har steget vesentlig de siste årene, og mange merker nå at de månedlige rentekostnadene legger en solid demper på privatøkonomien. Investerer du i et giret fond, vil du øke gjelden din, selv om gjelden i dette tilfellet er «bakt» inn i produktet. Syns du at du allerede har mer enn nok gjeld, bør du derfor ikke investere i et giret produkt.
• Kombinasjonen av at det i dag både er høye renter og høy prising i mange av verdens aksjemarkeder, gjør at tidspunktet for å kjøpe et giret produkt neppe kan kalles optimalt. Nå har jeg allerede skrevet at det å time markedet er svært vanskelig, men det er likevel lov å se litt på prisingen når man skal fatte investeringsbeslutninger.
• For noen år tilbake lanserte Nordnet noe de kalte Smarte Porteføljer, som var såkalte risikoparitetsfond. Backtesting viste at disse fondene ville ha gjort det bra historisk sett, men de ble likevel ikke noen suksess, og så vidt jeg vet ble de lagt ned pga. dårlige resultater. Hvordan kunne det skje? Årsaken er at strategien til disse fondene i for stor grad bygde på forutsetningen om at historien gjentar seg. Det samme skjedde med hedgefondet Long-Term Capital Management (LTCM). Nå er riktignok Nordnet Global Indeks 125 et langt enklere fond enn et risikoparitetsfond, siden det rett og slett er snakk om å belåne investeringene noe. Det er likevel et nytt produkt, og gode resultater i backtesting brukes i reklamen for det.

For øvrig vil jeg som et mer generelt råd si at man bør avvente med å investere i et nytt produkt. La det gå noen måneder, la andre regne på det og la nyhetens interesse legge seg før du tar en endelig beslutning. Fordelene med å avvente og ha is i magen vil i de fleste tilfeller være langt større enn de potensielle ulempene.

Som barn spilte jeg en del sjakk, blant annet med min far. Jeg ble aldri spesielt god, men det var et eller annet ved dette spillet som var fascinerende. Som voksen har jeg spilt litt med mine egne barn, og dette har vært både morsomt og interessant.

Noe som var et lite slag i magen da jeg begynte å spille med mine egne barn, var hvor raskt de tok meg igjen. Sønnen min tok meg igjen da han var 11 år og han er nå jevnt over bedre enn meg, selv om det hender at jeg slår han enkelte ganger. Jeg tror det er to grunner til at han tok meg igjen såpass raskt. For det første er jeg ikke spesielt begavet når det gjelder det man måler med en klassisk IQ-test, altså mønstergjenkjenning og logikk. Kona er mye bedre på slikt enn meg, og sønnen min har nok arvet mer på dette området fra henne enn fra meg. For det andre har sønnen min i stor grad brukt digitale hjelpemidler for å lære seg sjakk. Selv har jeg lenge vært litt skeptisk til alt det digitale, men brukt på riktig måte, innser jeg nå at det virkelig er fordeler med digitale løsninger når man skal lære seg noe nytt. Sønnen min har brukt Youtube, diverse apper og har løst «puzzles» på chess.com, mens jeg har brukt gammelmetoden med å lese noen sjakkbøker. Før var jeg mot «nettbrett i skolen», nå er jeg absolutt for, så lenge de brukes på den riktige måten.

De siste månedene har jeg lest litt om gamle og nye sjakkmestre, og det er virkelig mind-boggling hva de er i stand til å gjøre. I Norge er vi jo så heldig å ha verdenseneren Magnus Carlsen, og hans evner til å huske tusenvis av gamle partier og til å spille mange parallelle partier blindsjakk vitner om en kognitiv kapasitet som vi vanlige dødelige ikke er i nærheten av. Jeg har hørt mange podcaster med Magnus, og er spesielt imponert av hans evne til å vurdere seg selv. Han har et helt klart bilde av når han var på sitt beste og klarer å sammenligne seg selv med andre storheter som Bobby Fischer og Garry Kasparov på en veldig objektiv måte. Vi andre er jo gjerne helt håpløse til å vurdere oss selv. Enten er vi påtatt beskjedne og tør ikke si noe fint, eller så er vi veldig overdrevne selvsikre og har alt for stor tro på egne ferdigheter.

Man kan lure på om en usedvanlig begavelse som Magnus Carlsen kunne ha gjort det like bra på et helt annet felt. Hvis det ikke var sjakk som fanget hans interesse som ung, men for eksempel finans, ville han i dag kunne vært en eminent hedgefond-forvalter? Det får vi aldri vite, men jeg tror Magnus kunne ha gjort det veldig bra på mange områder. Det er mange ting som påvirker hvor langt man når her i livet, men på gruppenivå har jo flere undersøkelser vist at medfødt IQ sannsynligvis er det som sier mest om hvor langt man kan nå.

Samtidig som medfødt IQ er av stor betydning, så er det ikke slik at det nødvendigvis er enkelt å overføre ferdigheter på et område til et annet. Magnus har spilt sjakk stort sett hele livet og er blitt utrolig god til det, men han kan sannsynligvis ikke bare overføre denne ferdigheten til finans og over natta bli tidenes beste investor. Ferdigheter på et område lar seg vanskelig overføre til et annet område, selv om man kanskje skulle tro at det var slik. Når det gjelder overføringsverdien fra sjakk til finans, er det også en annen viktig faktor som spiller inn, nemlig at sjakk er et spill med helt klare regler som ikke endrer seg, mens finansmarkedene er dynamiske og derfor ikke har noe faste regler. Et konkret eksempel på dette er trendfølging. På 70-tallet var det gjerne mer tydelige trender i aksjemarkedet, og man kunne oppnå god avkastningen ved å «ri på trenden» og bruke stop-loss til å kutte tapene. I dag er ikke trendene like tydelige lenger, og de som tviholder på metodikken fra 70-tallet og nekter å innse at markedet har forandret seg, sliter med å oppnå god avkastning. Reglene i sjakk er imidlertid akkurat de samme i dag som de var på 70-tallet.

Selv om sammenligningen ikke nødvendigvis er helt god, så har jeg litt tro på at man bør se på hjernen som en muskel som man med fordel bør holde litt i form. Jeg tror man kan holde seg lenger på topp hvis man bruker noe tid på sjakk, kryssord og lignende, enn dersom man kun sitter helt passiv og ser på tv hele dagen, selv om demens og andre ting som svekker våre mentale evner kan ramme den beste av oss. Flaks og tilfeldigheter styrer livene våre i mye større grad enn det vi kanskje liker å tro, men det er også ting vi kan påvirke og har litt kontroll på, og det er disse tingene vi bør bruke tiden og energien vår på.

I aksjemarkedet svinger det voldsomt. Det gjelder nesten uavhengig av hvor lange tidsperioder man ser på. Selv når man ser på rullerende tiårsperioder, er det slik at avkastningen varierer mye.

Jeg har sett litt på årlige avkastningstall, og spesielt på hvor vanlig det er med «superår» i aksjemarkedet. Jeg har definert superår som år der avkastningen er på minst 20 %, altså om lag det dobbelte av det den i gjennomsnitt har vært hvis man ser på veldig lange tidsperioder.

Det finnes mange ulike indekser, men en av dem som har lengst historikk, er den amerikanske Dow Jones Industrial Average, som man har helårstall for helt tilbake til 1886. Her snakker vi altså historikk for hele 137 hele år. I løpet av alle disse årene har det vært hele 34 år der avkastningen har vært på over 20 %. I gjennomsnitt har altså hvert fjerde år vært et superår. Jeg syns dette er overraskende mye, men samtidig har det vært mange voldsomme nedturer i perioden også, så skal man komme opp i en god gjennomsnittlig avkastning over tid, er man avhengig av at det går kraftig opp enkelte år.

Å se på historiske data kan være interessant nok, men det viktigste er hva man bruker ny kunnskap til i praksis. Her er noen refleksjoner:

• Skal man oppnå god langsiktig avkastning i aksjemarkedet, er det viktig at man er inne i markedet i superår. Går man glipp av noen av superårene, vil den avkastningen man oppnår over tid bli vesentlig redusert.
• Superår kommer ofte etter kraftige nedturer, men ikke alltid. I perioden 1991 til 1999, altså totalt ni år, var det positiv avkastning samtlige år, og hele fem av dem var superår. De aller beste enkeltårene, slik som 1915 (+ 82 %) og 1933 (+ 67 %) kom imidlertid etter noen røde år.
• Det at superår ofte kommer etter kraftige nedturer kan brukes som et argument for at man alltid bør være fullinvestert. Har det gått ned tre år på rad, er stemningen i markedet ofte laber og du blir i dårlig humør av å sjekke hvordan det står til med porteføljen din. Men bunnen er ofte nådd når den siste optimist er blitt pessimist, og er du da ute av markedet, kan du gå glipp av en solid kommende opptur.
• Superår blir i liten grad varslet på forhånd av ekspertene. En ekspert som spår en oppgang på 20-30 % kommende år, vil i ettertid framstå som rimelig dust dersom markedet skulle vise seg å falle med 20 %. Da er det tryggere å være mer moderate i sine anslag, og heller si at man tror på en oppgang på 5-10 %.

En liten advarsel til slutt. Siden Dow Jones Industrial Average er en av indeksene med lengst historikk, brukes avkastningstallene for nettopp denne indeksen ofte i slike analyser. Det man da må ha i bakhodet er dette er en amerikansk aksjeindeks, og USA var i historisk perspektiv en skikkelig suksesshistorie i det 20. århundre. Aksjemarkedene i mange andre land har gitt dårligere avkastning, og slik jeg ser det, er det på ingen måte sikkert at USA sett i ettertid vil være en like stor suksesshistorie i det 21. århundre. Men at det vil svinge kraftig også framover, det er jeg rimelig sikker på.

Jeg har i flere år hatt en posisjon i kryptovaluta. Jeg har gradvis kjøpt meg opp, og kryptoporteføljen min består per i dag av:

• 1 Bitcoin
• 10 Ether (Ethereum)
• 5 Solana
• 5 Polkadot
• 10 Cardano

Plasseringene i Bitcoin og Ether er såpass store at de utgjør litt i kroner, mens plasseringene i Solana, Polkadot og Cardano er bittesmå bet som anses som krydder og som utgjør en forsvinnende liten andel av min totalportefølje.

Selv om jeg til en viss grad fortsatt har tro på mange av mulighetene knyttet til kryptovaluta, så har jeg de siste månedene blitt mer skeptisk. Hovedgrunnen til det er at jeg syns det er alt for få konkrete bruksområdet. Det er over 14 år siden Bitcoin ble lansert, men fortsatt brukes den veldig lite til noe praktisk og nyttig i økonomien. Nå er det sikkert mange som er uenig med meg i det, men for folk flest er ikke krypto noe man forholder seg til i det hele tatt, og det er for meg et tegn på at ting ikke går helt etter plan.

Jeg har vurdert om jeg skal selge alt av kryptovaluta, og heller investere pengene i aksjer. Jeg har imidlertid kommet fram til at jeg ikke skal gjøre det ennå. Jeg vet av erfaring at man ikke nødvendigvis bør følge egen magefølelse når man investerer. Som aksjeinvestor har jeg mange ganger følt at nå er det svarte natta, for så å se at markedet utvikler seg bra. Og motsatt, jeg har følt at nå går det meste på skinner, for så å se at markedet faller. Som jeg har skrevet om tidligere, styres markedet av forventninger, og da vil det være slik at det ofte vil være en mismatch mellom den følelsen man har for markedet her og nå og hvordan kursene utvikler seg.

Akkurat det samme kan gjelde for krypto. Jeg føler at det er alt for få konkrete bruksområder og at hele greia har stagnert, men hvem vet, kanskje det kommer noe helt nytt i morgen som fullstendig endrer mitt syn på dette. Tross alt bruker jeg ikke mye tid på å følge med på hva som skjer, så magefølelsen min er basert på hva jeg litt tilfeldig plukker opp av nyheter og informasjon. Jeg er ingen kryptoekspert, og da kan jeg ikke late som jeg er det når jeg investerer. Har jeg brutt Buffett sin regel om at man aldri skal investere i noe man ikke fullt ut forstår her? Ja, jeg har til dels det, og det er selvsagt ikke helt bra, man av og til må man ta noen litt mer crazy sjanser også. Dette sier også litt om hvordan jeg tenker som investor. Jeg er ikke en analytikertype som sitter og graver meg ned i detaljene når jeg investerer. Jeg prøver mer å løfte blikket 5-10 år fram i tid og investerer ut ifra hvordan jeg tror verden vil utvikle seg i et langsiktig perspektiv. I det bildet syns jeg fortsatt at krypto hører hjemme i porteføljen min.

Prisene i aksjemarkedet settes ut ifra forventninger om framtiden. Selv om dette burde være grunnleggende aksjekunnskap, så virker det som både nybegynnere og de mer erfarne ofte glemmer dette.

En typisk nybegynnerfeil er å glemme dette helt, og å kjøpe en aksje helt og holdent basert på hvor godt man liker produktet til selskapet. Man kjøper en bil fra Tesla, man liker bilen, og mener da at Tesla-aksjen er et godt kjøp. Men hvis du forventer at Tesla skal selge flere biler, mens markedet som helhet forventer at Tesla skal selge veldig mange flere biler, er dine forventninger lavere enn markedets, og det er ikke akkurat et veldig godt kjøpssignal.

En mer vanlig feil fra de mer erfarne er at de uttaler seg om forventninger er noe som gjelder nå, mens det i framtiden vil være de kalde fakta som gjelder. De sier noe slikt som at de ikke kjøper aksjer i selskap x, fordi de mener at det er priset inn en forventning om en urealistisk sterk vekst i framtiden. I evighetens perspektiv er dette god logikk, men skal man kjøpe en aksje og sitte på den i to år, så er det forventningene per i dag kontra forventningene som vil gjelde om to år som er det avgjørende. Det er selvsagt ikke slik at det i dag er forventningene som setter prisen, mens det om to år er oppgjørets time og at prisingen da vil reflektere om selskapet har innfridd de forventningene som gjaldt for to år tilbake. Dette er en rullerende greie, der man til enhver tid må forholde seg til gjeldende forventninger.

Det er krevende å lykkes med stock-picking, men man må i det minste vite hva man skal se etter. Forventninger om framtiden, og hvordan disse endrer seg, er det som betyr noe. Det kan være nyttig å analysere og se på mye annet rart også, men det må alltid være en eller annen sammenheng med forventningene.

Forventninger, forventninger, forventninger… 😊

Det finnes mange måter å forvalte pengene sine på. Trading kan virke forlokkende på noen, kanskje spesielt unge menn, men bør du egentlig trade? I dette innlegget skal jeg forsøke å se litt nærmere på dette.

La oss først prøve å skille det å trade fra det å investere. Det finnes så vidt meg bekjent ikke noen offisielle definisjoner, og det kan også være litt overlapp, men for meg så handler det å trade om å utnytte mer kortsiktige kursbevegelser i markedet, mens det å investere handler om å plassere penger mer langsiktig i noe man har tro på. Verktøykassene til en trader og en investor inneholder gjerne litt ulike verktøy, men kan også inneholde mange av de samme verktøyene. Ingen eksakt vitenskap dette altså.

Fordelene med trading

1. Mulighet for høy avkastning. Hvis du lykkes som trader, er det i teorien nesten ikke noen øvre grense for hvor høy avkastning du kan oppnå. Så lenge det finnes likvide markeder med kursbevegelser, vil det alltid være muligheter som kan utnyttes av den som behersker trading.
2. Mestringsfølelse. De få som lykkes om tradere, har egenskaper som de fleste av oss ikke besitter. Trading vil i stor grad handle om å ta raske beslutninger i usikre og stressende situasjoner, så det er essensielt å utvikle rasjonell tankegang og vinnermentalitet.
3. Du kan tjene penger uavhengig av markedets retning. Mange som investerer penger, gjør det med en grunnleggende forutsetning om at markedet skal opp på sikt. Dette er en forutsetning som det finnes historisk belegg for, men det betyr likevel ikke at det er 100 % sikkert at det vil gjelde også i framtiden. Hvor god denne forutsetningen er kommer også an på hvor lang tidshorisont du har. Det er veldig sannsynlig at markedet skal opp på 50 års sikt, men langt mindre sannsynlig at det skal opp på ett års sikt. Som trader trenger du ikke nødvendigvis å forholde deg til dette. I verktøykassen til tradere finnes det verktøy som kan hjelpe deg med å tjene penger uansett hvordan markedet utvikler seg. Du kan tjene penger både når markedet går opp, når det går ned og når det går sidelengs.
4. Du bidrar til et likvid marked. Hvis absolutt alle investerte alt i brede indeksfond, ville markedet slutte å fungere. For at markedene skal fungere, trengs det nemlig mange slags ulike aktører, med ulik tidshorisont. Som trader bidrar du til kjøp og salg og er derfor en aktør som bidrar til at markedet fungerer slik det skal.

Ulempene med trading

1. De aller fleste taper på trading. De fleste som prøver seg på trading, vil etter hvert konkludere med at de hadde kommet bedre ut av det hvis de hadde investert passivt i et indeksfond. Mye av grunnen til det er at det typisk vil være langt høyere kostnader knyttet til det å trade sammenlignet med det å investere. Å kjøpe og selge er ikke gratis, og selv om den enkelte transaksjon ikke koster så mye, så kan de totale transaksjonskostnadene for en aktiv trader bli høye. Det kan også være en del andre kostnader knyttet til trading, for eksempel kjøp av programvare og sanntids børsinformasjon. En annen grunn til at mange tradere taper mot indeks over tid, er at mange av de teknikkene de bruker er laget primært for å begrense nedsiden. Et typisk eksempel er såkalte stop-loss. Dette er flott teknikk for å begrense tapene, siden man da ikke vil tape mer enn for eksempel 10 % på den enkelte aksje, men aktiv bruk av stop-loss vil også medføre at man selger mange aksjer for tidlig, noe som bidrar til å dra ned totalavkastningen på sikt. I og med at det er mer vanlig at markedet går opp enn ned, og at den langsiktige avkastningen stort sett er positiv, kjemper man mot en sterk kraft dersom man primært bruker tradingteknikker som er utviklet for å begrense nedsiden. Da blir det fort til at man kutter både tap og gevinster, og går glipp av mange av de litt større oppsvingene.
2. Trading er tidkrevende. Siden det finnes et utall ulike strategier og tilnærminger man kan bruke som trader, er det vanskelig å generalisere, men jevnt over vil det være tidkrevende å lykkes som trader.
3. Trading er stressende og krever mange beslutninger. Mye kan automatiseres og såkalt robottrading er blitt veldig utbredt, men i mer tradisjonell trading må det løpende tas beslutninger om kjøp og salg, noe som de fleste vil oppleve som stressende. Vi mennesker er i utgangspunktet ikke skrudd sammen slik at vi kan sitte og ta rasjonelle og gode beslutninger på løpende bånd, og vi blir raskt offer for biaser og menneskelige svakheter og tilbøyeligheter når vi prøver på det. Dette kan overvinnes, og noen har medfødte egenskaper som gjør at de enklere klarer å opptre rasjonelt i stressende situasjoner, men jeg vil tro at de aller fleste som prøver seg som tradere vil erfare at dette er utfordrende.

Så, bør du trade? Det finnes det dessverre ikke noe fasitsvar på, men jeg har i hvert fall kommet fram til at trading ikke er noe for meg. Jeg har alltid vært ganske god i matematikk og har også skolering i programmering, så utgangspunktet mitt burde ikke være det aller verste, men jeg tror likevel ikke at jeg over tid ville ha oppnådd noe høyere avkastning som trader enn det jeg gjør som investor, og det er det eneste som betyr noe for meg.

En av tidenes aller beste tradere, Jesse Livermore, skal ha sagt at «Money is made by sitting, not by trading.» Det var neppe passiv investering i et globalt indeksfond han tenkte på (indeksfond fantes ikke på hans tid), men Livermore var alltid ute etter å forbedre seg, og innså at det å være for aktiv neppe var det beste for avkastningen på lang sikt.

Januar 2023 ble en fest uten like for min portefølje. Både aksjefondene og kryptovalutaene mine steg kraftig i verdi, og totalt sett var økningen på hele kr 561 202, til totalt kr 6 293 940. Økningen var større enn hele fallet i 2022, så vi snakker om en helt ekstraordinær måned.

Det store spørsmålet nå er om dette kun har vært et bear market rally, eller om det er starten på en lengre opptur. Her kunne jeg ha begitt meg ut på en analyse med fancy ord, og jeg hadde sannsynligvis framstått som mest intelligent dersom jeg hadde argumentert for at det er et bear market rally, men mitt ærlige svar på dette spørsmål er – jeg har ikke peiling!

Utviklingen det siste knappe året framgår av grafen nedenfor.

I juni 2021 ble jeg økonomisk uavhengig, i den betydning at min netto finansformue da var på over 300 ganger månedlig forbruk. Siden den gang har det vært en betydelig nedgang i både aksje- og kryptovalutamarkedet, i tillegg til at det har vært en sterk prisvekst på mye av det jeg bruker penger på hver måned. Ved inngangen til 2023 var min netto finansformue på kr 5 732 738, mens mitt månedlige forbruk i 2022 i gjennomsnitt var på rundt kr 27 000. Per i dag er altså min netto finansformue på kun 212 ganger månedlig forbruk.

At verdiene i aksje- og kryptovalutamarkedet svinger kraftig er helt normalt, så dersom man slutter å jobbe når man har en finansformue på 300 ganger månedlig forbruk, er det helt naturlig at man i perioder vil oppleve at finansformuen både utgjør mer eller mindre enn dette beløpet. Regelen tar også hensyn til inflasjon. Utfordringen per i dag for meg er at verdifallet har vært såpass stort, og prisveksten har vært såpass stor, at jeg ikke ville ha vært komfortabel med å slutte å jobbe per i dag.

Når det gjelder veien videre, ønsker jeg ikke å kjøpe meg ytterligere opp i aksjer og kryptovaluta, men heller fortsette å bygge opp min kontantbeholdning (bankkonto). Å sette penger på bankkonto er veldig traust, og det eneste sikre er vel at pengene over tid til tape seg litt i verdi, men kontantbeholdningen min er ikke en investering for vekst. Har man lang tidshorisont (minst 10 år), har jeg ikke noe problem med å anbefale å sette alt i for eksempel aksjer, men jeg har ikke lenger over 10 års tidshorisont, så da må jeg tenke annerledes. Jeg har forresten vurdert om jeg skal utvide porteføljen med flere aktivaklasser, for eksempel råvarer, eiendom eller obligasjoner, men jeg har en sterk preferanse for å gjøre ting litt enkelt, og syns derfor at en portefølje som består av aksjer (for langsiktig vekst), kryptovaluta (et aktivt bet på en relativt ny aktivaklasse) og kontanter (for stabilitet) er tilstrekkelig for akkurat meg.

Når vil jeg faktisk slutte å jobbe? Jeg har fortsatt ikke satt noen eksakt dato, for det vil avhenge av hvordan ting utvikler seg framover. Jeg vil i månedene framover styrke min kontantbeholdning, så får vi se når formuen totalt sett blir såpass stor at jeg faktisk tør å trekke ut kontakten til arbeidslivet.