Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

For noen uker tilbake skulle jeg i et selskap, hvor jeg regnet med at det kom til å bli servert god mat og drikke. Dette hadde jeg fortalt en kollega om. På dagen da selskapet skulle bli arrangert, ble verten syk, og selskapet ble dermed avlyst. Dette gjorde at jeg fikk fri den kvelden, la meg tidlig og var opplagt dagen etter. Da jeg møtte min kollega morgenen etter at selskapet skulle ha funnet sted, sa han at han så på meg at det hadde blitt en skikkelig fuktig aften. Dette kunne ha skyldtes at jeg hadde en «bad hair-day», men en rask titt i speilet gjorde at jeg la fra meg denne teorien. Sannsynligvis var dette et godt eksempel på at man ser det man forventer å se. Min kollega trodde jeg hadde vært på en skikkelig fest, og syns derfor han så på meg at jeg var sliten og i bakrus.

Så hva har så dette med penger å gjøre? Sannsynligvis mer enn man skulle tro. Også når det gjelder penger har vi mennesker en tendens til å se etter og legge merke til ting som bekrefter våre innbilte sannheter. Noen eksempler:

• «I min familie er det ingen som klarer å spare penger. Min far er alltid blakk, min bror er alltid blakk og min onkel er blakk lenge før neste lønning. Ikke rart jeg ikke klarer å spare, det ligger jo i slekta.» At denne personen har ei tante som er riktig så flink med penger, passer ikke inn i virkelighetsoppfatningen til denne personen, så det legger han ikke merke til. 
• «På min arbeidsplass er det ingen sammenheng mellom innsats og lønnsnivå, så det er ingen grunn til å stå på.» En person som innbiller seg dette, finner helt sikkert eksempler på personer som tilsynelatende ikke står på noe særlig, men som likevel har høy lønn. At det generelt er en sterk sammenheng mellom innsats og avlønning i arbeidslivet, velger han å overse.
• «Bankene er fulle er kjeltringer som gir elendige økonomiske råd.» Man skal ikke lete lenge for å finne eksempler på mennesker som har fått dårlige råd av bankens selgere. Samtidig er det helt sikkert mange som er fornøyd med rådene de har fått i banken. Bestemmer man seg for at alle som jobber i bank er kjeltringer, kan man derfor gå glipp av gode råd.

Forutinntatte mennesker sitter på mange måter i et fengsel. Fengselsmurene er imidlertid ikke laget av betong, men av innbilte sannheter som gjør at de går glipp av muligheter og har en usunn skepsis til folk rundt seg. Det skumle er at de aller fleste av oss, i større eller mindre grad, har en tendens til å se det vi forventer å.

Har du noen eksempler på mennesker (husk at det er lov å skrive om seg selv i tredjeperson) som åpenbart ser det de forventer å se?

Slik jeg ser det, er det i utgangspunktet tre faktorer som avgjør hvor rik du kommer til å bli. Disse er:

1. Hvor høy inntekt du har
2. Kostnadsnivået ditt
3. Hvor høy avkastning du oppnår på de pengene du ikke bruker til forbruk

Videre kan man gruppere mennesker i tre grupper under hver av disse faktorene.Ved å finne ut hvilke grupper man selv befinner seg i, kan man enklere finne ut hva man bør bruke tiden sin på for raskest mulig å oppnå gode resultater.

La oss begynne med de tre gruppene innfor faktor 1 – Hvor høy inntekt du har:

Type 1 – Lav inntekt

Med lav inntekt mener jeg her en årlig brutto arbeidsinntekt på under kr 350.000. Lav inntekt har typisk personer som sitter i kassa på dagligvarebutikker, hjelpepleiere, assistenter i barnehager, renholdsarbeidere osv. Ofte har stillingstyper med lav avlønning en høy kvinneandel og personene som har slike jobber har ofte ingen eller lite høyere utdannelse. Personer som arbeider deltid er også ofte i denne gruppen.

Type 2 – Middels høy inntekt

Med middels høy inntekt mener jeg her en årlig arbeidsinntekt på mellom kr 350.000 og 700.000. En stor andel av den norske yrkesaktive befolkningen faller innenfor denne gruppen. Lektorer, regnskapsførere, revisorer, ingeniører og saksbehandlere i offentlig sektor er ofte i denne gruppen. I denne gruppen har en stor andel høyere utdannelse.

Type 3 – Høy inntekt

Med høy inntekt mener jeg her en årlig arbeidsinntekt på over kr 700.000. Personer med høy inntekt har ofte en lang og krevende utdannelse bak seg (for eksempel leger og jurister), de har mye ansvar og myndighet (ledere) eller de har stillinger hvor inntekten vil variere med oppnådde resultater (mange selgere er i denne gruppen). I denne gruppen er det flere menn enn kvinner.

De tre gruppene innenfor faktor 2 – Kostnadsnivået ditt, er:

Gruppe 1 – Høyt kostnadsnivå

Med høye kostnader mener jeg her at man hver måned bruker opp hele, eller nesten hele, inntekten på løpende forbruk. En stor andel nordmenn er i denne gruppen, også personer som har høy inntekt. Enten innbiller de seg at de tjener så lite at de ikke har rom for å spare (noe som i de aller fleste tilfeller ikke stemmer), eller så er de veldig opptatt av å leve i «nuet» og prioriterer derfor ikke å sette av penger til framtidig bruk.

Gruppe 2 – Middels kostnadsnivå

Mennesker med middels høyt kostnadsnivå sparer ved å betale avdrag på et boliglån, eller tilsvarende beløp i annen type sparing. De som sparer mest innenfor denne gruppen, har i tillegg en spareavtale i et aksjefond og har noen titusen på bankkonto for å sikre seg mot uforutsette kostnader.

Gruppe 3 – Lavt kostnadsnivå

I denne gruppen finner vi de som setter av en relativt stor andel av inntekten sin til investering og sparing. Mennesker i denne gruppen betaler gjerne inn ekstra avdrag på boliglånet, i tillegg til at de har fra noen titusen til flere millioner i fond og bankinnskudd.

Innenfor den tredje faktoren – Hvor høy avkastning du oppnår på de pengene du ikke bruker til forbruk, har vi følgende grupper:

Gruppe 1 – Lav avkastning

Mennesker i denne gruppen er veldig risikoaverse og sparer derfor kun i «sikre» spareformer. I tillegg til å betale ned på boliglån, sparer ofte personer i denne gruppen i bank. Forventet avkastning er på mellom 0 og 6 % årlig.

Gruppe 2 – Middels avkastning

I denne gruppen finner vi mennesker som gjerne sparer både i bolig, obligasjonsfond og aksjefond. I denne gruppen er man opptatt av å få pengene til å vokse, men er samtidig redde for store tap. Forventet avkastning er på mellom 6 og 12 % årlig.

Gruppe 3 – Høy avkastning

I denne gruppen finner vi gjerne personer som sparer i aksjefond, enkeltaksjer eller har investert i en utleiebolig. I denne gruppen er det også endel som har avdragsfritt boliglån eller boligkreditt, slik at de kan spare mer i aksjer o.l. Forventet avkastning er fra 12 % og oppover årlig.

Konklusjon

For å vise hva man kan bruke dette til, tar jeg utgangspunkt i egen situasjon. Per i dag er jeg i gruppe 2 når det gjelder inntektsnivå, gruppe 3 når det gjelder kostnadsnivå og gruppe 2 når det gjelder avkastning. Jeg har altså middels høy inntekt, lavt kostnadsnivå og oppnår middels høy avkastning på mine investeringer. Jeg har altså ikke så veldig mye å hente på å kutte kostnadene mine ytterligere. Jeg har jo allerede et lavt kostnadsnivå. Jeg vil nødig bli oppfattet som gjerrig eller leve så enkelt at det går utover livskvaliteten min. Når det gjelder inntekt, er jeg innenfor øvre halvdel av intervallet for middels inntekt, men jeg har opplagt mye å hente på å arbeide for å få høyere arbeidsinntekt. Når det gjelder avkastning, investerer jeg både i enkeltaksjer og i aksjefond med over middels risiko (har en stor andel innenfor såkalte nye markeder). Isolert sett for mine aksjeinvesteringer er jeg innenfor gruppen høy avkastning, men på grunn av boliglånet mitt, blir den gjennomsnittlige avkastningen likevel innenfor gruppen middels avkastning. Når jeg etterhvert får nedbetalt en god del av boliglånet mitt, vil jeg komme innenfor gruppen høy avkasning. Å nedbetale boliglånet avhenger igjen av inntekten min. Summa summarum har jeg altså mest å hente på å stå på hardt for å øke arbeidsinntekten min i tiden framover.

Hvor ligger dine største utfordringer på veien mot rikdom?

Dersom du er ute etter høyere lønn, kan det være smart å begynne med å imponere sjefen. Dessverre virker ofte lettvint smisk mot sin hensikt, så det kan man bare glemme først som sist. Det du heller bør gjøre, er å legge en langsiktig strategi for hvordan sjefen skal få et best mulig inntrykk av deg. Strategien vil kreve masse innsats og arbeid, men «avkastningsmulighetene» er store. Her er 10 tips for hva du bør legge vekt på:

1. Høy grunnkompetanse. Med grunnkompetanse mener jeg grunnleggende ferdigheter som du må ha på plass for å gjøre en god jobb. Hva dette innebærer, vil variere fra jobb til jobb, og du vet forhåpentligvis hvilke ferdigheter dette er for akkurat den jobben du har.
2. Høy kompetanse i bruk av aktuelle datasystemer. Å ha høyere kompetanse på bruk av bedriftens datasystemer enn dine kollegaer kan gjøre at du skiller deg ut fra mengden. I og med at datasystemer oppdateres ofte, bekrefter man at man tar jobben på alvor dersom man viser at man klarer å henge med på utviklingen. Mange sjefer er ikke så opptatt av å være helt oppdatert på dette selv, og er derfor avhengig av å ha en person å spørre når de lurer på noe. Det kan være et lønnsomt mål å bli denne personen.
3. Over-forbered deg til viktige møter. Enkelte møter er mye viktigere enn andre. Blir du for eksempel bedt om å presentere noe for sjefen til sjefen, gjør du lurt i å forberede deg ekstremt godt. Selv om du kun skal holde en halvtimes presentasjon, kan det være en svært god investering å bruke mange timer på å forberede deg. Tenk igjennom hvilke spørsmål som kan komme, og forbered gode svar. I slike sammenhenger bør du alltid vite mye mer om emnet du skal snakke om enn det du har tenkt å si.
4. Møt presis til avtaler. Mange syns det er veldig irriterende å vente på folk som kommer for sent. Møt derfor alltid presis til avtaler. Blir du forhindret fra å møte til avtalt tid, gi beskjed straks du vet at du blir forsinket.
5. Hold det du lover. Sørg for å levere det du lover innen avtalt tidspunkt. Når sjefen spør om når du kan ha ferdig en sak, oppgi litt mer tid enn det du egentlig tror. Ingen har noe imot at du leverer litt før tiden.
6. Kjenn selskapet du jobber i. Lær deg litt om selskapets historie, vær fullt oppdatert på organisasjonsstrukturen, lær deg navnene på alle «viktige» personer og pugg noen nøkkeltall innenfor ditt saksområde.  
7. Ikke baksnakk dine overordnede og dine kollegaer. Sjefer har ofte lite sans for personer som sprer rykter og baksnakker de som ikke er tilstede.
8. Ikke klag til dine kollegaer over lønna di. Hvilken lønn du har, er en sak mellom deg og din overordnede.
9. Stå på og ikke klag i travle perioder. Personer som står på ekstra og klarer å holde humøret oppe i travle og stressende perioder, blir som regel godt likt av sjefen. Ikke slit deg ut ved å jobbe alt for mye hver eneste dag, men stå på ekstra de dagene og ukene i året det er behov for det.
10. Vær deg selv. Alle mennesker har sterke og svake sider. Prøver du å late som du er en annen en den du egentlig er, vil sjefen som regel gjennomskue deg. Vær deg selv, men sørg for å være den beste utgaven av deg selv.