I del 1 av dette innlegget skrev jeg om viktigheten av å jevnlig stille seg spørsmålet «Tjener jeg nok til at jeg vil klare å nå mine mål?», og at man må være helt ærlig med seg selv når man svarer. Nå skal jeg skrive om hva jeg selv svarer på dette spørsmålet akkurat nå.
Dersom du har fulgt med en stund på denne bloggen, så vet du at mitt overordnede og langsiktige mål er å bli økonomisk uavhengig. Med dette mener jeg å ha en stå stor formue at jeg kan leve av avkastningen, eller ihvertfall leve av en kombinasjon av avkastningen og gradvis nedbygging av formuen. Jeg har ikke definert nøyaktig hva dette vil utgjøre i kroner, og jeg har heller ikke satt en bestemt dato for når jeg skal ha nådd dette målet. Grunnen til det er at dette er et veldig «hårete» og langsiktig mål, og at jeg på veien heller ønsker å bruke tid og energi på de årlige målene jeg setter meg. De årlige målene er imidlertid selvsagt steg på veien mot det ultimate målet.
I min nåværende jobb har jeg så langt i år klart å spare kr 20.000 i gjennomsnitt per måned. Om dette er lite eller mye kommer selvsagt helt an på hva man sammenligner med, men dette utgjør om lag halvparten av det jeg har fått utbetalt. Å spare og investere halvparten av det jeg tjener har vært et mål for meg lenge, og jeg har brukt flere år på å komme meg opp på dette nivået. Dette har jeg klart gjennom å gradvis øke inntekten min, samtidig som jeg har god kontroll på kostnadene mine. Når det er sagt, så skulle jeg selvsagt gjerne ha hatt en mye høyere inntekt. Hadde jeg hatt en inntekt som gjorde at jeg kunne spare kr 25.000, 30.000 eller 50.000 hver måned, haddde jeg selvsagt kunne nådd mitt langsiktige mål mye raskere.
Hvordan er så mine muligheter for å oppnå en høyere inntekt? Det er vanskelig å vurdere seg selv, men jeg anser disse mulighetene som rimelig gode. Jeg har en utdannelse som gjør at jeg ihvertfall i perioder er attraktiv arbeidskraft, og jeg bor i en av Norges største byer (noe som gjør at jeg ikke nødvendigvis må flytte for å få en bedre betalt jobb). Spørsmålet er imidlertid hva prisen å betale for å få en bedre betalt jobb er. Privat har jeg små barn, og jeg ønsker å være mye tilstede for dem. Dette gjør at jeg ikke er villig til å ta en jobb der det er mye reisevirksomhet eller der tempoet er svært høyt, slik at man ofte må jobbe utover kveldene. Jeg innser selvsagt at disse prioriteringene fører til at jeg vil bruke lengre tid på nå mitt langsiktige mål, men dette er meget bevisst prioriteringer som er veldig viktige for meg.
Alt i alt vil jeg derfor si at jeg er middels godt fornøyd med egen inntekt. Formuen min vokser i et relativt godt tempo, men det vil ta mange år å nå mitt langsiktige mål. Jeg er ikke aktivt jobbsøkende, men følger med på hvilke jobber som lyses ut og ser ikke mørkt på å bytte jobb. Jeg er dog ikke ute etter noen «turbokarriere» i denne fasen av livet, så det er kun jobber som lar seg kombinere med mine andre prioriteringer som er aktuelle.
