Status for mai:
- Sparing/investering: kr 20.000
- Brutto inntekt: kr 66.200
- Lest følgende aksjebøker:
- Trend following – Michael Covel
- The battle for investment success – Gerald Loeb
- All about market timing – Leslie Masonson
- All about stock market strategies – David Brown og Kassandra Bentley
- Prosent av ultimat mål oppnådd: 40 %
- Karakter på egen innsats: 1 (godt fornøyd)
Mai ble en god måned. Jeg investerte det jeg skal investere hver måned, jeg hadde en relativt høy inntekt og jeg fikk lest hele fire aksjebøker (jeg har brukt ganske mange morgentimer i sofaen med en aksjebok i hendene). Karakter på egen innsats settes derfor til 1. 🙂
Min netto finansformue økte med ca. kr 62.000 i mai. Kr 20.000 av dette var nye investerte midler, mens resten var verdistigning på porteføljen min. Selv om det bare blir en litt tullete lek med tall, så har jeg sett på hvor jeg vil ende hvis dette blir den gjennomsnittlige verdiøkningen i månedene fram mot 31.12.2018:
- Per mai er min netto finansformue på kr 1.593.000.
- Fram mot 31.12.2018 er det 43 måneder.
- Dersom min netto finansformue hver måned øker med kr 62.000, vil den per 31.12.2018 være på kr 4.259.000 (altså mer enn målet på kr 4.000.000).
Som nevnt var dette bare en litt tullete lek med tall. Jeg kan ikke forvente så god vekst i aksjeporteføljen min i gjennomsnitt hver måned. Samtidig vil rentes rente-effekten gjøre at den månedlige verdistigningen vil øke litt måned for måned (alt annet likt), så det går litt begge veier. Uansett – tallene så langt er gode og viser at det ikke bør være helt urealistisk at jeg når målet mitt. 🙂
Etter at du har definert målet ditt på en god måte og kommet fram til en rekke gode grunner for at du ønsker å nå akkurat dette målet, er det neste du må gjøre å dele opp målet i flere delmål. Hvorfor er så dette så viktig? Store, langsiktige mål kan være overveldende å arbeide mot. Du kan gjøre alt riktig i noen uker eller måneder, men dersom du ikke ser at du nærmer deg målet i noen særlig grad, kan du raskt miste motivasjonen. Deler du imidlertid opp det store målet ditt i flere delmål, vil hver uke og hver måned med framgang utgjøre en større andel av det delmålet du arbeidet mot akkurat nå, og det å se og føle at det går framover, er svært viktig.
Hvordan skal man så dele opp målene sine? Dette er det ikke noe gitt svar på, fordi det avhenger av hva slags mål det er snakk om. Noen ganger er det snakk om en lineær vei fram mot målet, mens andre ganger er det ikke det:
- Lineær framgang. Hvis målet er at du skal lese 100 økonomibøker i løpet av de neste fem årene, kan det være greie årlige delmål at du skal lese 20 bøker hvert år.
- Mest-på-slutten framgang. Hvis målet er at du skal akkumulere opp en gitt sum penger i løpet av de neste fem årene, vil det å dele målet på fem og si at du skal akkumulere opp en femtedel hvert år sannsynligvis ikke være den beste framgangsmåten. Ofte vil rentes rente-effekten og det at lønnen gjerne øker litt hvert år gjøre at det er mer realistisk at man klarer å akkumulere mer det siste året enn det første året. Et slikt mål for eksempel deles opp slik: 10 % av målet første år, 15 % av målet andre år, 20 % av målet tredje år, 25 % av målet fjerde år og 30 % av målet femte år.
- Mest-i-starten framgang. Enkelte mål er av den typen at man lett får framgang i starten, men at videre framgang vil kreve mer og mer innsats. Et eksempel kan her være en person som ønsker å gå fra «tjukkas» til «superfit». Å gå fra «tjukkas» til «litt-mindre tjukkas» vil ikke nødvendigvis kreve så mye. Å spise litt mindre og røre seg litt mer hver dag kan være nok. Å gå fra «litt-mindre tjukkas» til «normalvektig» vil kreve litt mer. Da må man være mer påpasselig med hva man spiser, hvor ofte man spiser og hvor mye man spiser, og man må begynne å trene med høyere intensitet. Siste fase er å gå fra «normalvektig» til «superfit», og dette vil kreve at man trener knallhard intervalltrening og vekttrening, og at man er veldig påpasselig med den maten man spiser. Alle som har prøvd å «deffe», vet at det å få bort de siste to-tre kiloene for å få fram magemusklene kan være svært utfordrende.
- Når det gjelder store, langsiktige mål, er det ikke alltid helt enkelt å dele opp hele målet i konkrete delmål. Man har rett og slett ikke full oversikt over de stegene man må ta for å nå målet. Det man gjør i slike tilfeller, er å definere et overkommelig første delmål. Dette vil i de fleste tilfeller være enkelt. Når man når dette delmålet, vet man sannsynligvis litt mer om veien mot det store målet, og da kan man sette seg et nytt andre delmål. Slik fortsetter man helt til man har nådd det store målet.
Når man har kommet fram til gode delmål, er det viktig at man ikke tenker for mye på det store målet, men at man i det daglige fokuserer på det delmålet man arbeider mot. Å nå dette delmålet bør være det man bruker tid og energi på. Man kan godt tenke litt på det store målet til tider hvis dette virker motiverende, men det er gjennom praktiske handlinger og små steg i riktig retning over lang tid at man kan klare å nå de store målene.
Mitt eget store mål er at min netto finansformue skal være kr 4.000.000 innen 31.12.2018. Jeg har ikke definert hvor mange prosent av målet jeg skal nå hvert år, rett og slett fordi dette er et mål av typen «veien blir til mens man går». Men jeg har definert et delmål for inneværende år, og det er dette målet jeg fokuserer på i det daglige. Klarer jeg å nå dette målet, vil jeg sette meg litt mer ambisiøse mål neste år, og enda litt mer ambisiøse mål året etter der og så videre. Klarer jeg dette, vil jeg ha gode muligheter for å nå målet mitt.
I forrige innlegg skrev jeg om viktigheten av å definere målet ditt på en god måte. Når du har dette på plass, kan det være lurt å lage en liste over alle de gode grunnene du har for at du ønsker å nå akkurat dette målet. Hvorfor er så dette så viktig? Skal du nå et stort og langsiktig mål, blir sannsynligvis en av dine største utfordringer å klare å holde ut lenge nok til at du faktisk når målet ditt. I perioder vil du bli drittlei av å stå på og motivasjonen din vil også sannsynligvis svinge kraftig. Når du havner i slike kjedelige perioder, er det svært viktig at du ikke begynner å gjøre ting som ødelegger de resultatene du allerede har oppnådd, slik at du må begynne på «scratch» igjen når motivasjonen og tiltakslysten snur. Og en av de beste metodene å forebygge slik ødeleggende adferd på, er å stadig minne deg selv på alle de gode grunnene du har til at du ønsker å nå det målet du har satt deg. Videre mener jeg det er svært viktig at du skriver ned alle disse grunnene. Når motivasjonen og tiltakslysten daler, er ikke alltid hukommelsen på topp, så da er det veldig praktisk å kunne trekke fram et ark der alle de gode grunnene er ramset opp.
Ikke hopp over dette. Hvis du akkurat er ferdig med å definere målet ditt, er ofte motivasjonen på topp, og du tror kanskje at slik vil det alltid være. Men tro meg, i praksis er det nesten aldri slik, og det å ødelegge flere måneders framgang kan være svært demotiverende og nok til at du gir opp hele greia. Å investere en time eller to på akkurat dette kan derfor være meget vel investert tid.
Hvordan står det så til med mine egne grunner for hvorfor jeg ønsker å nå mitt ultimate mål om å slutte å arbeide 31.12.2018? Jeg mener jeg har dette på plass. Hovedmotivasjonen for at jeg ønsker å nå dette målet er den økte friheten det vil medføre at jeg ikke lenger er avhengig av å bruke mellom 40 og 50 timer i uken på jobb (inkludert reisetid til og fra jobb), og jeg har i et tidligere innlegg ramset opp en del ting som jeg ønsker å bruke mer tid på:
- Musikk
- Trening
- Reising
- Lesing
- En dupp midt på dagen 🙂
- Trading og investering
- Matlaging
- Roligere morgener og ettermiddager
Det er veldig viktig at de gode grunnene du kommer fram til er dine egne, og ikke grunner som andre mener du bør ha. De tingene jeg nevner ovenfor er ting som jeg med hånden på hjertet kan si at jeg ønsker å bruke mer tid på. Andre kan kanskje syns at dette er små filleting som ikke betyr så mye, men for meg virker disse motiverende, og det er det eneste som teller.
