Etter at jeg i juli erklærte meg økonomisk uavhengig, har jeg fått mange spørsmål om man virkelig kan slutte å arbeide når man har en netto finansformue som tilsvarer 300 ganger månedlig forbruk. Regelen om at man kan leve av avkastningen når formuen når denne størrelsen kommer fra Trinity-studien og må anses som en grov tommelfingerregel. Her er noen av de spørsmålene jeg har fått:
- Har du tatt hensyn til den særnorske formueskatten?
- Har du tatt hensyn til at skattetrykket sannsynligvis vil øke i årene framtiden pga. eldrebølgen?
- Har du tatt hensyn til at verdens aksjemarkeder er høyt priset og at du derfor ikke kan forvente like høy avkastning de neste årene?
Svaret på alle disse spørsmålene er nei. Jeg har kun tatt utgangspunktet i tommelfingerregelen. Jeg er imidlertid helt enig i at det er mye som er usikkert når det gjelder framtiden. Selv om konklusjonene i Trinity-studien har vist seg å være ganske robuste, så finnes det ingen garanti for at regelen vil gjelde også i framtiden, så jeg ser mange grunner for å legge inn en sikkerhetsmargin. I dette innlegget skal jeg se på fire ulike typer sikkerhetsmarginer man kan vurdere, med bakgrunn i mine tall, altså et månedlig forbruk på kr 20 000 og en netto finansformue på rundt kr 6 000 000.
Sikkerhetsmargin # 1 – Større netto finansformue
Den mest opplagte sikkerhetsmarginen er å vente med å slutte å jobbe til man har opparbeidet seg en større netto finansformue. Hvis jeg for eksempel sier at min netto finansformue skal være 10 % større enn det tommelfingerregelen sier, vil jeg kunne slutte å jobbe når min netto finansformue er på 6,6 millioner kroner, som tilsvarer 330 ganger månedlig forbruk.
Sikkerhetsmargin # 2 – Permanent kostnadskutt
En annen måte å skaffe seg en sikkerhetsmargin på, er å redusere de månedlige kostnadene noe. Hvis jeg for eksempel kutter mine månedlige kostnader med 10 %, slik at jeg i stedet for kr 20 000 kun skal bruke kr 18 000 hver måned, vil jeg ha 333 ganger månedlig forbruk nå når min finansformue er på seks millioner kroner.
Sikkerhetsmargin # 3 – Kostnadskutt ved behov
En tredje måte å skaffe seg sikkerhetsmargin på, er å kutte kostnadene noe dersom finansformuen skulle bli redusert til et visst nivå. Et eksempel kan her være at dersom 1/3 av finansformuen «forsvinner», altså at den havner under fire millioner kroner, skal de månedlige kostnadene reduseres med 10 % fram til finansformuen er på over fire millioner kroner igjen. De fleste av oss tilpasser forbruket vårt noe ut ifra hvor høy inntekt vi har, så jeg syns ikke det er urimelig å tenke litt i de samme baner når man skal leve av finansformuen sin.
Sikkerhetsmargin # 4 – Fortsatt noe aktiv inntekt
Den fjerde og siste måten å skaffe seg en sikkerhetsmargin på, er å fortsette å ha litt aktiv inntekt. Her finnes det mange muligheter – å jobbe noen timer i uka i en butikk, å skaffe seg noen betalte styreverv, å tjene penger på en hobby eller å tjene penger på internett. Et viktig poeng her er at det ikke skal så alt for mye til for at det skal monne. Dersom jeg for eksempel klarer å dekke 10 % av mine månedlige kostnader ved hjelp av en aktiv jobb, vil jeg kun måtte tære kr 18 000 av finansformuen min hver måned.
Man trenger selvsagt ikke bare å gå for bare én av de fire typene sikkerhetsmargin. Faren for å gå tom for penger reduseres vesentlig dersom man går for dobbel, trippel eller kvadruppel sikkerhtetsmargin. Her er en løsning med kvadruppel sikkerhetsmargin som jeg selv vurderer:
- Avvente å slutte å jobbe til min netto finansformue er på 6,6 millioner.
- Redusere mine månedlige kostnader permanent fra kr 20 000 til kr 18 000.
- Dersom min netto finansformue skulle falle til under 4,4 millioner kroner, kutter jeg mine månedlige kostnader med ytterligere kr 2 000, til kr 16 000.
- Beholde en aktiv arbeidsinntekt på kr 2 000 hver måned, primært gjennom styreverv og annen type relativt «fritt» arbeid.
Den store skrekken for en som skal leve av finansformuen sin er at man går tom for penger før man trekker sitt siste pust. Regelen om 300 ganger månedlig forbruk har som nevnt vist seg å være relativt robust, men de fleste er enige om at det er vanskelig å spå om framtiden. Å legge inn en viss sikkerhetsmargin kan derfor være fornuftig.
