Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Hvor stor formue må du ha for å kunne slutte å jobbe og leve av kapitalen din? Dette er et sentralt spørsmål innenfor FIRE-bevegelsen, men det er veldig vanskelig å gi et helt entydig og godt svar. Grunnen til det er at svaret vil variere fra person til person.

Tommelfingerregelen er at man kan leve av kapitalen sin når man har en finansformue (eller annen «inntektsbringende» formue) på 300 ganger månedlig forbruk. Har man en så stor formue og oppnår en brukbar avkastning, kan man leve av avkastningen. Denne tommelfingerregelen er ikke tatt ut ifra løse lufta og den bygger på et solid datamateriale. Den må likevel bare ses på som et grovt utgangspunkt. En finansformue på akkurat 300 ganger månedlig forbruk er sannsynligvis ikke det optimale tallet for noen, og i dette innlegget skal jeg se på en rekke forhold som gjør at du vil trenge enten mer eller mindre enn denne summen.

Forhold som gjør at du kan klare deg med mindre enn 300 ganger månedlig forbruk

• Du er allerede blitt godt voksen og har en god pensjon ventede på deg om ikke så alt for mange år. De færreste i 20-, 30- og 40-åra tenker så mye på pensjon, men dersom du har passert 50 og har jobbet i mange år, har du sannsynligvis allerede bygd deg opp en brukbar pensjon som bør inngå i beregningene.
• Du har forventning om en betydelig arv en gang i framtiden. De neste tiårene skal enorme verdier flyttes mellom generasjoner i Norge. Noen har velstående foreldre og besteforeldre, mens andre ikke kan forvente å få noe særlig arv i det hele tatt. Hva en arv består av kan også være svært viktig å ta hensyn til. Å arve et kjempestort bankinnskudd er noe annet enn å arve en stor familiehytte som du ikke ønsker å kvitte deg med og som vil kreve mye vedlikehold. Bankinnskuddet vil du kunne leve av direkte, mens hytta kanskje bare vil øke dine månedlige kostnader.
• Du har flere inntektskilder. De aller fleste har én dominerende inntektskilde, nemlig lønnsinntekten sin. Men det finnes mange muligheter for å etablere flere inntektskilder, for eksempel innenfor delingsøkonomien. Her er det bare fantasien som setter grenser, og det virker å være et marked for det meste.

• Du er dyktig til å forvalte penger. 300-regelen forutsetter at markedene vil gi omtrent den samme avkastningen i framtiden som de har gitt tidligere, og at du investerer slik at du oppnår markedsavkastningen. Hvis du derimot over lang tid har vist at du klarer å skape en mye høyere avkastning enn det markedene gir, kan du klare deg med et lavere beløp.

• Du syns det er greit å bygge ned kapitalen din over tid. Siden det er høyst usikkert hvor lenge vi vil komme til å leve, ønsker de fleste å leve av avkastningen av formuen sin. Er du imidlertid villig til gradvis å bygge ned formuen din, vil du ha behov for mindre kapital. Hvor stor forskjellen er avhenger veldig av hvor gammel du er.

• Du vil ikke se på det som et nederlag å måtte begynne å jobbe igjen (fulltid eller deltid). Hvis det å slutte å jobbe betyr så mye for deg at du er villig til å risikere at du etter hvert vil gå tom for penger, så kan du selvsagt ta sjansen og si opp jobben før du er helt sikker på at du har nok. Det er jo lett å la seg fange av «one more year syndrome» og noen sjanser skal man ta her i livet.

Forhold som gjør at du trenger mer enn 300 ganger månedlig forbruk

• Du ønsker å bruke den frigjorte tiden til ting som koster mye penger. De færreste av oss bruker noe særlig penger når vi er på jobb. Men hva med når man ikke lenger jobber og plutselig får 40-50 timer ekstra til rådighet hver måned. Hva har du tenkt å bruke denne tiden til? Skal du gå turer i nabolaget og sitte i sofaen og lese bøker du har lånt på biblioteket, eller skal du reise, spise på restauranter eller gjøre noe annet som koster mye penger?

• Boligen din har behov for mye oppussing de kommende årene. Dersom man i mange år har fokusert maks på å ha høy sparerate, har man kanskje bare gjennomført minimum av vedlikehold på egen bolig. På et eller annet tidspunkt vil det imidlertid bli behov for større tiltak, slik som at kjøkkenet eller taket må byttes ut eller badet må pusses opp. Slike ting koster veldig mye penger og må for all del hensyntas før du velger å si opp jobben.

• Du har planer om hytte, båt eller lignende. Mange nordmenn velger å «investere» i hytte, båt eller lignende. Det kan være mange gode grunner for å gjøre det, men tenk alltid over de økonomiske konsekvensene. En ting er selve kjøpsprisen, men du må også ta hensyn til at en hytte eller en båt vil øke dine månedlige kostnader for all framtid. En litt stor og moderne hytte kan ofte føre til økte månedlige kostnader på mange tusen, og må derfor tas med i beregningene av hvor mye du trenger før du kan slutte å arbeide.

• Du skal bytte bil i nær framtid. Bil er et pengesluk, og kostnaden er aller størst når en bil er ny pga. det store verdifallet. Har du utsatt å bytte bil på grunn av at du har ønsket å makse spareraten, må du ta høyde for at vil ha behov for å bytte bil en gang i framtiden.

• Dagens skattesystem. Skatt kommer i mange farger og størrelser. En skatt som er ganske særnorsk er formueskatten, og den slipper du neppe unna når du har bygget deg opp en stor formue. Formuesskatten utgjør kanskje ikke så veldig mye det enkelte år, men den beskatter de samme pengene år etter år etter år, så over tid kan det likevel bli veldig mye penger. Øvrig skatt vil avhenge veldig av hva du har investert i. Å leve av et bankinnskudd eller innskutte penger i aksjemarkedet (har du investeringene dine på en aksjesparekonto, vil de pengene du har skutt inn ses på som de første du tar ut) vil ikke utløse noe særlig skatt, mens leieinntekter fra en utleiebolig eller realiserte gevinster i aksjemarkedet vil utløse skatt.

• Framtidens skattesystem. Skatter kan settes både opp og ned, men hvis man tenker litt på alle de utfordringene Norge står overfor de kommende tiårene (eldrebølge, nedgang i oljeinntektene osv.) er det nok mer sannsynlig at skattene vil øke enn at de vil gå ned.

• Du er lite flink til å forvalte penger. Selv om det å oppnå markedsavkastningen i utgangspunktet burde være enkelt, så er det et faktum at de fleste av oss taper mot markedet over tid. Dette skyldes blant annet at vi kjøper og selger på feil tidspunkt og at vi tenker for lite over de kostnadene vi pådrar oss når vi investerer. Hvis du surrer bort mye avkastning på grunn av dårlig forvaltning, vil du trenge mer penger før du kan slutte å jobbe.

• Familie. Hvis du slutter å jobbe før du har fått de barna du skal ha, må du ta høyde for framtidig økning i kostnadene. I Norge har vi gode velferdsordninger, men alle som har barn vet at de uansett koster mye. Akkurat hvor mye kommer imidlertid veldig an på hvilke interesser de har og hvor mye du velger å skjemme dem bort.
• Du trenger en større bolig. Hvis du ennå ikke bor i den største og dyreste boligen du vil trenge i løpet av livet, må du ta høyde for økte boligkostnader i framtiden. Og vær gjerne litt konservativ hvis du legger inn forventning om reduserte boligkostnader en gang i framtiden. Mange som har flyttet fra et stort og gammelt hus til en mye mindre leilighet, har innsett at det slett ikke ble noen penger til overs, siden kvadratmeterprisen i nye og moderne leiligheter kan være svært høy.
• Unknown unknowns. Vi mennesker liker å tro at vi har kontroll på eget liv, men i realiteten er det mye totalt uventet som kan skje. Det er selvsagt komplett umulig å sette et kronebeløp på slike ting, men det at unknown unknowns kan inntreffe kan i hvert fall være et argument for å legge inn en viss sikkerhetsmargin i beregningene.

Enkelte av forholdene ovenfor er det ganske vanskelig å regne på, så uansett hvor mye tid du bruker på å komme fram til akkurat ditt tall, vil det fortsatt være en god del usikkerhet. Helt generelt vil jeg imidlertid påstå at du tar en betydelig risiko dersom du velger å si opp jobben når formuen din er på akkurat 300 ganger månedlig forbruk. Den særnorske formueskatten, sannsynlighet for økte skatter i framtiden, usikkerhet knyttet til framtidig avkastning i finansmarkedene og usikkerhet knyttet til framtidig inflasjon gjør at du risikerer å gå tom for penger, noe som kan være vanskelig å håndtere dersom du da har blitt så gammel at du er lite attraktiv i arbeidsmarkedet og heller ikke kan vise til noen arbeidserfaring de siste årene. Jeg vil derfor på generelt grunnlag si at du bør ha 300 ganger månedlig forbruk + et påslag, og at du i beregning av påslaget etter beste evne bør forsøke å hensynta de forholdene nevnt overfor som gjelder for akkurat deg.