Stress er noe de fleste av oss opplever til tider. Noe stress av og til klarer de fleste å takle, men mange opplever alt for mye stress, noe som blant annet kan føre til sykdom og fravær fra jobb.

Noen tror at stress alltid skyldes at man har alt for mye å gjøre, men dette stemmer ikke. Det kan faktisk være vel så stressende å ha for lite å gjøre. Man kan sammenligne det med hvor mye man skal stramme en fiolinstreng. Strammer man strengen for lite, blir den vanskelig å spille på og det høres slett ikke bra ut. Strammer man den for mye, vil den ryke. En perfekt stemt streng derimot, kan bidra til å skape vakker musikk. 🙂

Jeg tror ikke det finnes noen enkel løsning på stress. Stress kommer i mange varianter, og hva som oppleves som stressende er veldig individuelt. Her er likevel noen punkter du kan vurdere hvis du merker at du er for mye stresset:

• Ha alltid noen gode mål å jobbe mot. Å jobbe hardt og mye uten «mål og mening» kan være veldig stressende.
• Ikke la problemer hope seg opp. Ved å utøve selvdisiplin og løse problemer etterhvert som de oppstår, vil man få en mestringsfølelse og redusere stress. En god praktisk teknikk er å begynne hver (arbeids)dag med å løse den vanskeligste oppgaven man har liggende. Mange prioriterer de enkle oppgavene, noe som ofte medfører at de vanskelige oppgavene blir utsatt til neste dag.
• Ikke forvent at andre er perfekte. Mye stress skyldes at man går rundt og forventer for mye av andre. Husk at det er menneskelig å feile, og ikke forvent alt for mye av andre.
• Ha et bevisst forhold til trening og mosjon. Noen påstår at de ikke har tid til å trene eller mosjonere, men dette bør du absolutt rydde plass til i hverdagen. Særlig for dem som har en stillesittende jobb, er det svært viktig at man bruker noe av fritiden sin til fysisk aktivitet. Man trenger slett ikke bli treningsgal og delta i Birken, men min erfaring er at trening der man presser seg litt er mest stressreduserende.
• Ha andre interesser enn jobben. Uansett hvor interessant man syns jobben sin er, tror jeg at alle har godt av å ha andre interesser i tillegg. Å lære seg å spille et instrument, lære seg et nytt språk, reise til en ny destinasjon, begynne å synge i kor eller bruke kjellerstua til å legge et 18.000 biters puslespill er bare noen få eksempler på hva man kan gjøre som avkobling.
• Prøv å ikke bekymre deg så mye. Dette er selvsagt lettere sagt enn gjort, men vær bevisst på at mye av det vi går rundt og bekymrer oss over, aldri kommer til å skje. Man kommer som regel mye bedre ut av det ved å håndtere de problemene som måtte oppstå, enn å bekymre seg på forhånd over alt som kan skje.
• Bevar og utvikle din humoristiske sans. Humor bidrar til å redusere stress. Prøv å le av deg selv og dine problemer (men vær forsiktig med å le av andre og andres problemer) og se gjerne en episode av Seinfeld, Simpsons eller en annen komiserie når du føler deg stresset.
• Lær å slappe av. Mange forbinder det å slappe av med soving og tv-seing, men dette er ofte ikke de beste måtene å slappe av på. For mye tv kan faktisk bidra til at du føler deg mer stresset, og mange sliter med å sove når de føler seg stresset. Yoga, meditasjon og andre typer mer «aktiv» avslapning har jeg ikke så mye erfaring med selv, men jeg kjenner flere som har blitt mye flinkere til å slappe av ved å lære seg slike metoder og teknikker.

Hvordan håndterer du stress?

Det er delte meninger om nyttårsforsetter. Noen liker dem og har gode erfaringer med dem, mens andre aldri har lyktes med sine forsetter.

Her er fem tips som vil øke dine sjanser for du skal få noe ut av nyttårsforsettene dine i 2013.

1. Formuler forsettene dine som gode mål og skriv dem ned. Legg vekt på at målene skal være konkrete, tidsavgrensede, målbare og oppnåelige.
2. Tenk godt igjennom hvorfor du vil nå akkurat disse målene. Skriv ned alle gode grunner du kommer på.
3. Sett opp en konkret handlingsplan med de stegene du må ta for å nå målene dine.
4. Forsøk å gjøre noe hver dag for å nærme deg målene dine. Bruk selvdisiplinen din til å komme igjennom de første dagene.
5. Ikke gi opp! Ikke gi opp! Ikke gi opp! Vinnere skiller seg fra alle andre ved at de ikke gir opp når de møter motstand, så ikke gi opp!

De gode naboene Andersen og Berntsen bor i en liten bygd i Nord-Trøndelag og skulle male husene sine sommeren 2012. Begge hadde store eneboliger som ikke hadde blitt malt på over ti år, så det måtte både skrapes og påføres to strøk med maling. Det var derfor en betydelig mengde arbeid det var snakk om. Været i Trøndelag har ikke vært noe å skryte av denne sommeren. Det har regnet mye og det har derfor slett ikke vært noen ideell sommer for maling av hus.

Andersen visste at han bodde i en landsdel med ustabilt vær, så han kjøpte en kvalitetsmaling med kun to timer tørketid. Dette gjorde at han også kunne utnytte de dagene hvor det kun var noen timer med oppholdsvær. Berntsen tenkte ikke på hvor han bodde og kjøpte en maling med 24 timer tørketid. Det hører også med til historien at Berntsen kjøpte inn malingen lang senere enn Andersen fordi han brukte lang tid på å bestemme seg for hvilken maling han skulle velge.

Anderson malte også de få dagene det var sol. Han visste at dette ikke var ideelt, men gjorde det likevel. Berntsen hadde hørt at man ikke skulle male i sol, og malte derfor kun når det var skyet oppholdsvær.

Én av helgene i sommer var det helt ideelle forhold for å male. Temperaturen og luftfuktigheten var perfekt, og det var overskyet, men ikke noe nedbør. Dette været hadde blitt meldt på yr.no, så både Andersen og Berntsen visste at dette kunne bli en god malehelg. Andersen utnyttet dette til det fulle. Han sto opp tidlig og sto på hele dagen, kun med noen få korte pauser. Han fikk derfor gjort utrolig mye disse to dagene. Bernsten fikk også malt endel, men pga. en innarbeidet vane med å bruke nesten to timer på frokost og hyppige pauser i løpet av dagen, fikk han malt langt mindre enn Andersen.

I starten av august begynte Andersen og Berntsen på jobb igjen etter ferien. Andersen kunne fortelle sine kollegaer at han nå hadde et flott nymalt hus. Berntsen klaget over det dårlige været og fortalte som sitt halvmalte hus som han må bruke kvelder og helger utover høsten på å fullføre.

Forfatteren Stephen Covey døde i går. Covey har blant annet skrevet boken The 7 habits of highly effective people, som jeg har skrevet om og anbefalt flere ganger på denne bloggen. Jeg liker særlig godt hans syn på bruk av tid. Se her for et tidligere innlegg om dette. Covey var kritisk til den moderne søken etter lettvindte løsninger, og anbefalte langsiktig tenkning og la sterk vekt på viktigheten av gode menneskelige relasjoner.

Hvis du ennå ikke har lest The 7 habits of highly effective people, vil jeg sterkt anbefale deg å gjøre det. Det er en gullgruve av en bok med en rekke gode og tankevekkende poenger. Selv har jeg lest denne boken mellom fem og ti ganger, og kommer helt sikkert til å lese den igjen. Covey har også skrevet flere andre bøker.

På min arbeidsplass er jeg blant de yngste. Dette gjør at jeg daglig snakker med og arbeider sammen med kollegaer som er både 10, 20 og 30 år eldre enn meg. Dette kan være veldig berikende, da noen av dem har lang erfaring og sitter inne med store mengder kunnskaper. Andre er imidlertid slett ikke noen gode forbilder for yngre arbeidstakere. La oss se på noen eksempler:

• Han som stadig snakker om at de han studerte sammen med for 25 år siden nå sitter i toppjobber, mens han selv fortsatt sitter i en underordnet stilling.
• Hun som i en alder av snart 60 år mener at hun aldri har jobbet med det hun egentlig burde fordi hun fikk dårlige råd fra en rådgiver på videregående.
• Han som stadig snakker negativt om ledelsen og påstår at han selv kunne gjort en minst like god jobb, men som aldri selv har søkt på en lederjobb.
• Hun som har passert 60 år og som tydelig er veldig lei av arbeidslivet, men som er nødt til å jobbe fordi hun i hele sin yrkeskarriere har brukt det hun har tjent hver måned.
• Han som «kun» er 45 år og som påstår at han har valgt feil utdannelse og jobb, men som mener at han er alt for gammel til å begynne med noe nytt og som derfor ser for seg å arbeide i en jobb han ikke liker i over 20 år til.

Jeg mener ikke å rakke ned på mine kollegaer. Mange av dem har mange flotte sider, selv om de går rundt og snakker på denne måten. Men det slår meg likevel at personer som snakker på denne måten ikke tar fullt og helt ansvar for eget liv. Jeg har bestemt meg for at jeg aldri skal bli som dem.

Har du noen lignende opplevelser fra din arbeidsplass?

I del 1 og 2 av dette innlegget så vi på de to hovedstrategiene for rikdom som typisk diskuteres og anbefales i bøker om personlig økonomi og på hvordan jeg har lagt opp min egen strategi. I denne delen skal vi se på hva jeg kan gjøre for å forbedre resultatene av strategien min.

Slik jeg ser det, er det spesielt tre områder jeg kan forbedre meg på for å styrke resultatene av strategien min:

1. Jeg kan redusere kostnadsnivået mitt.
2. Jeg kan øke den faste inntekten min.
3. Jeg kan øke den variable inntekten min.

Å redusere kostnadsnivået mitt er noe jeg har arbeidet med over flere år. Per i dag sparer jeg mellom 30 og 50 % av utbetalt lønn hver måned. Selv om det fortsatt sikkert finnes områder hvor jeg bruker mer enn jeg burde, så har jeg ikke så mye å gå på på dette området, med mindre jeg gjør store endringer i livsstilen min. For meg er det viktig å leve godt også på veien mot målet mitt, så store livsstilsendringer er ikke særlig aktuelt. Jeg skal ikke slutte å fokusere på å holde forbruket nede, og jeg kommer helt sikkert til å gjøre mindre justeringer, men at jeg skal klare å kutte kostnadene mine noe særlig mer enn det jeg allerede har gjort, ser jeg ikke på som veldig sannsynlig.

Å øke den faste lønnen min er den beste måten å øke inntekten min på, fordi jeg da vil få mer utbetalt uten at jeg nødvendigvis trenger å jobbe flere timer per uke. I jobben jeg har per i dag har jeg en brukbar inntekt, men den er ikke veldig høy. Samtidig er det endel fordeler med den jobben jeg har som er viktige for meg i den situasjonen jeg befinner meg i privat – fleksibel arbeidstid, mulighet for å jobbe hjemme, relativt kort vei til og fra jobb osv. Jeg har studiekamerater som har noe høyere fast inntekt enn meg, men som har mye større problemer med å kombinere karriere og familie enn det jeg har pga. mye reising i jobben o.l. Det aller beste for meg hadde derfor vært å få økt inntekt i den jobben jeg allerede har. Mulighetene for det finnes, men veldig store økninger er ikke sannsynlig.

Den variable inntekten min er per i dag nesten utelukkende betaling for overtidstimer i min faste jobb, og utgjør kun noen få titusen per år. Den variable inntekten min kunne med fordel vært mye høyere, og det er nok her jeg har mest å gå på. Den største utfordringen er at jeg ikke har så veldig mye ekstra tid til rådighet. Jeg har anledning til å arbeide noe mer enn jeg gjør per i dag, men det vil være en stor fordel om jeg selv kunne bestemme arbeidstiden.

Jeg trener regelmessig på et treningsstudio, og i garderoben før og etter trening ser jeg mange som kaster bort mye penger på kosttilskudd. I ett tilfelle så jeg en lettere overvektig person ta noen dyre kapsler for økt forbrenning før han gikk på en spinningtime. Senere på kvelden så jeg den samme personen utenfor en dagligvarebutikk, og da gikk han og spiste på en stor sjokolade. 🙂 I et annet tilfelle observerte jeg en person ta kreatinprodukt, som inneholder store mengder karbohydrater, før han trente. Etter treningen hørte jeg at han fortalte sin trenignskamerat at han spise lite for tiden, for han ville gå ned i vekt.

De to eksemplene ovenfor er ganske ekstreme, og jeg håper at alle som leser dette skjønner at dette er tullete bruk av penger. Men også mange oppegående og ellers fornuftige mennesker kaster bort store summer penger på kosttilskudd. De som bruker mye kosttilskudd, kan i enkelte tilfeller bruke flere tuser kroner per måned på slike produkter, og ofte er det fullstendig bortkastede penger.

Min påstand er følgende – hvor stor framgang en person har med treningen sin, vil primært avhenge av hvordan og hvor mye han trener, samt hva og hvor mye han spiser. I tillegg kan man få noen få prosent ekstra yteevne, vektnedgang, stykeøkning osv. ved å ta kosttilskudd, men dette forutsetter at man har gode trenings- og kostholdsvaner i bunnen.

Misforstå meg ikke. Jeg er ikke imot kosttilskudd, men kombinerer man bruk av kosttilskudd med lite og dårlig trening og junkfood, blir effekten minimal, og det er nettopp det mange gjør. Som på alle andre områder i livet, finnes det ingen enkel vei til en stunn og sterk kropp. Det vil si – prinsippene er relativt enkle – men det å leve etter dem over lengre tid krever selvdisiplin og tålmodighet.

I del 1 av dette innlegget så vi på de to hovedstrategiene for rikdom som typisk diskuteres og anbefales i bøker om personlig økonomi. Den ene strategien går ut på å spare en viss andel av fast lønn hver måned (10 % er en andel som ofte går igjen), mens den andre strategien går ut på å forsøke å øke inntekten kraftig gjennom å etablere eget firma eller å skaffe seg en jobb der lønnen er resultatavhengig. Jeg konkluderte med at begge strategiene vil fungere i praksis, men at man er nødt til å være veldig tålmodig for å lykkes med den første strategien. I denne delen skal vi se på min egen strategi.

Min strategi kan i korte trekk beskrives slik:

• Jeg jobber noe mer enn normal arbeidsuke og legger vekt på å kontinuerlig øke min kompetanse. Dette har ført til at jeg har en noe høyere fast inntekt enn det en gjennomsnittsnordmann har. Jeg snakker ikke her om en veldig høy fast inntekt, men den er likevel såpass høy at jeg har anledning til å spare en betydelig andel av utbetalt lønn hver måned.
• I tillegg til den faste inntekten min, har jeg også noen få titusen hvert år i mer variable inntekter. I stor grad er dette overtidsbetaling.
• Jeg lever et «moderne» liv med enebolig, bil og familie, men utover de faste utgiftspostene sløser jeg lite og er veldig bevisst hva jeg bruker penger på. Dette gjør at jeg har et forbruk som er ganske mye lavere enn det mange andre har.
• Kombinasjonen av de tre første punktene gjør at jeg klarer å spare mellom 30 og 50 % av utbetalt lønn hver måned i gjennomsnitt.
• Jeg investerer pengene jeg sparer hver måned noe mer aggressivt enn det mange andre gjør. Jeg har valgt å ha lang nedbetalingstid på boliglånet (har ingen andre lån), og velger heller å investere i aksjemarkedet, og da særlig i «nye markeder.» Et mer trygt opplegg med raskere nedbetaling av boliglånet og sparing i indeksfond hadde absolutt vært et alternativ, men jeg foretrekker å investere noe mer aggressivt.

Fordelene med denne strategien er disse:

• Strategien fungerer for meg. Jeg er ikke en gründertype (selv om jeg innser at det å skrive at jeg ikke er noe kan være med å begrense mine muligheter 🙂 ) og trives heller ikke så godt med salg (jeg har prøvd).
• Jeg har en fast inntekt i en trygg jobb, noe som gjør at jeg og min familie kan føle oss relativt trygge og sove godt om natten.
• Jeg vil nå mine økonomiske mål betydelig raskere enn dersom jeg kun har investert 10 % av utbetalt lønn hver måned.

Ulempene med denne strategien er disse:

• Selv om jeg vil nå mine mål raskere med denne strategien enn med strategien som går ut på å spare 10 % av utbetalt lønn hver måned, så vil også denne strategien kreve at jeg bruker mange år på å nå mine mål.
• Jeg er nødt til å leve under evne i mange år.

Alt i alt er jeg rimelig godt fornøyd med strategien min og den har så langt gitt gode resultater. I gjennomsnitt vokser formuen min med noen få titusen hver måned (summen av det jeg investerer og gjennomsnittlig verdistigning). Jeg er likevel alltid opptatt av å gjøre strategien min bedre, og dette vil være tema for del 3 av dette innlegget.

Jeg har lest mange bøker om penger og rikdom, og det slår meg at de i stor grad kan deles inn i to hovedgrupper. I den ene gruppen bøker (i denne gruppen inngår for eksempel The automatic millionaire og The wealthy barber) er ett av hovedpoengene at man kan ha en helt vanlig jobb, men dersom man sparer for eksempel 10 % av lønnen for hver måned og investerer differansen, vil man over tid opparbeide seg en stor formue. I den andre gruppen bøker (i denne gruppen inngår for eksempel The one minute millionaire og Automatic wealth) er ett av hovedpoengene at vanlig lønnsinntekt i de fleste tilfeller ikke er tilstrekkelig for å bli rik, og at man heller bør satse på egen bedrift eller jobber der hele eller deler av inntekten er resultatbasert. Hvem har rett?

Det å spare 10 % av lønnen hver måned er uten tvil en god vane, men hvis du skal bruke dette som hovedstrategi for å bli rik, må du være veldig tålmodig. Hvis du begynner med dette allerede fra du får utbetalt første lønning og fortsetter helt til du går av med pensjon, vil du utvilsomt ha opparbeidet deg en betydelig sum penger, men da har du gjerne brukt opp mot 40 år. Er det en god «tilleggspensjon» du er ute etter og er innstilt på å fortsette å arbeide til du når normal pensjonsalder, er dette en god strategi.

Har du imidlertid satt deg som mål å bli velstående lenge før du når normal pensjonsalder, holder det ikke å spare 10 % av lønnen hver måned. Etter kun fem eller ti år med denne strategien, vil nemlig totalt akkumulert beløp i de fleste tilfeller være alt for lite til at du kan leve av avkastningen. Har du bestemt deg for å bli rik i løpet av for eksempel ti år, er du derfor nødt til å ta i bruk andre strategier enn å spare 10 % av lønnen hver måned. Én måte å gjøre dette på er nettopp det å skaffe deg en jobb der hele eller deler av inntekten er basert på oppnådde resultater. Det finnes en rekke slike jobber, for eksempel selvstendig næringsdrivende innenfor mange ulike bransjer, selger, partner i et advokat- eller konsulentselskap og så videre. I slike typer jobber er det mulig å oppnå en langt høyere inntekt enn det man kunne ha oppnådd dersom man har valgt å ha fast lønn, men man må akseptere at inntekten kan variere kraftig fra år til år, og man er nødt til å stå på mer enn det de fleste andre gjør for å klare å skape en høy inntekt.

Et kjennetegn ved personer med høy inntekt er nettopp av inntekten deres varierer kraftig fra år til år. Du skal lete lenge for å finne en person som ett år tjener fem millioner, og som påfølgende år øker inntekten med 4 % hvert år. Det typiske er at slike personer ett år kan tjene fem millioner, det neste åtte millioner, deretter «kun» tre millioner, så ni millioner og så videre. De aller fleste er ikke villige til å leve med en slik usikkerhet, og velger derfor heller å ha en fast jobb med en fast inntekt. Prisen de betaler er at lønnen kun er en brøkdel av den inntekten som de som er mindre opptatt av trygghet og forutsigbarhet klarer å oppnå. Akkurat som den sikre garanterte positive avkastningen (ivertfall nominelt) på et bankinnskudd kan ses på som garantert lav avkastning, kan fast lønn ses på som garantert lav lønn.

Konklusjonen må bli:

• Det går an å bli rik ved å spare 10 % av utbetalt lønn hver måned, men da må man være veldig tålmodig.
• Sparer man mer enn 10 % av lønnen hver måned, vil formuen vokse i et raskere tempo, men så lenge lønnen er lav eller middels høy, vil det fortsatt ta mange år å opparbeide seg en betydelig formue.
• En fast jobb med fast inntekt føles trygt, og dette er grunnen til at de fleste ønsker å ha en slik jobb. Prisen de betaler er imidlertid stor, i og med at de aldri vil oppnå en veldig høy inntekt i en slik jobb, og man vil derfor ofte være nødt til å arbeide mye lenger enn man egentlig ønsker.

I del 2 av dette innlegget skal jeg skrive om hvordan jeg har lagt opp min egen strategi, som langt på vei kan ses på som en hybrid mellom disse to hovedgruppene av strategier.

To fluer surrer i et vindu. Begge stirrer ut på den flotte sommerdagen, og de skulle så inderlig gjerne ha kommet seg ut. De jobber begge veldig hardt for å prøve å komme seg igjennom vinduet, men de kommer selvsagt ingen vei. Etter en stund sier den ene fluen til den andre at de står bom stille og at de er nødt til å prøve noe annet for å komme seg ut. Den andre svarer småirritert at det er hardt arbeid som må til, og fortsetter å surre for å prøve å komme seg igjennom vinduet. Den andre slutter å surre, flyr et par meter tilbake, ser at et annet vindu i rommet står åpent og flyr ut i det nydelige været.