For en tid tilbake leste jeg et innlegg på Formuebygging om å gjøre ting selv. Dette innlegget fikk meg til å tenke på spørsmålet: Hvis du har et par timer fri en kveld, bør du da bruke tiden til å male huset eller lese en «kunnskapsøkende» bok?

Jeg har ikke kommet fram til noe fasitsvar, men her er noen tanker jeg har gjort meg:

Argumenter som taler for å male huset:

• Det mest opplagte argumentet er at håndverkere koster penger, mens egen tid er «gratis».
• Å gjøre noe praktisk selv føles godt, særlig dersom man har en jobb hvor man sitter foran en PC store deler av dagen.
• Det finnes en god del ganske useriøse håndverkerfirma, så kvaliteten på den jobben en innleid maler vil utføre, kan derfor være noe usikker. Gjør man jobben selv, kan man bruke god tid og være ekstra nøye.
• Kun en brøkdel av det man leser kan man bruke til noe praktisk.

Argumenter som taler for å lese en «kunnskapsøkende» bok:

• Informasjonen i gode bøker kan være svært mye verd. La meg ta et eksempel: I boken The automatic millionaire av David Bach leste jeg for mange år tilbake om det å betale seg selv først. Denne teknikken regner jeg for å være selve grunnmuren i egen formuebygging, og i løpet av årene har jeg betalt meg selv først mange hundre tusen kroner.
• Dersom man er lite praksisk anlagt, er det grenser for hvor godt resultat man kan få ved å male selv. Treffer man på en flink profesjonell maler, kan han eller hun sannsynligvis gjøre jobben både mye raskere og med bedre resultat enn deg selv.
• Bill Gates, Warren Buffet, Øystein Stray Spetalen og Odd Reitan maler neppe husene sine selv. 😉

For min egen del velger jeg å gjøre en god del arbeid i huset selv, men leier også inn håndverkere til å gjøre endel oppgaver. Jeg maler huset selv, men leier inn en snekker når jeg trenger en ny sykkelbod. Jeg skifter de taksteinene som har gått i stykker, men leier inn en taktekker den dagen hele taket må byttes. Jeg klipper gresset selv, men leier inn folk når jeg skal ha felt store trær osv. Jeg er middels praktisk anlagt, og kunne nok ha gjort mer selv enn jeg gjør, men jeg velger likevel å verne om noe av fritiden min, slik at jeg har tid til å lese og øke egen kompetanse. Skal man oppnå over gjennomsnittlig inntekt, er man i de fleste tilfeller nødt til å bruke noe mer tid på jobben og egen kompetanse enn det en gjennomsnittlig person gjør.

Hva er din mening om å «gjøre ting selv»?

Dette er del 2 av et innlegg om hva jeg har lært av noen av de beste bøkene jeg har lest innenfor personlig økonomi og selvutvikling.

• I Over the top av Zig Ziglar lærte jeg hvor viktig det er å ha en positiv innstilling. Ziglar var kjent for sitt gode humør, selv om han understreket at godt humør i seg selv selvsagt ikke er tilstrekkelig. Vi møter alle på små og store problemer på vår vei gjennom livet, og mange ender opp som sure og gretne på grunn av alle problemene og skuffelsene de opplever. Klarer man imidlertid å opprettholde et godt humør uansett hva som skjer, er sannsynligheten mye høyere for at man vil klare å skape store resultater og bli fornøyd med livet.
• I 7 strategies for wealth and happiness av Jim Rohn lærte jeg at det å leve et suksessfullt liv ikke er så komplisert som det kan se ut som. Det handler i bunn og grunn om å skille seg fra mengden ved å være bedre enn de fleste andre på noen få områder.
• I Secrets of the millionaire mind av T. Harv Eker lærte jeg at hovedforskjellen på rike og fattige mennesker er hvordan de tenker, og at de rikes tankesett kan læres.
• I The pledge av Michael Masterson lærte jeg noe som veldig sjeldent tas opp i slike bøker, nemlig hvordan man skal unngå å havne i «selvutviklingsfellen». Denne fellen går man i dersom man kjøper og leser bok etter bok, deltar på stadig nye seminarer og hører på lydbøker, men aldri kommer ordentlig i gang med å gjøre det man lærer at man skal gjøre.
• I The slight edge av Jeff Olson lærte jeg at selv små endringer i hva man bruker tiden sin på hver dag, kan føre til store forskjeller i oppnådde resultater på sikt.
• I Mindset av Carol S. Dweck lærte jeg hvor viktig livslang læring er og at man bør ha et «growth mindset». Det finnes mange voksne mennesker som nærmest tror de er utlært og ikke orker å bruke tid på å øke kompetansen sin, men det er ikke disse menneskene som skaper store resultater og som er mest fornøyd med livet sitt.

Jeg har lest en haug med bøker om personlig økonomi og selvutvikling. I dette og det neste innlegget skal jeg se nærmere på de viktigste tipsene, rådene og ideene jeg har hentet fra noen av de beste av disse bøkene.

Jeg vil understreke at det slett ikke trenger å være slik at det er forfatterne av de bøkene jeg nevner som først har kommet opp med disse tipsene, rådene og ideene. Det er veldig mye overlapp mellom de fleste av bøkene innenfor denne sjangeren, og forfatterne låner og «stjeler» tanker fra hverandre. Grunnen til at jeg nevner akkurat de bøkene jeg gjør, er at det var i disse bøkene at jeg først kom over disse tingene.

• I The automatic millionaire av David Bach lærte jeg om viktigheten av å betale seg selv først. Jeg lærte at denne teknikken i de fleste tilfeller fungerer mye bedre enn det å bruke masse tid og energi på å sette opp et budsjett og føre nitid regnskap over hva man bruker penger på. For mange år siden forsøkte jeg meg på å utarbeide et personlig budsjett, men fant fort ut at dette ikke var noe jeg likte å holde på med.
• I The 7 habits of highly effective people av Stephen R. Covey lærte jeg viktige tanker om hva man bør bruke tiden sin på. Covey skriver om viktigheten av å sette av tid til gjøremål som er viktige, men som ikke haster, og ikke bruke all tid og energi på å slokke alle de småbrannene som alltid dukker opp.
• I The success principles av Jack Canfield lærte jeg hvor viktig det er å ta fullt og helt ansvar for eget liv og egne resultater. De aller fleste av oss har negative erfaringer fra det livet vi har levd, vi har personer i våre omgivelser som vi har problemer med og så videre, men skal man skape store resultater i livet, er man nødt til å heve seg over slikt og ta fullt og helt ansvar for egen situasjon.
• I Goals av Brian Tracy lærte jeg hvor utrolig viktig det er å sette seg gode mål. Uten mål blir man «dyttet» rundt av omgivelsene og det er tilfeldig hvor man ender opp. Med gode mål har man et bevisst forhold til hva man ønsker å oppnå, og man har en retning og mening med det man gjør.
• I The millionaire next door av Thomas J. Stanley og William D. Danko lærte jeg at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom livsstil og rikdom. Det finnes mange eksempler på personer som har en dyr livsstil, men som ikke nødvendigvis har inntekt eller formue som kan forsvare det levesettet de er opptatt av å vise fram til andre. Det finnes også mange eksempler på personer som lever relativt nøkternt og ikke er så opptatt av å framstå som så vellykket, men som likevel har stor formue og derfor har mye mer frihet enn de som finansierer en dyr livsstil med lånte penger.
• I Rich dad poor dad av Robert Kiyosaki lærte jeg hvor viktig det er å styre «pengestrømmen» sin. Ved å vri forbruket over fra å kjøpe ting som faller i verdi og som medfører løpende kostnader over til ting som øker i verdi eller gir løpende avkastning, vil man over tid kunne bygge seg opp en stor formue.
• I The magic of thinking big av David J. Schwartz lærte jeg om viktigheten av å tenke stort og langsiktig, og å ha høye forventninger til seg selv og egen framtid. De fleste av oss bruker alt for mye tid og energi på småting som vi egentlig burde heve oss over.

Foran hvert årsskifte setter jeg meg noen mål for kommende år. I utgangspunktet prøver jeg å sette meg mål som er relativt ambisiøse, men oppnåelige. Med jevne mellomrom sjekker jeg hvordan jeg ligger an og setter meg mer kortsiktige mål for de kommende ukene dersom jeg har noen mål hvor jeg ligger bak skjema.

Noen ganger ligger jeg imidlertid også foran skjema (slik som jeg nå gjør med de to målene som jeg skriver om på denne bloggen). Det kan da være fristende å roe ned tempoet litt, men jeg har av tre årsaker bestemt meg for at jeg ikke skal gjøre dette:

• Jeg vil ikke at jeg når året er omme skal angre på at innsatsen min var dårligere enn det den kunne ha vært.
• Det kan skje ting utover året som gjør at jeg ikke får anledning til å holde det samme tempoet som jeg har gjort så langt i år, og da kan det være veldig greit at jeg ligger litt foran skjema.
• Å begynne å roe ned kan gjøre noe med personligheten min. Jeg er redd for hva som kan gro fram dersom jeg begynner å «så korn av latskap». 🙂

Jeg har flere ganger på denne bloggen skrevet om viktigheten av gode vaner. Små endringer i hva du bruker tiden din på hver dag, kan bidra til drastiske forskjeller i oppnådde resultater på lang sikt. I selvutviklingslitteraturen er det brukt mange metaforer på dette. Her er et par:

• Hvis et langdistansefly ikke hadde noen korreksjonsmuligheter og kun fløy i en rett linje fra a til b, så ville det havne på en helt annen plass enn det egentlig skulle dersom det kom litt ute av kurs fra starten av.
• Forskjellen på et hole-in-one-slag og et fjaskoslag på golfbanen kan kun være et par millimeter feilberegning av hvor kølla treffer ballen.

Det er skrevet flere bøker om akkurat dette, for eksempel The compound effect av Darren Hardy og The slight edge av Jeff Olson (begge er meget gode bøker som jeg trygt kan anbefale). Dette er også ett av hovedpoengene i bøkene og lydbøkene til Jim Rohn (alt av Jim Rohn anbefales også på det varmeste). Men selv om dette er et poeng som de fleste har lett for å forstå og som er mye diskutert, så er det likevel slik at de færreste legger særlig vekt på det å utvikle gode vaner. Hvordan kan dette henge sammen? Jeg tror det er to hovedforklaringer på dette:

1. Kortsiktig tankegang. Mange tenker alt for kortsiktig og legger lite vekt på hva som gir store resultater på sikt.
2. Det som er enkelt å gjøre, er også enkelt ikke å gjøre. Det er enkelt å stå opp fem minutter før på morgenen og ta ta noe push-ups, men det er enda enklere å ikke gjøre det. Og tenker man kun kortsiktig, vil man velge å gjøre det som er veldig enkelt framfor det som bare er enkelt.

«What is easy to do is also easy not to do» hørte jeg Jim Rohn si på en lydbok for mange år tilbake. Senere leste jeg tilsvarende ord i boken til Jeff Olson. Først syns jeg dette hørtes litt teit og selvfølgelig ut, men etter å ha tenkt litt igjennom det, fant jeg ut at dette var meget godt sagt (som det meste annet som Jim Rohn sa). Suksess trenger slett ikke å være vanskelig. Det gjelder bare å etablere noen få gode vaner som man holder seg til over lang tid. Det eneste problemet er at det er enda enklere å ikke etablere disse vanene.

Luksusfellen, Slankekrigen og andre «nå må du se til å ordne opp i livet ditt»-programmer fenger oss nordmenn. Ola Nordmann liker å se på andre som av en eller annen grunn er verre stilt enn han selv, og han føler seg gjerne ganske vellykket når han ser på slike programmer. Selv om det er mange som sliter med ulike personlige problemer, så er det et mindretall av oss som er på randen av personlig konkurs eller som er sykelig overvektige. På den andre enden av skalaen er det også et mindretall av oss som virkelig har god kontroll over egen økonomi og egen helse og kroppsvekt. I mellom disse to ytterpunktene befinner de fleste nordmenn seg. Hva kjennetegner så alle disse menneskene når det kommer til selvutvikling og personlig økonomi? Her er en litt kynisk og veldig forenklet beskrivelse:

• De jobber relativt hardt, men de mangler en langsiktig plan for hva de ønsker ut av sin karriere.
• De bruker veldig mye av sin tid til å slokke små branner og gjøre lite eller middels viktige oppgaver, slik at det ikke blir så mye tid igjen til å gjøre de tingene som vil skape store resultater på sikt.
• De bruker en god del tid til å klage på og irritere seg over andre mennesker, politikere, «systemet» osv., og skylder gjerne på andre for mangel på resultater i eget liv.
• De går ikke nødvendigvis i den lett synlige «luksusfellen», men de tilpasser likevel forbruket sitt til den inntekten de til enhver tid har, slik at det blir lite eller ingenting igjen til å investere i en bedre framtid.
• Etterhvert som årene går begynner de å angre på ting de ikke har fått gjort tidligere i livet og blir gjerne skuffet over de resulatetene de har klart å skape.

Misforstå meg ikke. Jeg mener på ingen måte å rakke ned på «folk flest». Grunnen til at de fleste av oss havner i den grå gjennomsnittsmassen er sammensatt, og det krever mot og stor innsatsvilje å klare å skille seg ut. Det er også mulig at mange i den grå gjennomsnittsmassen er fornøyd med livet sitt, og da er det selvsagt greit å befinne seg der. Problemer er alle dem som av en eller annen grunn befinner seg i denne massen, men som egentlig ikke ønsker å være der.

Så hva kan du gjøre hvis du kjenner deg igjen i beskrivelsene ovenfor? Her finnes det ingen enkle snarveier, og veldig mye av det jeg skriver om på denne bloggen forsøker å gi svar på akkurat dette. Som en liten kick-start har jeg likevel fem tips som du allerede i dag kan begynne å arbeide med:

1. Sett deg noen gode mål og lag en systematisk plan for hvordan du skal nå disse målene.
2. Slutt å klage og skylde på andre. Ta ansvar for eget liv og egne resultater. Sannsynligvis finnes det mange eksempler på mennesker som har hatt et langt verre utgangspunkt enn deg, men som likevel har klart å utrette mye.
3. Bli en evig student. Ikke av typen som går 20 år på universitetet og aldri kommer seg ut i arbeidslivet, men av typen som aldri ser på seg selv som utlært og som alltid er sulten på ny kunnskap og nye ferdigheter.
4. Tenk stort og langsiktig. Ikke la all energi gå med til å takle dagligdagse småproblemer.
5. Følg med på denne bloggen. 🙂

Jeg har nettopp hørt en lydbok av Brian Tracy, hvor et av temaene var kompetanse i arbeidslivet. Tracy mener at det er tre typer kompetanse som er viktig dersom man ønsker å nå langt, og jeg syns denne tredelingen er interessant og at den stemmer godt med mine egne observasjoner av personer rundt meg som har gjort eller gjør karriere.

De tre typene kompetanse er som følger:

• Grunnleggende kompetanse: Dette er de grunnleggende ferdighetene som det forventes at du har utifra din utdannelse og arbeidserfaring. Jeg er for eksempel siviløkonom, og da forventes det at jeg behersker områder som budsjettering, regnskap, økonomiske analyser og prognosearbeid, i tillegg til at man tar for gitt at en siviløkonom behersker programvare som for eksempel Excel. Uten en slik grunnleggende kompetanse vil du aldri komme særlig langt. Utfordringen er at i dag er det så mange som tar høyere utdanning at det er veldig mange som har slik grunnleggende kompetanse. Skal du skille deg ut, må du derfor også tilegne deg de andre to typene kompetanse.
• Mellommenneskelig kompetanse: Dette er kompetanse knyttet til det å omgås andre. Skal du nå langt, er du nødt til å ha evnen til å takle mange ulike typer mennesker.
• Bedriftsspesifikk kompetanse: Dette er kompetanse som er spesifikk for den enkelte bedrift. I store bedrifter kan for eksempel bare det å ha en god oversikt over ledelsesstrukturen på alle nivå være noe som slett ikke alle har. Videre kan det være nyttig å kjenne til bedriftens historie, visjon og vedtatte strategier.

Hvis jeg skal forsøke å vurdere meg selv, vil jeg si at jeg scorer relativt bra på grunnleggende kompetanse og bedriftsspesifikk kompetanse, men at den mellommenneskelige kompetansen med fordel kunne vært bedre. Jeg irriterer meg lett over andres feil og mangler og jeg er slett ikke så flink på small-talk som jeg skulle ønske at jeg var.

Hvordan står det til med din kompetanse? 🙂

Det kan være morsomt å gjøre sammenligninger. Kanskje kan det være nyttig også – å sammenligne noe med noe annet kan hjelpe deg med å se ting i en litt større sammenheng. Ved siden av å være interessert i penger og økonomi, er jeg også opptatt av trening og kosthold. I dette innlegget skal jeg sammenligne det å bygge formue med det å bygge muskler. 🙂 Etter å ha tenkt igjennom dette, kom jeg fram til ganske mange likhetstrekk.

• Det er i hovedsak to faktorer som fører til muskelbygging – riktig kosthold og tilstrekkelig trening. På samme måte er det hovedsakelig to forhold som fører til formuebygging – tilstrekkelig kontroll på kostnadene og tilstrekkelig høy arbeidsinntekt. Mange prøver seg på å oppnå suksess med kun en av faktorene. For eksempel er det mange som trener hardt og mye, men som ikke følger opp med et ordentlig kosthold. Resultatet av dette blir aldri noe mer enn middelmådig. På samme måte er det mange som tror at en høy arbeidsinntekt i seg selv er tilstrekkelig for å bygge formue. Men glemmer man kostnadssiden av regnestykket, blir resultatet som regel ikke noe særlig å skryte av.
• Det tar tid å oppnå gode resultater. Både formuebygging og muskelbygging tar lang tid. Man må lære seg prinsippene, man må utvikle selvdisiplinen og man må ha tålmodighet nok til å følge en plan over en lengre periode. Dette er krevende, og nettopp derfor er suksessraten så lav.
• På grunn av at det er såpass krevende å oppnå suksess med formuebygging og muskelbygging, er det et stort marked for enkle og lettvindte løsninger. Kosttilskuddsreklamer som viser før- og etterbilder med helt vanvittige forskjeller, investeringsprodukter som lover høy avkastning til lav eller ingen risiko og pyramidespill som lover enorm avkastning med liten innsats er bare noen eksempler.
• Teorien er enkel, praksisen er vanskelig. De aller fleste kan lære seg prinsippene for formuebygging og muskelbygging på noe få timer. Å bruke det man har lært i praksis derimot, er mye vanskeligere.
• Både formuebygging og muskelbygging er knyttet til forventet framtidig lykke. Noen tror at bare man får bygget opp kroppen tilstrekkelig, vil man bli veldig populær hos det motsatte kjønn og alt vil bli så mye enklere. På samme måte tror mange som sliter økonomisk at alt skal bli så mye lettere når man får orden på økonomien. Ofte blir man skuffet dersom man klarer å nå målet sitt. En sunn og sterk kropp og en solid formue er selvsagt veldig positivt, men det løser på langt nær alle problemer.

I 2012 satte jeg karakter på egen innsats hver måned på denne bloggen, dvs. totalt tolv karakterer. Her er fordelingen av dem:

• Fem måneder med karakter 1 (godt fornøyd med egen innsats)
• Fem måneder med karakter 2 (middels fornøyd med egen innsats)
• To måneder med karakter 3 (lite fornøyd med egen innsats)

Dette syns jeg er ganske interessante tall. Jeg nådde målene mine i 2012 (som jeg selv vurderte som relativt ambisiøse), på tross av at jeg var godt fornøyd med kun i overkant av 40 % av månedene. Dette høres kanskje litt rart ut, og en naturlig reaksjon på dette kan være at karaktersettingen min ikke var helt god. Ved nærmere ettertanke er det imidlertid nesten alltid slik – man kommer seg framover og når mål, selv om man slett ikke er like fornøyd med alle steg man tar på veien. De fleste aksjetradere taper penger på en stor andel av de aksjene de kjøper, basketballspillere med millionlønn bommer på en stor andel av sine skudd og så videre.

Hva kan man så lære av dette? Slik jeg ser det, er den viktigste lærdommen at man ikke trenger et perfekt opplegg for å nå store mål. Det holder med et godt nok opplegg, så lenge man gir det tid nok til å fungere. Og er man innstilt på at veien fram mot målet til tider kan være vanskelig, er kanskje sannsynligheten mindre for at man vil gi opp før man når målet.