Dette er et gjesteinnlegg fra Investorkilden.
Det er noen spørsmål som er viktig å stille seg selv før man investerer penger i aksjemarkedet. Dette gjelder for alle, og handler om forventninger, mål og om man kjenner seg selv.
Skal du investere langsiktig i indeksfond, men mangler gode svar på disse spørsmålene, er du utsatt. Da vil det være større sannsynlighet for at du gjør feil, og dermed hindre renters rente effekten i å blomstre.
Dette er spørsmålene:
– Hva forventer du fra aksjemarkedet?
– Hva er din investeringshorisont?
– Hva er risikoen din i aksjemarkedet?
– Hva er ditt mål med plasseringen?
Hva forventer du fra aksjemarkedet?
AksjeNorge skriver at forventet årlig avkastning i aksjemarkedet er mellom 4 – 8 % over risikofri rente. I perioder vil det være lavere, og i andre høyere, ut i fra markedsforhold.
Andre steder kan man lese at forventet avkastning er mellom 7 – 10 %.
Hva betyr det?
Kan vi investere i aksjemarkedet og forvente 7% avkastning etter 1 år?
Disse prosentene er basert på historisk avkastning over lange perioder, og et vanlig råd er at man bør være investert i aksjemarkedet i minimum 5 år, gjerne lenger.
Grunnen til at vi må være investert over lang tid, er fordi aksjemarkedet svinger fra år til år. Siden 1926 har aksjeindeksen S&P 500 gitt mellom 8 – 12 % avkastning et gitt kalenderår kun 6 ganger. Det er omtrent 7 % av tilfellene.
Det blir dermed utrolig viktig å ha riktig forventninger for de neste årene, om du velger å investere i aksjefond. Skjer det noe du ikke forventer, vil du med stor sannsynlighet gjøre irrasjonelle valg, og med det tape penger.
De fleste er enig om at det ikke er lurt å investere 200 000 kroner i aksjefond som du skal bruke på boligkjøp om 1 år.
Hva er din investeringshorisont?
Hvis din investeringshorisont er mindre enn 5 år kan du ikke forvente avkastningen som er nevnt over. Jo mindre tid du er investert i aksjefond, jo større sannsynlighet er det at avkastningen blir en helt annen enn forventet.
Aksjefond er i hovedsak for langsiktige investorer. Om du ikke er en trader.
Du er nødt til å vurdere når du trenger pengene, og hvor lenge de med høyest sannsynlighet vil forbli investert. Er det kortere enn 5 år, så er ikke langsiktig fondssparing det beste alternativet.
Spør deg selv; hvordan er kostnadsbildet mitt det neste tiåret? Hva må skje for at jeg plutselig har nødt til å selge aksjefondene mine?
Se for deg scenarioet hvor du har investert en god del i indeksfond, og planen er å la de ligge til du blir gammel fordi du har lest at det er smart. Det er en vanlig plan.
Det går 6 måneder. Du har holdt deg til planen og investert månedlig i indeksfondet. Veldig bra.
Plutselig har det gått 3 år.
Livet ditt endrer seg.
Du har bestemt deg for å kjøpe bolig, begynne å studere, bli samboer, gifte deg, eller å hoppe på en annen av de utrolig mange mulighetene livet gir deg. Situasjonen du var i for 3 år siden har med all sannsynlighet endret seg. Du har nye erfaringer, nye venner og nye mål.
At en plan endrer seg er langt fra uvanlig.
Utfordringen med dette er at hvis du plutselig bestemmer deg for å endre planen, eller ta de ut av andre grunnen, så kan det hende at beløpet er mindre enn når du startet å investere. Siden aksjemarkedet svinger fra år til år, kan ingen av oss garantere at pengene er mer verdt etter 1 – 5 år. Som jeg var inne på, jo kortere tid du er investert, jo større sannsynlighet for dårlig avkastning.
Gjør noen antagelser om dine neste 10 år. Er det sannsynlig at du skal gjøre store valg de neste 5 årene, hvor kapital er et viktig middel, så er det ikke sikkert det er lurt å putte så mye i aksjefond.
Hva er risikoen din i aksjemarkedet?
Med dette spørsmålet tenker jeg ikke på risikoen i aksjemarkedet, som økonomiske svingninger, renter og andre makroforhold. Jeg tenker på risikoen vi selv utsetter oss for.
Makrorisiko.
Sektorrisiko.
Selskapsrisiko.
Egenrisiko.
Ettersom aksjemarkedet svinger får år til år, er det viktig å være klar over hva det betyr for deg.
Et felt som har blomstret de siste 10 årene er investeringspsykologi. Det har blitt bevist at mennesker gjør dumme valg stadig vekk. Basert på frykt, håp, glede, sorg og andre følelser.
Følelser er ofte en dårlig beslutningstaker viser det seg.
De vanlige feilene som blir nevnt er at vi kan få urimelig høy selvtillit, undervurderer risiko, etterpåklokskap, og overreagerer til tilfeldigheter.
Dine følelser vil påvirke hva du gjør og hvordan du ser på noe.
Hvordan kan vi unngå at dette ødelegger?
Det er vanskelig, og ingen klarer det fullstendig. Til å begynne med er det viktig å erkjenne utfordringen, og være klar over at du blir påvirket. Deretter er det viktig å angripe utfordringen. Les, studer, forstå hvordan du blir påvirket og i hvilke tilfeller du er mest sårbar.
Et godt tips jeg har lest flere steder, og selv erfart, er å skrive en sjekkliste som du bruker før handler (kjøp og salg). Dette hjelper deg på den måten at du slipper å vurdere noe når du står midt oppi det, du kan bare se på sjekklisten. Viser sjekklisten din at det er riktig å selge, selger du.
Eksempler på ting som kan stå i en sjekkliste ved salg av aktive aksjefond.
1. Har aksjefondet ikke klart å slå referanseindeksen de siste 2 årene?
2. Øker kostnadene?
3. Har forvaltningsteamet blitt byttet ut mer enn 1 gang de siste 2 årene?
Eksempler på ting som kan stå i en sjekkliste ved salg av aksjer.
1. Har EPSen falt de siste 3 årene?
2. Handler aksjen for langt over rettferdig verdi?
3. Har selskapet over 80 % gjeld?
Punktene vil basere seg på din investeringsstrategi og mål.
Hva er ditt mål med plasseringen?
Når du skal investere i aksjefond er det hjelpsomt å vite hvorfor du gjør det. Hva er grunnen til at du vil risikere disse pengene?
Finner du ut hva du virkelig er ute etter, kan du gjøre en bedre vurdering om aksjefond er riktig plasseringsvalg.
Finner du ut at målet ditt er å ha råd til en ferie om 2 år, eller at målet er å finansiere en båt om noen år, så er ikke aksjefond det lureste.
Skal du investere i aksjefond burde langsiktige mål være grunnen.
Her er noen vanlig mål jeg kommer på for de som investerer i markedet.
· Større pensjon.
· Kjøpe bolig.
· Finansielle muskler.
· Ferie
· Finansiering av barn (utdannelse etc.)
Det er en metode for å finne ut av hva du virkelig ønsker. Den går ut på å spørre hvorfor noen ganger.
Eksempel 1.
Hvorfor ønsker du å spare i aksjefond?
Fordi jeg vil ha en god pensjon.
Hvorfor er det viktig?
Fordi jeg vil reise og oppleve, og det koster penger.
Hvorfor vil du det?
Fordi det er den siste perioden i livet mitt, og da vil jeg ha det så gøy som mulig.
Er det 10 år til pensjonen, så kan aksjefond være en god idè.
Eksempel 2.
Hvorfor ønsker du å spare i aksjefond?
Fordi jeg vil tjene penger.
Hvorfor er det viktig?
Fordi da kan jeg dra på cruise om noen år.
Hvorfor vil du det?
Fordi det virker deilig og avslappende.
Hvem av eksemplene burde unngå aksjefond? Eksempel 2.
Håper disse punktene hjelper deg ta valgene du står ovenfor!
Bøker kan gi inspirasjon til å endre innstilling og vaner. “Bli best med mental trening” av Erik Betrand Larssen er en slik bok. Selv om den kanskje først og fremst er beregnet til idrettsutøvere og folk som vil lykkes som ledere, er det veldig mye som kan brukes for å oppnå en bedre personlig økonomi.
Luksusfellen, eller iallfall forbrukskulturen, brer seg blant nordmenn: aldri har forbrukslån- eller kredittkortgjelden vært større. Stort sett går det bra, men det er heller ingen tvil om at mange kunne fått bedre livskvalitet av å ta mer bevisste valg og føle mestringen av personlig økonomi. Det er også det Betrand Larssen innleder med. Godfølelsen handler ikke bare om å lykkes, men å få ting til på grunn av målrettet arbeid.
Som i denne bloggen er det ingen hokus pokus løsninger som presenteres i Bli best med mental trening. Det er åpenhet med seg selv, klar tenkning og langsiktig jobbing som gjelder. På mange måter representerer boken kanskje et typisk nordisk perspektiv. Amerikanske bøker om mental trening har nok en tendens til å forenkle og å fokusere på slagord. Betrand Larssen klarer å kombinere en viss nordisk nøkternhet og helhetstenkning, med det å tenke stort og å sette seg ambisiøse mål.
Så la oss oppsummere noen av poengene i boken og sette dem i en kontekst av personlig økonomi:
1. Livet i perspektiv: en dag skal jeg dø
Du har kanskje en idé om at du vil endre noe. Du vil ikke bli møtt av en tom lønnskonto på slutten av hver måned. Du vil betale tilbake boliglånet raskere. Føle at du har mer økonomisk frihet. Men du vet ikke hvor du skal begynne. Betrand Larssen anbefaler å sette ting i perspektiv. Tenk: “Jeg har bare ett liv. En sjanse. En mulighet til å gjøre mitt liv best mulig. Jeg har kanskje bare ti år igjen å leve.” Dette kan hjelpe deg å få motivasjon til å møte en utfordrende hverdag.
Prøv også å være åpen mot deg selv. Kjenn deg selv og dine verdier. Verdier er særlig viktige for privatøkonomi, for det kan være store variasjoner fra person til person. Hva betyr ting for deg? Hva er egentlig dine grunnleggende behov? Hva driver ditt forbruk? For noen er stor enebolig og Landcruiser noe som kan gjøre dem lykkelig. For andre er kanskje en jobb med barn som er dårlig betalt noe som kan gi mening. Andre igjen tenker kanskje at det er naturopplevelsen ved langrenn som virkelig betyr noe på dem, ikke modellen på skiene. Dersom du blir mer bevist på hva dine verdier er, kan du også lettere sette deg mål og stå for dem.
2. Forbered deg på at det går bra
Noen ganger har vi kanskje et ønske om å få til noe, men vi tør ikke helt å satse. Vi tviler på en måte på at det er mulig. Slik er det for mange med sparing. Vi vet at vi helst bør legge opp en reserve og sette av penger til langsiktig sparing, men vi tenker kanskje at det er veldig vanskelig å få til med lønnen vi har og de daglige utgiftene vi har. Men det er utrolig hva mennesker kan få til. Fokuser på målet der fremme, ikke det som kan gå galt.
3. Sett deg mål
Nå som du har klarlagt verdiene dine, er det lettere å sette seg mål for din økonomi. Mål skal gi en god følelse å tenke på. De skal være motiverende. De skal også være konkrete nok til å hjelpe deg å ta rette valg i hverdagen. Betrand Larssen sier at et godt mål skal føles litt uoppnåelig i begynnelsen, fordi det er det som må til for at det skal være skikkelig tilfredsstillende å oppnå det. Lå oss si at du vil kjøpe en hytte på fjellet innen tre år. Du vil spare opp 300,000 i egenkapital. Med tanke på hva du har klart å spare de siste fem årene, kan det virke urealistisk. Men med riktig innstilling og handlinger kan det være mulig. Skriv ned målet! Ved å få det ned på papiret sier du til deg selv at dette er virkelighet.
4. Veien til målet: dag ut og dag inn med gode økonomiske valg
Bestem deg for å nå målet. Mange blir rett og slett litt late. Kanskje har du vært mer ambisiøs og full av driv en gang. Men så er det ganske mange som ender opp med å gå dag ut og inn i en slags middelmådighet. Det er ikke nok å bare være seg selv: strev etter å være den beste utgaven av deg selv! Minn deg selv på målet. Lag en handlingsplan. Det er mange gode tips om sparing, om hvordan du kan øke lønnen din, og hvordan du kvitter deg med uproduktiv gjeld som forbrukslån på denne bloggen. Det er de små valgene vi tar i hverdagen som er viktige. Minn deg selv på målet hver dag. Det er ikke alltid lett. Motgang er en del av livet. Jobb med å trekke frem styrken i deg selv når det butter imot.
5. Det handler ikke om talent
Det er ikke noe “naturtalent” i å tjene penger eller spare. Det er jevn jobbing. Hver dag. Har du hatt en kaotisk økonomi, eller levd fra hånd til munn, er det lett å si til seg selv at dette er jeg rett og slett ikke god på. Man mangler økonomisk sans, og slik er det. Men som Betrand Larssen fremhever, handler det om vilje, disiplin og pågangsmot. Alle kan få det til.
6. Godsnakk med deg selv
Det er mange små triks du kan ta i bruk i hverdagen for å leve det livet som fører deg til dine personlige økonomiske mål og godfølelsen. Du ønsker å være den beste utgaven av deg selv, så fremstå også som det fysisk. Gå med en god holdning. Ha skuldrene rett og kjenn at ryggraden strekker seg når du sier hei til kolleger om morgenen. Hvis du føler deg litt nede, tenk på alt som tross alt er bra i livet ditt og smil. Kjenn smilet bre seg i kjeven, øynene og brystet. Tenk på hvilke ord du bruker. Kanskje du kan luke ut noen negative ord hvis du har en tendens til å ty til dem. Godsnakk med deg selv om gi deg ros. “Ja, der klarte jeg å spare 2000 kroner denne måneden. Bra jobba!”
Som med alle selvhjelpsbøker er det din innstilling og vilje til endring som er avgjørende. Bli best med mental trening kan bare gi deg et lite dytt og et rammeverk for å få det til. Men det er en bok å vurdere dersom du allerede har en motivasjon for å endre noe i livet ditt. Og så er det jo en fordel at boken nå er på salg 🙂 Og du har jo alltid biblioteket.
Gjesteinnlegget er skrevet av Anne for Forbrukslånkalkulator.com
Følgende gjesteinnlegg er skrevet av Soon to be a Billionaire.
Sommeren er tid for å lade batteriene, nyte solen og slappe av. I sommer var jeg på besøk på en campingplass, og gjorde akkurat det. Campinglivet er sosialt, det ligger vogner tett i tett, og en campingplass kan fort ha 2-300 vogner.
På samme campingplass var en gutt på 12-13 år på ferie med sine foreldre. Og mens de fleste jevnaldrende ungene kjedet seg, maste på is, spilte tv-spill, klaget på at de kjedet seg.. så hadde denne gutten lånt sykkelen til far (alt for stor) og en sykkelhenger. Han syklet fra vogn til vogn, og på sykkelen hadde han et stor skilt: “Jeg henter søppelposen din for 2 kr”.
Min første tanke var at 2kr var alt for lite. Men etter å ha kjørt et enkelt regnestykke i hodet, kom jeg fram til at denne gutten så absolutt var inne på noe. La oss se på det:
På plassen var det 300 campingvogner. La oss si at 10% av vognene var villig til å få tømt søpla for 2kr den dagen. 30 poser à 2kr er 60kr pr dag. Gutten gjorde dette hver dag i 14 dager. 14*60 = 840,-. Jobben tar kanskje en time pr dag, og når ferien er slutt har han 840,- skattefrie kroner på konto. I tillegg kunne han samle flasker på turen, og tilby vognene å ta med tomgods. Med pant og tømming av søppel er jeg sikker på at han kan sitte igjen med over 1000,- på 14 dager.
Da jeg var 12 år lagde jeg min egen sommerjobb. Jeg fikk plukke jordbær hos en bonde på kreditt. Jeg begynte kl. 06 hver morgen, og plukket to fruktesker fulle (24 kurver?). Disse stablet jeg på bagasjebrettet på sykkelen, syklet til en strand, og solgte bærene der.Jeg betalte for bærene jeg hadde plukket på slutten av sesongen, når prisen på selvplukk var lav. Når jeg hadde betalt for bærene, satt jeg igjen med 330,- for en sommer med mye jobbing. Så at denne gutten er lurere enn meg, er jeg helt sikker på. La oss sette en merkelapp på ham, og se hvor han er om 30 år. Jeg spår ham en lys framtid.
Kenneth Dreyer har skrevet følgende gjesteinnlegg om valg av strømleverandør.
Det finnes mange enkle grep for å spare penger i hverdagen og for å øke sin personlige pengestrøm. Når det gjelder leverandører av tjenester og produkter vi binder oss til, hører vi ofte snakk om pengene vi kan spare ved å bytte leverandør av forsikring, mobilabonnement og internett. En ting som ofte blir glemt, er leverandøren av strøm. Og her kan det være mye penger å spare.
Vurder din strømleverandør i dag
De aller fleste boliger i Norge varmes opp med strøm som hovedenergikilde. Om du bor i et stort hus, eldre hus eller har et hus fullt av ungdom som sløser med strøm, så kan fort dette bli en veldig høy kostnad gjennom året.
For å vurdere sin strømleverandør må man først få seg en oversikt over strømforbruket sitt. Om du ikke kjenner ditt forbruk kan du gå ut i fra disse tallene:
- Mindre leilighet: 10.000 kWh
- Stor leilighet: 20.000 kWh
- Normalt hus: 20.000 kWh
- Stort hus: 30.000 kWh
Om du har et snitt på 20.000 kWh per år, er bosatt i Ringsaker kommune og er kunde hos Trønder Energi Marked AS vil du få en strømregning på 20.000,- kroner siden pris per kWh for øyeblikket er 1,-. Om du bytter strømleverandør til Skandiakraft vil regningen med samme forbruk lande på 11.000 kroner, noe som er en besparelse på 9000,-. Nesten halve prisen (nettleie kommer i tillegg på begge selvfølgelig).
Oppdater deg på strømprisene
Konkurransetilsynet har laget en god oversikt over prisene for de fleste strømleverandørene som du kan finne her. Når man tar valget om å bytte strømleverandør kan det være lurt å søke litt ekstra for å finne ut om den som er biligst i dag har en historie for å være billig. Pass på så du ikke blir lurt av en midlertidig kampanje.
Søk opp navnet på strømleverandørene du vurderer og les omtaler fra andre bloggere og aviser før du tar en endelig avgjørelse.
