Lykkelig i dag eller i morgen?

Forleden dag leste jeg om en interessant måte å gruppere oss mennesker på når det gjelder lykke:

  1. De som legger vekt på å være lykkelig i dag, men ikke i morgen. Slike personer beskriver ofte seg selv som «livsnytere». Ingen vet hva morgendagen vil bringe, så det gjelder å utnytte dagen i dag til det fulle. At man på sikt kan bli overvektig og syk av å spise og drikke for mye, tenker for eksempel ikke disse personene på.
  2. De som legger vekt på å være lykkelig i morgen, men ikke i dag. Slike personer investerer all sin tid og energi på å skape en perfekt utgave av seg selv i framtiden. De er villig til å lide i dag, så lenge framtiden er rosenrød. De leser haugevis med selvutviklingslitteratur for å holde motivasjonen oppe og tøyer selvdisiplinen sin til yttergrensen for å bli en stor suksess i morgen.
  3. De som ikke legger vekt på å være lykkelig verken i dag eller i morgen. Disse stakkars menneskene har det ikke noe særlig bra og de har heller ikke noe særlig håp om at ting skal bli bedre. Ofte går de rundt og snakker om at «alt var bedre før» og har en rekke «beviser» for at det faktisk er sånn. Det kan være ulike årsaker til at folk havner i denne kategorien, men det er uansett en kategori man absolutt ikke bør havne i.
  4. De som legger vekt på å være lykkelig både i dag og i morgen. Dette er idealet. Slike mennesker er førnøyd med hvordan de har det i dag, men har likevel ambisjoner og jobber for en enda bedre framtid. De liker å tenke på de flotte målene de har satt seg, men liker også prosessen fram mot disse målene.

Kategoriene ovenfor er selvsagt satt på spissen for å framheve poenget. I den virkelige verden er det store gråsoner her, men jeg syns likevel «modellen» er veldig interessant.

Hvis jeg skal forsøke meg på en liten analyse av meg selv, så mener jeg at jeg store deler av tiden befinner meg i kategori 4. Jeg har det bra i dag, men har i tillegg ambisjoner og håp om en veldig bra framtid. Den tiden jeg ikke befinner meg i denne ideelle kategorien, er jeg stort sett i kategori 2. I perioder jobber jeg hardt for å skape en best mulig framtid, og glemmer av og til å «lukte på rosene» på veien. Jeg syns for så vidt det er greit å være i kategori 2 av og til, så lenge man ikke bruker for mye tid der.

Jeg mener selv at jeg veldig sjeldent befinner meg i kategori 1. Jeg har imidlertid til en viss grad stor sans for andre mennesker som klarer å være veldig tilstede her og nå, og som ikke bekymrer seg om eller tenker noe på framtiden. Ingen av oss har noe garanti for at vi lever i morgen, så på en måte bør man jo utnytte dagen i dag på best mulig måte. Samtidig vet jeg jo at det er mye mer sannsynlig at jeg vil være i live i morgen enn at jeg ikke vil være det, så jeg klarer ikke å leve slik selv.

Jeg mener selv at jeg nesten aldri befinner meg i kategori 3, og jeg har liten forståelse for andre som velger å befinne seg i denne kategorien. Men noe av grunnen til at jeg nesten aldri befinner meg i denne kategorien, er at jeg er frisk og relativt ung. At gamle mennesker og mennesker som har fått beskjed fra legen om at de er dødssyke og at alt håp er ute fort kan havne i denne kategorien, har jeg full forståelse for.

Hvilken kategori befinner du deg i det meste av tiden?

Annonser

5 Comments »

  1. Aksjebloggeren Said,

    oktober 26, 2015 @ 10:02 am

    Jeg kjenner meg veldig godt igjen i din beskrivelse av deg selv. Ettersom jeg har vært opptatt av å være lykkelig «i dag og i morgen» i store deler av fortiden min, er jeg nettopp også lykkelig nå (altså det som var «i morgen») 🙂

  2. pengeblogg Said,

    oktober 26, 2015 @ 10:36 am

    Regner med du mente at du har vært opptatt av «å være lykkelig morgen, men ikke i dag» i fortiden din? 🙂

    Hvis man er ung og overlever, så vil man nok i de fleste tilfeller ikke angre i ettertid på at man i perioder investerer det meste av sin tid og energi i en bedre framtid. Problemet oppstår hvis man tilbringer alt for mange år i denne fasen. En femtiåring som aldri har tatt seg tid til å nyte livet fordi han/hun har investert alt i en bedre fremtid, bør begynne å se på sine prioriteringer. 😀

  3. Aksjebloggeren Said,

    oktober 26, 2015 @ 10:48 am

    Stemmer på sett og vis, men heller at jeg mye oftere falt inn i «2» i fortiden selv om jeg bar mye i «4» da også. Jeg var også i perioder i «1» i fortiden. Gradvis har jeg blitt mer og mer «4», noe jeg føler jeg er stort sett hele tiden i dag (selv om man selvsagt faller tilbake i andre også til tider).

    Forøvrig helt enig i det du skriver her 🙂 Det kan være farlig å la seg fange i «2», plutselig er det ikke noen morgendag lenger.

  4. pengeblogg Said,

    oktober 26, 2015 @ 11:03 am

    Ok, da forstår jeg bedre din første kommentar. 🙂

    Det er alltid heftet en viss risiko til det å investere. Dette gjelder både når valutaen er penger og når den er tid. På mange måter er det enda mer risikabelt å investere tid enn penger. Penger kan tross alt overføres til arvingene; tapt tid får man aldri tilbake.

  5. Kyrre Said,

    oktober 28, 2015 @ 8:24 pm

    Jeg tilhører gruppe 3, og sparer derfor som en gal i håp om at den voksende pengemengden kan være med på å hjelpe litt i positiv retning den dagen alt går til helvete (og den dagen kommer, det er jeg overbevist om). Samtidig blir jeg ikke noe gladere av å bruke penger i hverdagen, så da kan jeg jo like gjerne la være, og heller sette dem i banken.

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.