Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

En kamerat av meg er et nattdyr. Han er mest våken og produktiv, og er i best humør, på kvelden og litt utover natten. På morgenen er han uopplagt, smågretten og ikke særlig produktiv.

Selv er jeg helt motsatt. Jeg er mest opplagt og produktiv, og er i best humør, på morgenen. På kvelden blir jeg tidlig trøtt, og det er helt dødfødt for meg å prøve å gjøre noen vanskelige konsentrasjonsoppgaver etter klokken ti på kvelden.

I en ideell verden burde jeg legge opp dagen min slik:

• Før lunsj: arbeidsoppgaver som krever fokus og konsentrasjon.
• Mellom lunsj og middag: enklere arbeidsoppgaver som kan utføres selv om konsentrasjonen ikke er på topp.
• Etter middag: avslapning og rutineoppgaver.

Vi lever selvsagt ikke i en ideell verden, og har man familie og en vanlig jobb, er det mye man ikke kan bestemme helt selv, men selv små tilpasninger kan gi en god effekt. Ved å tenke igjennom når man er mest opplagt, og gjøre de tyngste oppgavene nettopp da, kan man både få gjort mer og oppnå høyere kvalitet i det man gjør.

Et konkret eksempel fra mitt eget liv er da jeg for mange år tilbake bestemte meg for å lese mer. Først forsøkte jeg å lese på kvelden, men da var jeg trøtt og hadde derfor ikke hodet helt med meg, så jeg husket veldig lite av det jeg leste. Jeg gikk deretter over til å lese før frokost, og erfarte da at jeg fikk mye bedre utbytte av lesingen.

Hvordan er din døgnrytme? Har du et bevisst forhold til den og gjør det som krever mest av deg når du er mest opplagt?

Sosiale medier har for mange blitt en moderne tidstyv, og mange bruker alt for mye tid på Facebook, Instagram, Twitter, Snapchat, Google+ osv.

Det er delte meninger om sosiale medier. Noen liker dem godt og syns de trenger å bruke litt tid på dem for å holde seg oppdatert (både privat og profesjonelt). Andre mener at mange (særlig unge og usikre mennesker) ikke har godt av stadig å bli minnet på hvor perfekt og fullkomment andres liv er (på Facebook legger man for eksempel stort sett ut bilder og oppdateringer fra de positive sidene av livet sitt). Forfatteren Cal Newport mener det er svært lite som er positivt ved sosiale medier, og anbefaler at du helt slutter å bruke tid på dem:

Jeg er ikke helt enig med Newport, og vil ikke nødvendigvis anbefale å kutte ut sosiale medier helt. Men jeg vet fra egne og andres erfaringer hvor avhengighetsskapende sosiale medier kan være, så hvis man ikke har et bevisst forhold til dem, kan de fort bli den verste tidstyven av alle, og i enkelte tilfeller nesten ta over livet til en.

Hvis du har fått det for vane å sjekke sosiale medier titt og ofte nesten døgnet rundt, vil jeg sterkt anbefale at du slutter med det. Her er noen teknikker jeg selv har brukt til tider:

• Ingen sosiale medier før kl. 20.00 på kvelden. Etter det er det fritt fram til leggetid (men ikke på natten).
• Maks ti minutter på sosiale medier tre ganger per dag – for eksempel før frokost, etter lunsj og på kvelden.
• Kutt ut alt av sosiale medier (eller det ene mediet du har mest problemer med å koble deg ifra) i en hel uke. De første to dagene kan være knallharde, men etter det syns du sannsynligvis at det er litt befriende å ikke være påkoblet i noen dager.

Enkelte bruker sosiale medier aktivt i jobbsammenheng, og det er selvsagt helt greit. Utover det, bør du med jevne mellomrom spørre deg selv: bidrar det å bruke sosiale medier til noe positivt i livet mitt? Og da mener jeg reelle, langsiktige positive ting. Det å se på turbilder av hunden til naboen din eller en skryteoppdatering om at en kollega har vært på en pumptime på Sats Elixia bør ikke regnes med.

Personlig bruker jeg Facebook, Instagram og Twitter. Tiden jeg bruker på Facebook og Instagram bidrar i svært liten grad til noe positivt på lang sikt i livet mitt, og jeg jobber stadig med å ikke sløse bort for mye tid på disse. I gjennomsnitt vil jeg anslå at jeg ikke bruker mer enn 10-15 minutter hver dag på Facebook og Twitter samlet, noe jeg er relativt fornøyd med. Twitter er i en litt annen kategori, for der har jeg en Pengeblogg-konto, og har et reelt faglig utbytte av å bruke tid på den.

Jerry Seinfeld, mannen bak en av tidenes mest populære situasjonskomedier (og siden denne bloggen heter Pengeblogg, kan jeg nevne at han også er svært rik og har en formue på mange hundre millioner dollar) ble en gang spurt om han hadde et produktivitetstips. Han svarte da at han hadde en stor papirkalender på veggen, og at han skrev et stort kryss på den når han hadde skrevet noen vitser. Etter hvert begynte kryssene å utgjøre en sammenhengende kjede, og dette motiverte han til å fortsette å skrive vitser. Kjeden skulle ikke brytes.

Denne teknikken ligner litt på Tannpussmetoden fra forrige innlegg, men det er ikke noen grense på fem minutter hver dag og den er mer visuell, noe som for mange kan virke ekstra motiverende.

Mine regler for denne metoden er:

• Finn en aktivitet som du har mulighet til å gjøre hver dag, og som over tid vil bringe deg nærmere dine langsiktige mål. Det beste er en aktivitet som du kan gjennomføre selv om du er litt småsyk, og som du kan gjennomføre samme hvor du befinner deg i verden. Det å skrive vitser hver dag er et utmerket eksempel på en aktivitet som passer veldig godt for denne teknikken.
• Kjøp deg en kalender, eller bruk en elektronisk en, som gjør det mulig å sette et kryss (eller et annet symbol) på den enkelte dag etter at du har utført aktiviteten.
• Bruk selvdisiplin til å komme deg igjennom de første dagene, slik at kryssene begynner å forme en sammenhengende kjede.
• Ikke bryt kjeden, ikke bryt kjeden, ikke bryt kjeden!!!

Selv om det ikke er en grense for hvor mange minutter den daglige aktiviteten kan vare i denne metoden, vil jeg sterkt anbefale at du ikke er overambisiøs når du bestemmer deg for en aktivitet. Husk at aktiviteten du kommer fram til skal utføres hver eneste dag, også på dager da du er litt syk, på dager da vaskemaskinen går i stykker og alt blir bare stress, på dager da sjefen gir deg alt for mye arbeid, på dager da du føler deg totalt umotivert og på dager da du er hissig fordi du slanker deg til årets strandferie. Metoden står og faller på at kjeden ikke brytes. Kjeden skal ikke brytes!!!

I januar gjorde jeg relativt store endringer i porteføljen min. Jeg solgte meg ut av flere aktive aksjefond og brukte pengene til å betale ned hele boliglånet mitt. Nå er jeg helt gjeldsfri, og planen er at jeg aldri skal ta opp lån igjen.

Selv om rentene for tiden er lave, så liker jeg veldig godt å være gjeldsfri. Framtidige rentehevinger (de vil komme, det er bare et spørmål om når) bekymrer meg ikke, og jeg kan nå bruke all månedlig sparing til å gjøre nye investeringer.

Januar ble for øvrig en god måned, og min netto finansformue økte med kr 43.831. Grafen nedenfor viser utviklingen siden starten av 2016.