Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

I min serie om økonomisk uavhengighet er det tid for et nytt intervju, og denne gangen er det med Lise fra Pengesnakk, som både er en nettside og en podcast (i tillegg har hun en Instagram-konto). Begge handler om privatøkonomi, og gjennomgangstemaet er hvordan man kan leve godt selv om man har et lavt forbruk. Lise er knallgod til å spare, og bruker langt mindre enn jeg gjør hver måned (og jeg er ikke så verst til å spare jeg heller). Mange som sikter mot økonomisk uavhengighet ønsker å bygge seg opp en diger formue, slik at man kan leve med et høyt forbruk uten å jobbe. Greit nok det, men da legger man lista ganske høyt, og sett i et miljøperspektiv er det mye mer bærekraftig å heller velge en livsstil med lavt forbruk. Du trenger altså ikke å ha et høyt forbruk for å leve et godt liv, og Lise er en utmerket formidler av dette budskapet.

Kan du fortelle litt om deg selv?

Klart det. Jeg heter Lise, er 32 år og elsker å spare. Jeg drives av å finne ut hvordan jeg (og andre) kan få mest mulig ut av pengene. Jeg bor i en leilighet i Oslo med mannen min og sønnen min på 2,5. Jeg jobber i TINE i tillegg til å drive pengesnakk.no. Jeg er opptatt av det går an å ha et bra, morsomt og rikt liv uten å bruke masse penger, og deler alle sider av dette på blogg, instagram og podcast.

Hva er tanken bak og målet med nettsiden din pengesnakk.no?

Jeg startet pengesnakk fordi jeg liker å snakke om penger, og alle fordelene med god økonomi. Jeg visste ikke helt hvem jeg skulle snakke om tankesett rundt økonomi med, og startet derfor på internett. Jeg har alltid vært interessert i hvordan man best sparer mest mulig, hvorfor man bør spare og alle tips og triks. Pengesnakk ble min plattform til å snakke om dette.

Du har også en egen podcast, med samme navn. Hvordan har det vært å gå fra kun skriftlig til også muntlig formidling?

Å, det er så gøy med podcast! Jeg bestemte meg for å bare teste det ut. Egentlig som en ny måte å snakke med de som allerede liker det de finner på pengesnakk.no og instagramkontoen min @pengesnakk. Men så er det faktisk enda flere som liker å høre på at jeg snakker om penger, forbruk, økonomi, enn de som liker å lese om det. Så det har vært en kjempesuksess med podcasten fra start. Veldig gøy. Jeg får nesten daglig tilbakemeldinger på e-post fra nye lyttere, folk som vil at jeg skal svare på et spørsmål de har eller ber meg snakke om et spesifikt tema. Det er veldig motiverende, og gir meg følelsen at at vi er mange som lager Pengesnakk sammen.

For min del var det en overgang fra å skrive om meg og mitt, til å fortelle folk hva de kan gjøre med sine penger. Hittil hadde jeg bare delt hva jeg gjorde med min økonomi. Så bloggen har forandret seg litt etter at podcasten ble lansert i desember. Nå er det mer fokus på de som leser enn på meg og min egen sparing, selv om jeg fortsatt skriver om det også.

Har du et langsiktig økonomisk mål og hva er din motivasjon bak dette målet?

Ja, jeg skal bli økonomisk uavhengig før jeg fyller 40. Faktisk har jeg ikke en veldig stekt motivasjon, men flere faktorer som sammen utgjør at jeg har dette målet:

For det første er det mer en konsekvens av livsstilen min at jeg sparer 2/3 av lønnen min. Jeg trenger ikke mer, og derfor får jeg spart masse. Så det er ikke slik at målet har gjort at jeg har endret mye i min egen hverdag. To hovedårsaker til at jeg vil nå dette målet er ønsket mitt om trygghet og muligheter i fremtiden. Trygghet i å ha penger om noe skulle skje og mulighetene pengene gir om jeg skulle få lyst til å kjøpe noe eller gjøre noe. Det siste som gjør at jeg er motivert til å nå er slikt mål, er at jeg i tillegg til å være trygghetssøkende også er et konkurransemenneske. Jeg drives fremover av å følge med på målet mitt om å ha 3 750 000 kroner investert om 8 år. Jeg har investert 500 000 kr til nå, så det er langt igjen! Men jeg har brukt mye av sparingen min på å bli gjeldfri og etablere meg, så først nå går all sparingen til investeringene mine. Så det er jeg sikker på at jeg klarer, om det ikke kommer opp noe jeg ønsker meg enda mer enn økonomisk uavhengighet underveis.

Jeg pleier å si at praktisk formuebygging handler om å øke tre størrelser – inntekt, sparerate og avkastning på kapitalen. Deler du dette overordnede bildet, og hva er det du selv fokuserer på?

Jeg er helt enig med deg! Det er fascinerende å tenke på at privatøkonomi er så enkelt, men allikevel så komplisert at vi kan skrive tusenvis av bøker og blogger om temaet. Jeg fokuserer aller mest på sparerate. Helt klart. Å sikre enn grunnleggende inntekt, og gjerne mer, er viktig, og det er essensielt å investere sparepengene i noe som vokser. Men fokuset for meg, og på Pengesnakk.no er hverdagsøkonomien og valg vi står i hver eneste dag.

Det å bruke lite penger i hverdagen er jo egentlig 2 ting; leve på mindre og spare mer. I tillegg til at man trenger mindre oppsparte midler for å leve på dem om man har lært seg å leve på lite.

Å innse at det å leve på mindre enn man må ikke går ut over livskvaliteten er stort. Jeg mener faktisk at et forhøyer livskvaliteten å bruke mindre enn man kan, og å ha denne bevisstheten rundt det. De største gledene finner man i de minste hverdagslige tingene, ikke i de dyre feriene og nyeste dingsene.

Men siden vi finner glede i så ulike ting mener jeg ikke at dingser og ferier er forbudt. Jeg vil bare at vi skal ta aktivte valg rundt hva vi bruker pengene våre på, og rette forbruket mot ting som virkelig betyr noe for oss.

Hvorfor tror du så mange mener at det godt liv forutsetter et høyt forbruk, når forskning viser at det ikke er noen slik sammenheng?

Jeg har merket at det er sånn, men greier ikke å forstå hvorfor. Det virker å være en felles misoppfatning at det å leve og det å bruke penger er to sider av samme sak, og det er det jo absolutt ikke!

Jeg møter dette hver gang jeg røper i et intervju hvor mye jeg sparer. Da blir det kommentert hvor kjedelig og meningsløst liv jeg må ha. Da blir jeg litt oppgitt. For det første fordi det er så feil! Jeg hadde aldri hatt et liv fullt av spareglede og jeg ikke syntes at sparingen faktisk ga meg glede. For det andre er det en unnskyldning mange som ville fått det bedre etter en gjennomgang av økonomien sin bruker for å slippe å ta tak. Å ikke innse at det går an å ha det bra og bruke mindre er en veldig ulønnsom hvilepute i lengden.

Et bevisst forhold til penger og forbruk gir større mening og glede enn det høyt forbruk har. I alle fall er det slik for meg

Hva er dine fem beste spareråd for en som vil komme i gang, men føler seg håpløst fastlåst i en situasjon med høyt forbruk, livsstilinflasjon og mange impulskjøp?

Steg 1 må være å innse at dette er ikke det livet du vil ha. Det gir ikke mening. Uten å innse dette har du ikke motivasjon nok til å endre deg.

Steg 2 blir å få oversikt over hvilke utgifter du må ha, og hvilke du ønsker ha. Bli mer bevvist på hvem du er, hva som gir deg glede og hvorfor du vil prioritere noe foran noe annet.

Steg 3 blir å prioritere bort det som ikke er viktig for deg

Steg 4 er gjennomføring. Bruk penger på det som er viktig for deg og dropp alt annet. Sett opp automatisk trekk til sparekontoen på lønningsdag. Er du vant med høyt forbruk som ikke er gjennomtenkt vil du ikke merke om et par tusen forsvinner allerede dag 1 eller 2 i mnd. Prøv det!

Steg 5 Invester. Har du kommet godt inn i en livsstil med mindre pengebruk og fast sparing? Da er det på tide å velge hvor stor buffer du skal ha, hvor mye gjeld du vil beholde og investere resten av sparingen din i noe som gir deg avkasting!

Har du andre inntekter enn arbeidsinntekten din?

Jeg tjener litt på diverse modelloppdrag og litt på å snakke om penger, bl.a. gjennom å holde foredrag.

Hva er dine tanker rundt det å investere i utleiebolig?

Det kan være en lønnsom business, men passer ikke for meg. Jeg er en bekymret type og liker ikke å ha ansvar for en utleiebolig. Litt annerledes blir tanken på å ha hus med hybel, som jeg faktisk drømmer om. Inntekten er ikke 100 % passiv, men nesten.

Å kjøpe og selge brukt er bra både for privatøkonomien og for miljøet, og du har en del erfaring med dette. Har du noen tips for hvordan man kan få god respons og oppnå en grei pris for noe man legger ut for salg?

Ja, jeg digger både kjøp og salg av brukt.

Godt spørsmål! Jeg ville bedt meg selv tenke enda mindre på hva det er forventet å bruke penger på, og enda mer på det JEG likte og liker.

Hvilke bøker, nettsider eller andre ressurser vil du anbefale for dem som ønsker å styrke kompetansen sin innenfor privatøkonomi eller ønsker å bli økonomisk uavhengige?

Den største resursen din her er faktisk deg selv. Finn ut av dine egne prioriteringer så er du langt på vei. Da har du et indre kompass du kan styre etter når du lurer på om du skal bruke penger eller spare penger. Økonomi er stort sett ikke noe mer avansert enn pluss og minus. Det er hvordan du vil velge å bruke pengene dine som utgjør forskjellen!

Alle som har fulgt meg på denne bloggen eller på Twitter en stund vet at jeg liker indeksfond. Innen finans er det imidlertid lite som er svart/hvit, for det er både fordeler og ulemper med det meste. I dette innlegget skal jeg derfor drøfte både fordeler og ulemper med indeksfond.

Fordeler med indeksfond

Indeksfond er billige

I Norge har mange indeksfond en årlig kostnad på 0,2 – 0,3 %, og noen er til og med gratis. Til sammenligning har veldig mange aktivt forvaltede fond en årlig kostnad på 1-2 %. Ser man kun på ett års sikt er ikke denne forskjellen så veldig stor, men ser man det over et helt investorliv, er den betydelig. En person som skjønte dette, og som brukte store deler av livet sitt på å prøve å få andre til å forstå det, var John Bogle, som skal ha sagt at «The miracle of compoundig returns is overwhelmed by the tyranny of compounding costs.”

Indeksfond kan ikke bli for store

Alle indeksfond samlet kan muligens bli for store (se eget punkt under ulemper om dette), men det enkelte fond kan ikke bli for stort, slik et aktivt forvaltet fond kan bli. Når et aktivt forvaltet fond blir stort, vil ofte forvalterne slite med å ta de samme posisjonene i markedet som når det var mindre. Det finnes mange eksempler på fond som har vært veldig gode som små, men som blir middelmådige når de blir store.

Ingen krise om forvalter slutter

I tradisjonelle aktivt forvaltede fond er resultatene ofte veldig avhengige av dyktig enkeltpersoner. Slutter de smarte hodene, kan fondet slutte å prestere. Slik er det ikke med indeksfond, for de er av natur mye enklere å forvalte.

Beviselig vanskelige å slå over lang tid

Utallige undersøkelser viser at de fleste aktivt forvaltede fond taper mot indeksfond over lang tid. Det er alltid noen aktivt forvaltede fond som gjør det bedre enn indeksfondene på kort sikt, men ser man over perioder på minst 10 år, er det veldig få aktivt forvaltede fond som klarer å levere meravkastning.

Ulemper

Indeksfond er kjedelige greier

Mange er ute etter noe mer enn avkastning når de investerer i aksjemarkedet. Kanskje er man ute etter litt spenning, man ønsker å lære og man vil i hvert fall kunne si at man prøvde. Indeksfond er lite egnet til å innfri disse ønskene.

Man kan ikke få meravkastning med indeksfond

Poenget med indeksfond er de skal gi en avkastning som er mest mulig lik indeksens, hverken mer eller mindre. Sammenligner man det enkelte indeksfond med den indeksen som fondet følger, kan man altså ikke håpe på meravkastning, slik man jo som regel gjør når man velger aktivt forvaltede fond. Bruker man en veldig bred indeks som benchmark, kan man imidlertid klare å skape meravkastning også ved å investere i indeksfond. Bruker man for eksempel en global indeks som benchmark, kan man ved å velge et indeksfond som følger den nordiske indeksen, teknologiindeksen eller lignende på de riktige tidspunktene klare å slå den brede globale indeksen. Jeg syns her det er viktig å skille på passiv investering og investering i indeksfond. Det kan være det samme, men trenger slett ikke å være det. Man kan være en veldig aktiv investor selv om man kun investerer i indeksfond.

Indeksfond har økt betydelig i popularitet de siste årene

I aksjemarkedet skal man alltid være litt på vakt når noe blir veldig populært. Det som alle vet og er enige om har ofte ingen stor verdi.

Indeksfond, og da særlig de brede, vil ofte investere i selskaper du ikke liker

«Diabetesfabrikken» Coca-Cola Company inngår for eksempel i S&P 500 og i mange globale indekser. Hvis du er opptatt av å kun investere i selskaper som du liker, er derfor ikke indeksfond noe for deg.

Du vil aldri bli skikkelig rik ved å investere i indeksfond

Er du ute etter å gjøre en kule i aksjemarkedet og bli søkkrik, er ikke indeksfond noe for deg. Jeg har aldri hørt om noen som ble milliardær ved å investere i indeksfond. Indeksfond er et fornuftig produkt for den jevne investor, og ikke noe for den superambisiøse som skal erobre verden.

Aksjemarkedet er avhengig av ulike typer aktører for å fungere optimalt, blant annet pga. likviditet

Analytikere, tradere og aktive fondsforvaltere har altså en viktig rolle. Indeksfond bidrar ikke all verden i denne sammenheng.

Indeksfond er turn off i selskapslivet

Er du av typen som liker å snakke om dine investeringer, har tro på egne evner til å finne feilprisinger og andre muligheter og omtaler deg som en aksjenerd, er neppe (kun) indeksfond det beste valget for deg.

Konklusjon

Det er både fordeler og ulemper knyttet til indeksfond, og jeg har kommet fram til at det er flere ulemper enn fordeler. To av fordelene – det at de er billige og det at de er vanskelige å slå over tid – mener jeg imidlertid er større enn summen av ulempene. Jeg mener derfor at det mest rasjonelle for de aller fleste er å ha alt eller mye av porteføljen plassert i indeksfond, og det er også slik jeg selv investerer. Hele min aksjeportefølje er plassert i to indeksfond – Storebrand Indeks Alle Markedet og KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks. Jeg vil aldri kunne si at jeg har doblet formuen det siste året med en slik strategi, men det er heller ikke målet mitt (selv om det selvsagt hadde vært morsomt å si det). Målet mitt er å bygge en finansiell portefølje steg for steg over mange år, og til dette formålet mener jeg at indeksfond er det opplagt beste valget.

Vi tar alle en rekke beslutninger hver eneste dag. Summen av alle beslutninger du har tatt så langt i livet har vært med på å forme den du er i dag – hvor god helse du har, hvor mange venner du har, hvilken jobb du har, hvor mye du tjener, hvor stor formue du har og så videre. Hvor dyktig du er til å ta beslutninger vil derfor bidra vesentlig til hvor raskt du kan klare å bli økonomisk uavhengig, og i dette innlegget skal jeg gi deg noen tips om hvordan du kan ta bedre beslutninger. La oss starte med fire tips fra den utmerkede boken Decisive av Dan og Chip Heath.

1. Ikke nøy deg med de opplagte alternativene. Mange går inn i en beslutningsprosess med en enten/eller-innstilling. I noen tilfeller finnes det bare to alternativer, men ofte kan man komme fram til flere hvis man tenker seg litt om. Hvis du for eksempel bare er sånn halvveis fornøyd med jobben din, er de åpenbare alternativene enten å slutte eller å bli værende. Men hvis du tenker deg om, kan du kanskje komme fram til flere alternativer, for eksempel «er det noe jeg kan gjøre for å trives bedre i den jobben jeg har i dag?». En knep for å klare å komme fram flere alternativer er å tenke at de mest opplagte alternative ikke er aktuelle. Hva gjør du da?
2. Vær på vakt for bekreftelsestendensen. Bekreftelsestendensen – det at vi (bevisst og ubevisst) velger ut den informasjonen som passer med våre antagelser om hvordan verden fungerer, og ser bort ifra informasjon som ikke stemmer med disse antagelsene – er veldig utbredt og den rammer oss alle fra tid til annen. Spør deg selv «er jeg nå et offer for bekreftelsestendensen?» når du skal ta en beslutning.
3. Distanser deg fra beslutningen. Du bør, så langt det lar seg gjøre, ikke ta viktige beslutninger i affekt. Når du er sint, misunnelig eller har andre sterke følelser som herjer i kroppen, er du med all sannsynlighet ikke på ditt mest rasjonelle. Avvent å ta en beslutning til du er rolig og behersket.
4. Ikke ha overdreven tro på at du kan spå noe om framtiden. Vi mennesker liker å tro at vi til en viss grad kan si hva som vil komme til å skje i framtiden, men i realiteten er vi veldig dårlige til dette. Prøv å unngå å ta beslutninger som ene og alene baserer seg på at noe spesifikt vil skje i framtiden.

Og er her noen øvrige tips:

• Ikke stol for mye på autoriteter. Du har kanskje hørt om forsøk der menn iført laboratoriefrakker utgir seg for å være doktorer eller professorer og får de som er med på forsøket til å gjøre de merkeligste ting (for eksempel å gi andre dødelige støt). Vi mennesker har ofte stor respekt for autoriteter, noe som kan føre til gale beslutninger. Når det gjelder pengeplassering og finans er det for eksempel langt ifra noen fasitsvar, så råd fra eksperter på dette området må man alltid ta med en klype salt. Dette gjelder spesielt hvis personen som uttaler seg har en økonomisk interesse i hva du velger.
• Bruk 10-10-10-teknikken. Dette er en teknikk som er utviklet av Suzy Welch og omtalt i boken 10-10-10, og den fungerer slik: Når du har kommet fram til et mulig alternativ for din beslutning, spør deg disse tre spørsmålene: Hva vil konsekvensene av dette valget være om 10 minutter? Om 10 måneder? Om 10 år? Poenget er å tvinge seg selv til å tenke både på de kortsiktige og de langsiktige konsekvensene av de valg man gjør.
• Vær på vakt for beslutningstretthet. Å ta gode og gjennomtenkte beslutninger krever mye mental energi, og de fleste av oss blir fort slitne hvis vi må ta for mange beslutninger på en dag. Å bruke «innfallsmetoden» er mye mindre mentalt belastende, og selv om den ikke alltid fører til den mest optimale beslutningen, så kan du godt bruke den på beslutninger som ikke betyr så mye i den store sammenheng. Beslutninger som om du skal velge vanlig vann eller Farris som drikke til middagen, om du skal velge den lyseblå eller den blå skjorten på jobb eller om du skal ha ris eller pasta til gryteretten kan du godt ta der og da uten å tenke så nøye igjennom hva du går for. På den måten sparer du din mentale energi til de beslutningene som virkelig betyr noe.
• Spør deg selv hva en person du har stor respekt for ville ha gjort? Warren Buffett er for meg en slik person når det gjelder investeringer. Buffett har over flere tiår knust indeksen og bygd seg opp til å bli en av verdens rikeste menn, så han vet opplagt mye om hvordan man skal «forvalte sitt pund». La meg ta et lite eksempel. Jeg lar meg tidvis fascinere litt av Norwegian. Selskapet har store ambisjoner, utfordrer det etablerte og har en ujålete toppleder som er lett å like. Når selskapets aksjer med ujevne mellomrom faller sterkt i pris tar jeg meg av og til i å ha lyst til å investere i selskapet. Men så spør jeg meg om Warren Buffett ville ha gjort det. Jeg kan jo ikke vite 100 % sikkert, men jeg vet at Buffett liker best selskaper som over mange år har hatt god og stabil inntjening, og at han ikke er veldig begeistret for høy gjeldsgrad. Jeg ser det derfor som sannsynlig at Buffett ikke ville ha investert i Norwegian, og det er for meg et varsko. Nå er selvsagt ikke dette noen perfekt metode, og jeg sier ikke at jeg alltid investerer slik Buffett ville ha gjort, men jeg tror det å distansere seg fra beslutningen ved å spørre seg hva en annen person ville ha gjort kan være svært nyttig i mange sammenhenger.

Ressurser

• Boken Thinking, fast and slow av Daniel Kahneman
• Boken The art of thinking clearly av Rolf Dobelli
• Boken Decisive av Dan og Chip Heath
• Boken Thinking in bets av Annie Duke
• Nettsiden Farnam Street

Risiko er et ord som blir hyppig brukt innen finans, men hva betyr det egentlig? I følge Wikipedia er risiko «…et mål som kombinerer sannsynligheten og konsekvensen av en hendelse.» og matematisk sett kan man regne ut risiko som sannsynlighet x konsekvens. Greit nok, men så var det den praktiske nytteverdien da. Jeg syns det er mer hensiktsmessig å snakke om ulike typer risiko, og i dette innlegget skal jeg se på noen utvalgte typer risikoer som jeg mener at du som investor bør ha et bevisst forhold til.

Risiko for at alt går til helvete

Selv om sannsynligheten er liten, så er det ikke helt utenkelig at hele det kapitalistiske systemet kan bryte fullstendig sammen. Det er mye som teoretisk sett kan skje – terror som dreper millioner av mennesker, klimaendringer som gjør store deler av jorden ubeboelig og driver millioner av mennesker på flukt, kriger om livsviktige naturressurser som for eksempel vann, en virusepidemi som dreper halve verdens befolkning osv. Dette er ikke noe jeg vil anbefale at du går rundt og tenker på til daglig, men man bør alltid ha i bakhodet at alt kan skje og at ingenting er 100 % sikkert.

Total privatøkonomisk risiko

Arne sin aksjeportefølje består i sin helhet av Tesla-aksjer, mens Bjarne sin består av andeler i et valutasikret globalt indeksfond. Hvem tar størst risiko? Mange vil sikkert svare Arne, men på mange måter blir det feil å se på aksjeporteføljen isolert sett når man skal vurdere risiko. Hvis Arne har høy inntekt, høy sparerate, stor finansformue, er godt forsikret og kun har en liten andel av sin totale formue plassert i aksjer, mens Bjarne har lav inntekt, lav sparerate, negativ finansformue, ingen forsikringer og har en kraftig belånt aksjeportefølje, blir det på mange måter mer riktig å si at Bjarne er den som tar størst risiko, selv om han har en langt mer diversifisert portefølje enn det Arne har.

Risiko for permanent tap av kapital

Risikoen for permanent tap av kapital er reell hvis man investerer i aktivaklasser som aksjer, eiendom eller kunst, og særlig hvis man velger å ha en veldig konsentrert portefølje. Tar vi aksjemarkedet som et eksempel, har det i flere land vært perioder på flere tiår der avkastningen har vært negativ. Dette er selvsagt ikke normalen, men det er viktig å ha i bakhodet at det faktisk kan skje. Og det gjelder for totalmarkedet. Har man en portefølje som består av kun noen få enkeltaksjer, er selvsagt sannsynligheten for permanent tap av kapital mye større.

Risiko for at man ikke får solgt

Enkelte typer investeringer er langt mer likvide enn andre. Har du aksjer i Equinor, vil du neppe få noen problemer dersom du ønsker å selge, og du kan være sikker på at du får en pris som reflekterer det markedet verdsetter aksjen til. Har du imidlertid et maleri fra en lokal kunstner hengende på veggen, vil du imidlertid kanskje få langt større utfordringer med å selge. Noen typer eiendom kan også være utfordrende å selge. Mange investorer investerer kun i likvide aktivaklasser. Samtidig er det langt færre som investerer i de mindre likvide aktivaklassene, noe som kan være en fordel dersom du har spesiell kompetanse. En venn av meg har for eksempel spesialisert seg på en bestemt type samtidskunst. Han gjør ikke så mange transaksjoner i løpet av et år, men det er ikke uvanlig at han har flere hundre prosent avkastning på de han gjør. Han utnyttet det at akkurat dette markedet er lite likvid og at han er en av de ytterst få som analyserer det og prøver å tjene penger i det.

Risiko for at du blir tvunget til å gjøre noe du ikke ønsker

Hvis du har en høyt belånt portefølje og renten stiger kraftig, kan du bli tvunget til å selge på det verst tenkelige tidspunktet. Det samme gjelder hvis du ikke har en økonomisk buffer, og må selge for eksempel aksjefondsandeler når bilen ryker.

Risiko for kraftige svingninger

Hvis du har en portefølje med en høy aksjeandel, vil verdien på porteføljen din svinge kraftig i verdi. Avkastningen i aksjemarkedet har ofte ligget på 8-10 % i gjennomsnitt per år, men avkastningen det enkelte år er typisk enten mye lavere eller mye høyere enn gjennomsnittet. Risikoen for kraftige svingninger er kanskje den de fleste tenker på når det er snakk om risikoen i aksjemarkedet, og den er høyst reell. Så blir spørsmålet hva man er villig til å gjøre for å redusere denne risikoen. Går man fra en portefølje med 100 % aksjer til en med 50 % aksjer og 50 % rentepapirer, vil porteføljen svinge langt mindre i verdi, men samtidig vil forventet avkastning bli redusert. Generelt kan man si at de fleste grep man kan gjøre for å redusere volatiliteten til en portefølje også vil redusere forventet avkastning, enten fordi man vanner ut porteføljen med mer trygge aktivaklasser, eller fordi man øker kostnadene.

Risiko for lavere avkasting enn det et indeksfond ville ha gitt

Når man investerer i aksjemarkedet, kan man velge en passiv strategi eller ulike former for aktive strategier. En passiv strategi kan for eksempel være å kun investere langsiktig i brede indeksfond. Aktive strategier vil kunne gi høyere avkastning, men som gruppe taper de aktive mot de passive, rett og slett fordi det koster mer å være aktiv. Veldig mange fondsinvestorer vil for eksempel erkjenne at de etter å ha investert i aktivt forvaltede fond hele livet heller burde ha valgt indeksfond. Så er det selvsagt slik at det kan være andre fordeler ved å være aktiv – mange syns det er interessant og lærerikt og følge med, og de gangene det går veldig bra føles det selvsagt topp. Men man bør alltid spørre seg hva man egentlig er ute etter og hva man er villig til å betale for å oppnå det.

Risiko for at pengene mister verdi over tid

Noen er så redde for risiko at de velger å ha alle pengene sine i banken. Har man alle pengene sine i banken, vil man slippe å oppleve et kraftig verdifall på kort sikt, men man påtar seg samtidig en annen type risiko, nemlig at pengene sakte, men sikkert, mister verdi over tid. Dette gjelder spesielt hvis man har så mye penger at man betaler formueskatt. Hvis inflasjonen er høyere enn bankrenten fratrukket alle skatter, vil pengene dine miste litt verdi hvert år, og over lang tid blir effekten betydelig.

Risikoen for at du finner på noe dumt

De fleste av oss er ikke så rasjonelle som det vi kunne tenke oss å være, og vi gjør stadig tabber som investorer. Mange av disse tabbene har en negativ effekt på den avkastningen vi klarer å oppnå. Et viktig poeng i denne sammenheng er at sannsynligheten for å gjøre noe dumt øker med hvor aktiv du velger å være. Jo flere valg og beslutninger du løpende må ta, desto større er sannsynligheten for at du før eller siden vil gjøre noe dumt.

Ti grep for å redusere risikoen som investor

Her er ti grep du kan gjøre for å redusere den risikoen du tar som investor:

1. Vær forsiktig med høy belåning. At du i dag med letthet klarer å betale rentekostnadene hver måned betyr ikke nødvendigvis at du vil klare å gjøre det også i framtiden. Å bli gjeldfri var et vanlig økonomisk mål for tidligere generasjoner, og jeg mener dette bør være et mål også for de fleste i dag.

2. Vit hva du gjør. Warren Buffett har sagt at «risk comes from not knowing what you’re doing». Selv om alt kan skje og ingenting er 100 % sikkert, så er det opplagt en stor fordel at du har gode kunnskaper om det du investerer i.

3. Diversifisering. Ikke putt alle eggene dine i samme kurv. Husk også at det i skikkelig krisetider omtrent bare er kontanter som ikke faller kraftig i verdi, så det finnes gode grunner for å ha en viss mengde kontanter i porteføljen.

4. Vær på vakt for livsstilsinflasjon og høye faste kostnader. Du legger lista høyt og forutsetter at du klarer å opprettholde en høy inntekt resten av livet dersom du velger å ha et kjempestort hus, to hytter, tre biler og en cabincruiser.

5. Ha som mål å leve under evne, uansett hvor høy inntekten din er. Har du dette som en regel, vil du alltid ha litt å gå på, noe som reduserer sannsynligheten for at du blir nødt til å gjøre noe du ikke ønsker med pengene dine.

6. Les deg opp på menneskelige tendenser og svakheter, i et forsøk på å unngå å bli offer for de vanligste tabbene vi mennesker gjør fordi vi er så irrasjonelle av natur. Reaksjonsmønstrene våre var sannsynligvis veldig rasjonelle da vi levde som dyr i naturen, men i finansmarkedene er de ikke like rasjonelle.

7. Ha en gjennomtenkt investeringsstrategi og hold deg til den. Mangel på strategi og selvdisiplin, og en stadig trang til å hive seg på det siste nye, kan få store negative konsekvenser for den avkastningen du klarer å oppnå.

8. Sjekk jevnlig hvor høy avkastning du klarer å oppnå, etter at alle kostnader er trukket ifra. Ikke alle har de riktige forutsetningene for å lykkes om aktive investorer, men de kan likevel lykkes utmerket med mer passive strategier.

9. Ikke sjekk porteføljen din for ofte, med mindre du har en strategi som krever at du gjør det.

10. Ikke ta beslutninger kun basert på ekspertenes prognoser. Treffprosenten for disse prognosene er ofte veldig lav og prognosene endrer seg i alle retninger hele tiden.

Det florerer av råd og tips om hva man må gjøre for å lykkes som investor eller trader i aksjemarkedet. Noen råd er bunnsolide og evigvarende, noen råd er tvilsomme, mens andre råd både kan være gode og dårlige, avhengig av hvordan man tolker dem og i hvilken kontekst de blir satt i. I dette innlegget skal jeg se på fire vanlige råd som kan være gode råd, men som jeg også mener kan være direkte dårlige.

Råd 1 – Bruk alltid stop-loss
Mange tradere ser på det å bruke stop-loss som et essensielt verktøy for å begrense risikoen. Og hvis målet er å begrense hvor mye du taper på den enkelte aksje, så er stop-loss absolutt et godt verktøy.

Hvis målet ditt imidlertid er å maksimere den langsiktige avkastningen, så mener jeg det å alltid bruke stop-loss på ingen måte er noe godt råd. Selger du alle aksjer som faller for eksempel 10 % i verdi, vil du kvitte deg tidlig med aksjer som etter hvert faller 90 %, men du vil også selge dem som først faller 20 % og deretter femdobler seg i verdi. Om bruk av stop-loss vil lønne seg eller ikke i en gitt periode, vil avhenge av hvordan markedet utvikler seg, men det er ingenting som tyder på at du over lange tidsperioder vil øke avkastningen ved å bruke stop-loss. Du begrenser risikoen knyttet til den enkelte posisjon, men dette går ofte på bekostning av den langsiktige avkastningen.

Råd 2 – Invester deler av porteføljen din i norske aksjer
Selv om mange er klar over at «home country bias» er utbredt blant investorer, så er det likevel mange som anbefaler at man investerer en viss andel av porteføljen i norske aksjer. Dette er et godt råd hvis du investerer i enkeltaksjer og kjenner godt til de selskapene du investerer i. Det sier seg selv at det ofte er lettere å få god innsikt i virksomheten til et norsk selskap enn til et brasiliansk et. Det kan også være et godt råd hvis du investerer i aksjefond, og av en eller annen grunn mener å ha forutsetninger for å si at det norske aksjemarkedet vil gjøre det bedre enn andre markeder framover.

Hvis du imidlertid investerer i aksjefond og ikke har noen forutsetninger for å mene noe om utviklingen på verdens børser (de færreste av oss har de nødvendige forutsetningene for å mene noe om dette), syns jeg det å ha deler av porteføljen i norske aksjer er et dårlig råd. Hvis du jobber i Norge, har lån i Norge og er forbruker i Norge, er mange sider ved din privatøkonomi allerede tett koblet på den norske økonomien. Da mener jeg det er en stor fordel å investere i andre land enn Norge. Det norske aksjemarkedet ugjør kun noen få promille av verdens aksjemarkeder sett samlet, og jeg ser ingen grunn til å ha noe mer i norske aksjer enn det denne bittelille andelen utgjør.

Råd 3 – Bred diversifisering
Diversifisering blir kalt for en gratis lunsj i aksjemarkedet, fordi man ved å diversifisere får en portefølje med lavere risiko uten at det går ut over forventet avkastning. Og på mange måter er det å diversifisere et godt råd. Problemet er at dette rådet ofte blir feiltolket. En portefølje som består av mange ulike aktivt forvaltede fond, noen indeksfond og noen enkeltaksjer vil være godt diversifisert, men sprer man seg på for mye forskjellig, vil avkastningen på sikt med all sannsynlighet bli ganske lik indeksens, og da bør man på grunn av kostnadene heller investere i ett bredt eller noen få brede indeksfond. Investerer man i aksjefond, er det også viktig å være klar over at det ikke er antallet fond som bestemmer hvor diversifisert du er, men heller spredningen av alle de underliggende enkeltaksjene som de ulike fondene har investert i. Ett veldig bredt globalt indeksfond kan være mye mer diversifisert enn fem spisse bransjefond. Jeg vil påstå at du er mer diversifisert hvis du har alt i ett globalt indeksfond enn hvis du har halvparten i et globalt indeksfond og den andre halvparten i et norsk fond eller i et teknologifond.

Er målet ditt å slå indeks, må du for øvrig avvike fra indeks, og for mange vil det ha en fokusert portefølje, for eksempel en portefølje som består av kun 5-10 enkeltaksjer, da være et godt valg. Velger du å ha en fokusert portefølje, er det imidlertid svært viktig at du vet hva du driver med. Hvis ikke risikerer du å tape mye penger.

Råd 4 – Ha alltid tørt krutt i porteføljen
Mange mener at man bør ha en viss kontantandel i porteføljen, fordi man da har «tørt krutt» som kan brukes dersom det dukker opp ekstra gode kjøpsmuligheter. Warren Buffett og mange andre investorer tenker slik, så da bør vel du også gjøre det? Ikke nødvendigvis. Hvis du investerer i aksjefond og det er gode tider på børsen, går du glipp av avkastning hvis du har deler av porteføljen stående på en bankkonto med lav rente. En strategi der du til enhver tid er maks inne i markedet vil for svært mange være den beste strategien, rett og slett fordi det å time markedet er svært vanskelig.

Jeg vil presisere at jeg med maks inne i markedet til enhver tid ikke mener at du ikke bør ha en buffer for uforutsette utgifter. Jeg snakker kun om den delen av formuen din som du ønsker å investere.

Oppsummering
Einstein skal ha sagt at «Everything should be made as simple as possible, but not simpler». Mange tolker dette som at man bør unngå å overkomplisere ting, og det er jeg helt enig i at man ikke bør gjøre. Men siste del av setningen («…but not simpler.») er også veldig viktig. Forenkler man for mye, slik at det ikke står igjen noen nyanser, mener jeg man har gått for langt. Å lære seg å investere trenger ikke være veldig vanskelig, men det er heller ikke direkte enkelt. Man må lære seg å tenke selv, og det å ha et bevisst forhold til alle de råd som slenges rundt, og da særlig råd som både kan være gode og dårlige, er derfor svært viktig.

Warren Buffett er av mange ansett som en av verdens beste investorer. Han ble født i 1930, er fortsatt høyst oppegående, og har i løpet av sine mange tiår som investor klart å oppnå en imponerende avkastning. Selskapet han leder og er storaksjonær i, Berkshire Hathaway, har i perioden 1965 – 2017 levert en årlig avkastning på 20,9 %. I samme periode har S&P 500 gitt en årlig avkastning på 9,9 %. Du har helt sikkert hørt om investorer eller tradere som har klart å oppnå en årlig avkastning på over 20,9 % over noen få år, men du skal lete lenge for å finne noen som har klart det over en så langt tidsperiode som det Buffett har. Buffett har i en årrekke vært blant verdens rikeste personer, og er per i dag verdens tredje rikeste, kun slått av Amazons grunnlegger og storaksjonær Jeff Bezos og Microsofts grunnlegger og storaksjonær Bill Gates.

Warren Buffett har ikke skrevet noen bøker selv. Hadde han gjort det, kunne han sannsynligvis ha økt formuen med en god del millioner, for en bok skrevet av han ville garantert ha blitt en bestselger. Men det er skrevet veldig mange bøker og artikler om han. Jeg har på langt nær lest alt, men jeg har fulgt Buffett i mange år og har lest en god del av det som er skrevet om han, i tillegg til at jeg har sett en rekke dokumentarer om, og intervjuer av, han på Youtube. Han er en veldig fascinerende person, og han har millioner av beundrere over hele verden. Årsmøtene til Berkshire Hathaway, som hvert år arrangeres i Omaha i Nebraska, er verdenskjente «happenings», og hvert år drar tusenvis av investorer fra hele verden dit for å delta. På disse møtene snakker Buffett, og hans mangeårige forretningspartner Charlie Munger (født i 1924), blant annet om de selskapene som Berkshire Hathaway har investert i. Munger er for øvrig også en veldig fascinerende person, og selv om han på langt nær er så kjent og rik som Buffett, er han ansett for å være en uvanlig intelligent person som det er verdt å lytte til. Selv syns jeg hans «teori» om «worldly wisdom» er veldig interessent. Kort fortalt går den ut på at ulike profesjoner og mennesker ser verden gjennom ulike briller, og at man ved å bruke kun en eller noen få ulike briller vil få et veldig snevert syn på hvordan verden fungerer. Tilegner man seg imidlertid en rekke ulike «mentale modeller», og klarer å se disse i sammenheng, vil man oppnå en mye mer helhetlig forståelse av verden, noe som blant annet kan brukes til å fatte bedre (investerings)beslutninger.

Både Buffett og Munger er opplagt veldig intelligente personer, og de er så systematiske og rasjonelle at de sannsynligvis kunne ha blitt utmerkede akademikere. De har imidlertid heller valgt å bruke sine talenter i «det virkelige liv», og for meg er det en langt større bragd enn det å bli professorer i finans. Jeg har ingenting imot akademikere, og lærte mye av mine professorer på NHH. Men det er en kjensgjerning at de fleste finansprofessorer ikke er spesielt formuende selv, så de sitter neppe på hele sannheten om hvordan finansmarkedene og verden faktisk fungerer (de er imidlertid veldig flinke til å si noe om hvordan verden burde fungere).

Buffett er en verdiinvestor, og skal jeg prøve meg på å uttrykke Buffett sin strategi i kun en setning, blir det: Buffett ser etter lavt prisede aksjer i selskaper med varige konkurransefortrinn, og sitter på dem lenge.

I dette innlegget skal vi se på 14 ting som du som en liten og ukjent investor kan lære av Buffett. Før vi går i gang, vil jeg imidlertid råde deg til at du ikke tar mål av deg å bli akkurat som Buffett. Du er ikke Warren Buffett, og vil heller aller bli det. Det finnes bare en av han, og det finnes bare en av deg. Det er både ulemper og fordeler med det. En fordel som Warren Buffett har er at han begynte å interessere seg for penger og investeringer veldig tidlig. Han har holdt på med dette nesten hele sitt lange liv, noe du kanskje ikke har. En annen fordel Buffett har er at han sannsynligvis fra naturens side er godt over middels begavet. Dette kombinert med hans store tørst på kunnskap (han sitter og leser mange timer hver dag) gjør at han er en utrolig kunnskapsrik person. En ulempe som Warren Buffett har, og har hatt i mange år nå, er imidlertid at han har så utrolig mye penger at det legger begrensninger på hvilke selskaper han kan investere i. Denne ulempen har sannsynligvis ikke du, og du står derfor friere til å investere i de selskapene du ser størst potensiale i, nesten uavhengig av hvor store de er. Jeg vil også nevne at Buffett sin suksess selvsagt har hatt sin pris. I diverse dokumentarer og bøker om han har det kommet fram at barna hans så lite til han da de var små, for han jobbet så mye. Her er det imidlertid viktig å huske på at vi snakker om en investor i den absolutte elitedivisjon, og at det derfor på mange måter er naturlig å sammenligne han med toppidrettsutøvere eller andre som må ofre svært mye for å bli best. Suksess er ikke gratis, og man må ta ansvar for de valgene man tar her i livet.

Her er 14 ting jeg mener du kan lære av Orakelet fra Omaha:

1. Avstand fra Wall Street. Warren Buffett har mange ganger sagt at det at han bor og arbeider i Omaha i Nebraska, langt fra den oppjagede kulturen på Wall Street i New York, er en stor fordel. Kontoret hans er også veldig enkelt utrustet, og han har innredet det slik at det i størst mulig grad skal gi han fred og ro når han sitter og leser. Hverdagen til mange tradere, som har mange skjermer som de stirrer på nesten døgnet rundt, er omtrent så langt fra hverdagen til Buffett som man kan komme. Buffett bruker heller ikke veldig mye tid i møter eller på sosiale medier. Han har fokus på det som skaper verdi, og han er nøye med å legge opp dagene sine slik at han får tid til å gjøre det han bør gjøre. Jeg tror mange av oss har mye å lære av Buffett på dette området. Bruker du mest tid på det som betyr mest for din framgang, eller kaster du bort masse tid på ting som du egentlig vet skaper veldig lite verdi, men som du kanskje tror at andre forventer at du skal bruke tid på? Buffett har veldig fokus på det han driver med, og har uttalt at «“The difference between successful people and really successful people is that really successful people say no to almost everything.”

2. Buffett kjøper aksjer i selskaper som han forstår, og har uttalt at «Never invest in a business you cannot understand». Buffett har i begrenset grad investert i teknologiselskaper, fordi han ikke har kompetanse til å forstå hva de driver med. I Berkshire Hathaway sin portefølje er det en rekke kjente selskaper som The Coca-Cola Co, American Express Company, Walmart Inc og Visa Inc. Alle disse har forretningsmodeller og produkter som Buffett forstår og kan ha en formening om. Buffett snakker ofte at man må holde seg innenfor sin kompetansesirkel, og han har uttalt at «You have to be realistic. You have to define your circle of competence accurately. You have to know what you don’t know, and not get enticed by it.» Han prøver altså ikke å late som at han kan ha en god formening om absolutt alle selskaper, og innrømmer gjerne at det er svært mange selskaper som han ikke har kompetanse til å si noe fornuftig om. Hvis du investerer langsiktig i enkeltaksjer, syns jeg du også bør ha en regel om at du skal forstå de selskapene du investerer i. Faren for store tap blir da redusert. Er du bare en hobbyinvestor, og jobber fulltid med noe helt annet, er sannsynligvis din kompetansesirkel langt mindre enn det Buffet sin er. Han sitter tross alt og leser mange timer hver dag, og har gjort det i mange tiår. Jeg snakker imidlertid kun om investorer her. Tradere som baserer sine aksjoner på teknisk analyse, trenger ikke nødvendigvis å vite noe som helst om de selskapene de investerer i. Investerer du i fond, og kanskje særlig i indeksfond, trenger du heller ikke å vite så mye om de selskapene du investerer i.

3. Buffett investerer i selskaper, ikke i aksjer. Strengt tatt investerer han selvsagt i aksjer, men når han tar investeringsbeslutninger, ser han primært på de underliggende selskapene. Aksjekursene svinger mye, og på grunn av at Mr Market (en figur som Buffetts mentor og professor Benjamin Graham skriver om i The Intelligent Investor og som er en billedliggjøring av hvordan aksjekursene i markedet blir satt fra dag til dag) er manisk-depressiv, bør man som langsiktig investor legge mest vekt på egenskaper ved de underliggende selskapene. Berkshire Hathaway har i mange tilfeller kjøpt alle aksjene i et selskap, men samme tankegang bør man også bruke når man kun kjøper en bitteliten del av et selskap.

4. Buffett investerer i selskaper som allerede har vist at de er lønnsomme. Mange drømmer om å investere i et ukjent selskap som har et produkt som vil bli veldig populært en gang i framtiden. Ville ikke du likt å bli genierklært fordi du så potensialet i et produkt før resten av verden gjorde det? Buffett tenker ikke slik. Han kjøper heller aksjer i selskaper som allerede har populære produkter, og som han tror vil forbli populære også i framtiden, og han har uttalt at “In the business world, the rearview mirror is always clearer than the windshield.” Han baserer altså sine investeringsbeslutninger i stor grad på historiske tall, og ikke på et håp om noe som kan skje en gang i framtiden. Buffett er også veldig skeptisk til analytikere og deres prognoser for framtiden. Et viktig moment som må understrekes her er at det ikke holder å finne selskaper som har gjort det bra og som også vil gjøre det bra framover. Skal man oppnå god avkastning ved en slik strategi, er det av avgjørende betydning at man kjøper aksjer når prisen er lav. Å finne gode selskaper er lett. Å finne billige selskaper er også lett. Å finne gode og billige selskaper er langt mer krevende, men det er det man må beherske hvis man skal lykkes som verdiinvestor.

5. Buffett har ikke noen hast med å kjøpe. Tenk deg at du er på utkikk etter en jakke. Du går inn i en butikk, men finner egentlig ingen som du liker skikkelig godt. Hva gjør du da? Kjøper du den jakken som du liker minst dårlig, eller går du ut av butikken uten en ny jakke? Buffet gjør det siste når han ser etter aksjer. Finner han ikke noen aksjer som han syns er gode kjøp, så kjøper han ikke. Dette har ført til at Berkshire Hathaway i perioder har hatt enorme kontantreserver, som igjen gjør at selskapet har store finansielle muskler når gode kjøpsmuligheter dukker opp. Her er det viktig å understreke at Buffett er en aktiv investor som ønsker å oppnå meravkastning. Har du for eksempel valgt å ha en månedlig spareavtale i et aksjefond, mener jeg du bør fortsette med det. Å time kjøp slik Buffet gjør er ikke enkelt, men kombinert med evne til å finne vinneraksjer kan det gi veldig gode resultater. Buffett advarer også mot grådighet og drømmen om raske penger, og har uttalt «If you’re very greedy, it will be a disaster, because that will overcome rationality.»

6. Buffett er veldig langsiktig og tålmodig. Buffett sitter som regel på de aksjene han kjøper i mange år, og ofte i flere tiår. Han har sagt at «My favourite holdig periode is forever.» Dette gjør at han har lave transaksjonskostnader, noe som er en vesentlig fordel på lang sikt. Jeg har sett beregninger som viser at forskjellen i oppnådd avkastning for Buffett og et gjennomsnittlig aktivt forvaltet aksjefond blir langt mindre hvis man ikke tar hensyn til kostnadene. Men transaksjonskostnader er en høyst reell kostnad i aksjemarkedet, og det er derfor veldig viktig at man alltid beregner avkastning etter at kostnadene knyttet til den strategien man følger er trukket ifra. Tålmodighet er for øvrig et must hvis man skal lykkes som verdiinvestor. Det holder ikke å være veldig dyktig til å finne de riktige og underprisede aksjene, for gevinsten får man først når andre begynner å se det samme som det du har sett og begynner å kjøpe, og det kan ta lang tid før det skjer. Det er ikke uvanlig at man må vente i flere måneder eller år før man får gevinst, og det kan selvsagt være veldig krevende mentalt.

7. Buffett er særdeles rasjonell, og har uttalt at «The key to success is emotional stability.» Buffett lar seg ikke påvirke av at aksjekursene svinger kraftig, og han lar seg ikke rive med av den gjeldende stemningen i markedet. Tvert imot, han er mest aggressiv på å kjøpe når prisene er lave og stemningen i markedet er preget av håpløshet og pessimisme. Han har uttalt at «Be fearful when others are greedy and greedy when others are fearful.» Buffett har en kontrær tilnærming til markedet, og vet godt at det “alle andre” gjør som regel ikke er det man bør gjøre. Buffett er en ekspert på investorpsykologi og menneskelige tendenser, og har snakket om disse temaene lenge før «behavioral finance» ble et anerkjent fagfelt i akademia. Han har også vist at han behersker dette i praksis, og ikke bare i teorien. Det er lett å si at man vil forholde seg kald dersom børsen skulle falle 50 % i verdi, men mange opptrer ikke så rasjonelt som de trodde de kom til å gjøre når det faktisk skjer. Buffett har i løpet av sine mange tiår i aksjemarkedet vært igjennom en rekke krakk og korreksjoner, og vist gang på gang at han har evnen til å holde hodet kaldt. Han har også flere ganger opplevd at hans egen strategi har tapt mot indeksen flere år på rad, uten at han har mistet motet og begynt å gjøre større endringer i strategien sin. Han har stor tro på at verdiinvestering har noe for seg, og er rasjonell og langsiktig nok til å få det til å fungere i praksis.

8. Buffett ser etter selskaper med varige konkurransefortrinn eller økonomiske vollgraver, og har uttalt at «In business, I look for economic castles protected by unbreachable moats». Han unngår selskaper som er i en aggressiv priskonkurranse med andre selskaper eller som stadig må investere store summer for å skape nye produkter (for eksempel bilprodusenter). Buffett liker selskaper med sterke merkenavn som gjør at kundene er villige til å betale mer for deres produkter (slik som Apple) eller som gjør at kundene nærmest automatisk velger deres produkter (slik som Coca Cola). Prisingsmakt er her et sentralt begrep – det er opplagt en stor fordel for et selskap om det selv kan sette prisen på produktene sine (selvsagt innenfor rimelighetens grenser) og ikke bare må forholde seg til den prisen som til enhver tid blir bestemt av konkurransen i markedet.

9. Buffett liker stabilitet når han analyserer regnskaper. Han liker mye bedre selskaper som har hatt en jevn (og økende) inntjening over mange år, enn selskaper som har en veldig variabel inntjening fra år til år. La oss dra en parallell til kroppsvekten til to personer. Hvem ville du ha satset penger på at vil veie 80 kilo om fem år – han som har veid ca. 80 kilo hele tiden de siste 10 årene, eller han som har veid 80 kilo i gjennomsnitt de siste 10 årene, men som har veid alt fra 70 til 110 kilo i perioden?

10. Buffett liker selskaper med god ledelse, men legger mer vekt på selskapenes produkter og økonomiske vollgraver. Som nevnt er Buffett veldig langsiktig, så han sitter ofte på aksjene så lenge at selskapene skifter ut ledelsen flere ganger. Buffett har uttalt «You should invest in a business that even a fool can run, because someday a fool will.» Siden vi mennesker er sosiale vesener, har vi en tendens til å la oss blende av andre mennesker som vi liker. Det kan være en felle når man analyserer et selskap, for hvis et selskap har produkter som kundene ikke liker og ingen varige konkurransefortrinn, teller det lite at ledelsen har store ambisjoner og er flinke til å snakke for seg.

11. Buffett liker å ha en sikkerhetsmargin når han investerer, og han har uttalt at «When you build a bridge, you insist that it can carry 30 000 pounds, but you only drive 10 000-pound trucks across it. And that same principle works in investing.» Buffett bruker tankegangen om sikkerhetsmargin på flere måter i sin investeringsstrategi. Han foretrekker for eksempel skikkelig underprisede aksjer framfor litt underprisede aksjer. Videre liker han dårlig selskaper med veldig høy gjeld. Et selskap med høy gjeld vil ha dårligere forutsetninger for å klare seg når det kommer vanskelige tider, og sikkerhetsmarginen knyttet til slike selskaper er derfor lav.

12. Buffett er ingen tilhenger av for sterk diversifisering. Skal du klare å slå indeks, kan du ikke diversifisere for mye. Buffett har uttalt at “Diversification is protection against ignorance. It makes little sense if you know what you are doing.”, og selv om Berkshire Hathaway i dag har en relativt diversifisert portefølje, så har alltid Buffett snakket varmt om fokusinvestering, altså det å ikke diversifisere for mye. På dette området syns jeg mange i finansbransjen gir heller dårlige råd. For eksempel er det et ganske vanlig råd at man bør ha en portefølje som både består av indeksfond, faktorfond, aktive fond og kanskje også enkeltaksjer. Greit nok hvis man ikke tenker på kostnadene, men å spre pengene på for mye forskjellig vil i de fleste tilfeller gi en avkastning som ligner ganske mye på indeksens, og da kommer man bedre ut ved å plassere alt i et bredt indeksfond, fordi dette er en mye billige løsning.

13. Buffett er tilpasningsdyktig. Selv om Buffett i hele sin karriere har vært en verdiinvestor, og alltid har fulgt en del grunnleggende prinsipper som han lærte av Benjamin Graham, så har han også videreutviklet og forfinet strategien sin over tid. I løpet av sine tiår som investor har markedet endret seg og de midlene han har hatt til rådighet til å investere har vokst voldsomt. Dette har gjort at Buffett har vært nødt til å tilpasse strategien sin. Graham sin opprinnelige verdiinvesteringsstrategi var faktisk vesentlig forskjellig fra den strategien Buffet bruker på et par punkter. For det første så Graham først og fremst på pris. At et selskap var veldig lavt priset var for han det desidert viktigste. Kvaliteter ved selskapene han kjøpte aksjer i var han mindre opptatt av. Buffett derimot, er også opptatt av pris, men legges også stor vekt på at det skal være gode selskaper med varige konkurransefortrinn. For det andre så Graham store fordeler med å ha mange titalls ulike aksjer i en portefølje. Hvis pris er det eneste du ser på, må du regne med at du kommer til å kjøpe en del aksjer som etter hvert blir verdiløse, og da gir det mening å ha mange aksjer i porteføljen. Buffett derimot, ønsker i langt større grad å ha en mye mer konsentrert portefølje, fordi han kun kjøper aksjer i selskaper som han forstår, som har varige konkurransefortrinn og som han er rimelig sikker på ikke vil gå til grunne. Denne kvalitative komponenten i Buffett sin strategi er i stor grad inspirert av arbeidet og bøkene til Philip Fisher (forfatteren av den klassiske boken Common sense and uncommon profits) og Buffett har selv uttalt at «I am 15 % Philip Fisher and 85 % Benjamin Graham.» Mange mener at prosentfordelingen mellom Fisher og Graham egentlig er mer lik enn det Buffett selv hevder (fordi den kvalitative komponenten i Buffett sin strategi er svært viktig), men alt i alt er det likevel slik at det er flest likhetstrekk mellom Graham og Buffett, og Buffett har i mange sammenhenger snakket om sin store respekt for sin tidligere mentor og professor.

14. Buffett har en lidenskapelig interesse for det han holder på med, og har uttalt at «Without passion, you don’t have energy. Without energy, you have nothing.» Hvis du har hørt Warren Buffett snakke om sine investeringer, så har du sikkert hørt at han er lidenskapelig opptatt av det han driver med. Dette har opplagt bidratt til at han har blitt så dyktig som det han har blitt. Du har sikkert lagt merke til at det er mye lettere å lære seg noe man er veldig interessert i, i forhold til å prøve å lære seg noe som man egentlig syns er temmelig uinteressant. Som Robert Greene skriver om i sin utmerkede bok Mastery, så vil du aldri bli knallgod i noe du ikke er skikkelig interessert i. Skal du bli skikkelig dyktig, slik Buffett er, kreves det at du investerer mange tusen timer av din tid, og det vil du kun klare hvis interessen er stor nok. Du kan bite tennene sammen og bruke selvdisiplin for å lære deg grunnfunksjonene i det gørr kjedelige nye arkivsystemet på jobb, men du kan ikke gjøre det samme for å bli verdens beste investor.

Til slutt vil jeg komme med en liten «advarsel». Mange av de prinsippene og tilnærmingene jeg har nevnt ovenfor kan virke som sunn fornuft satt i system, og det kan virke selvsagt at det å bruke slike prinsipper kan hjelpe en med å identifisere gode selskaper. Buffett har brukt disse prinsippene (og mange andre) over flere tiår, og har gjort det svært godt. Det betyr imidlertid ikke at det nødvendigvis er lett for andre å klare det samme. Det er tusenvis av investorer over hele verden som prøver å gjøre det samme som det Buffett gjør, men trolig er det bare en liten andel av dem som faktisk klarer å skape god meravkastning i praksis. På grunn av at Buffett er så populær og ofte deler generøst av sin kunnskap, er hans strategi sannsynligvis en av de mest gjennomanalyserte av alle strategier. Men slik er det i aksjemarkedet – det som kan virke lett på papiret eller i teorien, er ikke nødvendigvis det i praksis, og de fleste vil komme best ut ved å investere i indeksfond og følge en passiv strategi. Buffett er faktisk enig i dette selv, og har uttalt at «By periodically investing in an index fund, the know-nothing investors can actually outperform most investment professionals.» Sannsynligvis ser du ikke på deg selv som en «know-nothing investor», men det er uansett veldig viktig at man løpende er kritisk til det man driver på med, og jevnlig sjekker om den strategien man følger faktisk fungerer slik man tror. Det er selvsagt heller ikke slik at Buffett sin verdiinvesteringsstrategi er den eneste strategien som kan generere meravkastning i aksjemarkedet. Det finnes mange tilnærminger til å skape meravkastning, og to strategier som tilsynelatende bygger på vidt forskjellige premisser kan fungere godt begge to. Buffett sin strategi har vist seg å tåle tidens tann, men den krever tålmodighet og langsiktighet. Er man av typen som har behov for å se raske resultater og som liker litt «action» når man investerer, bør man imidlertid vurdere en annen strategi. Dog – for alle dere som er rastløse av natur og som søker spenning i aksjemarkedet, vil jeg avslutte med et av Buffetts aller beste sitater: «The stock market is a device for transferring money from the impatient to the patient.»

Ressurser
• Bøkene The Warren Buffett Way og The Warren Buffett Portfolio av Robert Hagstrom gir til sammen en veldig god gjennomgang av Buffett sin investeringsstrategi.
• Warren Buffett sine egne aksjonærbrev ligger på Berkshire Hathaways nettside og inneholder flere tiår med investeringsvisom.
• De klassiske investeringsbøkene The intelligent investor og Security analysis av Benjamin Graham og Common stocks and uncommon profits av Phillip Fisher er bøker som har vært med på å forme Buffett sin investeringsfilosofi og som han har anbefalt mange ganger.
• Varige konkurransefortrinn eller økonomiske vollgraver er en viktig del av Buffett sin investeringsstrategi, og mange av de mest kjente økonomiske vollgravene drøftes på en meget god måte i boken The little book that bulids wealth av Pat Dorsey.
• Det er laget mange dokumentarer om Buffett, og denne er en av de nyeste og beste.

Vi har nå kommet til innlegg nummer 15 i denne serien om økonomisk uavhengighet, og det er på tide å begynne litt å se på ulike tema rundt det å investere penger. Jeg har skrevet mye om dette tidligere, og jeg har tenkt litt på hva jeg skal vektlegge i denne serien, og har kommet fram til at jeg ikke skal ta mål av meg å gjenta alt det grunnleggende. Jeg skal heller skrive om noen tema som jeg ikke har skrevet så mye om tidligere. I dette første innlegget om investeringer skal vi se på hvorfor de fleste av oss gjør det så dårlig når vi prøver oss som investorer. Det er for eksempel gjort en rekke studier om hvor godt privatpersoner gjør det i aksjemarkedet, og konklusjonen er gang på gang at de fleste gjør det langt dårligere enn det man kunne ha gjort ved å investere i et billig indeksfond. I dette innlegget skal vi se på tre årsaker til hvorfor det er slik. Selv er jeg mest interessert i, og har mest erfaring fra, investeringer i aksjemarkedet, men årsakene nevnt nedenfor gjelder også mange andre typer investeringer.

Årsak 1 – Man passer ikke nok på kostnadene
Den første årsaken til at så mange gjør det dårlig som investorer, er at de ikke passer godt nok på å holde kostnadene nede. Du har sikkert hørt om rentes rente-effekten – tar man tiden til hjelp kan avkastningen over tid bli veldig stor. Det som er litt mindre kjent er at denne effekten også gjelder på kostnadssiden – over lang tid kan små årlige kostnader blir veldig store kostnader. La oss se på et konkret eksempel. Investor Arne plasserer kr 1.000 i et veldig billig indeksfond når han som 25-åring får sin første jobb. Han glemmer pengene i 40 år og blir først klar over dem igjen når han går av med pensjon som 65-åring. I disse 40 årene oppnår han en årlig avkastning på 8 % i gjennomsnitt, og etter 40 år har pengene vokst til kr 21.725. Investor Bjarne investerer i den samme tidsperioden, men er en mye mer aktiv investor. Han kjøper og selger aksjer hyppig, han abonnerer på tidsskrifter og sanntidsdata og investerer i perioder i dyre fond. Over tid koster dette han over 3 % årlig, og siden han ikke er en spesielt dyktig investor, gjør dette at han over perioden på 40 år kun oppnår en årlig avkastning på 5 % i gjennomsnitt. Etter 40 år har pengene vokst til kr 7.040.

Arne og Bjarne investerte begge kr 1.000 da de var 25 år, hadde begge 40 års tidshorisont og oppnådde begge den samme avkastningen før kostnader. Etter kostnader var imidlertid avkastningen til Arne på kr 20.725, mens avkastningen til Bjarne var på kun kr 6.040. Arne oppnådde altså en avkastning som var 243 % høyere enn Bjarne, selv om den årlige forskjellen kun var på 3 prosentpoeng. Dette er en voldsom forskjell, og bakgrunnen for John Bogle sin påstand om at «The miracle of compounding returns is overwhelmed by the tyranny of compounding costs.»

Årsak 2 – Det er vanskeligere enn man skulle tro å velge ut de beste aksjene
Du har sikkert hørt om 80/20-prinsippet, og dette prinsippet gjør seg også gjeldende i aksjemarkedet. Ikke nødvendigvis akkurat 80/20, men ser man på den totale avkastningen til aksjemarkedet over en vekstperiode, så vil det ofte være slik at det er noen få aksjer som har stått for en veldig stor del av den totale avkastningen. Alle andre aksjer har gitt middels, lav, ingen eller negativ avkastning. Skal du klare å slå indeksen over tid, er du nødt til å ha evnen til å finne en eller flere av disse vinneraksjene i forkant, og det har vist seg å være veldig vanskelig. For det første er det vanskelig rent statistisk, for hvis det i en periode er slik at det kun er to av ti aksjer som gjør det skikkelig bra, så er det, alt annet likt, mye mer sannsynlig at du velger en taperaksje enn at du velger en vinneraksje. For det andre er det vanskelig å finne en strategi som over tid gjør at du velger aksjer som vil slå indeksen. Det finnes en rekke strategier som høres fornuftige og gode ut – man kan velge ut aksjer i selskaper som vokser mer enn gjennomsnittet, man kan velge ut aksjer i selskaper som har en spesielt dyktig ledelse, man kan velge ut aksjer i selskaper som har store økonomiske vollgraver, man kan velge ut aksjer som er inne i en positiv trend og så videre – men på sikt er det likevel slik at de fleste strategier ikke vil gi meravkastning. Nå finnes det selvsagt unntak, men jeg vil likevel hevde at det er langt vanskeligere enn man skulle tro å slå indeks over tid i aksjemarkedet. Her er det også viktig å nevne betydningen av tilfeldigheter og flaks. På kort og mellomlang sikt er det til enhver tid noen strategier som vil kunne gi meravkastning. Syretesten er imidlertid hva som fungerer på lang sikt. En sterk kraft i aksjemarkedet er «dragning mot gjennomsnittet», og i mange tilfeller er det slik at en strategi som har vært god de siste fem årene, ikke trenger å være det de neste fem årene.

Årsak 3 – Menneskelige tendenser og svakheter
Vi mennesker er fra naturens side ikke skapt for å lykkes som investorer. Menneskelige tendenser og svakheter gjør at vi ikke opptrer så rasjonelt som vi burde gjøre, og dette straffer seg skikkelig når vi investerer. Det er skrevet mye om disse tendensene og svakhetene, og jeg tror definitivt at man kan bli noe mer rasjonell ved å lese seg opp på området, men siden dette er egenskaper og reaksjonsmønstre som ligger dypt i oss, så er det noe man stadig må terpe på og repetere. Her er en oversikt over ti tendenser og svakheter som gjerne bidrar til at vi taper mot indeks når vi investerer:

1. Vi har en tendens til å oppsøke informasjon som bekrefter det vi allerede mener, og vi ser bort ifra informasjon som går imot det vi har bestemt oss for at er sannheten.
2. Vi har en tendens til å legge ekstra vekt på nylige hendelser og klarer ikke å se de lange linjene.
3. Vi har en tendens til å ha overdreven tro på egne evner og mener at vi selv er bedre enn gjennomsnittet.
4. Vi har en tendens til å legge mest vekt på den informasjonen som er lett tilgjengelig for oss, selv om det ofte er litt tilfeldig hva slags informasjon dette er snakk om.
5. Vi har en tendens til å la oss påvirke av hva alle andre rundt oss gjør, og klarer ikke å tenke uavhengig.
6. Vi har en tendens til å lytte til eksperter (og «eksperter») som går i fine klær, bruker fancy ord og uttrykk og som framstår som vellykkede, selv om de ikke kan dokumentere at det de snakker om og påstår på noen som helst måte gir grunnlag for å skape meravkastning i aksjemarkedet.
7. Vi har en tendens til å se mønstre og sammenhenger der det kun er snakk om tilfeldig støy og tilfeldigheter.
8. Vi har en tendens til å tilegne det vi allerede eier en høyere verdi enn det vi ikke eier.
9. Vi har en tendens til å oppleve et tap som noe mye mer negativt enn vi opplever en gevinst som noe positivt.
10. Vi har en tendens til å henge oss opp i tall og bruke dem som referansepunkter, selv i tilfeller der dette ikke gir noen mening.

Dette er bare et utvalg. Det finnes en rekke flere menneskelige tendenser og svakheter som gjør at du opptrer irrasjonelt når du investerer.

Kjøreregler
De tre årsakene nevnt ovenfor mener jeg er de viktigste årsakene til at så mange av oss ikke lykkes som investorer. Det finnes imidlertid håp, for det går selvsagt an å jobbe med dette og å forbedre seg. Her er tre kjøreregler som vil gi deg et stort forsprang hvis du har bestemt deg for å prøve:

1. Pass nøye på kostnadene når du investerer. Hvis du velger en strategi som genererer høye kostnader, sjekk ofte og nøye at ikke «vinninga går opp i spinninga».
2. Vær ydmyk og tro aldri at det å skape meravkastning er enkelt. Vær forberedt på mye og hardt arbeid.
3. Les deg skikkelig opp på menneskelige tendenser og svakheter, og lag deg gjerne noen sjekklister som tvinger deg til å ha en systematisk tilnærming til det du gjør.

Ressurser
• Boken Common sense on mutual funds av John Bogle inneholder mye faktabasert informasjon om hvor vanskelig aktiv forvaltning er og hvor viktig det er å holde kostnadene lave.
• Boken The art of thinking clearly av Rolf Dobelli er den beste av alle bøker jeg har lest om menneskelige tendenser og svakheter.

I en verden der endringene skjer i et stadig raskere tempo, havner man fort bakpå hvis man ikke setter av tid til kompetanseøkning. Nå skal selvsagt ikke det nye ved vår tid overdrives, og ambisiøse mennesker måtte nok også på 50-, 70- og 90-tallet bruke mye tid på stadig å utvikle kompetansen sin. Men de fleste vil si seg enige i at tempoet har økt, og mange av de endringene som skjer i dag – for eksempel knyttet til digitalisering og robotisering – vil få så store konsekvenser for samfunnet at du veldig fort blir en dinosaur dersom du ikke prøver å henge litt med på alt som skjer. Nå kan det riktignok hende at den eksponentielle veksten som skjer innenfor kunstig intelligens osv. om noen år vil føre til at selv de mest begavede og skolerte av oss kommer til kort (at kun rutineoppgaver kan automatiseres er en myte, det finnes allerede algoritmer som skriver troverdige nyhetsartikler og som komponerer kritikerrost musikk), men enn så lenge gjør du nok lurt i å satse på kontinuerlig læring.

På grunnskolen og på videregående skole var jeg en skoleflink elev, og jeg lærte det meste uten alt for mye anstrengelser. På Norges Handelshøyskole var nivået et helt annet. Jeg klarte meg helt fint igjennom studiene, men jeg måtte jobbe mye for å få gode karakterer i mange av fagene. Etter noen år i arbeidslivet merker jeg at jeg ikke tar ting like lett som da jeg var yngre, og at jeg må ha et bevisst forhold til det å videreutvikle kompetansen min. I dette innlegget skal jeg dele mine erfaringer på dette området. Her er mine ti beste tips.

1. Litt kompetanseøkning hver dag. Mange av oss har nok erfaring med å lese nesten døgnet rundt i dagene før en eksamen. Kanskje klarer vi å få nok inn i hodet til at vi klarer oss bra på eksamensdagen, men kunnskap som vi har tilegnet oss på denne måten har det med å bli fort borte igjen. Kunnskap som vi har tilegnet oss over en lengre periode sitter mye bedre, så det beste er å øke kompetansen sin litt hver dag. 30 – 60 minutter hver dag vil ofte være nok, men vil variere en god del fra jobb til jobb.
2. Delta på eventuell videreutdanning som tilbys gjennom jobben. Min erfaring fra arbeidslivet er at mange ikke utnytter de tilbudene om videreutdanning som tilbys av arbeidsgiver. Ved å bli med på slik videreutdanning, vil du både øke kompetansen din og gi et viktig signal til din arbeidsgiver om at du ikke har sluttet å oppdatere deg. På sikt kan selvsagt dette være med på å påvirke lønnsutviklingen din.
3. Sats både på dybdekunnskap og på breddekunnskap. Skal du få en god lønnsutvikling, må du selvsagt være oppdatert og ha topp kompetanse innenfor ditt fagfelt. Dette sier seg selv. Men har du ambisjoner om å være noe mer enn en fagekspert, må du også ha kompetanse på andre områder og ha evnen til å se helhetlig på ulike problemstillinger. En nyutdannet 23-åring som tror han vet alt innenfor sitt fagfelt og at verden er enkel og kan presses inn i noen flotte modeller kan være morsomt nok, men framstår du slik når du er 40 år har du sannsynligvis ikke så mange forfremmelser igjen. Det handler om å være høyst kompetent, men samtidig innse at verden er kompleks slik at man må være litt ydmyk.
4. Lær på flere språk. Å lære seg noe helt nytt er bra for hjernen, og en del forskning tyder på at det er spesielt gunstig å lære seg språk. Selv kan jeg litt tysk og spansk, men det er kun norsk og engelsk jeg behersker godt. Norsk og engelsk bruker jeg imidlertid mye, og da spesielt når jeg videreutvikler kompetansen min. Et flertall av de papirbøkene jeg leser er nok på norsk, men når det gjelder lydbøker, podcaster og blogger, går det veldig mye på engelsk. Jeg tror det at jeg bruker to språk såpass aktivt gjør læringen mer effektiv.
5. Lek med tall. Ikke alt lar seg uttrykke med ord, og for oss som er opptatt av penger, går det selvsagt mye i tall. Å lese andres utregninger og se på andres tabeller kan gi en viss innsikt, men læringen blir mye mer effektiv hvis du selv leker litt med tallene. Excel er et utmerket verktøy i denne sammenheng.
6. Sett deg inn i noe helt nytt hvert år. Når man har lest hundre bøker innenfor et fagfelt, blir det fort mye repetisjon, og sannsynligvis er det da ofte bedre å bruke tiden på å utforske noe helt nytt. Jeg snakker ikke nødvendigvis om at du skal bli ekspert innenfor nye områder, men les noen bøker, hør på noen podcaster og se noen videoer på Youtube, slik at du vet nok til å kunne snakke om fagfeltet og ha noen meninger innenfor det. Hva vet du for eksempel om nanoteknologi, autonome biler, indisk historie eller Francis Bacon?
7. Sett gjerne opp en systematisk plan. For mange er det en helt naturlig del av hverdagen å bruke tid på kompetanseøkning. Andre bruker heller tiden på sosiale medier, tv og nettsurfing hvis de ikke har noe helt konkret de må få gjort. Er du i den siste gruppen, kan det være en god ide å sette konkrete mål for egen kompetansebygging. Du kan for eksempel bestemme deg for at du hver måned minst skal lese en papirbok, høre på en lydbok, høre fem timer på podcaster og lese 25 artikler eller blogginnlegg. Lag en tabell (gjerne i Excel) og før oversikt over hva du leser og hører. På den måten legger du litt mer press på deg selv, og sjansen for at du havner på Facebook nok en kveld blir kanskje noe mindre.
8. Angrip et tema fra så mange vinkler som mulig, og bruk flest mulig sanser. I riktig gamle dager ble kunnskap i stor grad overført muntlig mellom personer og generasjoner. Så kom bøkene, og de revolusjonerte måten kunnskap kunne lagres og formidles på. I dag finnes informasjon og kunnskap i veldig mange ulike formater, og jeg vil absolutt anbefale å bruke mange av dem. La meg ta et helt konkret eksempel. For en tid tilbake bestemte jeg meg for å sette meg inn i teoriene til nobelprisvinner Richard Thaler, som er ekspert på adferdsøkonomi. Først kjøpte jeg boka hans Nudge som lydbok på iTunes. Deretter leste jeg noen artikler han har skrevet, som jeg fant på nett. Deretter fant jeg noen podcaster, som enten var intervjuer av Thaler eller oppsummering av en av bøkene hans. Deretter fant jeg flere videoer på Youtube, der enten Thaler holdt forelesninger eller ble intervjuet. Lydboka er på i overkant av ti timer, og jeg vil anslå at jeg brukte omtrent like mange timer på det andre stoffet jeg fant. Alt i alt brukte jeg rundt 20 timer på Thaler, og jeg lærte veldig mye. Sannsynligvis lærte jeg mye mer på denne måten enn jeg ville ha gjort ved for eksempel bare å høre boka hans to ganger.
9. Søk aktivt opp informasjon som er kritisk til det du selv mener. Skal du bli en kunnskapsrik og reflektert person, må du for all del passe deg for såkalte ekkokamre. Da jeg skulle sette meg inn i teoriene til Thaler, prøvde jeg å finne kritiske omtaler av boka hans. Jeg fant riktignok ikke all verden, men noen tema og noen bøker er mer omdiskuterte enn andre. De klassiske pengebøkene Rich dad, poor dad og The millionaire next door har for eksempel blitt utsatt for sterk kritikk. Selv liker jeg begge disse bøkene og har lest dem flere ganger, men har også lest en god del av kritikken.
10. Vær litt kritisk til hvilke arrangementer du deltar på. Det er to typer arrangementer jeg er litt skeptisk til. Det ene er motivasjonsforedrag, der tidligere fallskjermjegere, toppidrettsutøvere og næringslivsledere snakker om hva du må gjøre for å prestere bedre. I mange tilfeller er dette snakk om personer som har lyktes veldig bra på ett område, men som samtidig har ofret mye mer enn det de fleste av oss egentlig ønsker på veien (havarerte ekteskap er en gjenganger blant slike foredragsholdere). Overføringsverdien fra det å prestere i livsfarlige situasjoner som fallskjermjeger til andre områder av livet tror jeg uansett ikke er særlig stor. Den andre typen arrangementer som jeg er kritisk til, er finansbransjens investordager, aksjekvelder osv. Ofte er disse gratis og mange av dem som forleser er kunnskapsrike, men helt gratis er de selvsagt ikke. Bransjen har en interesse av at vi som kunder skal være aktive og generere inntekter for dem, og den interessen er dessverre ofte ikke sammenfallende med det som er best for deg. En kostnad for deg er en inntekt for bransjen, og det må du ikke glemme.

Legg gjerne inn en kommentar hvis du har andre kompetansetips.

Hvilke resultater du klarer å skape de neste årene, avhenger i stor grad av hvordan du bruker tiden din. Vi har alle de samme 24 timene til rådighet hver dag, men det er veldig stor forskjell på hvordan vi bruker disse timene. Skal du klare å bli økonomisk uavhengig, er du nødt til å utnytte tiden din på en god måte, og dette er temaet for det trettende innlegget i min serie om økonomisk uavhengighet.

For meg handler god tidsstyring om to ting. For det første må man være veldig bevisst på hva man ønsker å bruke tid på. Er man ikke det, blir det fort slik at man er travelt opptatt med å gjøre alt mulig rart i løpet av dagen, men får utrettet svært lite. For det andre kan det være smart å lære seg noen strategier og teknikker for å bli mer effektiv når man skal gjøre det man ønsker å bruke tid på.

I dette innlegget skal jeg gi deg elleve tips om hvordan du kan få mer ut av tiden din. Sannsynligvis vil ikke alle disse tipsene passe for akkurat deg, så velg dem som du tror vil fungere best. Det meste av dette er ikke særlig komplisert, men som Jim Rohn sa «What is easy to do is also easy not to do.» Det handler om å gjøre det man vet man bør gjøre i praksis. Hvis utgangspunktet ditt er at du sløser bort mye tid i løpet av dagen, kan det å følge noen av disse tipsene øke produktiviteten din veldig mye.

1. Først det grunnleggende – nok søvn, variert kosthold, mosjon og stabil vekt. Det å ta godt vare på helsen er utrolig viktig for at du skal ha et høyt energinivå og for at du skal få gjort mye. Det er mange meninger om hva det innebærer å ta godt vare på seg selv, men for meg handler det mest om å få nok søvn, ha et variert kosthold, sette av tid til mosjon og å holde en stabil vekt. I tillegg har de fleste av oss et visst behov for sosial kontakt for å fungere bra.
2. Et «balansert» liv er neppe realistisk. Å leve et balansert liv, i den betydning at man setter av litt tid til å gjøre alt det man vil gjøre, er for de fleste den sikre veien til middelmådighet. La meg ta meg selv som eksempel. Jeg ønsker blant annet å jobbe mye (for å generere en høy inntekt, slik at jeg raskere når målet mitt om å bli økonomisk uavhengig), være mye sammen med barna mine, trene mye, gå lange turer mens jeg hører på podcaster, lese mye, skrive mange innlegg på denne bloggen, gå på kino og teater, reise, lage og spille musikk, lage mat, gå på pub med kamerater og utføre frivillig arbeid. I tillegg ønsker jeg selvsagt å få nok søvn. Utfordringen er at hvis jeg summerer opp den tiden det vil ta å gjøre alt det jeg ønsker å gjøre, så trenger jeg minst 40 timer per døgn. Hva kan jeg så gjøre med det? En mulighet er å kutte ned på tidsbruken på alt det jeg ønsker å gjøre, slik at jeg får tid til å gjøre litt av alt innenfor de 24 timene jeg har til rådighet hver dag. En slik løsning kan kanskje fungere for noen, men jeg ville ikke ha vært særlig fornøyd med det. Gjør man bare litt av noe, vil man aldri bli særlig flink, og det er for meg lite tilfredsstillende på lang sikt. Jeg er derfor veldig bevisst på at jeg er nødt til å prioritere bort noen ting, slik at jeg får mer tid til å gjøre andre ting. Jeg har for eksempel valgt å bruke veldig lite tid på kino, teater og turer på pub med kamerater.
3. Kutt ned på tiden du bruker på nyheter. Nyheter kan være sterkt avhengighetsskapende, og det gjør at mange bruker veldig mye tid på dem. De fleste har imidlertid slett ikke behov for å være så veldig oppdatert på alt det som skjer i verden, så dette er i stor grad bortkastet tid. Noen velger å kutte ut nyheter helt, men jeg syns ikke du trenger å gå så langt. Det kan være greit å ha litt oversikt over hva som rører seg, men 10-15 minutter hver dag holder i massevis for meg.
4. Få kontroll på tiden du bruker på sosiale medier. Sosiale medier kan også være veldig avhengighetsskapende, og noen er så hektet at de nesten bruker hele dagen på Facebook, Twitter, Instagram, Snapshat og andre sosiale medier. Sliter du med at du bruker alt for mye tid på sosiale medier, vil jeg anbefale å definere noen helt konkrete grenser for bruken. Hva med ingen sosiale medier før etter lunsj hver dag? Eller sosiale medier i ti minutter på morgenen, etter lunsj og på kvelden? Eller slette app-versjonene slik at du må logge deg på hver gang du skal inn? Finn noen grenser som kan fungerer for akkurat deg.
5. Vær bevisst på hva du bruker selvdisiplinen din på. Noen sammenligner selvdisiplinen med batteriet i en mobiltelefon. Hvis du lader mobilen på natten og bruker den på dagen, vil gradvis batteriet tappes i løpet av dagen. Slik er det også med selvdisiplinen vår. Den er gjerne på topp når vi er uthvilte og på bunn når vi er slitne, sultne og trøtte. Det beste du kan gjøre for å omgå dette problemet, er å etablere gode og varige vaner. Ofte vil det kreve en del selvdisiplin å innarbeide en ny god vane, men når den først er på plass, kreves det som regel ikke så mye selvdisiplin å vedlikeholde den.
6. Sett av fokustid. Mange av oss er store deler av dagen omgitt av en rekke forstyrrelser. Fokustid innebærer at man i størst mulig grad forsøker å fjerne alle forstyrrelser, slik at man kan ha fullt fokus på det man skal gjøre. La oss for eksempel tenke oss at du har en veldig viktig oppgave du må får gjort på jobb, men at du stadig blir forstyrret. Kollegaer kommer innom kontoret ditt, du får stadig nye e-post, du er veldig nysgjerrig på om du får noen likes på det morsomme bildet du la ut på Facebook i morges og du føler et stekt behov for å lese alle anmeldelser av konserten som favorittbanden ditt hadde i går. Multitasking er blitt et buzzword, men realiteten er at du ikke kan gjøre to ting som krever mye av deg samtidig. Du kan gå en tur mens du hører på en lydbok, men du kan ikke skrive et godt blogginnlegg samtidig som du svarer på e-post. I det siste eksempelet vil du være nødt til å stadig bytte mellom det å skrive blogginnlegget og det å svare på e-post, og hver gang du bytter oppgave vil du ha behov for litt omstillingstid. Hvis det å skrive blogginnlegget tar to timer og det å svare på e-post tar en time, vil du kanskje måtte bruke totalt fem timer hvis du prøver å gjøre begge delene samtidig. Å sette av fokustid kan da være en mye bedre løsning. Slå av alle elektroniske varslinger, lukk kontordøren (hvis du har enekontor), informer de rundt deg om at du trenger tid til å jobbe alene med noe viktig og bestem deg for at du den neste timen kun skal jobbe med en enkelt oppgave. Det kan kreve litt trening å bli god på dette, men når du først mestrer denne teknikken, vil du neppe gå tilbake til multitasking igjen.
7. Vær bevisst på hvilke omgivelser du trives best i. Selv om jeg absolutt vil anbefale deg å prøve fokustid, så har vi mennesker noe ulike preferanser når det gjelder hvilke omgivelser vi foretrekker når vi skal være produktive. Behovet for kontakt med andre og i hvor stor grad vi takler støy i omgivelsene varierer mye. Selv er jeg på mitt mest produktive når jeg får sitte helt alene i et rom med minst mulig støy, mens andre liker å høre på musikk eller sitte på kafé når de skal jobbe. Vær bevisst hva som fungerer for akkurat deg, og gjør det du kan for å tilbringe mest mulig tid i omgivelser som du trives i.
8. Vær bevisst din naturlige døgnrytme. Når på døgnet vi er mest opplagte og produktive, er også noe som varierer mye. Noen er typiske morgenmennesker (jeg er en av dem), andre er mest opplagt på kvelden, mens atter andre har et mer jevnt energinivå utover dagen. Ta hensyn til din naturlige døgnrytme, og legg de mest krevende oppgavene til de tidene av døgnet da du er mest opplagt.
9. Del opp større oppgaver i mindre deloppgaver. Store oppgaver kan virke overveldende, og man kan fort miste motet hvis man tenker for mye på hvor mye som må gjøres. Store oppgaver bør derfor deles opp i mindre deloppgaver, som man fullfører en og en uten å tenke for mye på alt som må gjøres totalt sett. Fokus og energi brukes på den ene oppgaven man holder på med til enhver tid.
10. Gi deg selv frister. De fleste av oss jobber best under et visst press, og noen av oss jobber kun under press. Da jeg studerte husker jeg at mange av mine medstudenter uten større problemer klarte å få gode karakterer på de normale fagene som gikk over ett semester, der det underveis var flere innleveringer og til slutt en eksamen. Da vi i siste semester skulle skrive siviløkonomoppgaven derimot, var det veldig mange som ikke klarte å gjøre det på normert tid, og måtte be om utsettelse. Hvorfor var det slik? Jeg tror det primært handlet om at det i siste semester var mye mindre press på å jobbe jevnt. Man hadde en dato for innlevering å forholde seg til, men den var så langt fram i tid at den ikke fungerte som en motiverende faktor. Når denne datoen nærmet seg, begynte man å jobbe, men jobben var så stor at det ikke var mulig å gjøre den på noen få uker. En langt bedre løsning hadde vært å bruke litt tid i starten på semesteret til å definere en framdriftsplan med konkrete frister. Frister påvirker nemlig adferden vår, også når vi definerer dem selv.
11. Begynn dagen med en kjedelig eller vanskelig oppgave. Vi mennesker har en lei tendens til å utsette det vi syns er kjedelig og vanskelig. Mange starter dagen med noe enkelt og morsomt, med mål om å gjøre de kjedelige og vanskelige oppgavene senere på dagen. Men dagen går og motivasjonen til å gå løs på de kjedelige og vanskelige oppgavene blir ikke noe større, og man utsetter disse oppgavene til neste dag. Da er det samme runde om igjen, og man ender opp med en lang liste med kjedelige og vanskelige oppgaver som man aldri får gjort. Det å ha en slik liste med uløste oppgave kan være både et praktisk problem og en vesentlig stressfaktor som krever mye mental energi. En langt bedre løsning, som vil kreve litt selvdisiplin i starten, er å ha som regel at man hver dag skal begynne med en kjedelig og vanskelig oppgave. En lignende vri, som kan passe bedre for noen, er å sette seg ned søndag kveld og skrive ned 3-5 kjedelige og vanskelige oppgaver som man skal gjøre kommende uke.

Ressurser

• Boken The one thing av Gary Keller og Jay Papasan er den beste jeg har lest om tidsstyring.
• I 2017 skrev jeg en egen Tidsstyringsskole på denne bloggen, der jeg diskuterte dette temaet mer utfyllende.

Vi har nå kommet til det tolvte innlegget i denne serien om økonomisk uavhengighet, og denne gangen har jeg intervjuet Aksjebloggeren. Nettsiden hans Aksjebloggen har eksistert i mange år, og inneholder veldig mange gode innlegg om aksjemarkedet og personlig økonomi.

Aksjebloggeren beskriver veien mot økonomisk uavhengighet som en økonomisk reise, og at det er viktig å trives med selve reisen. Dette syns jeg er et viktig poeng. Små mål kan man nå ved å bite tennene sammen og bruke det man har av selvdisiplin, men store, mangeårige mål kan man ikke nå på denne måten. Da må man finne en prosess/reise som man kan klare å leve med over tid.

Kan du fortelle litt om deg selv?
Ja, hva skal man si. Jeg er en ung mann, som akkurat tok steget inn i 30-årene, med samboer, uten bil, barn og hus, enn så lenge. Sivilingeniør av utdannelse og yrke, men med en yrende interesse innenfor aksjer og personlig økonomi. Og ja, en hel haug med andre små og store interesser som et resultat av en umettelig nysgjerrighet på det meste (Derav grunnen til at jeg har en håndfull blogger). Over gjennomsnittlig opptatt av sporten å spare penger og reisen mot økonomisk frihet, uten at jeg helt har planene klare for hva jeg skal bruke denne friheten til når jeg først har den. Men så lenge reisen dit er spennende så…. Hm… Kanskje jeg skal reise? Samboeren og jeg er VELDIG glad i å reise.

Hva er tanken bak og målet med nettsiden din aksjebloggen.com?
Aksjebloggen oppstod i et spontant øyeblikk en sen kveld for rundt 9 år siden. Jeg hadde akkurat begynt å interessere meg for aksjer og ønsket å lære meg mer om denne merkverdige verden. Gjorde som jeg pleier når nysgjerrigheten blomstrer opp; jeg leste bøker og besøkte internettet. Der søkte jeg rundt i håp om å finne noen som delte sine erfaringer om hvordan gå i gang som ny i aksjemarkedet. Jeg fant lite den gang. Dermed bestemte jeg meg for å lage den bloggen jeg selv hadde ønsket å lese og bruke bloggen til å dokumentere min vei inn i aksjemarkedet på godt og vondt. Det var altså tanken bak. I dag er det heldigvis mange flere aksje- og økonomiblogger der ute. Det har aldri vært noe stort mål med Aksjebloggen annet enn å skrive om min egen interesse for økonomi og aksjer og kanskje hjelpe noen som var samme sted som meg i starten.

Har du et langsiktig økonomisk mål?
Økonomisk uavhengighet er vel et slags mål, men jeg foretrekker å se på det mer som en langsiktig økonomisk reise. Selv om jeg sikkert kommer til å ta en liten skål med samboeren den dagen jeg oppnår dette, så er det selve reisen som er spennende. Da jeg var mindre hadde jeg nok trodd at det å bli millionær skulle være ustyrtelig morro, men sannheten var nok heller mer som så: Sitter i sofaen med samboeren og sjekker det månedlig økonomiarket vårt
– Jeg: «HEEY, se, jeg har passert 1 million»
– Hun: «Kult!, hva skal vi ha til middag?»

Hva er din hovedmotivasjon for å jobbe for dette målet?
Foruten å dyrke den store interessen for personlig økonomi i hverdagen så ligger det nok en annen motivasjon i den langsiktige økonomiske reisen. En sterk personlig økonomi byr på både trygghet, frihet og muligheter. Hvis vi plutselig skulle få for oss at vi ønsker å gjøre noe helt annet i livet, så gir det oss denne muligheten og det i seg selv finner jeg veldig motiverende. Ønsker å oppleve litt av hvert i løpet av livet, da er det greit med litt penger på bok.

Jeg pleier å si at praktisk formuebygging handler om å øke tre størrelser – inntekt, sparerate og avkastning på kapitalen. Deler du dette overordnede bildet, og hva er det du selv fokuserer mest på?
Ja, skulle jeg kun ha et eneste innlegg på Aksjebloggen, så hadde det handlet om disse tre størrelsene. For det er egentlig så enkelt. Men heldigvis for en sportsutøver innen formuebygging er det mulig å gjøre mye innenfor disse tre prinsippene. Jeg fokuserer på alle tre, men på ulike måter til ulike tider. I arbeidshverdagen (inkluderer arbeid med egne prosjekter ved siden av jobb) fokuserer jeg på inntekt. Dette gjennom å gjøre en steikje god jobb og utvikle meg selv og min egen kunnskap. På fritiden er det spareraten som er i fokus. Hjemme, i butikken, på reise, da handler det om å finne balansen i å oppleve mest mulig uten å gi fra meg alle pengene jeg har tjent. Avkastning fokuserer jeg på hver gang jeg skal ta beslutninger om hvordan jeg skal plassere pengene jeg har klart å ta vare på for å få de til å vokse seg stor og sterk.

Hva er ditt ståsted i debatten om man bør fokusere på å angripe de få store versus de mange små kostnadspostene?
Angrip de store først, definitivt! MEN husk, små hyppige utgifter kan også bli ganske så store over tid. Utover å angripe de store og mellomstore utgifter så går det vel mer på interesse. Selv er jeg jo interessert i sporten i å spare, så jeg går gjerne automatisk etter de mindre utgiftene også og optimaliserer i alle ledd. Ofte er det mye å spare i forhold til tiden man bruker. F. eks å overføre Spotify over til samboeren som er student, så sparer vi 50 kr i mnd. Ikke mye, men for 5 minutters arbeid for 1800 kr på 3 år, så er det jo helt ok tidsbetalt. Ellers krever det å spare penger ofte mer det å la være å gjøre noe, enn å gjøre noe.

Har du andre inntektskilder enn arbeidsinntekten din?
Arbeidsinntekten er den store elven inn i min personlige økonomi. I tilegg til dette renner det noen små bekker fra nettsidene mine inn i pengesjøen. Avkastning fra renter og investeringer sørger nok også for høyere vannstand, selv om jeg ikke pleier å regne med dette som inntektskilde.

Hva er ditt ståsted i debatten om indeksfond versus aktivt forvaltede fond?
Jeg er stor tilhenger av indeksfond som hovedplassering, men mener også at aktivt forvaltede fond kan være et godt verktøy for å kunne investere i mer spissede bransjer og markeder etter ønske.

Mange syns aksjemarkedet er veldig fascinerende, men samtidig erfarer mange at de ikke klarer å slå indeksen over tid. Hva tror du er hovedårsaken til at så mange taper mot indeks?
Følelser og manglende strategi. Frykt, grådighet, kjærlighet, rastløsthet og utålmodighet. Aksjemarkedet sluker de som investerer med følelser. Det å investere og trade i aksjemarkedet er i teorien veldig enkelt. Det som gjør det vanskelig er ikke kampen i aksjemarkedet, men kampen mot egne irrasjonelle følelser. Jeg vet at det er fullt mulig å slå indeks over tid for en som rasjonelt følger en god strategi (Kjenner flere som har levd som fulltidstradere over mange år).

Hvor mye tid må man være villig til å sette av hvis man ønsker å investere i enkeltaksjer og har som mål å skape meravkastning over tid?
Dette er veldig vanskelig å svare på. Det å skape meravkastning handler ikke nødvendigvis om hvor lenge man sitter foran skjermen og studerer aksjemarkedet, men om hvordan man gjør det og hvor strukturert man er med egen strategi. Noen trader på lange trender i enkeltaksjer og trenger ikke å sjekke aksjemarkedet så ofte, mens andre trader på små bevegelser i minuttet og må sitte å følge med så lenge markedet er åpent. Noen bruker mange år før de er profitabel (De mange traderne som er intervjuet på podcasten «Chat with traders» snakker ofte om 3-6 år før de i det hele tatt begynte å få meravkastning). Og de fleste vil, til tross for mye tid, aldri slå indeks, da de bruker tiden ubevisst på å ødelegge for seg selv.

Hva er din tilnærming til aksjemarkedet? Bruker du teknisk analyse, fundamental analyse eller en kombinasjon?
Når det kommer til mine investeringer i aksjemarkedet så har jeg to tilnærminger. Størstedelen av aksjeinvesteringene mine er rett og slett faste innskudd i globale indeksfond som jeg ikke rører eller prøver å time (Utenom å handle litt ekstra hvis det faller mye over kort tid). Min andre tilnærming er å trade enkeltaksjer mer kortsiktig når gode muligheter dukker opp (Og jeg har tid til over til å følge med). Da bruker jeg fundamental analyse for å filtrere ut et utvalg aksjer (Bruker her borsdata.se), deretter følger en grovfiltrering basert på teknisk analyse for å komme ned til en liste med enkeltaksjer som ligger i en oppadgående trend (eller ser ut til å kunne starte en trend). Disse følger jeg så ekstra med på over litt tid, hvor jeg gir de en poeng fra 1-100 basert på trend, momentum osv. Da kjøper jeg gjerne de som ligger helt i toppen av denne listen.

Hvilke bøker, nettsider eller andre ressurser vil du anbefale for dem som ønsker å styrke kompetansen sin innenfor privatøkonomi eller ønsker å bli økonomisk uavhengige?
Jeg leser MYE. Her er noen økonomibøker som har gitt meg mye, i tilfeldig rekkefølge: Your money or your life, The millionaire next door, Trade your way to financial freedom og How to make money in stocks.

Er det noe du vil tilføye?
Takk for et god, nyttig og inspirerende blogg gjennom mange år Pengeblogg. Det er spennende å følge deg 🙂