Hvis du er opptatt av helse og velvære, bør styrketrening være en del av ditt treningsopplegg. Selv trener jeg både utholdenhets- og styrketrening, rett og slett fordi jeg ønsker å gjøre det jeg kan for å holde meg frisk og energisk. Styrketrening er spesielt viktig for deg som har passert 30 år, for muskelmassen vil gradvis bli redusert med årene hvis man ikke trener for å opprettholde den. All trening er bedre enn ingen trening, men jeg vil absolutt anbefale alle å trene noe styrke.
Når du skal trene styrke, har du mange muligheter. Du kan bli medlem av et treningsstudio, men mange av disse koster flere hundre kroner i måneden, og det kan derfor bli kostbart på sikt. Du kan også trene med egen kropp som vekt på stuegulvet, men det kan være krevende å nå alle store muskelgrupper med slik trening. Et billig og godt kompromiss kan derfor være å investere i noe treningsutstyr. Du trenger ikke alle verden for å komme i gang – noen frivekter og en treningsmatte er en god start. Trener du mye og har plass i huset, kan du også investere i et eget treningsstudio hjemme. Selv har jeg ikke plass til dette akkurat nå, men når ungene etter hvert flytter ut, ser jeg ikke bort ifra at jeg kanskje vil innrede et eget treningsrom hjemme. På Gorilla Sports sine nettsider finner du et stort utvalg av treningsutstyr.
Forbrukslån er som regel ikke blant lånene med lavest rente, men de kan likevel være et greit valg i enkelte situasjoner, særlig hvis det er snakk om et kortsiktig finansieringsbehov. Hos Finansagent.no kan du sammenligne ulike forbrukslån, slik at du kan finne det som har de beste betingelsene for akkurat deg og ditt behov. Det er nemlig slik at selv om forbrukslån har fått et noe dårlig rykte på grunn av relativt høy lånerente, så er det stor forskjell på betingelsene og vilkårene fra de ulike leverandørene av denne typen lån. Vurderer du forbrukslån, gjør du derfor lurt i å bruke noen minutter på å se på ulike alternativer, framfor å bare velge det første du kommer over. På nevnte nettside finner du også en nyttig artikkelsamling.
Som jeg har skrevet om flere ganger før, har jeg et litt blandet forhold til kredittkort. Noen har så lite selvdisiplin at de ikke bør ha kredittkort, men for alle oss andre ser jeg mange fordeler. Selv bruker jeg kredittkort til nesten alle mine innkjøp, primært fordi jeg da får cashback. I tillegg føler jeg meg litt tryggere nå jeg handler på nett med kredittkort, selv om det viktigste i den sammenheng er å holde seg til anerkjente nettbutikker.
På nettsiden kredittkort.no kan du sammenligne disse kredittkortene. Hvilket kort du bør velge, avhenger helt at ditt bruksmønster, så jeg vil anbefale at du bruker litt tid på å se på de ulike fordelene knyttet til de forskjellige kortene før du velger. Selv legger jeg for eksempel lite vekt på den effektive renten, fordi jeg alltid betaler før den rentefrie perioden er over. Du kan selvsagt også velge å ha mer enn ett kredittkort, men jeg vil ikke anbefale å ha veldig mange, for da er det fort gjort å miste kontrollen. Selv har jeg to kredittkort.
Sommeren nærmer seg, og for mange vil det medføre behov for nye solbriller. Er du mye ute i solen på sommeren, bør du absolutt bruke solbriller for å beskytte øynene dine, på samme måte som du bruker solkrem for å beskytte huden din.
Når du skal kjøpe solbriller, kan velge å gå for dyre merkebriller, eller mer prisgunstige alternativer. Går du for solbriller fra Brillz, får du tilgang til et stort utvalg solbriller til en lav pris. Brillz fører en rekke ulike modeller, inkludert modeller for barn, pilotbriller og sportsbriller. Alt i alt kan du velge blant over 500 ulike modeller. Kjøper du tre par solbriller, får du dem for totalt kr 249, inkludert frakt. Brillz er en norsk nettbutikk og du får solbrillene tilsendt rett hjem i postkassen din, som regel i løpet av noen få dager.
På nettsiden til Brillz er det også en egen solbrilleblogg, der du får gode tips om kjøp av solbriller, samt informasjon om trender og moter innen solbrillemarkedet.
Jeg har et litt blandet forhold til kredittkort. På den ene siden er overdreven bruk av kredittkort ofte en kilde til problemer i programmer som Luksusfellen. Har man lite selvdisiplin, vil jeg derfor ikke anbefale kredittkort. På den andre siden bruker jeg kredittkort til nesten alle mine innkjøp selv, så for egen del ser jeg langt flere fordeler enn ulemper med kredittkort.
Når jeg betaler med kredittkort, får jeg i de fleste tilfeller cashback på mine kjøp, jeg har bedre beskyttelse dersom jeg blir forsøkt svindlet når jeg handler på nett (i tillegg er det et godt råd å holde seg til anerkjente nettbutikker), og selv om jeg har en helårs reiseforsikring for hele familien, så er jeg ekstra godt forsikret når jeg betaler ferieturer med kredittkort. Når det gjelder løpende oversikt, har jeg en egen app som viser hvor mye jeg til enhver tid har brukt, slik at det ikke kommer som en bombe hvor mye jeg må betale når fakturaen kommer i nettbanken hver måned. For meg er det viktig å ha en høy sparerate, og da må jeg løpende ha en viss oversikt over hva jeg har brukt penger på.
På www.bestekredittkortet.com kan du sammenligne ulike kredittkort. Siden oppdateres ofte, noe som er helt nødvendig så lenge betingelsene for de ulike kredittkortene stadig endrer seg. På denne nettsiden ligger det også en veiviser, der du får anbefalt et konkret kort med utgangspunkt i hva du oppgir å skal bruke kredittkortet til. Videre finnes det informasjon om hva du bør tenke på ved valg av kredittkort – den effektive renten (viktigere enn den nominelle), hvor mange rentefrie dager du får før du må betale, hvilke forsikringer som inngår, gebyrer, samt bonuser, rabatter og eventuelle andre fordeler.
Jeg tror det kan være smart å begrense antallet kredittkort, slik at man ikke mister oversikten. Selv har jeg to kredittkort, hvorav jeg bruker det ene klart mer enn det andre. Det finnes ikke noe fasitsvar på hvor mange du bør ha, men ulike kort har ulike fordeler, så det kan ofte være smart å ha mer enn kun ett.
Internett, digitalisering og utvikling av digitale plattformer har gjort det mulig å koble sammen ulike aktører på andre måter enn det som har vært mulig tidligere. Hvis vi ser bort fra lån mellom privatpersoner som kjenner hverandre, så har det å låne ut penger i stor grad vært noe som bankene har drevet med tidligere. I de senere årene har det imidlertid blitt utviklet digitale plattformer som gjør at du som privatperson ikke bare kan låne penger, men også låne ut penger til andre. Hvem disse andre er og hva de skal bruke pengene til vil variere, og hvor høy rente du kan oppnå vil også variere, avhengig av hvor sikkert lånet vurderes til å være.
Bondora er en stor aktør i markedet som formidler lån mellom privatpersoner. Selskapet har eksistert i ti år, over 42 000 investorer fra 82 land har investert penger igjennom Bondora (totalt er det investert 140 millioner Euro, som P2P-utlån i Estland, Finland og Spania, noe som har gitt 20 millioner Euro i avkastning), og løsningene deres er enkle og lett tilgjengelige både fra pc, nettbrett og mobil. De er nå i ferd med å lansere plattformen sin i flere land igjennom kampanjen: «Bondora opening its doors to Europe». Løsningen vil bli tilgjengelig på 24 europeiske språk (inkludert norsk, svensk og dansk), og et av selskapets mest populære produkter er «Go & Grow», som er et lavrisikoprodukt med opptil 6,75%* årlig rente og ingen forvaltningskostnader (eneste kostnad er en fast sats på 1 Euro når du tar ut penger). Velger du «Go & Grow», vil pengene du investerer bli spredt på mange ulike lån, og du kan når som helst selge deg ut. «Go & Grow» er et enkelt konsept som passer for alle som ønsker å sette pengene sine i arbeid, alt fra 18 år gamle studenter til hjemmeværende mødre til drevne investorer.
I tillegg til «Go & Grow», tilbyr Bondora også mer avanserte produkter som «Portfolio Manager» og «Portfolio Pro», der du i større grad selv kan bestemme hvem som låner pengene du investerer. Disse produktene kan gi høyere avkastning, men vil selvsagt også kreve litt mer av deg som investor. Hos Bondora kan du opprette flere ulike kontoer. Kanskje ønsker du en konto for trygg og kortsiktig plassering (for eksempel hvis målet er å ta tre måneder fri for å seile på de syv hav om to-tre år), samtidig som du ønsker en annen mer langsiktig konto der du tar høyere risiko (for eksempel hvis du sikter mot å bli økonomisk uavhengig)? Du kan også sette opp kontoer sammen med venner eller familie, slik at dere sammen kan jobbe mot flotte mål, for eksempel en felles ferie på Fiji eller Bahamas eller et feriehus i Spania.
Jeg er ikke selv kunde hos Bondora per i dag, men synes denne typen digitale plattformer er spennende, og at de dekker et behov i markedet som det tidligere har vært vanskelig for privatpersoner å være en del av. Det finnes også andre lignende plattformer i det norske markedet, men de færreste kan vise til 10 års historikk.
Uansett hva du vurdere å investere i, vil jeg anbefale deg å lese deg skikkelig opp, og det gjelder selvsagt også på dette området. Bondora sin nettside inneholder mye informasjon om hvordan løsningen fungerer, og det finnes også bøker og artikler som på et mer generelt grunnlag tar for seg fordeler og ulemper med denne typen låneformidling.
*Som for alle investeringer er det risiko for kapitalen din, og investeringene er ikke garantert. Avkastningen er opptil 6,75%. Før du bestemmer deg for å investere, bør du lese gjennom risikoerklæringen eller forhøre deg med en finansrådgiver om nødvendig.
Fondssparing blir en stadig mer populær sparingsform blant norske borgere. Nordmenn har faktisk aldri spart mer i fond enn de gjør for øyeblikket. Særlig har det vært en økning blant de yngre.
Hvorfor er fond så populært?
Det er nok flere grunner til at fond har blitt så populært. Hovedgrunnen er nok den nåværende økonomiske perioden, som har vært preget av lang og stabil økonomisk vekst. Dette fører for det første til at de fleste har mer penger og dermed er mer villige til å investere. For det andre har dermed også aksjemarkedet vært i positiv vekst, hvilket gjør det mer fristende å investere i aksjefond. De siste tiårene har nær sagt alle aksjefond gitt relativt høy positiv avkastning.
En annen grunn er selvfølgelig fondenes egenskap i seg selv. Fond er ekstremt appellerende for småinvestorer som ønsker relativt høy avkastning kombinert med mindre risiko, da risikoen spres over en rekke verdipapirer. Småinvestoren trenger da heller ikke bruke mye tid på arbeidet, men kan overlate dette til en fondsforvalter mot et lite honorar.
Men hvilke forskjellige fond finnes?
Mange som er interesserte i å investere i fond er imidlertid usikre på hvilket fond de skal velge. Grunnen til dette er at det finnes en rekke forskjellige fond. Overordnet faller fondene inn i kategorien verdipapirfond. Innenfor denne kategorien finner man imidlertid en rekke undergrupper.
Det mest vanlige verdipapirfondet er aksjefondet. Dette er også den fondstypen som er mest populær i Norge. Andre kjente verdipapirfond er obligasjonsfond, pengemarkedsfond og kombinasjonsfond.
Aksjefond
Aksjefond er, som de fleste vet, et fond der fondsforvalteren forvalter midlene i en rekke forskjellige aksjer. Man har en rekke forskjellige aksjefond. For det første deler man aksjefond inn i forskjellige bransjefond og geografiske fond.
Du kan for eksempel ha et aksjefond hvor forvalteren kun investerer midlene i selskaper innenfor eiendomssektoren eller teknologisektoren. Andre aksjefond investerer derimot i mange forskjellige bransjer.
På lik linje investerer enkelte forvaltere kun innenfor Norge eller andre spesifikke geografiske områder som for eksempel Norden, mens andre investerer globalt i hele verden.
Som oftest inndeler man imidlertid fond inn i kategoriene indeksfond og aktive fond.
Ved et indeksfond investerer kun forvalteren midlene ut fra en aksjeindeks. En aksjeindeks er en samling av en rekke forskjellige aksjer som skal speile utviklingen til et marked.
For eksempel inneholder OSEBX-indeksen et representativt utvalg selskaper fra Oslo Børs. Her er selskapene tilstrekkelig mange og diversifiserte slik at OSEBX-indeksen vil bevege seg i takt med den samlede utviklingen av alle selskapene notert på Oslo Børs.
Følger indeksfondet OSEBX-indeksen vil fondet da gå med positiv avkastning hvis Oslo Børs utvikler seg positivt, men fondet vil da gå med negativ avkastning dersom Oslo Børs utvikler seg negativt.
I et aktivt fond investerer derimot forvalteren midlene fritt i forhold til selskapene han eller hun har mest tro på. Et aktivt fond er dermed mer aktivt, da forvalteren må gjøre mer analyser og undersøkelser av selskapene vedkommende investerer i. Skjebnen til et aktivt fond blir dermed mer avhengig av forvalterens evne til å investere i de rette selskapene. Vi vil straks under forklare hvilke av disse fondene som er det beste aksjefondet i forhold til hvem som investerer.
Rentefond
Rentefond fungerer på lik linje som aksjefond, med unntak av at fondsforvalteren her investerer midlene utover en rekke forskjellige rentebærende papirer.
Innenfor rentefond har man kategoriene pengemarkedsfond og obligasjonsfond. Rentepapirene i et pengemarkedsfond er utstedt av det offentlige (stat, kommune, statsforetak) og kan ikke ha lengre varighet enn ett år. Obligasjonsfond kan investere i både offentlige og private rentepapirer, men da med lengre varighet på rentepapiret enn i pengemarkedsfond, og også selskapsobligasjoner.
De mer langsiktige rentepapirene i obligasjonsfond kan svinge mer i verdi enn kortsiktige rentepapirer i et pengemarkedsfond og risikoen er derfor noe høyere.
Kombinasjonsfond
Et kombinasjonsfond er en blanding av aksjefond og rentefond. Et kombinasjonsfond kan variere ut fra fordelingen av antall aksjefond og rentefond. Noen kombinasjonsfond investerer majoritetene av midlene i et aksjefond, mens andre investerer majoriteten av midlene i et rentefond.
Så hvilket fond skal jeg velge?
Hvilket fond du bør velge vil avhenge av hvor mye risiko du vil ta. Jo mer risiko du tar jo større avkastning kan du også potensielt få. Aksjefondene innebærer størst risiko og kan dermed gi størst potensiell avkastning. Rentefondene er mindre risikable, men gir vanligvis kun noe høyere rente enn de beste høyrentekontoene i banken.
Det blir også vanskelig å si generelt hvilket fond som vil innebære mest risiko og ikke. For eksempel vil et aksjefond som kun investerer i den norske eiendomsbransjen være langt mer risikabelt enn et globalt aksjefond som investerer i en rekke markeder. Like fullt vil et rentefond som investerer i rentepapirer med mer enn 5 års varighet være langt mer risikabelt enn et pengemarkedsfond.
Man må dermed se spesifikt på hvert konkrete fond før man kan avgjøre risiko og potensiell avkastning.
De fleste nordmenn investerer i aksjefond. Disse fondene gir høyest potensiell avkastning, og har i løpet av de siste årene vært veldig lønnsomme når du samler fondene under ett.
Forbrukerrådet gjennomførte nylig en undersøkelse hvor de undersøkte hva som var best av aksjefond og indeksfond. I denne undersøkelsen kom indeksfondene best ut. Forbrukerrådet undersøkte 157 aksjefond over perioden 1998-2017.
I testen ga nesten alle aktive fond negativ avkastning sammenlignet med referanseindeksen, når man la til forvaltningskostnadene. Det var kun de norske fondene som ga positive resultater i forhold til indeksfondene. Her er resultatene:
Globale fond: – 0,89 %
Europeiske fond: -1,08 %
Nordiske fond: – 3,48 %
Norge fond: 0,86 %
Det er her viktig å presisere at de aktive fondene egentlig vant over indeksfondene samlet. Problemet er imidlertid at forvaltningshonorarene er mye høyere ved de aktive fondene slik at disse spiste opp fortjenesten til hver enkelt småsparer. Dermed var likevel indeksfondene de mest lønnsomme for småsparerne, med unntak av fondene som fokuserte på norske selskaper.
En løsning kan dermed være å investere majoriteten av aksjene i globale indeksfond, da de fleste mener dette innebærer minst risiko. Går et marked nedover vil det ikke da påvirke den samlede porteføljen så mye. I tillegg kan man krydre dette med å investere i et aktivt norsk fond, som da vil innebære mindre risiko siden du har investert en mindre del av porteføljen.
Det begynner nærmest å hope seg opp av kloke hoder som krever økonomiopplæring i grunnskolen. Dette skyldes fortrinnsvis at stadig flere nordmenn havner i gjeldsfella, og spesielt den yngre garde. Inkassogjelden alene er i milliardklassen. I tillegg kommer alle gjeldsproblemene som enda ikke har havnet i innboksen til inkassoselskapene.
Hva koster kredittkortgjelden?
De årlige rentene på et kredittkort ligger vanligvis på rundt 25%. Det finnes både kort som er rimeligere og de som er merkbart dyrere, enda sistnevnte er i mindretall. Effektiv rente, der gebyrer tas med, er naturligvis høyere. I regnestykket er det også viktig å inkludere den rentefrie betalingsperioden, sier Entercard.no.
Basert på dette kan vi grovt sett påstå at for hver ti tusen kroner vi skylder kredittkortselskapet, betaler vi en avgift på over 2 500 kroner i året. Til sammenligning vil samme sum koste omtrent 250 kroner (2,5% rente) på et typisk boliglån.
Gang med antallet kort
Hvem har kun ti tusen kroner i kredittgjeld, og hvem har kun ett kort? Dessverre er slike tall utopiske for et økende antall personer med gjeldsproblemer. Summen av gjeld er ofte langt høyere, og mange har i tillegg gjeld fra flere kredittkort på samme tid. Uansett hvor stor gjelden er, kostnadene er skyhøye sammenlignet med andre låneformer.
Men vi betaler jo ned på gjelden…
Riktignok betaler de fleste ned på kredittgjelden, og renteberegningen endres derav månedlig. Samtidig vet vi imidlertid at mange har kontinuerlig gjeld til kredittselskapene, og ny kreditt tas opp like raskt (og ofte raskere) enn den betales tilbake. Dette er den berømte gjeldsfella, der kostnadene til slutt blir så høye at de er vanskelige å betjene. Derfra er ikke veien lang før vi risikerer inkassosaker og betalingsanmerkninger.
Slik sparer du 22 500 kroner på ett år
Tenkt at du skylder 100 000 kroner til et eller flere kredittkortselskap, blir totalkostnadene per år omtrent 25 000 kroner. Dette kan du refinansiere med et lån, så fremt du er kredittverdig og finner en velvillig bank. Har du mulighet til å bake gjelden inn i et boliglån, vil kostnadene dine bli omtrent 2 500 kroner per år, om vi fortsatt legger til grunn samme rente som ovenfor.
Ett hundre tusen kroner betales sjelden ned i løpet av et år. Legger vi til kostnadene for det antallet år du bruker på nedbetalingen, blir innspart sum betydelig høyere.
Mye billigere selv med forbrukslån
Om du ikke har boliglån å benytte deg av, og i stedet refinansierer med et usikret forbrukslån, vil kostnadene bli høyere enn om du refinansierer med boligen som sikring. Rentetilbudene vil også variere langt mer. På forbrukslån fastsettes rentene basert på låntakerens kredittscore, og kan være fra omtrent 8% og helt opp til 20% i de verste tilfellene. Kostnadene på den refinansierte gjelden blir dermed et sted mellom 8 000 kroner og 20 000 kroner i vårt regnestykke. På lik linje med lån uten sikkerhet har du rett til å betale ned all utestående gjeld på et kredittkort når du selv ønsker.
I tillegg til innsparte renteutgifter, betaler vi også et færre antall månedlige gebyrer. Som vi ser; her er det uansett penger å spare sammenlignet med hva kortselskapet krever, selv for de som ikke får de billigste forbrukslånene.
Veien til rimelig gjeldslette uten sikkerhet
Hvis det ikke er aktuelt å bruke bolig som sikring for refinansieringen, er det spesielt om å gjøre å sammenligne prisene fra de enkelte bankene. At rentetilbudene baseres på søkerens kredittscore, utelukker slettes ikke store prisforskjeller. Du bør derfor sende søknader til så mange banker som mulig, og dermed gi deg selv et bedre sammenligningsgrunnlag.
Her kan det lønne seg å bruke sammenligningssider som forbrukslån.no, eller gå via en av de mange låneformidlerne. Oversikt over formidlere finner du også på portaler som den vi nettopp nevnte.
Klippe kortene i to?
Selv om kredittkortene blir noe svartmalte i denne sammenhengen, er det ikke til å komme bort ifra at de også har sin nytteverdi. Problemene med kortene er sterkt knyttet til de tilfellene der brukeren opparbeider seg høy gjeld. Er du av typen som drar kortene litt for lett, vil nok de fleste økonomer anbefale at du klipper kortet i to. Er du av den mer forsiktige og økonomiske typen, havnet du neppe i elendigheten uansett.
Husk at kortene leveres med en rentefri nedbetalingsperiode, som i gjennomsnitt utgjør 45 dager (kilde: kredittkortinfo.no). Betaler du tilbake alt du skylder innen den tiden bør det ikke stå noe i veien for å bruke et kredittkort.
Hva du enn velger å gjøre med kredittkortet og gjelden, bruk aldri kortet til å nedbetale kravene. Det er det samme som å utsette problemene, i tillegg til at du sannsynligvis pådrar deg enda høyere kostnader.
En utdannelse i utlandet kan koste mye penger og studentene virker til å ha en delte meninger om hvorvidt støtten fra Lånekassen holder.
Regionale prisforskjeller har i tillegg mye å si for studentenes økonomiske livssituasjon. F.eks – en utdannelse i vestlige land som Storbritannia og USA vil i gjennomsnitt være mer kostbart enn land som Kina og India.
Hvorfor velge forbruksfinansiering?
Norsk lov dikterer en rekke forhold knyttet til studier i utlandet. Blant annet har utenlandsstudenter ikke rett til å motta støtte til nettstudier, enda de befinner seg på skolens område. For mange kan nettstudier være nøkkelen til en raskere fullført utdannelse, så dette byr på problemer.
Spørsmålet blir om det er verdt å ta opp ekstra lån, for å korte ned på studietiden?
For undervisningsåret 2018/19 er den totale støtten begrenset til ca. 420 000 kr per år. Dette er riktignok mye penger, men det forutsetter at man oppfyller alle kravene som stilles av Lånekassen.
Ferske tall viser at over 70 000 studenter har tydd til forbrukslån for å dekke utgiftene sine de siste årene. Det inkluderer riktignok både studenter innenlands og utenlands.
Vanskelig å lånefinansiere utenlandsstudier
Enda man studerer i utlandet, regnes man fortsatt som bosatt i Norge. Av den grunn står man heller ikke registrert som utvandret i Folkeregisteret. Dette er viktig, ettersom bankene kun tilbyr forbruksfinansiering til de som er bosatt i landet.
Ønsker du å lese mer om generelle krav kan du klikke deg inn på www.forbrukslån.no, hvor du finner en egen FAQ seksjon om lån til forbruk.
Videre vil bankene kreve dokumentasjon på inntekt, som kan være utfordrende for utenlandsstudenter. Mange har riktignok jobb ved siden av studiene, men dette gjelder i hovedsak de som studerer innad i EU sonen.
De som studerer i et land hvor de ikke får arbeidstillatelse har derfor få valg når det kommer til søknader om lån. En løsning kan være å snakke med foreldre eller besteforeldre, men det bør kun skje under de rette omstendighetene.
Kun ett tilfelle hvor du bør vurdere ekstra finansiering
Å studere i utlandet kan føre med seg flere fordeler i form av opplevelser, språkkunnskaper og annet. Likevel er det viktig å ha en realistisk tilnærming til kostnadene, og hvor mye man evner å betale. Med dagens støttenivå fra Lånekassen er det mulig å finansiere studier hos høyt rangerte skoler i de fleste land.
Målet bør alltid være å ha en så lav gjeldsbyrde som overhodet mulig.
Studenter bør kun vurdere forbrukslån i de tilfeller hvor det kan føre til et kortere studieløp. Har man muligheten til å korte ned studietiden vil fordelen være at man kan tre inn i arbeidslivet raskere. Før du tar en endelig beslutning bør du gjøre en grundig sammenligning av alle lån, og finne tilbudet med lavest mulig rente.
Eksempelrente: kr 65 000,- over 5 år, eff. rente 12,99%, tot. kostnader kr 91 732,-
Forbrukslån er lån uten sikkerhet. Omtrent 10 % av norske husstander har ett eller flere forbrukslån og gjennomsnittlig låneopptak er på kr 110.510 (tall fra 2016). Denne finansieringstypen er et godt verktøy for å skaffe rask kapital. Men som alle verktøy krever det en viss kunnskap om hvordan du bruker det. Du behøver ikke være ekspert. Alle kan slå inn en spiker ved hjelp av en hammer, selv om de ikke er utdannede snekkere. Men hvis du ikke skjerper deg, kan du oppleve at spikeren bøyer seg før du har slått den inn.
Det kan være mange årsaker til at man ønsker å ta opp et forbrukslån, for eksempel kjøp av forbruksvarer, reise, oppussing og som en ekstra buffer i tilfelle uforutsette utgifter. Fellesnevneren er som regel at det er snakk om at man raskt har behov for penger. Betingelsene på ulike forbrukslån, og da spesielt når det gjelder rente og nedbetalingstid, varierer imidlertid en god del, så man bør ikke nødvendigvis bare ta opp lån hos den første tilbyderen man kommer over. Ved å bruke litt tid på å finne det riktige forbrukslånet for akkurat deg, reduserer du risikoen for negative opplevelser i ettertid. I denne forbindelse kan nettsiden til Norsk Kreditt være til god hjelp. Norsk Kreditt sammenligner forbrukslånbanker i Norge, og med et blikk på nominell rente, renteeksempelet, maks lånebeløp og løpetid får du et godt utgangspunkt for å finne det forbrukslånet som passer akkurat for deg. Norsk Kreditt forsøker til enhver tid å holde renter og betingelser oppdaterte på sine sider, og etterstreber å være den mest oppdaterte guiden i Norge. Når nye aktører kommer til i år, vil de opplyse om dette.
På Norsk Kreditt sin nettside vil du også finne en forklaring på ord og uttrykk du bør ha god kjennskap til når du vurderer å ta opp et forbrukslån.
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.
