Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

I juni falt min netto finansformue med kr 243 999, til totalt kr 5 610 320. Sterk prisnedgang på kryptovaluta er hovedårsaken til nedgangen.

Utviklingen siden starten av 2021 framgår av grafen nedenfor.

I hele juli og august i år har jeg bestemt meg for å koble meg av markedene, og heller bruke tiden på andre ting. Dette innebærer blant annet at jeg ikke skal skrive noen nye blogginnlegg, ikke skal være på Twitter, ikke skal høre på finanspodcaster og ikke lese om markedene.

Det er flere grunner til at jeg ønsker å gjøre dette:
• Jeg har fulgt markedene i over 20 år, og selv om jeg i perioder har hatt noen pauser, så har det aldri vært snakk om flere uker i strekk.
• Jeg har mange andre interesser som jeg ønsker å bruke mer tid på i en periode.
• Jeg liker ikke tanken på at jeg er avhengig av noe som helst, og ønsker derfor å bevise for meg selv at jeg ikke er avhengig av å følge med på hva som skjer i markedet.
• Min investeringsstrategi er basert på buy and hold og jeg har investert i indeksfond og kryptovaluta. Det er ingenting med investeringsstrategien min som skulle tilsi at det ikke går helt fint å ta to måneders pause.

I september skal jeg være tilbake. Og hvem vet, kanskje jeg da har noen nye perspektiver å skrive om.

For 25 år siden var jeg i slutten av tenårene. Interessen for økonomi kom tidlig, så jeg hadde allerede lest flere bøker om aksjer og investeringer da, men jeg gikk på videregående og hadde ikke noe jobb, så jeg hadde bare småpenger i markedet den gangen. I årene etter har jeg vært igjennom en veldig interessant reise, hvor jeg både har feilet og lært mye.

Det har tatt tid å bygge opp den formuen jeg har i dag, og det kommer ikke noe godt ut av å angre eller dvele ved de feilene man har gjort. Man bør imidlertid lære av sine feil, og her er ti råd jeg ville ha gitt dersom jeg kunne ha reist 25 år tilbake i tid og gitt tenåringsutgaven av meg selv noen økonomiske råd.

1. Høy sparerate er regel nr. 1. Har du fokus på det fra første lønning, kan du gjøre mye annet feil på veien, men likevel ende opp med et bra resultat.
2. Les mye og bredt. Du får en veldig snever virkelighetsforståelse dersom du bare leser aksjebøker. Du vil aldri fullt ut forstå verden, men du kommer mye nærmere en høy forståelse dersom du leser bøker innenfor mange ulike fagområder.
3. Vær skeptisk til alle eksperter. Mange av dem har en egeninteresse i hvilke investeringsvalg du tar, og ingen av dem har en glasskule.
4. Forstå rentes rente-effekten. At en trend kan være svakt stigende (eller fallende) en lang periode, før det plutselig tar helt av, er ikke intuitivt, men svært viktig å være klar over.
5. Vi mennesker er ikke særlig flinke til å ta gode beslutninger, og hver gang du tar en beslutning, er det en fare for at du kødder det til for deg selv. Alt annet likt er en strategi som krever at du tar få beslutninger langt bedre enn en som krever at du tar mange.
6. Unngå heltedyrking. Selv storheter som Warren Buffett og Jim Simons er fulle av feil. Lær av mange og ikke putt gudestempel på noen.
7. Vær forsiktig med gjeld. Gjeld er virkelig et tveegget sverd som både kan booste avkastningen din og føre deg til konkursens rand. Best å trå veldig varsomt.
8. Unngå aktivt forvaltede fond. Det er alltid noen fond som gjør det bedre enn markedet på kort og mellomlang sikt, men det er svært få fond som klarer det på lang sikt (10 + år).
9. Ha tro på deg selv, men unngå hybris. Du kan oppnå store ting hvis du står på og tar tiden til hjelp, men du er med all sannsynlighet ikke like skarp som de aller beste.
10. Gjør ting så enkelt som mulig. En enkel strategi som du faktisk klarer å følge opp er så uendelig mye bedre enn en kompleks strategi som du ikke klarer å følge opp.

Her og nå mener jeg at dette er knallgode råd, og at jeg kunne ha hatt en mye større formue i dag hvis jeg hadde fulgt disse rådene fra starten av. Samtidig lærer jeg noe hele tiden, så jeg vil tro at tilsvarende råd ti år fram i tid vil se litt annerledes ut.

I mai økte min netto finansformue med kr 12 278, til totalt kr 5 854 319.

Det er alltid interessant å se hvordan det har gått med porteføljen min den siste måneden. Jeg sjekker status kun én gang hver måned, og jeg følger heller ikke veldig med på utviklingen i markedene og indeksene i mellom disse sjekkpunktene. Det jeg tilfeldigvis snapper opp av ymse nyheter og Twitter-meldinger gjør imidlertid at jeg som regel har en viss magefølelse med hvordan det har gått de siste ukene, men ofte viser denne magefølelsen seg å være feil. Etter mai var for eksempel magefølelsen min at dette hadde vært en dårlig måned, og jeg hadde trodd at min netto finansformue ville ha falt i verdi. Jeg ble derfor overrasket da jeg så at den faktisk hadde økt i verdi. Det å sjekke status kun én gang hver måned er forresten en genialt enkel «teknikk» som jeg sterkt anbefaler alle å bruke, gitt at man har en stratgi som gjør det mulig. Den gjør det lettere å fokusere på det store og langsiktige bildet, og å heve seg over alt av støy og tilfeldige og mindre svingninger. Evnen til å holde hodet kaldt er et kjennetegn ved en god investor, og det å ikke sjekke status for ofte hjelper deg med nettopp det.

Utviklingen siden starten av 2021 framgår av grafen nedenfor.

Børsene raser. Kryptomarkedet raser. Litt opp nå og da, men mest ned. Hva skjer og hvordan forholde seg til det? Snakker vi normale svingninger eller om en krise som den vi hadde etter det store børskrakket i oktober 1929? Sentralbankene har smurt systemene med økonomisk glidemiddel i mange år, men nå er det slutt. Rentene går opp og verre skal det bli. Prisen på det meste fyker i været. Å fylle tanken var tidligere dyrt, men nå er det en katastrofe. Dyr mat, dyr strøm, dyre boliger, dyre biler.

Mennesker blir kreative under litt press, men knekker sammen under mye press. Vi liker å se på oss selv som tilpasningsdyktige, men sammenlignet med mange andre dyr, og da særlig noen insekter, er vi noen pingler når det gjelder å overleve. Hodene våre funker ikke hvis endringene blir for store og for brå, og vi blir enda mindre rasjonelle enn det vi normalt sett er. Ynkelige vesener.

Jeg kjører buy and hold og holder fram med det. Gjelder å ikke bryte rekka. Kødder du det til, er det tilbake til start, og den sjansen tar jeg ikke. Ikke at buy and hold er det optimale, men for meg virker det uansett å være det beste valget. Så får vi se om noen år hva fasiten ble. Var jeg et geni som klarte å sitte stille i båten mens «alle» andre solgte i panikk, eller en idiot som satt og så på at pengene mine rant bort i kloakken mens andre var aktive og gjorde smarte grep. Å overleve er en seier i seg selv, og den som lever får se.

Jeg har mange ganger hørt at Norden i børssammenheng er en «verden i miniatyr». Bakgrunnen for en slik påstand er at næringsstrukturen er til dels ganske ulik i de nordiske landene – i Norge har vi store selskaper innen olje og sjømat, i Sverige er det mange industriselskaper og i Danmark er det mange bedrifter innenfor helse og fornybar energi. Til sammen blir det altså en fin miks av selskaper innenfor en rekke ulike sektorer, noe som gir en langt bedre diversifisering enn dersom man bare investerer i ett av de nordiske landene.

At de nordiske landene har ulik næringsstruktur er nyttig informasjon som man som investor bør kjenne til, men enkelte ganger hører man om dem som velger å investere kun i Norden pga. dette, og det mener jeg blir helt feil tankegang. For selv om næringsstrukturen er ulik, så utgjør de nordiske børsene til sammen kun noen få prosent av verdens samlede børsverdier. I tillegg ligger de nordiske landene klemt sammen i en veldig liten del av verden geografisk sett, med den risikoen det medfører knyttet til geopolitiske forhold, naturkatastrofer og lignende. Min påstand er derfor at du er vesentlig bedre diversifisert dersom du investerer i et globalt fond, eller aller helst i et «verdensfond» (de globale fondene investerer ofte kun i de utviklede delene av verden, mens verdensfondene også investerer i fremvoksende markeder) enn dersom du velger å investere kun i Norden.

En annen utfordring med nordiske indeksfond er at Sverige er veldig dominerende. I global målestokk er det få som vil betegne Sverige som et stort land, men Sverige utgjør nesten halvparten av den nordiske indeksen. Investere du i et nordisk indeksfond, har altså utviklingen i Sverige veldig stor betydning for den avkastningen du vil oppnå.

At Norden er en verden i miniatyr er en sannhet med store modifikasjoner. Jeg vil hevde at det er utsagn som best er egnet til å skjule at man lider av «home market bias» når man investerer. Det nære og kjente føles tryggere, selv om det kan argumenteres for at det er irrasjonelt å tenke slik når man investerer.

Søvn er noe alle har et forhold til og mange har meninger om. Selv har jeg i veldig mange år ikke vært så veldig opptatt av søvnmengde og søvnkvalitet, men etter å ha hørt Peter Warren gjentatte ganger messe om viktigheten av nok søvn i podcasten Tid er penger (mest i sammenheng med det å yte på et høyt nivå i hverdagen) og lest den glimrende boken Why we sleep av Matthew Walker (generelt om sammenhengene mellom søvn og god helse) har jeg blitt mer opptatt av temaet.

For å ta det som er rimelig sikkert først – søvn er utrolig viktig av mange grunner og dette er godt dokumentert gjennom forskning over flere tiår. Søvn gjør oss klarere i hodet og mangel på søvn kan gjøre oss mer utsatt for en rekke alvorlige sykdommer som kreft, diabetes, slag, hjerte- og karsykdommer og overvekt. Også mange ulykker, blant annet trafikkulykker, er forårsaket av at mange av oss går rundt med mangel på søvn.

Søvn er en naturlig del av livet, og mange sover godt og nok helt uten at de har et veldig bevisst forhold til det. Moderne mennesker lever imidlertid annerledes enn det kroppene våre «naturlig» er skapt for, og det bidrar til at mange av oss sover for lite, med alle de konsekvensene det kan få på sikt. Det kan være ulike årsaker til at man sover for lite. Småbarnsforeldre sover for lite fordi de stadig blir vekket på natten av urolige barn, de hyperambisiøse sover for lite fordi de har så mye de skal ha gjort at de rett og slett mener at de ikke har tid til å bruke for mange timer av døgnet til å sove og mange sover for lite fordi de har problemer med å sovne eller sliter med at de stadig våkner når de først har sovnet.

Hvor mye søvn man trenger vil variere en god del fra person til person, men de fleste bør få minst 6-8 timers søvn hvert døgn. Selv ligger jeg i den nedre delen av dette intervallet, og klarer rett og slett ikke å sove 8 timer i døgnet. Jeg har også erfart at det å ha litt (og understreker her litt) søvnunderskudd kan gjøre det lettere å sovne på kvelden, noe som er en stor fordel dersom man til vanlig sliter med å få sove.

Her er ti gode råd for deg som ønsker å sove mer og bedre.

1. Kroppen trives best med faste rutiner, så det å legge seg og stå opp omtrent på samme tidspunkt hver dag er en fordel. Så blir dette selvsagt en avveining mot at man i helgene gjerne er oppe litt lenger og ligger litt lenger på morgenen, men utgangspunktet bør altså være mest mulig faste rutiner.
2. Når man sover faller kroppstemperaturen og de aller fleste sover best i et svalt rom. Soverommet ditt bør altså ha en litt lavere temperatur enn resten av boligen din. Så må du selvsagt ha ei dyne om gjør at du ikke ligger og fryser, men temperaturen i selve rommet bør altså være litt lavere enn i resten av boligen.
3. Koffein har en oppkvikkende effekt, og mange drikker mye kaffe og energidrikker. Koffein brytes imidlertid sakte ned i kroppen, så dersom du sliter med å sovne på kvelden, bør du i størst mulig grad drikke drikker med koffein tidlig på dagen. Selv tar jeg siste kaffekopp for dagen til lunsj. At koffein kan gjøre at det blir vanskelig å sove er godt kjent, men det som kanskje er mindre kjent at det også kan påvirke søvnkvaliteten. Dersom du er av dem som sovner lett selv om du drikker kaffe på kvelden, kan det likevel være slik at kvaliteten på søvnen du får blir svekket på grunn av kaffedrikkingen på kvelden.
4. Unngå mye mat og drikke de siste 2-3 timene før du legger deg. Å ha masse mat i magen kan gjøre at du ikke klarer å sove og å drikke mye før du legger deg kan gjøre at du våkner og må på do i løpet av natten.
5. Forsøk å være litt ute i dagslys hver dag, og dropp gjerne solbrillene deler av tiden.
6. Unngå mobil og nettbrett den siste timen før du skal legge deg. Lyset i disse dingsene kan føre til at det blir vanskelig å sove. En TV som du sitter noen meter unna blir mindre intenst, og er et bedre valg dersom du absolutt skal ha øynene rettet mot en skjerm.
7. Lysmengde påvirker hormonproduksjonen vår og hvor trøtt du blir på kvelden. Et praktisk problem for mange kan være at de gjerne avslutter dagen på badet, et rom som i de fleste boliger har veldig mye lys. Sliter du med å sovne på kvelden, bør du derfor vurdere å investere i en dimmer på badet, slik at du kan dusje og pusse tenne i dempet belysning før du skal legge deg.
8. Unngå alkohol. Alkohol kan gjøre det enklere å sovne, men påvirker kvaliteten på søvnen din.
9. Din generelle livsstil kan ha mye å si for søvnen din. Overvekt, røyking, stress og lite mosjon trekker i negativ retning, mens et sunt og variert kosthold og noe mosjon bidrar i positiv retning.
10. Hvis du sliter med å sovne fordi du ligger og grubler, kan du forsøke noen teknikker for å «parkere» problemene dine om natten.

Siden dette er en blogg om penger og økonomi, må jeg til slutt finne en sammenheng mellom søvn og personlig økonomi, og det vil jeg jo i høyeste grad si at det er. Skal du yte godt i arbeidslivet og oppnå høy lønn er det absolutt en fordel å få nok søvn. Og jobber du for økonomisk uavhengighet og ønsker å leve lenge, er også nok søvn svært viktig.

April ble ingen spesielt god måned. Både fondsandelene og kryptovalutaene mine falt i verdi, og totalt sett falt min netto finansportefølje med kr 166 608, til kr 5 842 041. Jeg har lang tidshorisont og lar meg ikke stresse av slike svingninger, så dette tar jeg med knusende ro.

Utviklingen siden starten av 2021 framgår av grafen nedenfor. Legg merke til at det har vært nedgang i fire av de fem siste månedene.

Dersom man investerer i brede indeksfond, får man med ujevne mellomrom spørsmål om man ikke bør mene litt mer om det som foregår i verden, og handle ut ifra det. Spørsmålet kommer gjerne fra dem som har veldig bestemte meninger om mye rart, og som ofte har en litt overdreven tro på egne evner til å forutsi hva som vil komme til å skje. For dem framstår det gjerne som latskap og dumskap dersom man ikke bruker den kunnskapen man har til å gjøre noe aktivt.

Selv bruker jeg mye tid til å lese bøker og høre på podcaster, og har derfor kunnskaper om og meninger om mye forskjellig. Jeg har for eksempel god tro på selskapene Tomra (bra forretningsmodell, internasjonalt fokus og langsiktig tankegang) og flere av selskapene under Aker-paraplyen (framoverlente og godt drevne selskaper), men jeg har ikke kjøpt aksjer i noen av dem. Grunnen til det er at jeg vet hvor krevende stock picking er, og ikke har tro på at jeg kan klare å skape meravkastning ved å prøve på det. Dette handler ikke om at jeg har dårlig selvtillit, men mer om at jeg er ydmyk for at verden er veldig kompleks og at det er svært vanskelig å time og treffe godt på kjøp og salg av enkeltaksjer. Utviklingen til en indeks blir i de fleste perioder styrt av utviklingen til noen få av selskapene som inngår i indeksen, mens alle de andre aksjene bidrar lite eller trekker avkastningen i motsatt retning. I tillegg er det tusenvis av små og store faktorer som påvirker hvordan aksjekursene utvikler seg, og vektingen mellom alle disse faktorene er på ingen måte stabil over tid.

Å mene og å handle er to forskjellige ting. Du kan og bør mene noe om mye, men ikke føl deg forpliktet til å handle ut ifra alt du mener. Tvert imot, hvis du handler ut ifra alt du har meninger om, vil du sannsynligvis oppnå svært lite. I aksjemarkedet er i tillegg konkurransen knallhard, så meninger basert på tilfeldige ting du har fanget opp er sannsynligvis ikke noe du bør bruke til å fatte beslutninger. Er du i det minste tvil om du har noen edge i det hele tatt, så har du med all sannsynlighet ikke det.

I mars steg porteføljen min med kr 44 663, til totalt kr 6 008 649. Hele økningen skyldes verdiøkning på mine kryptovalutaer.

Hvor humla suser videre er det vanskelig å si noe om. Mange prøver seg på diverse spådommer, men jeg velger stort sett ikke å høre så godt etter.

Utviklingen siden starten av 2021 framgår av grafen nedenfor.