Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

På engelsk har man uttrykket «go the extra mile». Jeg har ikke sett noen god norsk oversettelse av dette uttrykket, men poenget er at dersom man skal oppnå gode resultater innenfor et felt, er man nødt til å stå på mer enn andre. Slik er det også med penger og rikdom. Gjennomsnittlig innsats gir kun gjennomsnittlige resultater. Har du satt deg som mål å bli velstående, må du altså innstille deg på at du må stå på mer enn andre.

Hva betyr så dette i praksis? Du må stå på mer enn andre på alle områder som har med penger å gjøre. Du må arbeide mer og mer effektivt enn andre. Du må bruke mer av fritiden din til kompetanseøkning enn andre. Du må følge bedre med på hva som rører seg i aksjemarkedet, eiendomsmarkedet og rentemarkedet enn andre. Då må spørre om høyere lønn, lavere rente osv. oftere enn andre. Du må sette deg flere og mer konkrete mål enn andre. Du må tenke større og mer langsiktig enn andre. Du må tenke mer kreativt og positvt enn andre. Dette er bare noen få eksempler. Du må selv i stor grad komme fram til hva du må prioritere høyere enn andre for å nå målene dine. Stå på mer enn andre, og resultatene vil garantert komme på sikt!

Etter hvert som du opparbeider deg god kompetanse innenfor personlig økonomi, føler du kanskje behov for å dele denne kunnskapen med andre. Jeg vil anbefale deg å være svært kritisk til hvem du gir økonomiske råd til. Begrunnelsen for dette er at personlig økonomi er et sensitivt område for mange, og begynner du å gi råd til personer som mener de ikke trenger eller ønsker det, blir du lett oppfattet som en bedreviter. For all del, gi gjerne råd til personer som klart uttrykker et ønske om å lære noe. Men mange mennesker har bestemte oppfatninger og meninger som de nekter å gi slipp på, og er derfor mer opptatt av å rakke ned på andre som tenker og handler litt annerledes, enn å utfordre sin egen virkelighetsoppfatning. Slike mennesker bør du holde deg unna. Å prøve å lære slike mennesker noe, kan være svært frustrerende og er som regel bortkastet tid.

Det er et buddistisk ordtak som sier at «when the student is ready, the teacher will appear». Ikke gi råd til personer som ikke er klare for å motta dem!

Shopping er en av de mest utbredte hobbyene blant amerikanske tenåringsjenter. Jeg er usikker på om det er gjort noen undersøkelser på dette i Norge, men dersom man setter seg på en benk på et kjøpesenter og observerer, vil man raskt se at også mange nordmenn ser ut til å bruke shopping som en fritidsaktivitet. Er dette fornuftig bruk av tid?

Jeg tror det er svært nyttig for hver og en av oss å tenke igjennom hvorfor vi shopper. At man faktisk har behov for det man kjøper, er langt ifra den eneste begrunnelsen. Her er noen andre:

• Man shopper fordi man kjeder seg og bruker dermed shopping som en fritidsaktivitet. Shopping handler ofte mer om å få dekket følelsesmessige behov, enn om å få dekket grunnleggende fysiologiske behov.
• Man shopper fordi man har fått lønn (eller andre penger) og pengene «brenner i lomma». Mange klarer rett og slett ikke å ha penger stående på konto.
• Man shopper fordi man er lei seg eller ensom, og bruker dermed shopping som en slags terapi. Dette er dog en dårlig form for terapi, da gleden over å kjøpe seg noe nytt, sjelden er særlig langvarig.

Akkurat som man ikke bør tilbringe mye tid på et konditori når man ønsker å gå ned i vekt, bør man heller ikke tilbringe mye tid på shoppingsentre når man ønsker å bruke mindre penger. Shoppingsentre legger ned mye arbeid i å skape en atmosfære som gjør at folk legger igjen mest mulig penger. Mange av effektene de bruker, er ikke den gjennomsnittlige forbruker klar over. Unngå derfor shoppingsentre når du ønsker å redusere forbruket.

En god shoppingvane er å spørre seg selv om hva den egentlige årsaken til at man ønsker produktet er. Neste gang du har en ny mp3-spiller eller ei dvd-plate i hånda på butikken, bør du altså stoppe opp og spørre deg selv om hvorfor du egentlig ønsker å kjøpe dette produktet. Og vær helt ærlig med deg selv. Målet er at du skal få et bevisst forhold til hvorfor du shopper. Er du usikker på dette, bør du legge produktet tilbake i hylla.

Aksjefond gjør aksjemarkedet lett tilgjengelig for folk flest, og er en spareform jeg vil anbefale for mange.

Det er flere fordeler ved å investere i aksjefond:

• Diversifisering. Gjennom aksjefond kan man oppnå god diversifisering, det vil si investere i mange ulike aksjer, selv med lave beløp. Det vil alltid være risiko forbundet med det å investere i aksjemarkedet, men for de aller fleste er det er mye mer risikabelt å investere i én enkelt aksje, enn det er å investere i mange aksjer samtidig gjennom et aksjefond.
• Likviditet. Aksjefondsandeler kan innløses raskt. Enkeltaksjer er ikke alltid like lette å selge.
• Profesjonell forvaltning. Aksjefondsforvaltere har aksjehandel og analyse som yrke, og har kompetanse som folk flest ikke sitter med.
• Fleksibilitet. Det finnes en rekke ulike typer aksjefond. Noen investerer bredt i hele verden, noen konsentrerer seg om bestemte bransjer og andre konsentrere seg om bestemte land. Gjennom aksjefond kan en norsk småsparer for eksempel investere i det kinesiske aksjemarkedet.

Men aksjefond har også noen ulemper:

• Kostnader. Aksjefondsforvaltere arbeider ikke gratis. Lønn, kontorleie, reiser og så videre må andelshaverne betale for gjennom gebyrer. Å investere i enkeltaksjer vil i mange tilfeller være billigere enn å investere i fond.
• Likviditet. Det at aksjefondsandeler er lette å kjøpe og selge, er opplagt en fordel, men kan også være en ulempe. Prisutviklingen i aksjemarkedet styres i stor grad av aktørenes grådighet, frykt og håp, og jo enklere det er å kjøpe og selge andeler, jo enklere er det å kjøpe og selge på feil tidspunkt. Videre er det som nevnt alltid risiko forbundet med det å investere i aksjemarkedet. Sannsynligvis er det mange som har investert i aksjefond som ikke burde ha gjort det, på grunn av at de ikke vet hva et aksjefond egentlig er. Den gode likviditeten i dette markedet kan være en medvirkende årsak til dette.
• Få klarer å slå markedet. Selv om aksjefondene forvaltes av profesjonelle forvaltere, er det et faktum at de aller fleste fond over tid taper mot indeksen. Investerer man derimot i indeksfond, slipper man å bekymre seg over at forvalteren ikke gjør en god jobb.

Alt i alt mener jeg at fordelene ved aksjefond er større enn ulempene, og at aksjefond er en spareform som mange kan ha nytte av. Samtidig er det lett å tape penger på aksjefond, dersom man lar følelsene ta overhånd og opptrer irrasjonelt. Her er noen tips for hvordan du kan lykkes med dine fondsinvesteringer:

• Invester langsiktig. Aksjefond egner seg kun for langsiktig investering. Aksjemarkedet er nemlig slik at avkastningen er nærmest vilkårlig på kort sikt (under ett år), noe mer forutsigbar på mellomlang sikt (ett til fem år) og enda mer forutsigbar på lang sikt (over fem år). Skal du være relativt sikker på å oppnå god avkastning på dine investeringer, må du altså ha en investeringshorisont på minst fem år.
• Start med et globalt fond. For nye fondssparere vil jeg anbefale å begynne med et globalt aksjefond. Slike fond investerer i en rekke ulike land og sektorer, noe som reduserer risikoen. Etter hvert kan du spe på med mer eksotiske fond som bransjefond, fond som investerer i «nye markeder» og så videre.
• Invester jevnt. Den beste måten å investere i aksjefond på, er ved hjelp av en spareavtale, hvor du sparer et fast beløp regelmessig, for eksempel hver måned. En slik spareavtale har to store fordeler. For det første vil du ved å spare jevnt, ikke risikere at du investerer alt når markedet har nådd en topp. For det andre vil du ved å spare et fast beløp hver måned, kjøpe flere fondsandeler de månedene hvor markedet har falt. Dette reduserer den gjennomsnittlige kjøpskursen og øker den langsiktige avkastningen.
• Dersom du velger aktive fond, følg med! Aktive fond tar sikte på å skape avkastning som er høyere enn indeksen fondene sammenligner seg med. For å klare dette, må forvalter være flinkere enn gjennomsnittet av alle aktørene i markedet. Vær derfor på vakt dersom flinke fondsforvaltere slutter. Det er ikke gitt at fondet vil fortsette å skape like god avkastning etter at en ny forvalter har tatt over. Et konkret eksempel i Norge er suksessen til Skagen-fondene. Disse fondene har over mange år klart å skape meravkastning, og mange mener at dette skyldes noen svært få ekstremt dyktige forvaltere. Hva som vil skje når disse personene en dag slutter, er det vanskelig å si noe om.
• Pass på kostnadene. Vær skeptisk til fond med høye kostnader. Høye kostnader kan kun forsvares dersom fondet over tid har vist seg å gi høy meravkastning. Flere undersøkelser har vist at det ikke er noen særlig sammenheng mellom kostnadene knyttet til et fond og hvor godt fondet presterer. Flere fond har såkalte «sukesshonorar», det vil si at forvaltningsgebyret avhenger av hvor godt fondet presterer. En slik kostnadsstruktur har jeg sansen for. Gjør fondet det veldig bra, kommer dette både andelshaverne og forvalteren til gode.

Når man har kommet godt i gang med å endre de økonomiske vanene sine, kan det være fristende å lene seg tilbake og være fornøyd med tingenes tilstand. Kanskje har man allerede oppnådd noen små seiere – litt høyere lønn, lavere kredittkortgjeld, endel midler i aksjefond og lignende. Man skal selvfølgelig være glad for de små seierne man har oppnådd, men det er viktig å ikke gi slipp på de langsiktige målene sine og fortsette å stå på.

For mange vil det å komme ordentlig i gang, være noe av det vanskeligste. Når du har oppnådd noen små seiere, er du ofte igjennom det verste. Suksess avler suksess, men det forutsetter at du er tålmodig og ikke gir opp når du har kommet godt igang.

Det er så mye lettere å bruke penger enn å tjene dem. Sannsynligvis er du enig i dette, men har du tenkt over hvor stor denne forskjellen egentlig er? La oss for eksempel ta beløpet kr 10.000. Hvis vi tenker netto utbetalt lønn, så vil de fleste måtte arbeide i flere dager (og mange også flere uker) for å tjene kr 10.000. Hvor lang tid ville du trenge dersom du måtte bruke dette beløpet? Sannsynligvis bare noen timer eller minutter. Det er altså en voldsom forskjell, og dette har større konsekvenser enn mange er klar over. Det viktigste å huske på i denne sammenheng, er at man må passe svært godt på de pengene man tjener. Det er nærmest et uendelig antall butikker, restauranter, nettbutikker og andre kommersielle aktører som har veldig lyst på pengene dine, så med mindre du passer godt på dem, vil du som regel ikke beholde dem særlig lenge.

Glem derfor aldri at det er så mye lettere å bruke penger enn å tjene dem. Pass på pengene dine. Du bruker store deler av livet ditt på å tjene dem, så ikke sløs dem bort.

Mange drømmer om økonomisk uavhengighet, det vil si en situasjon der man ikke er avhengig av å arbeide for å ha nok penger til å leve det livet man ønsker. Mange tror dette er en utopisk drøm, og at det ikke er mulig å slutte å arbeide før man når pensjonsalder, med mindre man vinner i  Lotto eller på annen måte plutselig får en stor sum penger.

I realiteten er økonomisk uavhengighet fullt mulig for veldig mange. Riktignok må man være villig til å ofre noe for å klare å oppnå dette, og for de fleste vil det ta mange år, men gjort på riktig måte, trenger ikke veien mot økonomisk uavhengighet være så tung og vanskelig som man kanskje skulle tro.

Hvor lang tid vil det ta å oppnå økonomisk uavhengighet? Dette finnes det ikke noe fasitsvar på, men det vil særlig være to forhold som påvirker hvor lang tid dette vil ta. Det ene forholdet er din økonomiske status per i dag. Dersom du har svært høy gjeld, lav eller ingen arbeidsinntekt og veldig dårlige økonomiske vaner, vil det opplagt ta mange år. Dersom du derimot har lite gjeld, høy arbeidsinntekt og allerede er bevisst viktigheten av det å spare, vil det selvfølgelig ta færre år. Det andre forholdet er hvor mye du er villig til å stå på og ofre for å oppnå dette målet. Noe fasitsvar er altså ikke mulig å gi, men dersom vi begrenser oss til personer som har fast arbeidsinntekt per i dag og som er villige til å prioritere dette høyt, vil mange kunne oppnå økonomisk uavhengighet i løpet av 5 – 20 år. Dette høres kanskje mye ut, men hvis du for eksempel er 35 år i dag og bruker 15 år på å oppnå økonomisk uavhengighet, vil du kunne slutte å arbeide når du er 50. Du vil da kunne dyrke hobbyer, reise og gjøre alt annet du har lyst til i 15 – 20 år mer enn de som arbeider helt til de blir alderspensjonister.

Nedenfor følger mine ni steg til økonomisk uavhengighet. Jeg vil understreke at dette kun er én mulig vei mot dette målet, og at det er fullt mulig å gjøre det på andre måter. De ni stegene vil passe for deg som har middels risikotoleranse. Tar du høyere risiko, vil du kunne oppnå økonomisk uavhengighet på kortere tid.

Stegene er kun ment som en summarisk oversikt. Mer informasjon om det enkelte steg vil du finne i øvrige innlegg på denne bloggen.

1. Ta ansvar for egen økonomi

Det første steget innebærer at du fullt og helt må ta ansvar for din egen økonomi. Din økonomiske status per i dag er du selv ansvarlig for, og din inntektsutvikling framover kan du i stor grad påvirke selv. Du må altså slutte å skylde på din oppvekst, din familie, myndighetene, arbeidsgiver og konjunkturene – du må selv ta 100 % ansvar for egen økonomi.

2. Kutt kostnadene slik at du maksimalt bruker 80 – 90 % av utbetalt lønn

Du vil aldri oppnå økonomisk uavhengighet dersom du løpende bruker alt du tjener. Dette gjelder helt uavhengig av hvor høy inntekt du har. Du må altså forenkle livet ditt og kutte kostnadene dine så mye at du kan sette av minst 10 – 20 % til sparing. Jo høyere andel du klarer å spare, jo raskere vil du kunne oppnå økonomisk uavhengighet.

3. Spar opp en økonomisk reserve

Uventede kostnader oppstår når du minst venter det, og dersom du ikke har noe penger stående, er det sannsynlig at du må ta opp et dyrt lån når vaskemaskina går i stykker eller bilen plutselig må ha en dyr reparasjon. Spar derfor opp to månedslønner på en høyrentekonto, og ikke bruk disse midlene, med mindre det er helt nødvendig. Det er altså ikke tillatt å bruke disse midlene til en dyr ferie eller til å kjøpe nye møbler. Den økonomiske reserven skal kun brukes til uforutsette kostnader.

4. Øk inntekten gjennom kontinuerlig kompetanseøkning

Sett av 20 – 60 minutter hver dag til å øke kompetansen din. Sørg for at dette er ny kunnskap som gjør at du på sikt vil bli en mer verdifull arbeidstaker, og bruk denne nye kunnskapen for alt den er verdt til å oppnå høyere arbeidsinntekt. Etter hvert som inntekten øker, sett av mest mulig av denne økningen til sparing.

5. Betal ned all dyr gjeld

Kredittkortgjeld, forbrukslån, billån osv., er som regel gjeld med høy effektiv rente. Slik gjeld må du kvitte deg med så raskt som mulig. Har du flere typer slik gjeld, betal først ned den som har høyest effektiv rente.

6. Betal ned boliglånet til et komfortabelt nivå

Hva som er et komfortabelt nivå på boliglånet, avhenger av flere forhold. En tommelfingerregel er at boliglånet er på et komfortabel nivå når det ikke utgjør mer enn 60 % av verdien av boligen. Videre vil jeg si at lånet ikke bør være høyere enn at du med letthet kan betale renter og avdrag, selv om lånerenten skulle bli 10 %. Når boliglånet ditt tilfredsstiller begge disse kravene, er du klar for neste steg.

7. Fordel sparingen med 50 % i aksjefond og 50 % til nedbetaling av boliglånet

Når boliglånet ditt har nådd et komfortabelt nivå, skal du fortsette å betale ned boliglånet med 50 % av ledige midler. De øvrige 50 % av ledige midler skal du investere i aksjemarkedet. Begynn med et globalt aksjefond. Å investere kun i det norske aksjemarkedet, er for risikabelt. Se videre etter et fond med lave kostnader. Dette er langsiktig investering, så kostnadene har mye å si for den totale avkastningen over tid.

8. Når boliglånet er nedbetalt, fortsett å spare 50 % i aksjefond og 50 % på høyrentekonto

Når du har nedbetalt alt av gjeld, vil du for alvor se at formuen din begynner å stige kraftig i verdi. Fortsett å investere 50 % av ledige midler i aksjemarkedet. Øvrige ledige midler plasserer du på høyrentekonto. Sjekk jevnlig, minst to ganger per år, at du har gode betingelser på høyrentekontoen. Ikke nøl med å bytte bank, dersom du ser at andre banker tilbyr høyere rente.

9. Ta tiden til hjelp

Når du har kommet så langt, er det bare å ta tiden til hjelp. Fortsett å arbeide for økt inntekt, hold kostnadene nede og hold fram med å plassere 50 % i aksjemarkedet og 50 % på høyrentekonto.

Når kan du si at du er økonomisk uavhengig? Dette er også et spørsmål det ikke finnes noe fasitsvar på. For det første avhenger dette av hva du har tenkt å gjøre når du blir økonomisk uavhengig. Skal du i stor grad slappe av hjemme og være mer sammen med familien, vil du trenge mindre penger enn dersom du har store planer om å reise verden rundt på første klasse. Videre vil dette avhenge av alderen din når du slutter å arbeide. Oppnår du økonomisk uavhengighet i relativt ung alder, bør du kunne leve av kun avkastningen av din oppsparte formue, ihvertfall i starten. Er du noe eldre når du blir økonomisk uavhengig, kan du godt tære litt på selve formuen helt fra starten av. Et greit utgangspunkt kan være å spare opp 20 ganger årlig behov. Dersom du for eksempel ser for deg at du vil trenge kr 500.000 per år fra du slutter å arbeide, må du spare opp ti millioner kroner.

Et tips for å få ting gjort, er å forestille seg at dagen i dag er den siste før man går ut i ferie. De fleste får gjort mye mer dagen før de går ut i ferie enn andre dager, og dette kan du forsøke å utnytte ved å forestille deg, enten hver dag eller i hvert fall en dag i uka, at dette er den siste dagen før ferien.

Prøv dette i morgen og se hvor mye du får gjort. Hvor mye mer kunne du fått gjort, dersom du hadde vært så effektiv hver eneste arbeidsdag?

To personer med samme utdannelse, samme erfaring og samme kompetanse, kan ha høyst forskjellig lønn. Dette kan rett og slett skyldes hvor ofte disse to personene tør å diskutere lønn med sjefen. Du skal selvsagt ikke plage sjefen din med å be om høyere lønn annenhver dag, men at sjefen er klar over at du over tid forventer økt lønn hvis du gjør en god jobb, er en stor fordel. Det er derimot viktig at du ikke gjør dette for tidlig. Begynner du i en ny jobb, må du først vise at du kan gjøre en meget bra jobb. Deretter kan du be om økt lønn. Be aldri om økt lønn før du har vist at du duger. Enkelte bruker argumenter som ”Jeg har syv års høyere utdannelse og høyt studielån” eller ”Jeg har stor familie å forsørge” for å oppnå høyere lønn, men dette er ikke den riktige måten å gå fram på. Du blir, og bør bli, lønnet ut ifra hvor verdifull du er for selskapet du arbeider i, ikke ut ifra hvor stort behovet ditt er for høyere lønn.

Det er også viktig å følge med på hva andre med tilsvarende kompetanse som deg tjener. Dersom du finner ut at du ligger langt under gjennomsnittet, og du vet at du gjør en god jobb, bør du fortelle sjefen om dette. Ofte vil det å fortelle sjefen om din situasjon være tilstrekkelig for å øke lønna. Får du ingen forståelse for dine krav, bør du vurdere å skifte jobb.

Det er tre hovedbegrunnelser for at man velger å ikke lage mat hjemme:

• Man har ikke orket å lære seg å lage god mat
• Man har ikke tid til å lage mat
• Man ønsker å hygge seg med et måltid ute

Av disse tre begrunnelsene, er det kun den siste som økonomisk sett er fornuftig. Den første begrunnelsen skyldes rett og slett latskap, og er man lat på ett område, er man ofte lat på andre områder også. Den andre begrunnelsen skyldes enten dårlig planlegging i hverdagen, eller at at man har fylt dagene med så mange aktiviteter, at man mener at man ikke har tid til å lage mat selv. Hovedproblemet med de to første begrunnelsene, er at de fort koster veldig mye penger. Dersom man ikke orker å lære seg å lage mat, eller mener man ikke har tid til å lage mat, spiser man gjerne ute mye oftere enn nødvendig.

Hvilken mat du spiser og hvordan du spiser den, har stor påvirkning på helsa di. Sett derfor av tid til matlaging i hverdagen. Spis ute for å hygge deg en gang i blant. Planlegg disse måltidene på forhånd og sett av god tid. Å stresse seg igjennom et måltid fra en fast-food-restaurant er hverken bra for helsa eller lommeboka di.