Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

De siste månedene har jeg fått flere henvendelser fra ulike firma som ønsker å sponse innlegg på bloggen min. Dette syns jeg er helt greit, og tar det som et tegn på at bloggen har endel lesere og derfor kan være attraktiv å vise seg fram på.

Så lenge det er snakk om lovlig virksomhet, har jeg ingen betenkeligheter med å slippe til sponsede innlegg, men da krever jeg at de tydelig skal merkes som sponset. Problemet er at flere av dem som har henvendt seg til meg ikke tillater en slik tydelig merking. Det virker som de ønsker at det skal se ut som om innleggene er skrevet av meg. Dette syns jeg ikke er greit, og jeg avviser alle slike henvendelser.

På Pengeblogg er det aller meste skrevet av meg personlig, og jeg er ikke kjøpt og betalt av noen. Dette syns jeg det er viktig at dere som lesere er klar over. I de tilfellene jeg publiserer sponsede innlegg, vil de alltid være tydelig merket, slik at det ikke er noe tvil om at de ikke er skrevet av meg.

• Sparing denne måneden: kr 5.000
• Sparing så langt i år: kr 75.000
• Antall innlegg på Pengeblogg denne måneden: 5
• Antall innlegg på Pengeblogg så langt i år: 26
• Antall tweets denne måneden: 5
• Antall tweets så langt i år: 70
• Karakter på egen innsats: 3 (lite fornøyd)

Mai ble en dårlig måned for sparing. Grunnen til det er at vi har vært en uke i syden, og det var selvsagt ikke gratis (turen var forresten helt topp, så jeg angrer ikke). I tillegg har jeg betalt litt restskatt.

Jeg ligger nå litt «bak skjema» når det gjelder sparemålet mitt, men neste måned kommer feriepengene, så da regner jeg med å være godt i rute igjen. 🙂

Jeg har fått noen henveldelser fra studenter på Millionærskolen om at jeg må publisere innlegg oftere, øke antall pensumbøker osv. Når det gjelder nye innlegg, har jeg dessverre ikke anledning til å publisere hyppigere enn det jeg allerede gjør. Jeg prøver å publisere ett nytt innlegg hver uke i gjennomsnitt, og noe hyppigere enn det har jeg rett og slett ikke tid til i en travel hverdag med jobb, hus og famile. Jeg har imidlertid full forståelse for at enkelte ønsker å lese mer, og jeg skal derfor i dette innlegget anbefale noen ressurser for dem som synes jeg går for sakte fram. Dette er ikke å anse som pensumlitteratur på Millionærskolen, men mer som «støttelitteratur» for de som er glad i å lese. 🙂

Anbefalte blogger/nettsteder

• Get rich slowly: Denne bloggen ble opprinnelig startet av J. D. Roth. Han skriver fortsatt innlegg på bloggen, men det er også en rekke andre som publiserer innlegg der nå. Bloggen har vært drevet i mange år, og inneholder en omfattende mengde godt stoff.
• The simple dollar: Dette er bloggen til Trent Hamm. Trent er en veldig produktiv skribent og bloggen inneholder en svært stor mengde godt skrevet stoff.
• Early to rise: Dette er en nettside som har eksistert i mange år, og som inneholder mye godt skrevet stoff om personlig økonomi, selvutvikling, kosthold, trening osv. Det er mange ulike skribenter som skriver innlegg på denne nettsiden, men jeg vil spesielt anbefale de innleggene som er skrevet av Mark Morgan Ford. Dette er for øvrig det virkelige navnet til forfatteren av pensumboken The Pledge. Michael Masterson er altså et pseudonym (som klinger ganske kult, spør du meg). 🙂
• Philip Humbert: Det ukentlige nyhetsbrevet til Philip Humbert er et at de eldste i bransjen. Jeg har lest dette nyhetsbrevet i mange år og liker det veldig godt. Når det gjelder nyhetsbrev generelt, vil jeg anbefale deg å begrense mengden abonnementer. Det er mye bedre å abonnere på ett eller noen få som du faktisk leser, enn å få innboksen din fylt opp av haugevis med nyhetsbrev som du aldri får tid til å lese.
• Dersom du liker best å lese på norsk, kan jeg anbefale bloggene Formuebygging og Målbevisst. Jeg rangerer ikke disse fullt så høyt som de engelskspråklige ressursene nevnt ovenfor, men de er absolutt interessante å følge med på og kan gi deg mange gode tips. Jeg har også skrevet innlegg på denne bloggen i flere år før jeg lanserte Millionærskolen, og mange av de gamle innleggene kan være nyttige å lese. Jeg har spesielt fått mange gode tilbakemeldinger på de 100 pengetipsene jeg skrev da bloggen ble lansert.

Anbefalt tidsskrift

• Dine Penger: Jeg har vært fast leser av Dine Penger i en årrekke, og kan varmt anbefale et abonnement til alle studenter på Millionærskolen. I dette tidsskriftet skrives det bredt om ulike temaer innenfor personling økonomi (samt litt tullestoff om vin, pengespill og annet, men det ser vi bort ifra her), og jevnt over er stoffet godt skrevet og flott illustrert (vi snakker her om informative figurer, ikke bikinidamer). 🙂 Dine Penger er raskt ute med å vurdere nye spareprodukter som blir lansert, så før du investerer i det «rådgiveren» i banken din anbefaler, kan det være lønnsomt å avvente og se hva Dine Penger mener om produktet først.

Anbefalte bøker

• The success principles av Jack Canfield. Det er skrevet mange gode selvutviklingsbøker, men denne er en av de aller beste. I denne boken får du en rekke tips om hvordan du kan bli den beste utgaven av deg selv.
• 7 strategies for wealth and happiness av Jim Rohn. Dette er en selvutviklingsbok av mesteren Jim Rohn. I motsetning til The success principles, er denne boken kortfattet og kan leses på et par kvelder.
• Think and grow rich av Napoleon Hill. Dette er en gammel klassiker som fortsatt selger godt. Grunnen til det er at den er velskrevet og inneholder veldig mye bra stoff.
• The richest man in Babylon av George S. Clason. Dette er en annen gammel klassiker, og beskriver alle «evigvarende sannheter» om hvordan man kan bli rik på en god måte.
• Get paid more and promoted faster av Brian Tracy. Dette er en kortfattet bok som tar for seg hvordan du kan gå fram for å øke inntektene dine.

Dette skulle holde en stund for de aller fleste. Den samlede mengden lesestoff i alt som er nevt overnfor er veldig stor, så her kan du lese døgnet rundt i mange uker hvis du vil (jeg vil selvsagt ikke anbefale det). 🙂

La oss forutsette at du har fulgt de rådene jeg har gitt i de siste innleggene i Millionærskolen. Du har kvittet deg med all dyr gjeld, du har bygget deg opp en bufferkonto, du har forstått hva som er forskjellen på god og dårlig gjeld og du har innsett at du må spare en betydelig andel av inntekten din hver måned for å klare å bli millionær i løpet av noen år. La oss videre forutsette at du har jobbet hardt de siste månedene med å øke inntektene dine og redusere kostnadene dine, og at du nå er i følgende situasjon:

• Netto utbetalt månedslønn: kr 30.000
• Månedlige kostnader: kr 20.000
• Månedlig sparing: kr 10.000

Det store spørsmålet blir da – hva skal du investere de kr 10.000 i hver måned? Det finnes opplagt ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet,  og det er nesten et uendelig antall markeder og produkter du kan investere i. I Millionærskolen skal jeg ikke skrive om alle investeringsmuligheter, men holde meg til noen få investeringsalternativer der det finnes velfungerende markeder for kjøp og salg, og der man har lang avkastningshistorikk. Jeg vil altså ikke skrive om det å investere i strutsefarmer, fransk kunst fra det 14. århundre eller amerikanske baseballkort. 🙂

I Millionærskolen vil jeg ta for meg følgende type investeringer:

• Investering i egen bolig
• Investering i utleiebolig
• Investering i passive aksjefond
• Investering i aktive aksjefond
• Investering i enkeltaksjer
• Investering i obligasjonsfond
• Investering i pengemarkedsfond og bankinnskudd

Noen av mine elever på Millionærskolen syns kanskje at denne listen er litt kjedelig, og kunne tenke seg å lære om litt mer spenstige investeringsformer. Til disse vil jeg si følgende:

• Målet mitt er å gjøre mine lesere til millionærer, ikke å gi dere mest mulig spenning i hverdagen.
• En fryktelig kjedelig investeringsplan kan være en svært lønnsom en.

Jeg vil faktisk påstå at grunnen til at så mange mislykkes med sine investeringer, er at de søker spenning når de investerer. Dette fører til at de investerer i ting de ikke forstår, de kjøper og selger på feil tidspunkt og de kjøper og selger alt for hyppig. Resulatetet av dette er gjerne at de får elendig avkastning (som regel negativ avkastning), og at de for å prøve å redde de få kronene de har igjen, investerer i noe som er enda mer spekulativt. Til slutt har de sløst bort hele sin investeringskapital og går tilbake til gamle vaner med å bruke opp hele inntekten sin hver måned. Ikke la dette skje med deg! Dersom du liker fart og spenning, sørg for å få utløp for dette på annet vis. De aller fleste som prøver å tilfredsstille sitt behov for fart og spennig når de investerer penger, ender opp med å tape penger.

Når du begynner å investere, vil det gjerne bli slik at du blir din egen verste fiende. Faktisk er det å sette opp en investeringsplan som vil gjøre deg til millionær i løpet av noen år, relativt enkelt. Det å gjennomføre planen derimot, er mye vanskeligere. I aksjemarkedet for eksempel, er det slik at det ikke er veldig uvanlig at det kommer to-tre år på rad med negativ avkastning. Å holde hodet kaldt og ikke gjøre noe dumt mens man ser at pengene sine taper seg i verdi over en lengre periode, er noe de færreste klarer. Å lære seg å bli mer tålmodig og stole på at ting vil ordne seg på sikt, er man bare helt nødt til dersom man skal lykkes som investor.

Etter en innledende «opprydningsfase», der du har kvittet deg med dyr gjeld og bygget opp en tilstrekkelig bufferkonto, er du klar til å begynne å investere. I denne sammenheng anser jeg det som svært viktig at du har et realistisk syn på hva du kan forvente deg av avkastning og verdistigning på dine investeringer.

Fondsbransjen bruker ofte påstander av denne typen i sin reklame: «et par hundrelapper i måneden er nok». Du har kanskje også hørt vitsen «spar litt hver måned, og du vil bli overrasket over hvor lite du har ved slutten av året». Begge disse påstandene kan ikke være helt sanne, så hvilken er den korrekte? Dessverre reflekterer vitsen i dette tilfelle mye bedre virkeligheten enn reklamesetningen fra fondsbransjen.

Er «et par hundrelapper i måneden er nok» en direkte løgn? Nei, men det man ofte «glemmer» å fortelle, er at dersom du skal bygge deg opp en betydelig formue ved å spare et par hundrelapper i måneden, så må du spare i flere tiår. Så ja, dersom du som nyutdannet 23-åring tegner en spareavtale i et godt aksjefond på kr 200 per måned, og holder fram med dette til du pensjonerer deg som 70-åring, vil du ha opparbeidet deg en solid «tilleggspensjon». Men Millionærskolen er ikke først og fremst for dem som ønsker en fin tilleggspensjon flere tiår fram i tid. Millionærskolen er skrevet for deg som er mye mer ambisiøs enn som så.

Første investeringsråd i Millionærskolen er derfor som følger: du er nødt til å investere en betydelig andel av din utbetalte inntekt hver måned. Et absolutt minimum er 10 % av utbetalt inntekt, men helst bør du ligge en god del høyere enn det. «Et par hundrelapper i måneden» er ihvertfall ikke nok (selv om dette også opplagt er mye bedre enn ingenting hver måned)! Du bør derfor ha fullt fokus på å øke inntektene dine og kutte kostnadene dine, fram til du kan klare å leve på maksimalt 90 % av utbetalt lønn hver måned. Det er lite å hente på å følge de andre investeringrådene jeg vil gi i kommende innlegg før du har dette på plass.

Hva er det første du tenker på når du hører ordet gjeld? Er gjeld noe positivt eller negativt i dine ører?

Sannheten er at gjeld ikke er hverken noe positivt eller noe negativt, men begge deler. Gjeld kan føre deg ut i et økonomisk uføre som du aldri kommer deg ut av, men gjeld kan også bidra til at du når dine økonomisk mål langt raskere enn du ville ha gjort uten gjeld. Vi kan sammenligne det med en skarp kniv. Brukt på riktig måte kan en skarp kniv bidra til at du kan klare å lage de nydeligste retter på kjøkkenet. Er du imidlertid uforsiktig med den skarpe kniven, kan du påføre deg selv og andre alvorige skader.

Vi snakker altså om god og dårlig gjeld, og her er mine definisjoner:

• Dårlig gjeld: Gjeld med en høyere effektiv rente enn forventet årlig verdiendring på det gjelden har finansiert.
• God gjeld: Gjeld med en lavere effektiv rente enn forventet årlig verdistigning på det gjelden har finansiert.

La oss si at du tar opp et lån for å kjøpe deg ny bil. Er dette god eller dårlig gjeld? Billån er opplagt dårlig gjeld. I de aller fleste tilfeller vil en bil falle i verdi, og å låne penger til noe som faller i verdi er dårlig butikk.

Hva med å ta opp lån for å kjøpe bolig? Dette vil i mange tilfeller være snakk om god gjeld. Dersom boliglånet har en effektiv rente på 4 %, og boligen du kjøper har en forventet verdistigning på 6 %, vil du hvert år tjene på å ha denne gjelden. Det er god butikk.

Mange mangemillionærer og milliardærer ville aldri ha klart å opparbeide seg så store formuer som de har, hvis de ikke hadde hatt tilgang til god gjeld. La oss si at du kunne låne en milliard kroner til 5 % årlig effektiv rente. Dersom du hadde funnet noe å investere disse pengene i som hadde gitt en årlig verdistigning på 8 %, ville du hvert år ha tjent 30 millioner kroner. Slik opererer de store finansguttene (og til en viss grad finansjentene).

Hvis god gjeld kan gjøre deg rik på kort tid, hvorfor er det ikke slik at alle tar opp maksimalt med lån? Årsaken er selvsagt risiko. I eksempelet ovenfor forutsatte vi at du kunne investere den lånte milliarden til 8 % årlig avkastning. I den virkelige verden vil det imidlertid nesten alltid være slik at det er usikkerhet knyttet til verdistigningen på det man investerer i, og denne usikkerheten er større jo kortere tidsrom man ser på. I aksjemarkedet kan man for eksempel forvente å klare å oppnå en årlig avkastning på 8-10 % på lang sikt, men avkastningen det enkelte år er svært variabel.

I Millionærskolen skal jeg ikke anbefale deg å ta opp masse gjeld, men det er veldig viktig at du forstår forskjellen på god og dårlig gjeld. Å ha som fremste økonomiske mål å bli gjeldsfri kan være et godt mål, men dette vil sannsynligvis ikke være den beste måten å bli millionær på. Jeg kunne for eksempel ha vært gjeldsfri for mange år siden, men har valgt å betale ned boliglånet mitt svært langsomt og heller investert pengene i aksjemarkedet. Så langt har dette vist seg å være et godt valg.

I forrige innlegg skrev jeg om at du må kvitte deg med dyr gjeld før du begynner å investere. I tillegg til å kvitte deg med dyr gjeld, bør du også opprette en bufferkonto (dersom du ikke allerede har en).

En bufferkonto er en bankkonto der du har et innskudd som kun skal brukes til uforutsette kostnader. Det er mange fordeler med å ha en bufferkonto. Den mest opplagte fordelen er at du slipper å ta opp et svindyrt forbrukslån dersom vaskemaskinen eller lignende plutselig skulle ta kvelden. En annen fordel, som ikke diskuteres like ofte, er at du ved hjelp av en bufferkonto kan være ditt egen forsikringsselskap for alle småtingene du eier. Særlig i elektronikkbransjen er det vanlig å selge veldig dyre forsikringer knyttet til det enkelte produkt. Kjøper du en ny mobiltelefon eller en ny tv, får du ofte spørsmål om du vil tegne en forsikring i tilfelle du skulle være uheldig. Mitt råd er å alltid si nei til slike forsikringer. Kostnaden kan kanskje virke beskjeden per år for det enkelte produkt, men over år kan det bli en stor helt unødvendig ekstrakostnad dersom du har for vane å si ja til slike forsikringer.

Så, hvor stor skal en bufferkonto være? Dette finnes det ikke noe fasitsvar på, for det vil avhenge av mange ulike faktorer. Følgende retningslinjer kan imidlertid være greie å ta utgangspunkt i:

• Hvis du har mye dyr gjeld, bør du prioritere å kvitte deg med denne framfor å bygge opp en stor bufferkonto. En viss bufferkonto bør imidlertid alle ha. Har du mye dyr gjeld og ingen bufferkonto, vil jeg anbefale at du fordeler det du sparer hver måned 50/50 mellom nedbetaling av gjeld og oppbygging av en bufferkonto, fram til du har kr 10.000 på bufferkontoen.
• Når du har kvittet deg med den dyre gjelden din, øker du bufferkontoen din til en utbetalt månedslønn.
• Når bufferkontoen din tilsvarerer en utbetalt månedslønn, fordeler du det du sparer hver måned 50/50 mellom videre oppbygging av bufferkontoen og investering. Dette gjør du fram til bufferkontoen tilsvarer to utbetalte månedslønner.

Følger du denne framgangsmåten, vil du gradvis bygge opp bufferkontoen din etterhvert som du kvitter deg med dyr gjeld og du vil ende opp med en bufferkonto som tilsvarer to utbetalte månedslønner. Dette vil for de fleste være en tilstrekkelig stor bufferkonto.

Vær streng med deg selv når det gjelder hva du kan bruke bufferkontoen til. Å bruke av bufferkontoen til å kjøpe ny oppvaskmaskin fordi den gamle går i stykker, er greit. Å kjøpe ny oppvaskmaskin fordi den gamle har fått en ripe i døren, er ikke greit. Å bruke av bufferkontoen fordi du holder på å sulte i hjel, er greit (her snakker vi om at du er helt tom for mat, har du hermetisk ananas som du kan spise i et par dager fram til neste lønning, bør du gjøre det). Å bruke av bufferkontoen til å gå på en fin restaurant, er ikke greit. Jeg håper du forstår hva jeg mener – en bufferkonto skal kun brukes når det oppstår en liten «krise», ikke når det plutselig dukker opp noe spennende å bruke penger på.