Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Jeg har nå samlet alle innleggene i Millionærskolen i en utskriftsvennlig bok. Den ble på om lag 100 sider og du kan laste den ned ved å trykke på linken nedenfor.

Millionærskolen bok

Når jeg samlet alle innleggene i denne boken, leste jeg også igjennom alt jeg har skrevet i Millionærskolen. I og med at jeg stadig utvikler meg og lærer noe nytt, så er det ikke alt jeg ville ha skrevet akkurat likt i dag, men i det store og hele syns jeg stoffet er en god framstilling av min «pengefilosofi».

Hva syns du om Millionærskolen?

Vi har nå kommet til veis ende i Millionærskolen. Jeg kunne ha skrevet mange flere innlegg, men en plass må jeg sette sluttstrek, og jeg syns at det er et greit tidspunkt å gjøre det nå ved årets slutt.

Det har vært lærerikt å skrive Millionærskolen, og jeg har fått mange gode tilbakemeldinger på det jeg har skrevet. Det setter jeg veldig stor pris på. 🙂

Hvis du fortsatt ikke helt føler at du har kommet skikkelig i gang, har jeg følgende tips helt til slutt:

• Les alle innleggene i Millionærskolen flere ganger, for eksempel en gang per måned kommende år. Med mindre du har hjernen til Magnus Carlsen, vil du garantert ikke huske alt kun ved å lese stoffet en gang.
• Gjør de seks oppgavene på slutten av Millionærskolen. Disse har jeg laget for at du skal styrke de tre avgjørende ferdighetene – hvordan kutte kostnadene dine, hvordan øke inntektene dine og hvordan investere det du ikke bruker.
• Les de syv pensumbøkene i Millionærskolen. Disse har jeg nøye valgt ut for at de skal gi en mer utdypende beskrivelse av de emnene jeg har skrevet om. De syv pensumbøkene er:
  • The automatic millionaire – David Bach
  • Secrets of the millionaire mind – T. Harv Eker
  • The pledge – Michael Masterson
  • Bli best med mental trening – Erik Bertrand Larssen
  • Common sense on mutual funds – John C. Bogle
  • Five minute investing – Braden Glett
  • How to make money in stocks – William O’ Neil
• Finn din egen vei. I Millionærskolen har jeg primært skrevet om ting som jeg har personlig erfaring med. Disse tingene har vært nok til at jeg har klart å bli millionær, men det er ikke gitt at du skal følge akkurat den samme veien som meg. Ta utgangspunkt i det jeg har skrevet, utforsk egne ting og finn din egen vei.
• Helt, helt til slutt: å bli millionær vil sannsynligvis kreve en god del av deg. Bestem deg derfor for at du skal ta dette på alvor. Slutt å lete etter enkle og lettvindte løsninger, for de fungerer ikke i praksis. Legg en plan for kommende år, og når året er omme kan du oppsummere med stolt å kunne si at 2015 var det året da du for alvor begynte på din vei mot millionærtilværelsen.

Lykke til! 🙂

Fram til nå har det vært tre oppgaver om hvordan man kutter kostnadene og to oppgaver om hvordan man øker inntektene. Sjette og siste oppgave i Millionærskolen handler om investering, og er som følger:

• Spar/invester minst kr 1.000 automatisk hver måned.

Som jeg har vært inne på i tidligere innlegg, bør man investere i flere aktivaklasser, slik at man har en viss sikring dersom ett marked skulle falle kraftig i verdi. Å mestre en aktivaklasse (det være seg aksjer, eiendom, obligasjoner eller andre) tar ofte litt tid, og mange taper endel i starten. Dette er helt normalt, og du bør være innstilt på at det også kan komme til å skje deg. Sjette oppgave er derfor en ganske sikker «get rich slowly»-strategi, der du automatiserer deler av investeringene dine hver måned. Her er noen eksempler på hvordan du kan gjøre dette:

• Øke avdragene dine på boliglånet ditt med kr 1.000 hver måned.
• Tegne en spareavtale i et aksjefond på kr 1.000 hver måned.
• Tegne en spareavtale i et obligasjonsfond på kr 1.000 hver måned.

Når du har etablert en slik automatisk spare-/investeringsplan, er det svært viktig at du lar den være og lar pengene vokse over tid. Som nevnt er ikke dette en metode du skal bruke for å bli rik på kort tid, men en av flere strategier du kan bruke for å klare å bli millionær i løpet av noen år.

Oppgave 5 er muligens den som vil kreve mest av deg av alle oppgavene. Oppgaven er:

• Tjen minst kr 1.000 utover din faste arbeidsinntekt hver måned kommende år.

Jeg vil sterkt oppfordre deg til å gjøre alle oppgavene i Millionærskolen, men denne oppgaven anser jeg som litt ekstra viktig. Grunnen til dette er at denne oppgaven vil tvinge deg til tenke kreativt og «utenfor boksen». De fleste millionærer har flere enn en inntektskilde, og det bør du også skaffe deg over tid.

Du må selv komme fram til hvordan du skal løse denne oppgaven, men her er noen tips på veien:

• Har du mulighet til å skrive ut overtid enkelte måneder?
• Har du noe liggende i kjelleren, på loftet eller lignende som du kan selge?
• Har du en hobby som du kan klare å tjene penger på?
• Har du mulighet til å bruke noen timer i uken på en bijobb?

Kom igjen nå! Ikke hopp over denne oppgaven! Du vil vel lære deg å «tenke som en millionær»? 🙂

Nå har vi vært igjennom tre oppgaver som har handlet om hvordan du kan kutte kostnadene dine. Denne og neste oppgave vil handle om hvordan du kan øke inntektene dine. Det første du skal gjøre er å drive litt research på egen arbeidsplass.

Oppgave 4 er todelt. Første del er som følger:

Hva kjennetegner dem som tjener mer enn deg på din arbeidsplass?

Bruk litt tid på denne oppgaven, og skriv ned de svarene du kommer fram til. Hva som kjennetegner dem som tjener mest vil variere en god del fra arbeidsplass til arbeidsplass, men her er noen spørsmål du kan ta utgangspunkt i:

• Er det stor forskjell i lønn mellom dem som har medarbeideransvar og dem som ikke har det?
• Er det stor forskjell i lønn mellom dem som har lang høyere utdanning (for eksempel mastergrad) og dem som ikke har det?
• Er det stor forskjell i lønn mellom dem som har lang ansiennitet og dem som ikke har det?
• Hvis du jobber i en større bedrift – er det stor forskjell i lønn utifra hvor i organisasjonen (avdeling, nivå e.l.) du arbeider?
• Er det noen helt spesielle årsaker til at noen tjener mer enn andre på din arbeidsplass (slektninger av sjefen, «trynefaktor» e.l.)?

Andre del av oppgaven er som følger:

Hva kan du gjøre for å øke inntekten din på din nåværende arbeidsplass?

Dette er selvsagt den viktigste deloppgaven. Her tar du utgangspunkt i det du kom fram til i første del av oppgaven, og siler ut de faktorene som du selv kan påvirke helt eller til en viss grad.

Ikke ta lett på denne oppgaven. Når du har fått kontroll på kostnadene dine, vil det å øke fastlønnen din være noe av det smarteste du kan gjøre for å kunne investere mer per måned.

Har du utført oppgave 1 og 2? Hvis ja – flott! 🙂 Hvis nei – hva venter du på? 😉

Tredje oppgave er den siste som går på det å kutte kostnadene:

• Kjør bil bare halvparten av det du vanligvis kjører kommende uke. 

Denne oppgaven er selvsagt bare aktuell for de av dere som har bil, men det vil jeg tro at mange av dere har. Det finnes mange feiloppfatninger når det gjelder biløkonomi. En av feiloppfatningene er at når man først har bil, så koster det ikke så mye å bruke den. De som hevder dette, sier at den største kostnaden ved å ha bil er verdifallet, og at dette kommer uansett om bilen er på veien eller står i garasjen. Dette er i beste fall en halvsannhet. Det er riktig at en bil faller mye i verdi uansett hvor mye den kjøres, men det er ikke riktig at det er billig å bruke den. Faktisk kostnad ved det å bruke en bil er ofte 2-3 ganger så mye som drivstoffutgiften. Når du skal regne ut hvor mye det koster å bruke bilen på en tur, må du altså gange det du bruker på drivstoff med 2-3 for å få den relle kostnaden.

Oppgave 3 går altså ut på at du kommende uke kun skal kjøre halvparten av det du kjører til vanlig. Hvordan skal du så få til det? Du må selv løse oppgaven, men her er noen tips på veien (no pun intended 🙂 ):

• Hvis du har normalt god helse, kan du gå i stedet for å kjøre når du kun skal noen få kilometer.
• Samle opp flere ærend. Hvis du kommende uke vet at du skal handle klær, hente en pakke på Rema, levere en bok på biblioteket og besøke din gamle tante, ikke la dette blir fire ulike kjøreturer. Ved litt bedre planlegging kan du utføre flere ærend på samme kjøretur, og dermed totalt sett spare mange kilometer med kjøring.
• Planlegg matinnkjøpene dine nøye. Veldig mange kjører alt for mye pga. at de ikke bruker nok tid på å planlegge matinnkjøpene sine.
• Bruk kollektive transportmidler. Mange mener at det å ta bussen ikke er like behagelig som det å kjøre, men det meste blir en vane. Selv tar jeg masse buss, blant annet til og fra jobb hver dag.

Jeg håper du har gjennomført oppgave 1 og har klart å finne kostnadsposter som du kan kutte med minst kr 1.000 hver måned.

Oppgave 2 er som følger:

• En helg uten utbetalinger.

For mange av oss som har «vanlige» jobber der vi arbeider på hverdagene og har fri lørdag og søndag, er det slik at vi bruker mye penger i helgene. Etter fem dager på jobb syns vi at vi fortjener å skjemme bort oss selv litt, og dette gjør vi gjerne ved å dra på hotell, se en film på kino, spise ute, spille bowling og lignende. Hensikten med oppgave 2 er å finne fram til måter å bruke tiden på som ikke koster penger. Fra fredag kl. 17.00 til mandag morgen kl. 08.00 skal du ikke gjøre noen innkjøp eller på annet vis bruke penger. Du skal kun spise mat som du allerede har kjøpt inn (sannsynligvis har fryseren og hermetikkskapet ditt bare godt av litt omløp), og du skal fylle hele helgen med aktiviteter som ikke koster penger. Du kan for eksempel rydde på loftet eller i kjelleren, spille brettspill, gå turer i nabolaget, lese et par bøker du har liggende eller se noen filmer på tv.

Avhengig av hvilken situasjon du befinner deg i, er det mulig du må gjøre noen tilpasninger for å klare å gjennomføre denne oppgaven. Det er greit, så lenge du bruker betydelig mindre penger enn du normalt sett gjør på en helg. Poenget er å finne ut hvordan du kan bruke tid på ting som koster lite eller ingen penger.

Vi er nå ferdige med en teoretiske delen av Millionærskolen. Hvis du har lest alle innleggene som jeg har skrevet fram til nå, i tillegg til alle pensumbøkene, bør du sitte inne med all den informasjonen du trenger for å klare å bli millionær i løpet av de kommende årene.

Men det er selvsagt ikke slik at teori alene vil gjøre deg til millionær. Du kan lese så mange innlegg og bøker du bare vil, men hvis det er det eneste du gjør, så vil du aldri oppnå noen store resultater. Det er hva du bruker all den nye kunnskapen din til som er det avgjørende. Faktiske, praktiske handlinger er det eneste som skaper reelle resultater. 🙂

Hvis du husker tilbake til et av de første innleggene i Millionærskolen, så skrev jeg om de tre ferdighetene du må opparbeide deg for å bli millionær:

1. Du må lære deg å kutte kostnadene dine.
2. Du må lære deg å øke inntektene dine.
3. Du må lære deg å investere de pengene du ikke bruker hver måned.

I de kommende innleggene vil jeg komme med flere oppgaver som vil styrke dine ferdigheter på disse områdene. Jeg har stor tro på at man lettere når målene sine hvis man angriper dem fra flere ulike «retninger». La meg nevne et par eksempler for å illustrere hva jeg mener med dette:

• For noen år siden skulle jeg på en lengre ferie i Spania, og bestemte meg et halvår før jeg skulle dra at jeg ville lære meg litt spansk. Jeg begynte med å låne en enkel innføringsbøk på biblioteket. Denne boka var slett ingen dårlig bok, men det ble raskt fryktelig kjedelig å lese i den. Jeg kom da fram til at jeg skulle angripe mitt mål fra flere ulike retninger. Det første jeg gjorde var å kjøpe meg en spansk Donald-pocket. Donald leste jeg veldig mye da jeg var liten, og jeg syns fortsatt det er morsomt å lese om denne hissige, uheldige anda. I tillegg er språket i Donald relativt enkelt, så det passet fint for en nybegynner som meg. Det neste jeg gjorde var å låne meg noen spanske filmer på biblioteket. De beste av disse så jeg flere ganger, og jeg tvang meg selv til å se mindre og mindre på undertekstene. Videre hørte jeg litt på spansk rock, jeg hørte på intervjuer av spanske personer på Youtube og jeg begynte til og med å lese litt på en spansk matblogg. Resultat: etter seks måneder snakket jeg flytende spansk og da jeg dro til Spania var det mange der som trodde at jeg var født og oppvokst i Spania. Neida, så dyktig ble jeg absolutt ikke. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg ble så veldig flink, men jeg klarte å føre enkle samtaler på spansk, bestille mat på restauranter på spansk osv. Jeg er helt sikker på at jeg aldri hadde klart å lære meg så mye på et halvår hvis jeg kun hadde lest spanske språkbøker.
• Da jeg begynte å interessere meg for selvutvikling for mange, mange år siden, begynte jeg også med å lese noen bøker. Disse lærte jeg mye fra, men det var først da jeg i tillegg begynte å høre på lydbøker og notere meg gode ideer at læringen virkelig ble god. Det foreløpige siste steget på dette området tok jeg da jeg begynte å skrive på denne bloggen. Å skrive innlegg om det du interesserer deg for er en fantastisk metode å lære på.

Målsettingen min med de oppgavene jeg skal komme med i innleggene framover er altså å utfordre deg til å angripe ditt mål om å bli millionær fra flere ulike vinkler. Den enkelte oppgave vil ikke nødvendigvis føre til kjempestore resultater i seg selv, men de vil utfordre komfortsonen din og få deg til å tenke mer kreativt. Jeg vil derfor sterkt oppfordre deg til å gjennomføre alle oppgavene i Millionærskolen.

Oppgave 1 er som følger:

• Finn kostnadsposter som du kan kutte med minst kr 1.000 hver måned.

Jeg vil understreke at vi her snakker om et varig kostnadskutt hver måned, og ikke et engangskutt i kun en måned. Du må tenke selv for å klare å løse denne oppgaven, men her er noen tips på veien:

• Du kan starte med å se nøye på kontoutskriften din for de siste par månedene. Abonnerer du på noen aviser eller tidsskrifter som du fint kan klare deg uten? Er du medlem av et treningsstudio som du ikke trener på? Har du andre typer faste trekk fra kontoen som du uten store ulemper kan få fjernet?
• Har du gode betingelser på store kostnadsposter som boliglån og forsikringer? Jeg vil anbefale deg å sjekke betingelsene dine på disse områdene minst en gang per år.
• Kan du kjøre mindre bil og dermed kutte transportkostnadene dine?
• Kan du være mer strukturert når det gjelder matinnkjøp? Ved å handle fra en liste og kun kjøpe mat en eller to ganger per uke kan mange spare mye penger.

Til slutt vil jeg bare spørre deg om følgende: er du virkelig interessert i å bli millionær, eller syns du bare dette er morsom lesning? Hvis du virkelig er interessert, så bør du absolutt gjøre denne oppgaven, og du bør begynne allerede i dag. Ikke nøl, kom igjen, gjør det nå!!! 🙂

Det finnes mange ulike typer verdipapirfond som man kan investere i. Jeg har tidligere i Millionærskolen skrevet mye om aksjefond, men det er også noen andre typer fond som du med fordel kan ha litt kjennskap til. De mest aktuelle å investere i for vanlige privatpersoner er obligasjonsfond (investerer primært i rentepapirer med mer enn ett års løpetid) og pengemarkedsfond (investerer primært i rentepapirer med mindre enn ett års løpetid). I tillegg kan man selvsagt plassere penger på en god, gammeldags bankkonto.

Det finnes en rekke ulike varianter av både obligasjonsfond og pengemarkedsfond, så dette er et stort tema. I Millionærskolen vil jeg imidlertid begrense meg til noen generelle betraktninger rundt det å investere i denne typen fond.

• Forventet avkastning er høyere i obligasjonsfond enn i pengemarkedsfond, men risikoen er også høyere. Forventet avkastning i pengemarkedsfond er omtrent den samme som den du kan oppnå ved å plassere penger på en god høyrentekonto, mens forventet avkastning i obligasjonsfond ligger et sted mellom det du kan oppnå på en høyrentekonto og forventet avkastning i aksjefond.
• Pengemarkedsfond kan benyttes som et alternativ til høyrentekonto, og kan derfor brukes til din økonomiske buffer. Dersom du har boliglån eller annen type gjeld, oppnår du i de fleste tilfeller en høyere avkastning ved å betale ned på gjelden enn ved å sette penger i et pengemarkedsfond.
• Ulike obligsjonsfond investerer i ulike typer obligasjoner. De mest «trygge» obligasjonsfondene investere i statsobligasjoner utstedt av land som er i en god og stabil økonomisk situasjon. På den andre enden av skalaen har vi de fondene som investerer obligasjoner utstedt av usikre selskaper (junk bonds). Hvilken type obligasjoner det enkelte fond investerer i vil framgå av fondets prospekt. Hvilken avkastning du kan forvente, avhenger helt av hvilken type obligasjoner som fondet du vurderer investerer i. Et viktig poeng å ta med seg er at de mest trygge obligasonsfondene som regel ikke vil oppnå en høyere avkastning enn normal lånerente. Har du boliglån eller annen type gjeld og ønsker å investere i et obligasjonsfond, bør du derfor velge et fond som tar noe høyere risiko.
• I tillegg til rene obligasjonsfond, finnes det også mange fondsselskaper som selger såkalte kombinasjonsfond. Dette er fond som for eksempel investerer 50 % av midlene i aksjer og 50 % av midlene i obligasjoner. En slik fordeling kan være fornuftig på mange måter, men ofte har slike fond høyere kostnader enn det man kan oppnå ved selv å spre midlene sine i flere fond. Generelt vil jeg derfor ikke anbefale kombinasjonsfond.

I mange investeringsbøker anbefales det at man investerer langsiktig både i aksje- og obligasjonsfond. I mange tilfeller vil aksjefond gjøre det godt i perioder der obligasjonsfond gjør det dårlig, og vice versa. Dette gjør at en portefølje som er satt sammen av andeler i både aksje- og obligasjonsfond, vil gi en jevnere avkastning enn en portefølje som kun består av aksjefondsandeler. Et aksjefond kan i ekstreme tilfeller halvere seg i verdi i løpet av ett år. Har du halvparten i aksjefond og halvparten i obligasjonsfond, vil du sannsynligvis aldri oppleve en så sterk verdinedgang på ett år. Det kan også være lurt å rebalansere porteføljen sin med jevne mellomrom (for eksempel en gang per år). La meg illustrere dette med et eksempel. La oss si at du har bestemt deg for å investere kr 10.000 i et aksjefond og kr 10.000 i et obligasjonsfond hver nyttårsaften i årene framover. Etter ett år har aksjefondsandelene dine sunket i verdi til kr 9.000, mens andelene dine i obligasjonsfondet har steget i verdi til kr 12.000. Når du så skal plassere nye kr 20.000 i disse fondene, kan det være en god ide å ikke investere kr 10.000 i hvert av fondene, men heller kr 11.500 i aksjefondet og kr 8.500 i obligasjonsfondet (slik at du totalt har like mye i de to fondene ved starten av år to). Investerer du på denne måten hvert år, vil du alltid investere mest i det markedet som har gjort det dårligst foregående år. Man vil da over tid kunne oppnå en jevnere avkastning.

Veldig mange (sannsynligvis de fleste) av de som prøver seg i aksjemarkedet taper penger. Hvorfor er det slik? Er det fordi markedet er så komplekst at det kreves en uvanlig høy intelligens for å lykkes? Det er kanskje nærliggende å tro at det finnes en slik sammenheng, men sannheten er at det er mangel på følelsesmessig kontroll som gjør at så få lykkes. Jeg har skrevet det før og kommer helt sikkert til å skrive det igjen – i aksjemarkedet er du selv din verste fiende! Nå gjelder riktignok ikke dette bare i aksjemarkedet, men også på mange andre områder i livet. Hadde vi mennesker ikke vært styrt av følelser, så hadde for eksempel svært få av oss vært ufrivillig overvektige. Spis kun 90 % av den energien du forbrenner hver dag, og hold fram med det til du har nådd din idealvekt. Så utrolig enkelt, men i praksis likevel svært vanskelig for de fleste.

I aksjemarkedet kommer altså noen av de verste sidene av oss mennesker til syne. Her er noen eksempler:

• Vi har dårlig selvdisiplin og klarer ikke å holde oss til systemet vårt.
• Vi glemmer elementær sannsynlighetsregning.
• Vi kjeder oss og gjør unødvendige endringer i systemet vårt pga. dette.
• Vi er utålmodige og forventer raske resultater.
• Vi tar ikke ansvaret for egne handlinger og skylder på megleren, sjefsstrategen eller markedet når vi taper penger.
• Vi får overdreven tro på egne evner når tilfeldigheter gjør at vi tjener noen raske penger.

Mye av dette handler om å utvikle selvdisiplinen sin. Dette er svært vanskelig for mange, men er du motivert og legger ned endel arbeid, er det fullt mulig å styrke selvdisiplinen. Selvdisiplinen smitter forøvrig fra område til område, så dersom du klarer å utvikle god selvdisiplin på ett område, vil du automatisk ha bedre forutsetninger for å utvikle den også på andre områder.

Det er særlig tre følelser som gjør at mange opptrer irrasjonelt i markedet. Disse er håp, frykt og grådighet. La oss se litt nærmere på disse tre følelsene og hvorfor akkurat disse så ofte fører til tap i markedet.

Håp

Å basere seg på håp i aksjemarkedet er en særdeles dårlig strategi. Du må ha et system som over tid sannsynligvis vil skape meravkastning, ikke et som du bare håper vil skape meravkastning. Du må basere deg på «kalde» analyser av fakta i markedet; håp har ingen plass i slike analyser.

Frykt

Frykt kommer ofte til uttrykk i aksjemarkedet når du sitter på en aksje som har steget mye i verdi. Du begynner da å frykte at aksjen vil komme til å falle i verdi, og lar du deg styre av frykten, selger du aksjen kun på grunn av at du frykter en kursnedgang. Veldig mange har solgt aksjer for tidlig nettopp på grunn av dette. Skal du lykkes i aksjemarkedet, må du ri på vinnerne. Å selge for tidlig er en veldig vanlig årsak til at mange ikke klarer å skape meravkastning.

Grådighet

Grådighet kommer ofte til uttrykk i aksjemarkedet når du sitter på en aksje som først har steget mye i verdi, men som deretter har falt en del tilbake. En vanlig reaksjon da er å bestemme seg for at man skal selge når aksjen er tilbake på det nivået den var på før den begynte å falle i verdi. Problemet med dette er at du da velger å sitte på, og ikke selge, en aksje som for tiden er en taperaksje.

Det er særdeles viktig at du forstår den betydningen håp, frykt og grådighet kan ha. I forrige innlegg skrev jeg at hemmeligheten bak det å lykkes i aksjemarkedet var å «kutte tapene og ri på vinnerne». Hvis du lar deg styre av tro, frykt og grådighet vil du gjøre det motsatte av dette. Håpet vil gjøre at du ikke legger ned nok arbeid i å utarbeide et skikkelig system, frykten vil gjøre at du selger vinneraksjene dine for tidlig og grådigheten vil gjøre at du ikke selger taperaksjene dine.

Finnes det så noen kur mot dette? Styres ikke vi mennesker vel så mye av følelser som av fornuft, slik at vi er dømt til å tape penger i et spill der følelsene våre motarbeider oss? Heldigvis er det mulig å gjøre noe med dette. Det er slett ingen enkel oppgave, men det lar seg gjøre. Her er mine fem beste tips for å klare det i praksis:

1. Vær bevisst følelsene håp, frykt og grådighet når du kjøper og selger aksjer.
2. Design systemet ditt når du er avslappet og ikke har mye penger investert.
3. Ikke ta beslutninger om kjøp og salg når markedet stresser deg. Følg systemet ditt slavisk. Systemet ditt kan selvsagt oppdateres og endres, men du bør aldri gjøre dette i «kampens hete».
4. Les jevnlig gode aksjebøker. Å lese om hva som har ført til at andre har lyktes, kan bidra til at du selv tar bedre beslutninger.
5. Ikke invester penger i aksjemarkedet som du trenger til noe annet i nær framtid. Slike penger har du gjerne et følelsesmessig forhold til.