Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

I juni 2021 ble jeg økonomisk uavhengig, ved at jeg da nådde en netto finansformue på over 300 ganger månedlig forbruk. Jeg har brukt lang tid på å oppnå økonomisk uavhengighet, og i dette innlegget skal jeg gi en beskrive av min reise og det viktigste jeg har lært på veien.

Barndom
Jeg ble tidlig interessert i penger og økonomi, og allerede på barneskolen var jeg opptatt av å spare penger. Det at jeg ikke skal svi av alt jeg har her og nå, men heller sette av litt til senere, var derfor noe som jeg plukket opp tidlig. Hvor dette kom fra aner jeg ikke, og å konstruere en historie nå etter mange år, som vi mennesker jo er veldig flinke til å gjøre, skal jeg ikke forsøke meg på. For øvrig hadde jeg vel en ganske normal barndom – jeg var flink på skolen og brukte fritiden på å sykle, spille fotball, musikk og til å lese tegneserier. Familien min var ikke velstående, men vi led heller ingen nød på noen måte. Ingen i min nærmeste familie er spesielt investert i aksjer og investeringer, så jeg har ingen barndomsminner om at vi diskuterte slike ting rundt middagsbordet.

På videregående valgte jeg diverse økonomifag, og da jeg skulle velge studium, falt valget lett på Handelshøyskolen i Bergen. Jeg utdannet meg til siviløkonom med spesialisering innen finans og hadde gode karakterer, men var ikke blant de aller beste. En karriere innen akademia har jeg aldri hatt noen interesse av. Etter at jeg var ferdig med studiene, var arbeidsmarkedet for nyutdannede økonomer ganske krevende, men jeg fikk meg en jobb og ble i den i noen år. Siden har jeg byttet jobb totalt tre ganger, så jeg ser ikke på meg selv som en jobbhopper. Jeg har arbeidet med mye forskjellig, blant annet økonomistyring, strategiutvikling, salg og ledelse. Etter hvert lærer man seg selv å kjenne bedre og bedre, og jeg har kommet fram til at jeg er en relativt introvert type som liker bedre å jobbe med fag enn med å lede og koordinere andre. Jeg fungerer bra i ulike team som er satt sammen for å løse konkrete oppgaver, men det å ha personalansvar for andre, med alt det medfører av oppfølging, har aldri vært min greie.

Privilegert
Selv om jeg ikke ble født inn i en styrtrik familie, så har jeg innsett at jeg likevel er blant de aller mest privilegerte menneskene på denne jord, og at det har bidratt vesentlig til at jeg har klart å bli økonomisk uavhengig i relativt ung alder. Jeg ble født i et av verdens rikeste og beste land, ingen var slem med meg i oppveksten, jeg var «naturlig» skoleflink og jeg har vært veldig lite syk. Min historie hadde selvsagt vært mye mer imponerende dersom jeg hadde hatt alle odds mot meg og at jeg kun ved hjelp av råskap og ståpåvilje hadde klart å bli rik, men dette er altså ikke saken i mitt tilfelle. Jeg har gjort mye riktig, men betydningen av det veldig gode utgangspunktet skal ikke undervurderes. Jeg har ikke en eksepsjonell vinnerskalle som klarer å takle all motgang, så hvis jeg hadde blitt født med lærevansker inn i en fattig familie i Bangladesh, tviler jeg sterkt på at det hadde gått særlig bra med meg.

Interesse for økonomisk uavhengighet
Jeg husker ikke helt når interessen for økonomisk uavhengighet kom, men jeg kan huske at jeg relativt tidlig i min karriere tenkte på at jeg godt kunne tenke meg å slutte å jobbe før jeg nådde normal pensjonsalder. Dette var ikke fordi jeg mistrivdes i jobben min, men mer fordi jeg så hvor mye av tiden min som gikk med til jobbing. I 2009 startet jeg denne bloggen, og mitt første innlegg handlet om å betale seg selv først, i stedet for å sette opp et budsjett. Før jeg skrev dette innlegget, hadde jeg lest diverse bøker om akkurat dette, blant annet The wealthy barber og The automatic millionaire. Jeg står fortsatt inne for det meste av innholdet i mitt første innlegg, men jeg var litt for slapp når jeg skrev om sparerate. Jeg sa at et godt utgangspunkt var 10 %, noe som er i tråd med det som anbefales i The wealthy barber, men jeg erfarte senere at dette ikke holder.

Lærdom 1 – 10 % sparerate holder hvis målet er å bygge opp en formue over mange år, men er på langt nær nok dersom du sikter mot økonomisk uavhengighet i ung alder. Du bør så raskt som mulig komme opp i en sparerate på minimum 20 %, og fortrinnsvis 50 %, og å oppnå en høy sparerate er noe du bør prioritere over alt annet i starten.

Sløseperioder
Selv om jeg på mange måter har vært relativt økonomisk fornuftig hele livet, så har jeg også hatt perioder hvor jeg har brukt veldig mye penger på ulike ting. Jeg har for eksempel hatt perioder der jeg har brukt mye penger på bøker, CD-er, kosttilskudd, uteliv, tidsskrifter og klær. Noe av dette ga meg en viss glede og jeg liker best å se framover, men sett i etterpåklokskapens lys, er det klart at jeg gjerne skulle ha brukt langt mindre på disse tingene og heller investert pengene. Hadde jeg gjort det, hadde jeg tidligere klart å oppnå en høy sparerate og tidligere kunnet bli økonomisk uavhengighet. Jeg har imidlertid inntrykk av at de aller fleste som har oppnådd et stort mål har gjort mange feil på veien, og det gjelder i høyeste grad også meg.

Lærdom 2 – Pass på at du ikke bruker veldig mye penger på enkeltting som ikke betyr så mye for deg. Selv om du generelt er sparsommelig av deg, så kan spareraten fort bli veldig liten dersom du svir av veldig mye på enkeltting.

Lønnsutvikling
De første årene i arbeidslivet var jeg veldig passiv når det gjelder lønnsforhandlinger. Jeg godtok bare det alle fikk av årlige påslag, som jo ikke var noe særlig å skryte av. I min første jobb hadde jeg heller ikke noe særlig høy startlønn, så jeg tjente relativt lite i flere år, selv om jeg jobbet mye og fikk skryt av sjefen for den jobben jeg gjorde. Etter hvert innså jeg at de som tjente mer enn meg ikke gjorde det kun på grunn av at de var smartere og flinkere enn meg, men også fordi de var mer frampå når det gjaldt å forhandle om lønn. Jeg leste da noen bøker om forhandlinger og ble etter hvert langt flinkere til å gi tydelig beskjed til sjefen om at jeg forventet å få betalt dersom jeg gjorde en topp innsats.

Lærdom 3 – Du er nødt til å ta ansvar for egen lønnsutvikling. Er man sjenert og sløv rundt dette, havner man fort bakpå.

Tidlige investeringer
Interessen for aksjemarkedet kom tidlig, og jeg kjøpte mine første fondsandeler allerede i tenårene. De første årene investerte jeg kun i aktivt forvaltede fond, og den gang var det både kjøps- og salgsgebyrer og langt høyere årlige forvaltningshonorarer enn i dag. Jeg var ikke særlig bevisst den negative effekten av høye kostnader den gangen og valgte stort sett fond som hadde gjort det bra historisk sett. Jeg vil legge til at det var et helt annet fondsmarked den gang enn det som finnes i dag. Internett hadde kommet, men det ble ikke brukt noe særlig til kjøp og salg av finansprodukter ennå. Jeg husker fortsatt at da jeg skulle kjøpe mine første fondsandeler, kom selgeren hjem til meg for å få fysisk underskrift på en slags kontrakt. Man skulle kanskje tro at vi her er tilbake på 50-tallet, men det var faktisk på 90-tallet at dette skjedde. Fondsutvalget var for øvrig ganske lite, og indeksfond var på ingen måte så populære som de er i dag. Senere leste jeg bøkene til John Boogle og innså matematikken rundt effekten av høye fondskostnader. På ett års sikt spiller det ikke så stor rolle om et fond har et årlig forvaltningshonorar på 0,2 % eller 1,5 %, men på lang sikt kan slike forskjeller ha en enorm effekt (gitt at de to fondene for øvrig presterer likt).

Lærdom 4 – Følg alltid nøye med på kostnadene dine når du investerer. Høye kostnader kan i enkelte tilfeller forsvares, men for de fleste vil det å senke kostnadene gjøre at man oppnår en større sluttsum over tid.

Når alt kommer på plass
Jeg har nå en netto finansformue på over seks millioner kroner. Den er bygd opp over mange år, men det har på ingen måte vært snakk om en jevn oppbygging. I starten var inntekten og spareraten lav og jeg kastet bort mye penger på å velge dyre aktivt forvaltede fond. De siste årene har imidlertid det meste vært på stell – jeg har hatt relativt høy inntekt (en årlig arbeidsinntekt på rundt en million de siste par årene), spareraten har vært høy (i 2020 var den på hele 64 %) og jeg har det mest plassert i billige indeksfond. Det sier seg selv at det fort baller på seg med slike tall.

Lærdom 5 – Å bygge formue handler primært om å mestre tre ferdigheter – hvordan oppnå en høy inntekt, hvordan oppnå en høy sparerate og hvordan investere penger. Ved å lese deg opp og gradvis bli bedre innenfor alle disse tre områdene, vil du oppnå synergieffekter og en stadig bedre framgang.

Skepsis til eksperter
Jeg har stort sett investert relativt konservativt, og ikke vært den som har kastet meg på nye investeringsprodukter. I løpet av mine over 20 år i markeder har jeg sett trender og produkter komme og gå, og det er stort sett slik at nye produkter ikke holder det de lover. Et av de seneste eksemplene på dette er såkalte faktorfond. Dette er fond som prøver å utnytte historiske rariteter for å oppnå meravkastning. Siden dette i stor grad kan gjøres av maskiner, er faktorfond relativ billige, noe som jo er en stor fordel. For noen år tilbake var det stor ståhei rundt disse fondene. Nye fond og fondsselskaper dukket opp og viste til historiske data om hvor robuste og gode strategier de fulgte. De færreste av disse fondene har imidlertid klart å innfri. Av de fondene som fortsatt eksisterer (enkelte fond har blitt lagt ned), er det mange som har tapt mot indeks de siste årene. Jeg hev meg aldri på faktorfondbølgen, nettopp fordi jeg syntes mange av dem som frontet disse fondene i alt for stor grad virket å mene at framtiden nødvendigvis vil bli som fortiden. Men det er ikke slik aksjemarkedet fungerer. Markedet er stadig i endring, og når «alle» har fått kjennskap til en historisk raritet, slutter den å fungere fordi veldig mange prøver å utnytte den samtidig. Hvis du skulle være så heldig å komme over en historisk raritet som ennå ikke er kjent, vil min sterke anbefaling derfor være at du holder den for deg selv og utnytter den til det fulle så lenge den fungerer, framfor å prøve å selge den til andre.

Det er også mange andre grunner til å være skeptisk til eksperter innen finans. Mange kan for eksempel ha flotte titler, men kaller man en spade for en spade så er veldig mange av dem egentlig selgere, som direkte eller indirekte har en økonomisk interesse av de valgene du tar. Warren Buffett skal ha sagt at «Never ask a barber if you need a haircut.”, og det sitatet ligger det veldig mye visdom i.

Lærdom 6 – Vær skeptisk til eksperter. De færreste av dem kan spå om framtiden og mange av dem har en økonomisk interesse av hvilke valg du tar, slik at du aldri kan stole helt på det de sier.

Polarisering
Det er ikke bare den amerikanske valgkampen som er preget av en polarisert debatt, det gjelder i høyeste grad også når det er snakk om sparing og pengeplassering. Ting blir ofte framstilt som enten/eller. Man maler enten med sort eller hvitt, og glemmer at det å blande svart og hvitt i en rekke grånyanser kan gi et langt penere maleri. Er det best å spare mer eller å tjene mer? Bør man spare på de store kostnadspostene eller på de små? Bør du betale ned på boliglånet eller plassere pengene i aksjefond? Hvis du arver en stor sum penger, bør du skyte alt inn i aksjemarkedet i en jafs, eller bør du heller kjøpe deg gradvis opp over mange måneder? Dette er noen eksempler på ting som stadig debatteres og som man aldri vil oppnå noen full enighet om. De fleste velger imidlertid en side, og bekreftelsestendensen gjør at de finner gode argumenter for at akkurat de vet best. Ta for eksempel spørsmålet om man bør spare på de små eller de store kostnadspostene. Jeg mener at dersom man ønsker å oppnå en høy sparerate, så bør man spare på begge. Det er fullt mulig å være bevisst på hvilken rente man har på boliglånet og samtidig velge å ikke kjøre innom Starbucks for å kjøpe en mega kaffe latte på vei hjem fra jobb hver dag. Man trenger ikke å velge en av dem. Min generelle anbefaling når det gjelder kostnadskutt er å forsøke å bruke minst mulig på alt, utenom de få tingene som betyr ekstra mye for akkurat deg. Hvis det å drikke en fancy kaffe latte hver dag betyr mye for din livskvalitet, så syns jeg absolutt du skal fortsette med det, men hvis du har veldig mange slike daglige luksusvaner, bør du selvsagt prøver å sile ut de som du verdsetter aller mest.

Lærdom 7 – Vær skeptisk til enten/eller-debatter. Verden er ikke svart/hvit og du trenger ikke å ta en klar side i enhver sak.

Alle må finne sin egen investeringsstrategi
Å investere er vel så mye en kunst som en vitenskap. Grunnen til det er at vi mennesker på ingen måter er som roboter, og at vi styres av en herlig blanding av fornuft og følelser. Akademikerne mener gjerne at den beste investeringsstrategien er å investere alt i billige indeksfond og ta tiden til hjelp. Dette er i utgangspunktet en god strategi, men problemet er at det er veldig mange som ikke klarer å gjøre noe så enkelt over tid. Det paradoksale er at jo mer tid man bruker på markedet, desto mindre er sannsynligheten for at man velger å investere på denne måten. Bruker man ti timer på å studere markedet hver uke, blir det rett og slett for kjedelig å investere alt i et gørr kjedelig indeksfond. Kona mi er på mange måter et eksempel på en «rasjonell» investor. Hun har en spareavtale i et globalt indeksfond og bruker så å si ikke noe tid på å følge markedet. Hvordan det har gått på Oslo Børs det siste året har hun ikke peiling på, og hun har ingen interesse av å vite det. Hun vet at markedet svinger og at det stort sett er slik at det går opp på sikt, og det er alt hun trenger å vite. Selv har jeg en litt semiaktiv tilnærming til aksjemarkedet. Jeg investerer det meste i indeksfond for å holde kostnadene nede, men jeg har valgt å ha en aktiv tilnærming til hvilke regioner jeg investerer mest i. For tiden har jeg mest i fremvoksende markeder. Så langt i år har dette vært et dårlig valg, og kona har oppnådd bedre avkastning enn meg i år, selv om jeg bruker langt mer tid enn henne på å følge markedet. I fjor var det motsatt, da oppnådde jeg en litt høyere avkastning på grunn av min vridning mot fremvoksende markeder. Så vil tiden vise hvem av oss som kommer best ut av det over tid.

Den beste strategien er ikke den som finansprofessoren sier er den beste, men en strategi som akkurat du klarer å følge over tid. Det tar tid å bygge en stor formue, og da er det å finne et opplegg som man klarer å holde seg til på sikt ytterst viktig. Med høy sparerate og høy aksjeandel vil du sannsynligvis komme i mål til slutt, selv om du surrer bort litt av den potensielle avkastningen ved å prøve å gjøre smarte valg og allokeringer på veien.

Lærdom 8 – Det finnes ikke én enkelt investeringsstrategi som er den beste for alle. Du må prøve og feile litt og finne en som passer for akkurat deg. Men pass på kostnadene, vær ærlig mot deg selv og sjekk jevnlig hvordan du ligger an og juster kursen (men ikke for ofte) hvis du ser at ting ikke funker.

Det beste fra suksesslitteraturen
Jeg har lest mange bøker innenfor selvutviklingslitteraturen. Egentlig alt for mange, for i stor grad er det jo snakk om den samme boka som er skrevet hundrevis av ganger. Det er en god del tips å hente, men hvis jeg skal velge ut det aller viktigste, må det bli – lær av dine feil og gi aldri opp. Å aldri gi opp er et ganske vanlig råd, men jeg syns ikke det er tilstrekkelig. Hvis du har en elendig strategi som ikke bringer deg noe framover, vil du aldri nå målet ditt uansett hvor lenge du holder på. Å aldri gi opp må derfor kombineres med at du lærer av dine feil, slik at du kan korrigere kursen underveis og slutte å gjøre det som ikke fungerer.

Lærdom 9 – Lær av dine feil og aldri gi opp. Hvis du klarer å følge den leveregelen, kommer du langt.

Fokus og verdisyn
Å bli økonomisk uavhengig vil kreve at du har fokus på penger over mange år. Når man velger å fokusere veldig på noe, går dette som regel på bekostning av noe annet, og det er det viktig at man har et bevisst forhold til. For meg har det vært viktig å minne meg selv på at det er mange ting i livet som er viktigere enn penger, og at jeg ikke er villig til å «gå over lik» for å nå målet om økonomisk uavhengighet så raskt som mulig. Familien min, helsen min og det at jeg er mer til hjelp enn til byrde for andre er eksempel på ting som betyr mer for meg enn penger.

Lærdom 10 – Det finnes ting som er viktigere enn penger. Glem aldri det.

Til slutt
Å oppsummere et prosjekt som har strukket seg over mange år er ingen enkel øvelse. Jeg har lest mange bøker om hvordan hjernen fungerer, og vi mennesker har en veldig selektiv hukommelse. Jeg har forsøkt å gi en så nøktern og sann framstilling som mulig, vel vitende om at det jeg husker her og nå bare er en liten del av alt som har skjedd. Jeg føler meg derimot trygg på at dersom jeg kunne ha reist tilbake i tid og formidlet de ti lærdommene jeg har beskrevet i dette innlegget til meg selv som 20-åring, ville jeg, gitt at jeg hadde fulgt anbefalingene, kunne klart å oppnå økonomisk uavhengighet flere år tidligere. Å angre kommer det lite godt ut av, men å lære av egne feil bør man absolutt forsøke å gjøre.

Juli ble en grei måned. Svak utvikling i fremvoksende markeder dro ned avkastningen, men dette ble oppveiet av en økning på andre plasseringer. Min netto finansformue økte med kr 29 472, til totalt kr 6 051 564.  Min netto finansformue er nå på om lag 302 ganger månedlig forbruk.

Utviklingen siden starten av 2020 framgår av grafen nedenfor.

Tommelfingerregelen for økonomisk uavhengighet er at du kan leve av avkastningen av porteføljen din når den har nådd en størrelse som tilsvarer 300 ganger månedlig forbruk. Jeg har per i dag et månedlig forbruk på om lag kr 20 000 og etter juni er porteføljen min på kr 6 022 092, som tilsvarer 301 ganger månedlig forbruk. Ifølge tommelfingerregelen er jeg derfor økonomisk uavhengig nå. Det er jeg selvsagt veldig fornøyd med, og jeg er stolt av det jeg har oppnådd. Porteføljen min er bygd opp sten for sten over mange år, og høy sparerate over tid har vært et av de viktigste suksesskriteriene. I tillegg har jeg de siste årene fått god drahjelp fra aksjemarkedet. Tidevannet løfter alle båter, også min lille yacht.

Men selv om jeg nå har en formue som er på over 300 ganger månedlig forbruk, har jeg likevel ikke sagt opp jobben min ennå, og i dette innlegget skal jeg skrive litt om hvorfor. På engelsk er det noe som heter «the one more year syndrome». Dette syndromet gjelder i mange situasjoner – du fortsetter i en jobb du slett ikke liker, du fortsetter å være sammen med en kjæreste som du egentlig ikke har det noe bra sammen med, du fortsetter å bo i et hus som er for lite og som du ikke trives i og så videre – og det at jeg velger å fortsette å jobbe selv om jeg har nådd målet mitt om økonomisk uavhengighet kan på mange måter tolkes som at jeg er fanget i dette syndromet. Jeg mener likevel at det er et rasjonelt valg å ikke slutte å arbeide helt ennå, og her er fem begrunnelser for dette.

1. Den gamle tommelfingerregelen kan være foreldet. I 2017 endret man «handlingsregelen» for oljefondet. Tidligere var regelen at man kunne bruke 4 % av avkastningen hvert år, noe som er helt i tråd med tommelfingerregelen for økonomisk uavhengighet, men i 2017 gikk man ned til 3 %. Begrunnelsen var at man mente at framtidig avkastning med stor sannsynlighet ville bli noe lavere enn den historiske avkastningen. Om 3 % eller 4 % er det mest realistiske skal jeg ikke mene så mye om, men endringen av handlingsregelen ble ikke tatt ut av løse luften. For å være på den sikre siden tror jeg derfor at det kan være smart å ha en portefølje som er noe større enn 300 ganger månedlig forbruk før man slutter å arbeide.
2. Høy prising i aksjemarkedet. Selv om jeg i utgangspunktet ikke prøver å time markedet, så er det et faktum at verdens aksjemarkeder per i dag er relativt høyt priset, hvis man sammenligner med historisk prising. Dette betyr selvsagt ikke at vi nødvendigvis står overfor en betydelig nedgang i nær framtid («the markets can remain irrational longer than you can remain solvent»), men det betyr muligens at sannsynligheten for en kraftig korreksjon nå er noe høyere enn i tider med mer moderat prising.
3. Koronapandemien. Selv om verden nå er i ferd med å åpne opp igjen etter koronapandemien, så er det fortsatt ganske usikkert hvordan verden vil se ut når vi anser oss som helt ferdige med den. Verdens sentralbanker har i mange år drevet med kvantitative lettelser for å stimulere økonomien, og under koronapandemien har man trykket ekstra hardt på gassen. Hvordan verdens aksjemarkeder vil reagere dersom det kommer store justeringer i styrken på de kvantitative lettelsene er det ikke helt lett å si noe om, men jeg tror alt i alt at det kan være greit å ha litt å gå på når vi nå befinner oss i en slik situasjon.
4. Kryptovaluta. Per juni er i underkant av 5 % av porteføljen min plassert i kryptovaluta. Dette er en relativt ny aktivaklasse (Bitcoin ble lansert i 2009), hvor framtidig verdiutvikling er høyst usikker. Det teoretiske potensialet er veldig stort, men de praktiske bruksområdene har så langt ikke vært så mye å skryte av, så jeg tror fortsatt at det er en reell fare for at interessen kan avta og at verdiene kan falle kraftig. Den ekstra usikkerheten knyttet til denne delen av porteføljen min er nok et argument for at jeg ønsker at den skal være på noe over 300 ganger månedlig forbruk før jeg slutter å jobbe.
5. Å framskrive dagens forbruk er ikke nødvendigvis det smarteste. I dag bruker jeg om lag kr 20 000 hver måned, og jeg har hatt omtrent dette kostnadsnivået i flere år nå. Dette betyr dog ikke nødvendigvis at jeg vil fortsette å bruke kr 20 000 hver måned i all framtid. De siste årene har jeg for eksempel ikke gjennomført noen større oppussingsprosjekter i huset, og jeg har heller ikke byttet bil. Men en gang i framtiden vil jeg nok både måtte bytte tak på huset, bytte kjøkken og kjøpe ny bil, og dette er kostnader som er så store at jeg ikke vil klare å dekke dem innenfor de kr 20 000 som jeg vanligvis bruker hver måned. I tillegg kommer alt det som kan skje, men som jeg ikke tenker på eller anser som en risiko per i dag. Buffett har kalt slike faktorer for «unknown unknowns», altså ting som vi ikke vet at vi ikke vet.

Når jeg slutter å arbeide, vil det for øvrig skje noen endringer i mine månedlige kostnader. Noen kostnader vil gå ned, for eksempel ser jeg for meg å bruke enda mindre på klær enn jeg gjør i dag og jeg slipper kostnadene knyttet til å komme meg til og fra jobb. Andre kostnader vil imidlertid gå litt opp, primært fordi at noe av det jeg kommer til å bruke den frigjorte tiden min på vil koste litt penger. Hva nettoeffekten vil bli er jeg litt usikker på, men jeg tror det er mest sannsynlig at kostnadene mine vil bli litt lavere når jeg slutter å arbeide.

Veien videre
Jeg korrigerer stadig kursen litt, men dette er planen for veien videre slik jeg ser det akkurat nå.

• Jeg har nok i aksjefond, og slutter derfor å bruke av månedlig sparing til å kjøpe ytterligere fondsandeler. Skulle det komme en skikkelig nedtur en av de kommende månedene, slik at aksjer blir billige, kommer jeg imidlertid til kjøpe flere fondsandeler.
• Jeg skal kjøpe meg videre opp i kryptovaluta. Jeg ønsker å ha 1 Bitcoin og 10 Ether (Ethereum). Per i dag har jeg 0,44 Bitcoin og 8,48 Ether. Planen for kryptovalutaene mine er for øvrig å sitte på dem i mange år (minst fem), altså ikke å gradvis selge meg ned når jeg slutter å arbeide.
• Jeg ønsker å bygge opp en kontantbeholdning, slik at jeg den første tiden etter at jeg slutter å jobbe ikke trenger å tære for raskt på aksjefondsandelene mine. Planen er at jeg den første tiden skal realisere kr 10 000 av aksjefondsandelene mine og bruke kr 10 000 av kontantbeholdningen hver måned. Hvor stor denne kontantbeholdningen skal være har jeg ikke helt bestemt meg for ennå, men jeg ønsker i hvert fall at den skal dekke 50 % av de forventede månedlige kostnadene de første par årene (altså minimum kr 240 000).

På en måte er jeg nå økonomisk uavhengig, og det er jeg stolt av. Skulle sjefen plutselig bli en drittsekk, kan jeg buse inn på kontoret hans og si «fuck you», med visshet om at jeg har nok midler til å leve godt i veldig mange år. Usikkerhet og risikoaversjon gjør likevel at jeg ikke er helt fornøyd med størrelsen på porteføljen min ennå, og jeg ønsker derfor å styrke den ytterligere litt før jeg slutter å arbeide.

Juni ble en veldig god måned. Min netto finansformue økte med kr 302 127, til totalt kr 6 022 092. Dette er første gang at finansformuen min er på over seks millioner kroner, noe som er en viktig milepæl på veien om økonomisk uavhengighet.

Utviklingen siden starten av 2020 framgår av grafen nedenfor.

Vi mennesker har på mange måter en veldig imponerende hjerne, men samtidig lider de fleste av oss av noen ganske alvorlige tankefeil. Én av disse er at vi er veldig raske til å dra konklusjoner. På engelsk kalles dette «first-level thinking», altså at man konkluderer ut ifra det som umiddelbart virker mest opplagt og logisk.

Et par eksempler:

• En elbil er både billigere og mer miljøvennlig enn en fossildrevet bil dersom man ser på hele livsløpet. En rask konklusjon kan da være at man vil spare både penger og miljøet ved å bytte ut sin gamle bensinbil med en ny elbil.
• Håndverkere koster penger. En rask konklusjon kan da være at man bør gjøre mest mulig oppussing selv.

De raske konklusjonene kan være riktige, men i mange tilfeller blir de helt feil. Hvis vi for eksempel tar elbilen, så er det ikke gitt at det vil lønne seg for verken lommeboken din eller for miljøet at akkurat du kjøper deg en elbil. Kanskje vil du dersom du kjøper en elbil begynne å kjøre mer enn du har gjort før, ved at du tar bilen i situasjoner der du tidligere gikk, syklet eller tok bussen. Eller kanskje du beholder bensinbilen og dermed ender opp med to biler i stedet for én, med alle de kostnadene det medfører. Transaksjonskostnadene i bilmarkedet er også ganske høye, i hvert fall hvis du kjøper og selger via en forhandler.

Svaret er heller ikke enkelt og entydig når det gjelder oppussing. Hvis det er snakk om en enkel greie som å bytte ut gulvet på et soverom, blir kanskje regnestykket opplagt, men ofte er det mer sammensatt enn som så. Mitt inntrykk er for eksempel at de som liker å gjøre ting selv og som alltid har noen prosjekter på gang, gjerne pusser opp langt oftere enn andre. En som leier inn håndverkere pusser kanskje opp kjøkkenet etter 30 år, mens han (det som regel en han) som har oppussing som hobby kanskje pusser det opp etter 10-15 år. En som har som hobby å pusse opp «ser» kanskje også langt flere behov enn det andre gjør. Et parkettgulv som er litt slitt eller et tak som ha litt misfarging over peisen gjør ikke noe for mange av oss, men for hobbyoppusseren er slike ting grunnlag for stadig nye prosjekter. Hva han som leier inn håndverkere bruker den frigjorte tiden på kan også bety mye. Jobber han overtid eller tar videreutdanning, blir regnestykket et helt annet enn dersom han bruker tiden på å se på Netflix.

First-level thinking fører oss ofte på ville veier. Når vi skal ta store og viktige beslutninger, bør vi ta oss god tid før vi bestemmer oss. Selv da vil det ikke være noen garanti for at valget du ender opp med faktisk er det beste, men da har du i hvert fall gjort et forsøk.

Jeg har for øvrig som en slags overordnet regel at det stort sett lønner seg å beholde det man allerede har framfor å kjøpe noe nytt, selv om det nye produktet har lavere «driftskostnader». Det lønner seg for eksempel neppe å bytte ut et kjøleskap som fungerer helt fint med et nytt, selv om det nye bruker en god del mindre strøm enn det gamle (når det gamle kjøleskapet tar kvelden og du uansett må kjøpe et nytt, kan det imidlertid godt tenkes at det kan lønne seg å legge i litt ekstra for å få et kjøleskap som bruker ekstra lite strøm). Det finnes helt sikkert noen unntak til denne regelen, men jeg er overbevist om at jeg sparer mye penger på å ha dette som hovedregel.

Jeg tror vi mennesker har godt av å ha noen faste rutiner og vaner i livene våre. Jeg har både noen gode og noen dårlige vaner, og en av mine gode vaner er at jeg leser mange bøker. De aller fleste hverdager leser jeg i en bok i om lag en time før jobb, og det har jeg gjort i flere år nå. Så langt i år har dette resultert i at jeg har lest 29 bøker, som er godt over én bok i uka i gjennomsnitt.

Man kan lære mye av å lese blogginnlegg, høre på podcaster og se videoer på Youtube, men jeg mener ingenting kan erstatte bøker. Bøker går ofte mye mer i dybden, noe som gjør at man oppnår en dypere og bedre forståelse. Jeg leser også blogginnlegg, jeg hører på podcaster og jeg ser en del videoer på Youtube, men jeg gjør det i tillegg til å lese bøker, ikke i stedet for.

Jeg leser mest faglitteratur, men også noe skjønnlitteratur. Jeg leser bøker om alt mulig rart, og har egentlig ingen klar retning på eller filosofi om hvilke bøker jeg leser. Bøkene jeg har lest så langt i år har hatt tema som investorpsykologi (The psychology of money), digitalisering (Digital revolusjon), evolusjon (Eventyrlig evolusjon), pandemier (Pesten kommer), krim (Formildende omstendigheter), formueskatt (La gründerne flytte) og historie (Verdenshistorie med fortiden som speil).

Jeg leser mest fordi jeg liker å lese, men i tillegg har jeg et overordnet og langsiktig mål om å forstå mennesker og verden best mulig. De menneskene jeg liker best å høre på er de som har evnen til å sette ting inn i en større og helhetlig sammenheng, og ikke de som befinner seg i en silo eller i et ekkokammer. I den første kategorien vil jeg plassere folk som Warren Buffett, Charlie Munger, Howard Marks, Morgan Housel, Thomas Hylland Eriksen, Peter Warren og Eirik Newth. Har disse vidt forskjellige personlighetene noe til felles? Ja, de har alle lest svært mange bøker.

Det kan være vanskelig å peke på den direkte nytten av å lese bøker, i hvert fall på kort sikt. På lang sikt er jeg imidlertid overbevist om at det å lese bøker kan gjøre deg til en bedre investor, arbeidstaker, kollega og mamma/pappa. All kunnskap kan selvsagt ikke formuleres med ord, så man er nødt til å være litt «street smart» i tillegg.

Selv om jeg leser mange bøker, så bruker jeg svært lite penger på bøker. Jeg kjøper kanskje èn eller to bøker hvert år, resten låner jeg stort sett på biblioteket. Biblioteket har et mye større utvalg enn det mange tror, både bøker skrevet på norsk, bøker oversatt fra engelsk og til og med bøker på engelsk.

Mai 2021 ble den første røde måneden siden mai 2020 for porteføljen min. Nedgangen var på kr 24 657, og skyldes i sin helhet at kryptovalutaene mine falt i verdi.

Verdiutviklingen siden starten av 2020 framgår av grafen nedenfor.

Kryptovaluta er i vinden for tiden. Mange har allerede investert i denne nye aktivaklassen, mens andre fortsatt sitter på gjerdet. Jeg får av og til spørsmål om man bør begynne å investere i kryptovaluta, og syns da at det er veldig vanskelig å gi et entydig svar. Det er fordeler og ulemper med det aller, aller meste her i verden, og det gjelder i høyeste grad også for kryptovaluta.

Her er fem raske fordeler og ulemper med kryptovaluta.

Fordeler

1. Potensialet er enormt. Det teoretiske potensialet knyttet til rask og enkel overføring av midler mellom land (som i dag kan ta mange dager), en digital pengeenhet i land der det ikke er et etablert og godt bankvesen, smarte kontrakter og så videre er enormt. I hvilken grad dette potensialet vil bli tatt ut er fortsatt veldig usikkert, men oppsiden er veldig stor. Noen mener at blokkjedeteknologien er på høyde med selve internett i historisk betydning, og internett har jo i løpet av min levetid endret verden på veldig mange måter – vi kommuniserer annerledes, vi driver business annerledes, vi lar oss påvirke og påvirker andre annerledes og så videre.
2. Kryptovaluta begynner å bli mer stuerent. Kryptovaluta ble lenge sett på som noe litt suspekt, men dette er nå i ferd med å endre seg. Flere og flere banker og andre finansinstitusjoner har nå begynt å ta krypto på alvor.
3. Mange smarte hoder jobber med og ser potensialet i krypto. Det er ikke lenger bare rare nerder som jobber med og ser potensialet i krypto. Hvis du har lyttet til personer som Preston Pysh fra The investor’s podcast, Torbjørn Bull Jenssen fra Arcane Krypto, hedgefondforvalter Paul Tudor Jones og den erfarne finansmannen Petter Warren, så er du sannsynligvis enig i at dette er høyst oppegående og veldig smarte mennesker. Her vil jeg likevel komme med en liten advarsel. Du bør aldri investere i noe kun med bakgrunn i at noen andre gjør det, uansett hvor stor tillit du har til personen. Perfekte mennesker finnes ikke, og selv de aller smarteste av oss gjør av og til dumme ting. Du må derfor alltid ta fullt og helt ansvar for dine egne investeringer.
4. Diversifiseringseffekt. Kryptovaluta har for kort historikk til at det er mulig å si noe helt sikkert om korrelasjon med andre aktivaklasser, men så langt virker det som kryptovaluta i hvert fall er ukorrelert med for eksempel aksjer. Det betyr at verdien på kryptovaluta av og til vil svinge i takt med aksjemarkedet og av og til ikke. Over tid vil dette kunne gi en viss diversifiseringseffekt i en sammensatt portefølje og dermed bidra til bedre risikojustert avkastning.
5. Bidrar til teknologiutvikling. Ofte vil teknologiutviklingen ta litt andre retninger enn det en først hadde sett for seg. Man kan utvikle en teknologi for å dekke et behov, men så viser det seg at den teknologien man kommer fram til også kan brukes på helt andre områder. Det er godt mulig at dette vil gjelde for den teknologiutviklingen som finner sted rundt kryptovaluta også.

Ulemper

1. Det kan komme reguleringer. Potensialet i krypto er på mange måter en trussel for sentralbankene og store deler av den tradisjonelle finansbransjen. Dette kan føre til reguleringer som i stor grad begrenser hvor mye som går an å ta ut av potensialet.
2. Svindel og sikkerhet. Det har vært en del hendelser knyttet til svindel og manglende sikkerhet når det gjelder kryptovaluta. Å kjøpe kryptovaluta er ikke det samme som å kjøpe andeler i et aksjefond, og du bør lese deg litt opp på sikkerhet før du begynner å investere i denne aktivaklassen.
3. Noen smarte hoder er fortsatt veldig negative til kryptovaluta. Selv om mange smarte hoder jobber med og ser potensialet i krypto, er det også noen smarte hoder som mener at kryptovaluta ikke har noe for seg. Warren Buffets mangeårige partner Charlie Munger, Nordeas Robert Næss og fondsforvalter Jan Petter Sissener har alle uttalt seg negativt om kryptovaluta. Det er lett å stemple dem som gamle dinosaurer som ikke har satt seg inn i hva det er snakk om, men jeg syns generelt man bør være forsiktig med å gjøre det.
4. Stort strømforbruk. Det er delte meninger om strømforbruket knyttet til kryptovaluta, men mange mener at det er veldig stort og derfor er en betydelig belastning for miljøet.
5. Få bruksområdet så langt. Selv om det teoretiske potensialet er stort, så er det ikke så veldig mange gode og praktiske bruksområder for kryptovaluta per i dag. Er du en verdiinvestor som krever at det du investerer i skal ha en god og lang historikk, er derfor ikke kryptovaluta noe for deg. Det er også veldig stor volatilitet i dette markedet, noe som er høyst problematisk hvis man skal bruke kryptovaluta som et vanlig betalingsmiddel.

Jeg har investert i de to kryptovalutene Bitcoin og Ether (Ethereum). Plasseringen er når dette skrives på noe over tre hundre tusen kroner. Dette er nok til at jeg vil kjenne at det svir hvis verdien blir satt til null, men også nok til at jeg vil få en god kronegevinst dersom det blir stor prosentvis verdiøkning de kommende årene. Jeg er veldig komfortabel med en slik eksponering mot kryptovaluta, og har en tidshorisont på mange år for denne plasseringen.

Om du bør investere i kryptovaluta eller ikke blir helt opp til deg selv. Jeg har nevnt fem fordeler og fem ulemper, men det finnes selvsagt mange flere. Du får ta en vurdering av hvilke argumenter du syns er de beste og basere dine beslutninger på det. Uansett hva du bestemmer deg for, så vil jeg minne om at risikoen per i dag er relativt høy, så jeg vil oppfordre til en viss forsiktighet.

April ble nok en god måned for porteføljen min. Min netto finansformue økte med kr 68 578, til totalt kr 5 744 622. Nesten hele økningen skyldes verdiøkning på mine kryptovalutaer.

Utviklingen siden starten av 2020 framgår av grafen nedenfor.

I mitt forrige innlegg tenkte jeg litt høyt om hvordan verden vil se ut om ti år. I dette innlegget skal vi gå fra makro (verden) til mikro (deg) og se på hvor du kan være om ti år.

Om ti år er du, hvis du overlever, ti år eldre. Så enkelt og brutalt er det. Årene vil gå og du vil være eldre og nærmere endeholdeplassen, uansett hva du foretar deg. Hva du fyller disse ti årene med er imidlertid veldig opp til deg selv, og nedenfor følger tre enkle tips for hvordan du kan øke sannsynligheten noe for at dette skal bli ti flotte år.

Sett deg mål

Det er lite sannsynlig at du om ti år vil være veldig fornøyd dersom du bare har latt verden dytte deg rundt i ulike retninger. Sett deg noen mål for hvor du vil være om ti år, og følg dem opp. Hvor ambisiøse mål skal være er det delte meninger om. Noen mener det er smart å sette seg veldig høye mål (logikken er at dersom man sikter på månen, så havner pila høyere enn dersom man bare sikter på en tretopp), mens andre syns mål bør være fullt realistiske, slik at man ikke mister motivasjonen når man ser at man ikke klarer å nå dem. Jeg liker best realistiske mål, for jeg liker å faktisk nå de målene jeg har satt meg.

Litt hver dag blir gull på sikt

De store resultatene du kan skape ved å gjøre noe hver eneste dag er en gjenganger i selvhjelpslitteraturen. Dette blir kalt så mye rart – grit, the slight edge, the compound effect osv. – men det er egentlig snakk om variasjon over det samme tema. Nedenfor ser du framgangen til Nils, som leser 10 sider i en bok hver dag, uansett om han vil eller ikke, og Fabian, som leser når han «føler for det» eller er «motivert».

• Nils: 10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10 = 310 sider
• Fabian: 0+0+50+0+0+0+0+0+0+0+0+15+0+0+0+0+0+0+0+20+0+0+0+0+0+0+40+0+0+0+0 = 125 sider

Eksempelet ovenfor viser forskjellen etter 31 dager (én måned). Forskjellen etter ti år vil være voldsom. I denne sammenheng kan det være greit å minne om Jim Rohns visdomsord om at «“What’s simple to do is also simple not to do.”. Å lese 10 sider hver dag (eller noe helt annet som krever tilsvarende av din tid) er for de fleste ikke spesielt vanskelig, men det er heller ikke vanskelig å ikke gjøre det.

Ta vare på helsen

Tidens tann kan være ganske så nådeløs på helsen. En 70-åring som tar veldig godt vare på helsen sin har mye større sannsynlighet for å dø de neste ti årene enn en 20-åring som bare tar sånn passe godt vare på helsen sin. Men selv om effekten av å bli eldre er brutal, så kan du også gjøre mye selv for å øke sannsynligheten for at du har god helse lenge og får et langt liv. Du vet selvsagt godt hva det er snakk om – ikke røyk, hold en sunn og stabil vekt, spis variert og hold deg aktiv. Selv tror jeg også at moderasjon er veldig viktig. Det er ikke nødvendig å løpe ultramaraton eller å slutte helt å spise sjokolade. Å være ekstrem er som regel ikke noen god løsning, for både et ekstremt kosthold (der man for eksempel kun spiser noen få matvarer) eller ekstreme treningsopplegg (for mye knallhard trening) kan være direkte skadelig for kroppen.