Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Min netto finansformue er nå på godt over fem millioner kroner. I tillegg har jeg både enebolig og bil som er ferdig nedbetalt. Jeg har ikke helt bestemt meg for hvor stor netto finansformue jeg skal ha før jeg slutter å jobbe, meg jeg begynner å nærme meg økonomisk uavhengighet.

Jeg har nå passert førti år, så dersom jeg når økonomisk uavhengighet innen 1-3 års tid, så er jeg rundt halvveis i livet når jeg slutter å jobbe. Hva skal jeg da bruke den andre halvdelen av livet mitt på? I dette innlegget skal jeg skrive litt om mine framtidsplaner.

Et fritt liv
De fleste som har satt seg som mål å bli økonomisk uavhengig har frihet som viktigste motivasjonsfaktor. Det gjelder i høyeste grad også meg. Selv om jeg på mange måter liker jobben min, så er den også på enkelte måter en tvangstrøye som begrenser min frihet relativt mye. Den legger beslag på mye av min våkne tid, til tider er det en god del stress pga. mange oppgaver og mye ansvar og enkelte av arbeidsoppgavene jeg gjør føles lite meningsfulle, men må gjøres likevel pga. rapporteringskrav og lignende. Som trebarnsfar kjenner jeg også stadig på den velkjente tidsklemma, det være seg å rekke et tidlig møte på jobben eller å rekke diverse fritidsaktiviteter på ettermiddagen. Jeg ønsker både å levere knallbra resultater på jobb og å være en kjempegod pappa, og det er slett ikke alltid at jeg klarer begge delene. Jeg går ikke rundt og tenker på alt dette til daglig, men når jeg tenker nøye igjennom alle aspekter knyttet til det å ha en jobb, kommer jeg fort fram til at jeg helst vil slippe å være avhengig av en. Nå er jeg også fullt klar over at det ligger mye visdom i ordtaket om at lediggang er roten til alt vondt, og at det å ikke ha noen form for struktur i hverdagen og bare ta alt på sparket til enhver tid ikke nødvendigvis er noen oppskrift på et godt liv. Men som jeg skriver mer om nedenfor, så er ikke idealet mitt å leve et liv uten mål og gjøremål. Poenget er at jeg har et sterkt behov for å sette disse målene selv og for å velge disse gjøremålene selv.

Et aktivt liv
Jeg har hele mitt voksne liv vært opptatt av å holde meg litt i form. Jeg har slektninger og kollegaer som med all sannsynlighet har dødd for tidlig på grunn av for mye mat og for lite mosjon, og den fellen har jeg bestemt meg for at jeg ikke skal gå i. Selv liker jeg mange former for fysisk aktivitet, det være seg jogging, sykling, fjellturer og styrketrening på treningsstudio. Når jeg slutter å jobbe vil jeg få mer tid til å holde meg i form, og det ser jeg fram til. Noe av det jeg liker aller minst ved å ha en jobb er det å sitte på kontoret på vinterdager der det er knallvær. Her i Trøndelag er det ikke så alt for mange dager i løpet av vinteren at det er optimale vær- og føreforhold for flotte skiturer, og da er det veldig dumt å være låst til kontorstolen. I løpet av koronatiden har jeg prøvd meg på å trene også styrketrening ute, og har funnet ut at det er fullt mulig. Et par-tre kilometer fra der jeg bor er det en park med noen treningsapparater, og når ingen ser meg hender det også at jeg «tar en Jan Bøler» og strever meg gjennom noen pullups i et tre.

Daglige gåturer
En annen ting jeg har begynt med under koronatiden er å gå mer tur. Når jeg går alene går jeg i et litt raskt tempo, slik at jeg får en viss treningseffekt, og jeg pleier å høre på podcaster. Mosjon og kompetanseutvikling på samme tid passer helt supert for meg. I høst har det som regel vært mørkt ute når jeg har kommet meg ut på disse gåturene, men når jeg slutter å jobbe kan jeg heller ta dem på dagtid, og jeg kan på dager med fint vær gå ekstra lange turer.

Bøker og kaffe
Siden jeg har en relativt stor familie, med tre barn som fortsatt bor hjemme, har jeg per i dag ikke så mye alenetid. Noe av det jeg liker å gjøre når jeg har alenetid er å lese bøker og drikke god kaffe. Per i dag leser jeg 1-3 bøker i måneden, men jeg kommer stadig over bøker som jeg har lyst til å lese, men som jeg ikke klarer å finne tid til. Når jeg slutter å jobbe ønsker jeg å lese flere bøker, kanskje opp til et par i uken. Og vi snakker i liten grad om finans- og pengebøker. Selv om jeg har lest mange av dem også, så er jeg veldig opptatt av å lese bøker innenfor en rekke ulike fagfelt. Målet her er å utvikle kompetansen min i retning den Charlie Munger har, altså å ha kunnskaper innenfor mange ulike fagfelt, og å evne å se sammenhengen mellom alt sammen. Jo bedre du skjønner hvordan verden og mennesker fungerer i ulike situasjoner, desto bedre rustet er du til å lykkes i livet, inkludert som investor. Kaffeinntaket må jeg selvsagt passe litt på, men for meg er kvalitet langt viktigere enn kvantitet når det gjelder kaffe.

Nøkternhet
Jeg har aldri vært noe luksusdyr, og det har jeg ikke tenkt å bli når jeg slutter å jobbe heller. Jeg har det utmerket med et relativt lavt forbruk, og det er en av grunnene til at jeg kan slutte å jobbe uten at jeg har en enorm formue å leve av. For meg handler ikke det gode liv om å ha flest mulig ting, men mer om frihet og det å være aktiv. Nøkternhet er for meg et miljøvennlig ideal, og ikke noe offer.

DIY
DIY (Do It Yourself) er ganske populært blant bloggere som skriver om økonomisk uavhengighet. Mr. Money Mustache har vel nærmest bygd sitt eget hus og bloggeren bak Retirement Extreme gjør også imponerende mange praktiske greier selv. Selv er jeg ikke blant de mest handy, og trives bedre med en god bok eller en bassgitar enn murstein i hendene, men samtidig er det noe veldig tilfredsstillende over å få til noe praktisk selv. Jeg har ikke så veldig konkrete planer på dette området, men ser det som sannsynlig at jeg kommer til å fikse mer selv når jeg slutter å jobbe. Å leie inn hjelp skal være siste utvei, unntatt når det er snakk om de skikkelig store tingene eller ting som man må ha profesjonelle til å gjøre.

Powernaps
Jeg står som regel opp veldig tidlig på morgenen. Dette er dels pga. at jeg fra naturens side er et a-menneske, og dels pga. at jeg da vet at jeg får gjort mye mer i løpet av dagen. En ulempe med å stå opp veldig tidlig, i hvert fall for meg, er imidlertid at jeg kan bli veldig trøtt etter lunsj. I helgene, eller nå på dager med hjemmekontor, tar jeg meg en powernap på cirka et kvarter når trøttheten slår til, noe jeg syns er ytterst behagelig. På mitt vanlige kontor kan jeg ikke gjøre dette, så der er det mer å kjempe seg igjennom til trøttheten gir seg. Når jeg blir økonomisk uavhengig og slutter å jobbe, planlegger jeg derfor å planlegge dagene slik at jeg stort sett har mulighet til å ta en powernap på alle dager da jeg følger behov for det. Du syns kanskje dette høres ut som en liten og uviktig ting, men for meg består et godt liv av et liv med mange gode dager, og powernaps er noe som for meg kan bidra til å gi gode dager.

Investeringer
I dag har jeg en portefølje som stort sett består av andeler i ulike indeksfond, i tillegg til noe kryptovaluta. Dette er en veldig lettpleid portefølje som passer utmerket til det travle livet jeg lever per i dag. Når jeg slutter å jobbe ønsker jeg ha en litt mer sammensatt portefølje, som naturlig nok vil kreve litt mer tid å følge opp. Jeg har ikke tenkt å ta noen brå vendinger her, men gjøre endringene gradvis, slik at jeg føler jeg har full kontroll. Ingenting er besluttet ennå, men mulige nye investeringer kan være knyttet til obligasjoner, folkefinansering, råvarer med mer. Her vil jeg understreke at jeg på ingen måte har noen planer om å gå fra å være en langsiktig indeksfondinvestor til å bli en kortsiktig trader. Lave kostnader og lang tidshorisont vil nok alltid være noe som kjennetegner min portefølje, for dette er grunnleggende ting som passer bra til min personlighet og som jeg har stor tro på.

Musikk
Musikk har vært en interesse og en lidenskap så lenge jeg kan huske. Jeg begynte tidlig å spille og lage musikk, og håndterer i dag flere instrumenter. Når jeg slutter å jobbe vil jeg ha bedre tid til å sysle med musikk, og det ser jeg virkelig fram til. Det er et viktig poeng for meg at jeg ikke skal forsøke å tjene mye penger på musikken. Det skal avgrenses til å være en hobby, og ikke noe forsøk på et nytt levebrød.

Men hva hvis…
Jeg hører av og til argumentet om at det å bli økonomisk uavhengig er uansvarlig, og at samfunnet ville kollapse hvis alle plutselig ble det. Jeg er selvsagt enig i at samfunnet ikke ville fungere hvis alle plutselig sluttet å jobbe, men slike hvis alle…-resonnementer er tullete, for det er fullstendig urealistisk at alle plutselig skulle finne på å gå for det samme. Samfunnet trenger mennesker som bidrar på mange ulike måter, og det å ha lønnet arbeid er for meg kun en av mange måter man kan bidra på. Man må heller ikke glemme at det å ha en jobb er en ganske ny greie. Vi mennesker klarte oss fint i tusenvis av år uten at vi brukte dagene på timeregistrering, medarbeidersamtaler, referatskriving, avviksanalyser og ROS-analyser.

Oppsummert
Jeg tror jeg vil få et utmerket liv som økonomisk uavhengig uten jobb. Jeg har planene klare for hva jeg ønsker å bruke den frigjorte tiden til, og jeg gleder meg veldig. Så er selvsagt livet slik at ting aldri blir helt slik man forestiller seg på forhånd, men jeg satser på at jeg skal klare å håndtere uventede ting som måtte dukke opp.

November ble nok en god måned, og jeg hadde god verdiutvikling både på mine aksjefondsandeler og på mine kryptovalutaer. Alt i alt økte min netto finansformue med kr 137 475, til totalt kr 5 164 118. Dette er ny all time high.

Utviklingen siden starten av året framgår av grafen nedenfor.

Oktober ble en god måned. Selv om det svingte kraftig i verdens aksjemarkeder enkelte dager, så gikk det totalt sett veldig bra med mine to aksjefond, spesielt det som investerer i fremvoksende markeder. I tillegg økte kryptovalutaene mine kraftig i verdi. Alt i alt økte min netto finansformue med kr 201 251, til totalt kr 5 026 643. Dette er ny all-time high, og det er første gang den er på over fem millioner kroner.

Utviklingen siden starten av året framgår av grafen nedenfor.

Min investeringsstrategi, når det gjelder aksjedelen av porteføljen min, kan grovt sett oppsummeres i fem hovedpunkter:

• Enkelt og greit.
• God spredning på land, sektorer etc.
• Lave kostnader.
• Lang tidshorisont og få endringer.
• Ikke behov for mye oppfølging.

Fram til nå har jeg hatt alle mine aksjeinvesteringer i to fond – KLP AksjeVerden Indeks og KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks II. Disse to fondene dekker til sammen en veldig stor andel av verdens aksjemarkeder, og passer derfor godt inn under min strategi. Nå vurderer jeg å ta inn et tredje fond i porteføljen min, nemlig KLP Aksje Europa Indeks III. Det er to grunner til at jeg ønsker å gjøre dette:

• Jeg vil oppnå en «bedre» geografisk spredning, i og med at KLP AksjeVerden Indeks er veldig dominert av USA (58 %) og KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks II er veldig dominert av Kina (40 %).
• Jeg vil oppnå en bedre sektorfordeling, siden KLP Aksje Europa Indeks III er mindre teknologitungt enn de to fondene jeg allerede har i porteføljen. Sektorfordelingen for de tre fondene framgår av tabellen nedenfor (tall fra Morningstar.no).

En liten bonus er at KLP Aksje Europa Indeks III har lavere kostnader enn de to fondene jeg allerede har, slik at den gjennomsnittlige kostnaden vil gå noe ned hvis jeg innlemmer dette fondet i porteføljen min.

Jeg ønsker ikke å gjøre brå endringer. Jeg skal derfor ikke selge andeler i noen av de fondene jeg har for å kjøpe andeler i KLP Aksje Europa Indeks III, men heller investere nye midler de kommende månedene i dette fondet. Jeg ønsker heller ikke å ha like mye i dette fondet som i de to andre, siden de to andre dekker større deler av verden. Akkurat hvor stor andel av porteføljen jeg ønsker å ha i KLP Aksje Europa Indeks III har jeg ikke bestemt meg for ennå, men siden jeg gradvis skal kjøpe meg opp, har jeg god tid til å bestemme akkurat det.

Europa har sine opplagte utfordringer, det være seg politisk uro, lave fødselstall, eldrebølge og så videre. Alle verdensdeler og regioner har imidlertid sine utfordringer. I går så jeg for eksempel første episode at Thomas Seltzer sin USA-dokumentar UXA på NRK, og der snakker vi om et land som virkelig på mange måter er «fucked up». Sammenhengene mellom utfordringene i en verdensdel eller region og hvordan det går med aksjemarkedene der er det imidlertid slett ikke alltid så lett å bli klok på, for det er så utrolig mange ulike krefter som påvirker hvordan aksjemarkedene utvikler seg. Å prøve å være så fordømt smart viser seg ofte ikke å være særlig smart.

Jeg kan ikke se at det å ta inn KLP Aksje Europa Indeks III i min portefølje vil påvirke forventet avkastning i noen spesiell retning. Jeg er langt mer opptatt av høy avkastning enn av lave svingninger, men i dette tilfellet er forventningen av avkastningen kanskje vil bli litt jevnere, uten at det nødvendigvis går ut over total avkastning på sikt.

September er en måned som historisk sett har gitt dårlig avkastning i aksjemarkedet. Det gjelder dog i gjennomsnitt. I år ble det en god måned, i hvert fall for de to fondene jeg har i min portefølje. Min netto finansformue økte med kr 178 605, til totalt kr 4 825 392.

Utviklingen siden starten av året framgår av grafen nedenfor.

Mange har fått prøve hjemmekontor det siste halvåret. For noen har dette vært en veldig positiv erfaring, for andre har det ikke fungert i det hele tatt, og atter andre syns det har fungert sånn passelig. Hvilke varige endringer koronapandemien vil føre med seg er litt tidlig å si ennå, men sannsynligvis blir det en god del hjemmekontor på veldig mange en god stund framover. Enten dette er en frivillig eller en mer påtvunget løsning gjelder det å gjøre det best ut av situasjonen, og her er fem erfaringer jeg har gjort meg så langt, som kanskje andre også kan dra nytte av.

1. Begynn dagen med å lage en liste (enten på papir eller elektronisk) over noen få ting du må få gjort i løpet av dagen. Jeg vil anbefale en liste som ikke er veldig ambisiøs, men som inneholder et minimum av det du absolutt må få gjort. Kryss av etter hvert som du får unna gjøremålene.
2. Kom deg opp fra stolen. Selv om jeg har fått rigget meg et hjemmekontor som fungerer veldig bra, så er det ikke ergonomisk sett like bra som de løsningene jeg har på mitt vanlige kontor. På mitt vanlige kontor har jeg en pult som kan heves og senkes, og jeg har en stol som kostet nesten ti tusen kroner. På hjemmekontoret kan jeg ikke justerer pulten og stolen var relativt billig i innkjøp. Løsningen på dette er rett og slett at jeg minst en gang i timen reiser meg fra stolen og går litt rundt, slik at jeg får strukket litt på ryggen og får litt fart på blodsirkulasjonen.
3. Mosjon. Skrittelleren på mobilen min har vist at jeg i løpet av en vanlig dag på jobb ofte går noen få tusen skritt. Jeg går til og fra bussholdeplassen og jeg er ofte i møter i andre bygg enn der jeg selv sitter. I tillegg må jeg gå over 50 meter bare for å komme meg på toalettet. Hjemme er det behov for langt mindre slik bevegelse i løpet av en arbeidsdag, og da blir mosjon og trening enda viktigere. Jeg prøver derfor å trene eller gå en tur stort sett hver dag, enten før eller etter jobb. I tillegg har jeg lagt meg til den vanen at jeg alltid tar push-ups i de sekundene kaffemaskinen bruker på å lage en kopp kaffe. 🙂
4. Pass på matinntaket. Lunsj på mitt vanlige kontor består stort sett av medbrakt matpakke, enten et par-tre brødskiver eller en litt stor salat med et kokt egg til. Hjemme har jeg hele kjøleskapet, fryseren og matboden til disposisjon, og fristelsene kan være mange. Jeg har generelt litt for god appetitt, så må derfor passe på hvor mye jeg spiser for å holde vekta.
5. Det er helt greit med noe husarbeid i løpet av dagen. På mitt vanlige kontor blir jeg ofte forstyrret av kollegaer som skal fortelle om hytteturen i helga, at kona har kræsjet bilen eller at en av ungene har blitt allergisk mot hunder. Hyggelig med slike avbrekk, men de kan føre til ganske mye tapt arbeidstid i løpet av en dag. Hjemme er det ingenting av slikt, og det er derfor på mange måter langt mer effektivt å jobbe med konsentrasjonsoppgaver hjemme, gitt at man har selvdisiplin nok til faktisk å gjøre jobben. Samtidig er det viktig med avbrekk, og siden jeg ikke blir forstyrret av kollegaer hjemme, så tillater jeg meg å gjøre noe husarbeid i løpet av dagen. Det er ikke snakk om de store tingene, men å sette på en klesvask, ta ut av oppvaskmaskinen og lignende gjør jeg med god samvittighet.

Hvilke erfaringer har du gjort deg med hjemmekontor?

Å investere langsiktig i aksjemarkedet er for optimister. Ikke for naive halleluja-optimister, men for de som har grunnleggende tro på en bedre framtid. Det er slett ikke alle piler som peker i riktig retning for vår verden, men som bøker som Factfulness og Enligtenment now viser, så er den langsiktige trenden at veldig mye blir bedre, selv om man kan få et helt annet inntrykk i den tabloide presse. En av årsakene til at dette ikke blir lagt så stor vekt på, er at det er snakk om forbedringer som skjer gradvis over veldig mange år. Kanskje er den årlige forbedringen på bare noen få promille, men hvis dette fortsetter tiår etter tiår, vil effekten etter hvert likevel bli veldig stor.

I de fleste markedsklima er det enklere å komme fram til gode grunner for at markedet skal falle enn at det skal stige. Det er kun i ettertid at man beskriver aksjehimmelen som skyfri, for slik er det aldri i sanntid. Den langsiktige trenden har likevel vært stigende. Dette er et paradoks, men slik er det, og det taler i retning av at man bør være grunnleggende optimistisk.

Å være grunnleggende optimistisk til aksjemarkedet fordrer at du har en viss tro på kapitalismen og at konkurranse fører mye godt med seg. Det betyr imidlertid ikke at man nødvendigvis tror at markedet vil løse alle slags problemer. Jeg tror for eksempel på ingen måte at markedet alene kan løse klimaproblemene eller koronapandemien. Markedet er ikke allmektig og kan opplagt ikke løse ethvert problem, men på mange områder har det vist seg å fungere bedre enn mange andre markedssystemer som vi mennesker har klart å komme opp med. Internasjonalt samarbeid, lovreguleringer, oppbygging av infrastruktur som ikke nødvendigvis gir så god avkastning og mye annet kan komme i tillegg til kapitalismen, ikke i stedet for.

Framtiden er usikker. Du kan lage verdens mest avanserte modell og fore den med data fra tidenes morgen, men du vil likevel ikke klare å forutsi framtiden. Slik er det, selv om det kan være vanskelig å akseptere for alle «quants» der ute. Å håpe på det beste er ikke særlig vitenskapelig og hører i utgangspunktet ganske naivt ut, men i bunn og grunn er det mye det vi langsiktige investorer gjør. Vi parkerer pengene våre i aksjemarkedet, fordi vi tror at det er der de vil trives best og vokse mest på lang sikt. Veien er alltid ruglete og på reisen blir vi stadig satt på psykologiske prøvelser, men historisk sett har optimistene kommet best ut. Jeg satser på at det vil gjelde denne gangen også.

Det virker å være stor interesse for teknologiaksjer for tiden. Mange eksperter og bloggere har kastet seg på teknologibølgen, og kommer med varme anbefalinger om å investere i teknologiaksjer og teknologifond. Om dette er en god anbefaling vil vi først se i ettertid, men for meg som har en litt kontrær ryggmargsrefleks, skurrer det litt at det virker å være en så unison optimisme rundt teknologiaksjer der ute. I dette innlegget skal jeg derfor komme med tre argumenter for at du bør tenke deg om noen ganger før du kaster deg på denne bølgen, og hvorfor jeg selv har valgt å ikke gjøre det.

Argument 1 – Høy verdsettelse
Den teknologitunge Nasdaq-indeksen har steget langt mer enn den mer brede indeksen S&P 500 og den lokale indeksen OSEBX de siste ti årene, og mange teknologiselskaper er for tiden veldig høyt priset. Å si noe fornuftig om prising er ikke lett, men tyngdekraften gjelder også i aksjemarkedet. Dette er en tyngdekraft som på ingen måte er så forutsigbar og logisk som den som eksisterer i den fysiske verden, men likevel, den er der.

Argument 2 – For mange optimister
Det finnes systematiske måter å måle stemningen i markedet på, men min gut feeling er mer basert på det jeg tilfeldigvis snapper opp av artikler og blogginnlegg om temaet. Nå gjør bekreftelsestendensen og det at jeg selvsagt bare klarer å gape over en liten andel av alt det som skrives at dette ikke blir noen veldig god metodikk, men jeg tillegger den likevel en viss verdi. Jeg syns rett og slett det er blitt for mange optimister der ute. For mange snakker varmt om teknologiaksjer, og det er prosentvis få motstemmer.

Argument 3 – Teknologi er overalt
Hva er egentlig en teknologiaksje? I globale indeksfond er det gjerne rundt 20 % i sektoren «teknologi». Betyr det at de resterende 80 % er «uteknologiske»? På ingen måte. Teknologi er en altomgripende og muliggjørende greie, og spiller en vesentlig rolle i de aller fleste selskaper som inngår i et globalt indeksfond. I sektorer som finansiell tjenesteyting, helsetjenester, energi og industri er ny teknologi helt avgjørende, selv om selskapene i disse sektorene ikke regnes som teknologiselskaper. For meg er det ikke opplagt at selskaper som utvikler teknologien nødvendigvis skal gjøre det bedre enn de beste av selskapene som nyttiggjør seg av den samme teknologien i praksis. For å dra en analogi – den sprenglærde finansprofessoren på NHH tjener rundt en million kroner per år. Studenten hans, som går ut i næringslivet, tar risiko og jobber knallhardt, kommer imidlertid etter hvert opp i en årslønn på flere millioner når han blir konserndirektør, uten at han selv har forsket fram noe som helst av verdi.

Konklusjon
Jeg er på ingen måte noen teknologipessimist. Tvert imot, jeg tror ny teknologi vil spille en vesentlig rolle i arbeidet med å å løse de store utfordringene vi står overfor, det være seg miljøkrisen, befolkningsveksten eller utfordringer knyttet til sosiale ulikheter. Som investor syns jeg imidlertid at jeg er godt nok eksponert mot teknologi via mine indeksfond, det være seg direkte i teknologiselskaper, samt i en rekke selskaper i andre sektorer, som hver dag jobber for å utnytte ny teknologi for å bli enda mer konkurransedyktige.

Arne har etter mange år med fete lunsjer og kvelder i sofaen begynt å ta bedre vare på helsen sin. Han leser seg opp på hva han bør spise og hvordan han skal trene. Han etablerer nye vaner og blir et langt sunnere menneske, men han går for langt. Han begynner å koble det å være i god form med suksess på alle områder av livet. Han ser ned på de som ikke prioriterer å trene flere dager i uka, han overser det at mange menn i 40-årene bruker så mye av fritiden sin på trening at det går utover barna og familielivet og at det i det meste av menneskehetens historie ikke har vært noen tradisjon for å pumpe jern på et treningsstudio. Helheten forsvinner i hans intense fokus på én ting.

Berit, som var en av få barn som syns at fisk var noe av det beste man kunne få til middag, har begynt å investere i sjømatsektoren. Hun leser seg opp på denne næringens strålende framtidsutsikter. Verdens befolkning øker og vil trenge mer mat, protein fra havet er bedre enn protein fra land og det er en global megatrend at man ønsker å spise sunnere. Men Berit går for langt. Hun overser at overfiske er et svært alvorlig problem i mange deler av verden, at det er knyttet mange miljøutfordringer til oppdrett, at ikke alt kjøtt som er produsert på land er like skadelig for hjertet og så videre. Helheten forsvinner i hennes intense fokus på én ting.

Mange investorer går stadig i denne fellen. De forelsker seg i et land eller i en sektor, og oppsøker informasjon i form av bøker, artikler og podcaster som framhever de strålende utsiktene. Det du imidlertid aldri må glemme, er at alt er relativt, og det gjelder også i aksjemarkedet. Om et land eller en sektor har gode utsikter er altså ikke det mest interessante. Det som er mest interessant er om utsiktene for landet eller sektoren er bedre enn utsiktene for snittet av alle land og sektorer, som man jo lett kan få en billig eksponering mot i et indeksfond. Man er nødt til å prøve å se helheten, selv om jeg skal være ærlig på at dette er langt mer krevende enn å grave seg ned i et hull.

En tendens jeg har observert de siste månedene er for eksempel at veldig mange har fått stor tro på teknologiaksjer og teknologifond. Ikke bare viser man til at teknologiaksjer har gjort det veldig bra de siste årene (en argumentasjon som jeg er sterkt skeptisk til), men man virker også å ha den tro at ny teknologi er det som vil overskygge det meste annet i årene framover. Jeg har ingen fasit, og hvem som får rett vil man først se i ettertid, men jeg syns mange virker å ha et tankesett som tyder på at helheten forsvinner i et intenst fokus på én ting.

Til slutt vil jeg bare understreke at det er godt mulig at jeg befinner meg i denne fellen selv. Jeg har heller ikke alt i et globalt indeksfond, men har en overvekt i fremvoksende markeder. I tillegg har jeg en liten (men økende) andel i kryptovaluta. Jeg prøver å se helheten, men nyheter som framhever de gode utsiktene til fremvoksende markeder og kryptovaluta blir likevel noe som automagisk fanger min oppmerksomhet. Å bli fullstendig immun mot alle tankefeils mor, nemlig bekreftelsestendensen, er så å si umulig.

I august økte jeg min beholdning av kryptovaluta. Dette kombinert med litt drahjelp fra aksjemarkedet gjorde at min netto finansformue økte med kr 72 396, til totalt kr 4 646 787. De tre siste månedene har økningen vært på totalt kr 458 586.

Utviklingen siden starten av året framgår av grafen nedenfor.