Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Ønsker du å sette deg dypere inn i de tema som denne bloggen tar for seg, anbefales følgende bøker:

• Think and grow rich – Napoleon Hill
• Million dollar habits – Brian Tracy
• Rich dad, poor dad – Robert T. Kiyosaki
• The automatic millionaire – David Bach
• The wealthy barber – David Chilton
• The millionaire next door – Thomas Stanley og William Danko
• The millionaire mind – Thomas Stanley
• The richest man in Babylon – George S. Clason
• The rules of wealth – Richard Templar
• The instant millionaire – Mark Fisher
• Automatic wealth – Michael Masterson
• Secrets of the millionaire mind – T. Harv Eker
• Multiple streams of income – Robert G. Allen
• Safe strategies for financial freedom – Van K. Tharp, D.R. Barton og Steve Sjuggerud
• Way to wealth – Benjamin Franklin
• How I made $ 2.000.000 in the stock market – Nicolas Darvas
• Trade your way to financial freedom – Van K. Tharp
• Reminiscences of a stock operator – Edwin Lefevre
• 24 essential lessons for investment success – William J. O’Neil
• A random walk down Wall Street – Burton G. Malkiel
• One up on Wall Street – Peter Lynch og John Rothchild
• Trend following – Michael Covel
• The rules of work – Richard Templar
• Get paid more and promoted faster – Brian Tracy
• The 5 patterns of extraordinary careers – James M. Citrin og Richard Smith
• The magic of thinking big – David J. Schwartz
• Over the top – Zig Ziglar
• The 7 habits of highly effective people – Stephen R. Covey
• Goals – Brian Tracy
• Winning – Jack Welch og Suzy Welch
• 7 strategies for wealth & happiness – Jim Rohn
• The success principles – Jack Canfield
• The power of focus – Jack Canfield, Mark Victor Hansen og Les Hewitt
• Unclutter your life in one week – Erin Doland
• The simple living guide – Janet Luhrs
• The success system that never fails – W. Clement Stone
• The 80/20 principle – Richard Koch
• Five major pieces to the life puzzle – Jim Rohn
• How to win friends and influence people – Dale Carnegie
• Wall Street: The other Las Vegas – Nicolas Darvas
• How to make money in stocks – William J. O’Neil
• How to trade in stocks – Jesse Livermore
• The rules of life – Richard Templar
• Aksjekjøp og daytrading – Oddmund Grøtte
• Eiendomsskolen – Stian Jacobsen
• Sporty business – Anders Hall Grøterud og Geir Jordet
• Norges beste investorer – Stian Jacobsen og Thomas Erling Oksum
• Dine Penger 2010 – Tom Staavi m.f.
• The monk who sold his Ferrari – Robin S. Sharma
• Pushing to the front – Orison Swett Marden
• The anatomy of success – Nicolas Darvas
• 365 ways to live cheap – Trent Hamm
• Market wizards – Jack D. Schwager
• The new market wizards – Jack D. Schwager
• Stock market wizards – Jack D. Schwager
• Markedets makt over sinnene – Bent Sofus Tranøy
  

Svært mange mennesker ønsker å bli rike, men det er stor forskjell på det å ønske å bli rik og det å bestemme seg for å bli rik. Ønsketenkning kommer det sjeldent noe godt ut av. Har man virkelig bestemt seg for noe, er det derimot lite som kan stoppe en.

Den store forskjellen ligger i at det å ønske seg noe sjelden fører til konkrete tiltak. Bestemmer du deg for å gjøre noe, tvinger du deg selv til handling. Skal du bli rik, må du derfor bestemme deg for at du skal bli det. Si gjerne ”Jeg skal bli rik” høyt til deg selv hver morgen, eller skriv det ned på en lapp som du henger en plass hvor du ser ofte. Det viktigste er at dette er noe du bestemmer deg for og prioriterer å oppnå, ikke bare noe som kunne vært hyggelig å oppleve.

En av dine største utfordringer når du kommer i gang med sparing og investering, blir å holde motet oppe. Dersom du begynner å tvile på om du vil klare å nå målet ditt, bør du straks sette i verk tiltak for å forsøke å bedre motivasjonen din. Dette kan du for eksempel gjøre ved å lese en motiverende bok eller høre på en motiverende lydbok. Personlig synes jeg Zig Ziglars og Brian Tracy sine lydbøker fungerer utmerket til dette formålet. Etter å ha hørt på dem, øker alltid motivasjonen min med et par hakk.

Alle mennesker støter på problemer i livet. Det er imidlertid ikke antall problemer som avgjør hvor rik du kommer til å bli, men hvordan du forholder deg til og takler de problemene du støter på. I perioder med problemer er det ekstra viktig at man virkelig har bestemt seg for å bli rik, og ikke bare ønsker å bli det.

Dersom du noen gang begynner å tvile på om du virkelig ønsker å bli rik, bør du ta en ”time-out” og tenke deg om noen dager før du gjør noe irrasjonelt. Lar du tvilen ta overhånd, kan du raskt havne i en situasjon der du ødelegger flere måneders eller års resultater i løpet av noen få dager. Mange har opplevd at de kommer godt i gang med sparing og investering, men at de etter hvert begynner å kjede seg og plutselig får lyst på ny kjempestor tv eller en dyr ferie. Dette kan føre til at de sløser bort hele investeringskapitalen. Som regel vil man angre bittert etter slike episoder, og man blir ofte nødt til å starte helt på nytt igjen. Akkurat det samme er det med mennesker som prøver å slanke seg. Mange har opplevd å holde ut noen dager eller uker med sunn og kalorifattig kost, men ødelegger hele framgangen ved å hive i seg store mengder fet mat eller søtsaker. Jo sterkere din tro på å nå målet ditt er, og jo mer bestemt du er på å klare det, desto større er sannsynligheten for å lykkes. Det er et uttrykk som sier at tro kan flytte fjell. Klarer du å holde oppe troen på at du en gang vil bli rik, er det veldig sannsynlig at du en dag faktisk vil oppleve å bli det.

Vær ekstra oppmerksom på personer som prøver å ta fra deg motet. Snakker du for høyt om dine ambisiøse mål, vil det alltid være noen som vil ”få deg ned på jorda” og fortelle deg at du lever i en fantasiverden. Ikke hør på slike mennesker. Bestem deg for å bli rik, og hev deg over andres forsøk på å motarbeide deg.

Å skaffe seg en ekstrajobb kan for enkelte være en god løsning for å øke arbeidsinntekten. Dette forutsetter riktignok at du har overskudd til å ha to jobber, og at ekstrajobben ikke blir så belastende at det går utover kvaliteten på arbeidet du utfører i begge jobbene. To jobber passer derfor som regel best for yngre mennesker med få forpliktelsen. Har du en bestemt interesse eller hobby som du kan tjene penger på, kan dette også være grunnlag for en ekstra inntektskilde.

Å ha to jobber kan være belastende, så bestem deg for at det kun skal være en midlertidig løsning for å øke sparingen. Pass derfor ekstra godt på at du ikke øker forbruket. Å slite seg ut på to jobber, uten at man sitter igjen med noe i ettertid, er ingen god løsning.

Alt annet likt, er det selvsagt bedre å ha én godt betalt jobb framfor to dårlig betalte. Å bruke deler av fritiden sin til å videreutdanne seg eller øke kompetansen sin på andre måter, kan derfor være en vel så god løsning. Mye avhenger av hvor god selvdisiplin du har. For mange kan det være enklere å arbeide ekstra et par kvelder i uka enn å studere og lese på egen hånd.

Mange har hørt om 80/20-prinsippet. Her er noen eksempler på sammenehenger hvor man hevder at dette prinsippet gjør seg gjeldende:

• 20 % av folket tjener 80 % av inntektene
• 20 % av folket har 80 % av landets private formue
• 20 % av tiden på arbeid får du gjort 80 % av arbeidsoppgavene
• 20 % av arbeidstakerne på en arbeidsplass gjør 80 % av det totale arbeidet
• 20 % av klærne dine bruker du 80 % av tiden
• 20 % av en fagbok inneholder 80 % av den nyttige informasjonen
• 20 % av feilene i et dataprogram fører til 80 % av feilmeldingene
• 20 % av programmene på datamaskinen din bruker du 80 % av tiden
• 20 % av produktene i en dagligvarebutikk utgjør 80 % av den totale omsetningen

I de fleste tilfeller er ikke fordelingen akkurat 80/20. Poenget er at det nesten aldri er en lineær sammenheng mellom innsats og resultater, investering og avkastning, salg og profitt og så videre. I de aller fleste sammenehenger er det noen faktorer som er mye viktigere enn andre, og ved å indentifisere og legge vekt på disse, vil du kunne oppnå mye bedre resultater. Hvis du for eksempel klarer å identifisere de viktigste arbeidsoppgavene dine, og setter av mer tid til å utføre disse på en særdeles god måte, vil du på sikt kunne oppnå en høyere inntekt enn dersom du fordeler arbeidstiden din jevnt på alle dine arbeidsoppgaver.

Å forhandle om høyere lønn med sin overordnede er noe mange kvier seg for. Mange synes rett og slett at det er flaut å snakke med sjefen sin om lønn. Dette kan koste deg dyrt i lengden. Husk at arbeidsgiver i utgangspunktet ønsker å gi deg lavest mulig lønn, så lenge du gjør jobben din på en god måte. Uten at du selv tar initiativ, vil derfor dine muligheter for å oppnå en god lønn være veldig begrenset.

Selv om det å forhandle om høyere lønn slett ikke er noen eksakt vitenskap, gir jeg her en stegvis beskrivelse for hvordan du kan gå fram.

Steg 1: Finn et godt tidspunkt

Å forhandle om lønn bør skje på tomannshånd, i et møte som er avtalt på forhånd. Dette kan enten tas i en ordinær medarbeidersamtale, eller du kan avtale et særskilt møte for å forhandle om dine lønnsbetingelser. Dersom du avtaler et særskilt møte, si ifra på forhånd hva du ønsker å diskutere, slik at din overordnede får anledning til å forberede seg. Ikke send dine krav som et brev eller per e-post. Dette kan bli oppfattet som en feig framgangsmåte. Husk at det å forhandle er toveis kommunikasjon.

Steg 2: Dokumenter dine gode resultater

En viktig forutsetning for å kunne be om høyere lønn er at du allerede gjør en god jobb. Det er ikke sikkert at din overordnede husker alle dine gode prestasjoner siden sist dere forhandlet om lønn. Det kan derfor være nyttig å notere ned løpende de arbeidsoppgaver og de oppdrag du vet du har utført på en glimrende måte. Jo flere gode resultater du kan vise til, og jo bedre du har forberedt deg, desto bedre er dine muligheter for å oppnå det du er ute etter.

Steg 3: Ha et konkret forslag til nye betingelser

Du bør ha et helt konkret forslag til nye betingelser. Du vil som oftest komme til kort dersom du bare ber om høyere lønn, uten å ha noe konkret forslag til hva dette innebærer.

For å danne deg et bilde av hva du med rimelighet kan kreve, bør du undersøke hva andre med tilsvarende utdannelse og erfaring som deg tjener i andre bedrifter, og gjerne også innad i egen bedrift. Finner du ut at du tjener godt under gjennomsnittet, samtidig som du vet at du gjør en meget god jobb, har du gode argumenter. Finner du ut at du allerede er blant de best betalte, bør du legge mer vekt på dine konkrete prestasjoner når du skal forhandle.

Høyere lønn blir så å si alltid gitt som en konsekvens av god innsats. Legg derfor vekt på hva du faktisk har prestert, og ikke snakk om alt du vil kunne komme til å prestere dersom du får høyere lønn. Det er viktig at du forholder deg saklig og positiv under forhandlingene. Forsøk å skape en vinn-vinn-situasjon. Ditt mål er høyere lønn, mens din overordnedes mål er en motivert og produktiv medarbeider.

Steg 4: Aksepter resultatet av forhandlingene

Etter at forhandlingene er over, må du akseptere resultatet fullt ut. Du kan ikke alltid forvente å oppnå det du synes du fortjener, men det kommer ikke noe godt ut av å surmule over resultatet i ettertid. Det verste du kan gjøre dersom du ikke oppnår det du ønsker, er å ”straffe” sjefen din gjennom dårlig innsats etter at forhandlingene er avsluttet.

Unngå tabbene

Her er noen typiske feiltrinn du bør unngå når du forhandler om lønnsøkning:

• Å true med å slutte, dersom du ikke får den lønnsøkninga du krever: Dette bør du kun gjøre, dersom du for alvor vurderer å bytte jobb. Trives du der du er og ikke ønsker å skifte jobb uansett utfallet av forhandlingene, bør du aldri true med å slutte. Dette gir dårlige signaler til ledelsen om ditt forhold til jobben.
• Å klage til dine kollegaer om lønna di: Lønna di er ei sak mellom deg og din leder. Klager du til dine kollegaer om lønna di, kan denne klagingen raskt bli fanget opp av ledelsen. Dette blir som regel oppfattet negativt.
• Å komme med udokumenterte utsagn om avlønningen i bedriften: Utsagn som ”i denne bedriften får aldri kvinner samme lønn som menn”, ”Stian har høyere lønn kun fordi han smisker med sjefen” eller ”Turid tjener bedre fordi mannen hennes er kamerat med sjefen” bør du være forsiktig med. Personer som setter ut rykter i bedriften blir sjeldent verdsatt særlig høyt av ledelsen.

Med jevne mellomrom bør du vurdere om du må bytte jobb for å komme deg videre. Minimum annenhvert år bør du vurdere om den jobben du har, har det innholdet du trives med, og om mulighetene for å utvikle seg videre, og dermed oppnå en høyere inntekt, er til stede. Kanskje vil du komme fram til at du har det utmerket på den arbeidsplassen du er, og ingenting er bedre enn dette. Men det vil likevel være en verdifull øvelse å vurdere stillingen din opp mot andre potensielle stillinger. Finner du ut at du har det bra der du er, har du i hvert fall ingen grunn til å klage.

Dersom du finner ut at du bør skifte jobb, er det viktig å bruke litt tid på å finne ut hvilke bransjer og bedrifter som går bra og som har gode framtidsutsikter. Mulighetene for en god lønnsutvikling er mye bedre i et selskap i vekst og som har store overskudd, enn i et selskap som sliter med sviktende salg og som har dårlige økonomiske utsikter. Hvilken startlønn du oppnår i et selskap, kan være av mindre betydning enn mulighetene for en god lønnsutvikling. Det er derfor viktig å tenke langsiktig når du søker ny jobb. I tillegg bør du legge vekt på hva du lærer på en arbeidsplass. Den amerikanske forretningsfilosofen Jim Rohn sa at man ikke skal se på hva man får i en jobb, men på hva man blir i en jobb. Dette ligger det mye fornuft i. Vi bruker tross alt så stor del av livet vårt på arbeidsplassen at vi også bør legge vekt på andre forhold enn lønn.

Lydbøker er en fantastisk oppfinnelse. Den største fordelen med lydbøker framfor vanlige bøker, er at du kan lytte til lydbøker samtidig som du gjør noe annet. Du kan for eksempel lytte til lydbøker mens du kjører bil, mens du går tur, mens du trener, mens du sitter på bussen, mens du rengjør huset og mens du arbeider i hagen.

Her er noen gode lydbøker for deg som ønsker å lære mer om personlig økonomi og egenutvikling:

• The art of exceptional living – Jim Rohn
• Lead the field – Earl Nightingale
• Million dollar habits – Brian Tracy
• The psychology of achievement – Brian Tracy
• Goals – Brian Tracy
• How to get what you want – Zig Ziglar
• Success and the self-image – Zig Ziglar
• The success principles – Jack Canfield
• Maximum confidence – Jack Canfield
• A healthy dose of motivation – Jack Canfield og Mark Victor Hansen
• The magic of thinking big – David Schwartz
• Unlimited power – Anthony Robbins
• The 7 habits of highly effective people – Stephen Covey

1. Du skal betale deg selv først.
2. Du skal ha kontroll på kostnadene dine.
3. Du skal lære av dine feil.
4. Du skal øke kompetansen din kontinuerlig.
5. Du skal sette deg mål og følge dem opp.
6. Du skal skille på god og dårlig gjeld.
7. Du skal ha et langsiktig fokus og tenke stort.
8. Du skal investere i bolig.
9. Du skal investere i aksjer.
10. Du skal aldri gi opp.

I aksjemarkedet er det et ordtak som sier noe sånt som at «det alle vet, er det ikke noe å tjene på». Med dette menes at informasjon som er godt spredt og som mange har handlet ut ifra, er verdiløs. Men gjelder dette bare i aksjemarkedet? Jeg vil påstå at dette gjelder mye mer generelt enn som så. I arbeidslivet blir man som regel lønnet ut ifra spesifikk kunnskap, ikke generell kunnskap. Selvsagt bør det her være en viss balanse. Fagpersoner som kun har kunnskap innenfor sitt snevre fagfelt, blir kjedelige samtalepartnere og som regel ikke så godt likt. Samtidig er det svært mange som bruker mye av fritiden sin til å lese tabloidaviser, se nyheter på tv og lese bøker som de mottar fra en bokklubb. Den kunnskapen slike mennesker tilegner seg, kan komme godt med i sosiale sammenhenger, men de oppnår som regel ikke noe høyere inntekt på grunn av den. Er målet ditt høyere inntekt, og du bruker mye tid på å skaffe deg generell kunnskap, bør du kutte ned på tiden du bruker på å lese avisen o.l., og heller bruke tiden på å tilegne deg spesifikk kunnskap.

Å oppnå gode resultater, tar tid. Å holde på motivasjonen er derfor av avgjørende betydning. Å lage en personlig «drømmeliste» kan være til hjelp i denne sammenheng. Med dette mener jeg en liste over alt du ønsker å gjøre og oppnå, men som du i dag ikke har anledning til, på grunn av mangel på penger og tid. Kanskje har du satt deg som mål å bli økonomisk uavhengig. Dette er et mål som krever innsats og motivasjon over mange år. Å ha noe konkret å se fram til, kan derfor være til stor hjelp.

Her er noen eksempler på momenter til en slik drømmeliste:

• Å reise til 80 % av alle land i verden
• Å besøke alle norske kommuner
• Å kunne være ute i dagslys på vinteren, i stedet for å sitte på kontoret
• Å ha mye bedre tid til å være sammen med de jeg er glad i og bryr meg om
• Å bli ekspert på westernfilmer
• Å lære å spille piano
• Å kjøpe et hus med stor garasje, slik at jeg har plass til å mekke på motorsykkelen og veteranbilen min
• Å lese alle bøkene til «de fire store»
• Å starte et rockebank
• Å skrive en kriminalroman
• Å komponere en rockeopera
• Å lære russisk og reise til Moskva
• Å ha tid til å komme i ordentlig god form og fullføre et maraton
• Å ta med hele slekta på to ukers ferie i Tailand
• Å skrive et filmmanus