Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Selv om 2015 ikke er over ennå, så skal jeg reise bort i jula i år, så jeg har valgt å oppsummere året allerede nå.

Jeg satte meg tre mål for 2015 som jeg har fulgt på denne bloggen (med oppnådd resultat i parentes):

• Brutto lønn: kr 730.000 (oppnådd resultat kr 733.000)
• Sparing/investering (fond og nedbetaling av boliglån): kr 240.000 (oppnådd resultat kr 250.000)
• Å lese 24 aksjebøker (målet ble nådd allerede i august)

Jeg nådde alle de tre målene, og det er jeg godt fornøyd med. 🙂

Årets største utfordring var at jeg sparte litt for mye i juni. I juni fikk jeg utbetalt feriepenger, og jeg følte derfor at jeg hadde ekstra mye penger å rutte med. I stedet for å spare kr 20.000 som jeg har «forpliktet» meg til hver måned, «gunna» jeg til og sparte kr 30.000 denne måneden. Så kom sommeren med ferieturer og diverse kostnader til hus og hage, og kontoen begynte å nærme seg null i et farlig raskt tempo. Jeg måtte da spare på det aller meste i noen uker for å klare å spare kr 20.000 også neste måned. Å kutte sparingen til kr 10.000 i juli var uaktuelt, da målet mitt for året var å spare minst kr 20.000 hver eneste måned (ikke i gjennomsnitt). Nå har jeg fått dette litt på avstand og er for så vidt glad for at jeg klarte å komme meg igjennom denne perioden, men der og da angret jeg på at jeg satte av ekstra til sparing i juni. Neste år skal jeg ikke gjøre samme feil. Jeg skal da holde meg til planen om å spare kr 21.000 hver måned i hvert fall til over sommeren.

Dette er siste innlegg på denne bloggen i 2015, og jeg vil derfor ønske alle mine lesere en riktig god jul. 🙂

Hvis målet ditt er å bygge opp en solid formue (for eksempel for å bli økonomisk uavhengig), bør du legge mye arbeid ned i å øke spareraten din. Desto mer du klarer å øke gapet mellom pengene som kommer inn og pengene som går ut, jo raskere framgang vil du få. Hvis planen er å bli økonomisk uavhengig i løpet av noen få år, kan du bare glemme standardrådet om å spare 10 % av inntekten din hver måned. Med en sparerate på 10 % kan du bli økonomisk uavhengig, men det vil ta flere tiår.

Det er først når spareraten kommer opp i 20 – 50 % at snøballen for alvor begynner å rulle. Skal du klare å oppnå en høy sparerate har du i utgangspunktet tre valg:

1. Du kan kutte kostnadene dine.
2. Du kan øke inntektene dine.
3. Du kan både kutte kostnadene dine og øke inntektene dine.

For de av dere som har fulgt denne bloggen en stund, kommer det sannsynligvis ikke som noen overraskelse at jeg vil anbefale den tredje løsningen. Jeg ser ingen motsetning mellom det å kutte kostnadene og det å øke inntektene, så derfor mener jeg at det mest effektive er å gjøre begge delene. Det er imidlertid flere forskjeller mellom det å kutte kostnadene og det å øke inntektene. Her er noen av fordelene og ulempene:

Fordelene med å kutte kostnadene

• Selv om du er verdensmester i å øke inntektene dine, så er du likevel nødt til å ha kontroll på kostnadene dine. Selvsagt er det lettere for Bill Gates å bruke mindre enn han tjener hver måned enn det er for hun som jobber deltid som vaskehjelp på den lokale bensinstasjonen, men selv Bill Gates sin formue vil krympe hvis han begynner å bruke mer enn han tjener hver måned.
• For mange vil det å kutte kostnadene være enklere enn det å øke inntektene, i hvert fall på kort sikt. Hvis det kom en gal mann på døra di og sa at han ville knuse kneskålene dine hvis du ikke klarer å spare tusen kroner ekstra neste måned, ville du da ha forsøkt å kutte kostnadene dine eller øke inntektene dine? Jeg ville ha sett på kostnadene mine, for selv om jeg allerede har et nøkternt forbruk, skulle jeg alltids ha klart å spare tusen kroner mer hvis jeg virkelig måtte.

Ulempene med å kutte kostnadene

• Det ligger et begrenset potensiale i det å kutte kostnadene. Kutter du for mye, slik at hverdagen blir et slit pga. at du aldri kan unne deg noen ting, vil det være vanskelig å følge opplegget over tid. Noen er komfortabel med å leve på lite, men ingen klarer å kutte kostnadene mer enn til null, så det vil uansett være en begrensning i hvor mye man kan frigjøre av penger ved å kutte kostnadene.
• Du kan bli oppfattet som gjerrig og egoistisk dersom du blir alt for opptatt av å spare på alt. Dersom du aldri blir med på kino, pub eller restaurant fordi alt du tenker på er å spare penger, blir du fort en venneløs og kjedelig stakkar.

Fordelene med å øke inntektene

• Det er nesten ingen grenser for hvor høye inntekter du kan ha. Kostnadene kan du aldri kutte mer enn 100 %, men inntektene kan du (i hvert fall i teorien) øke med mange tusen prosent. The sky is the limit. 🙂
• Er du flink til å øke inntektene, kan du leve et normalt liv med et normalt forbruk selv om du har en høy sparerate. Dette vil opplagt være et opplegg som det er lettere å lykkes med på sikt enn det å spare på absolutt alt.

Ulempene med å øke inntektene

• I mange tilfeller vil det kreve langvarig og målrettet arbeid å øke inntektene. I enkelte tilfeller kan det være nok at man tar mot til seg og spør sjefen om høyere lønn, men langt oftere vil det kreve at du enten videreutdanner deg eller på andre måter øker kompetansen din. Effekten kommer da ofte først etter en lengre periode der du må stå på litt ekstra.
• Mange som er flinke til å øke inntektene sine, blir smittet av den farlige sykdommen «livsstilsinflasjon», og klarer derfor ikke å øke spareraten noe. Det er ikke uvanlig at man plutselig får «behov» for dyrere bil, dyrere klær og flottere ferier når man får en bedre betalt jobb. Dette kan selvsagt øke livskvaliteten noe, men det hjelper ikke på spareraten.

Til slutt – her er mine beste råd for hvordan man bør gå fram i praksis:

• For det første – slutt å sette det å kutte kostnadene opp mot det å øke inntektene. Det er ingen motsetning her, så velg å gjøre begge delene samtidig.
• Still deg ofte disse fire spørsmålene:
  • Hva kan jeg gjøre for å kutte kostnadene mine på kort sikt?
  • Hva kan jeg gjøre for å kutte kostnadene mine på lang sikt?
  • Hva kan jeg gjøre for å øke inntektene mine på kort sikt?
  • Hva kan jeg gjøre for å øke inntektene mine på lang sikt?

Det nærmer seg et nytt år, og forhåpentligvis har du kommet godt i gang med å sette deg gode mål for året som kommer. Jeg har tidligere skrevet en serie innlegg som jeg kalte for Målskolen, som jeg absolutt vil anbefale deg å lese hvis du har tid. Har du imidlertid bare noen minutter til rådighet, vil jeg her gi deg fem raske tips for hvordan du kan mangedoble sannsynligheten for at du når dine mål for neste år:

1. Sett deg gode mål. Ikke alle mål er like gode. For at et mål skal være et godt mål, vil jeg som et minimum si at det må være konkret (du må kunne si når det er nådd), realistisk (gjerne ambisiøst, men ikke fullstendig urealistisk) og tidsavgrenset.
2. Skriv ned målet ditt. Å skrive ned målet tar ikke mange sekundene, men det kan likevel være av stor betydning.
3. Sett opp en konkret framdriftsplan med avskrysningsbokser. Del opp målet ditt i bittesmå delmål som du kan krysse ut etter hvert som de nås.
4. Etabler en daglig vane som vil bringe deg nærmere målet ditt. I tillegg til framdriftsplanen vil jeg anbefale deg å etablere en daglig vane som vil bringe deg nærmere målet ditt.
5. Få en god start. Å få en god start er veldig viktig. Begynner du å henge etter allerede fra starten, kan du fort miste motivasjonen og gi opp. Sørg derfor for å få en god start allerede fra starten av januar.

That’s it! Litt planlegging og masse oppfølging, og du kan skape store resultater i 2016. Lykke til! 🙂

I går var jeg på et kjøpesenter for å kjøpe noen julegaver. Jeg gikk forbi en Ark-butikk, og i et eget stativ sto den nye boken Jeg skal fortelle deg min hemmelighet av Petter Stordalen utstilt.

På coveret til boken poserer Petter i kjent til – han er ikledd dress og skjorte som sannsynligvis «koster skjorta» og ansiktet hans viser et lite, men selvsikkert smil. Petter Stordalen har mye penger, og han er stolt av det. Han har bygget opp sin enorme formue på egen hånd, og det er han selvsagt også stolt av. Petter Stordalen har fått både mye ros og mye kritikk (som alle milliardærer), men han har en positiv innstilling og kommer alltid sterkt tilbake etter sine nederlag.

I denne boken skal han altså fortelle meg sin hemmelighet, og denne hemmeligheten koster kun kr 399. Jeg er millionær, men han er milliardær, så sannsynligvis har jeg noe å lære av mannen. Petter Stordalen – mannen som startet sin karriere på kjøpesenteret City Syd i Trondheim og som nå er kjent i både inn- og utland som «hotellkongen». Petter er en del år eldre enn meg, men ikke flere enn at hele hans formue er bygd opp i min levetid. Akkurat den tanken syns jeg både er litt skremmende og litt motiverende. Selv om jeg gikk på barneskolen da Petter fikk jobben som senterleder på City Syd, så husker jeg faktisk denne hendelsen. Dette sier dels at det må ha vært en del oppmerksomhet rundt saken, og dels at jeg tidlig ble interessert i næringsliv og penger. I ettertid har jeg ikke fulgt Petters karriere noe spesielt, men det er jo umulig å ikke fange opp noe om denne profilerte mannen.

Jeg må innrømme at reklamen fortsatt har en viss makt over meg, og i noen sekunder var jeg farlig nær å kjøpe Petter sin bok. Jeg liker jo å lese slike bøker, og akkurat denne er i tillegg skrevet av en norsk fyr, så da appellerer den litt ekstra til meg. Men så er det jo engang slik at jeg har bestemt meg for at jeg ikke lenger skal kjøpe bøker. Bokhyllene mine er allerede fulle. Denne boken er i tillegg på norsk, så da vil den etter hvert komme på biblioteket. Jeg kommer nok helt sikkert til å lese boken til Petter, men venter altså til jeg kan låne den på biblioteket. Akkurat nå står jeg på venteliste (visste du at det gikk an?) på tre bøker på bibliotektet – Jeg skal fortelle deg min hemmelighet av Petter Stordalen, Høyt og lavt av Bjørn Kjos og Nå! av Erik Bertrand Larssen. Alle disse bøkene er det også veldig mange andre som vil lese, så jeg må nok vente en god del uker før jeg får låne dem, men det er helt greit for meg.

Så Petter, hvis du leser dette, så må jeg nok skuffe deg. Jeg kommer ikke til å kjøpe boken din. Ikke fordi jeg ikke liker deg eller fordi jeg ikke unner deg mer penger, men fordi jeg er nødt til å følge mine egne regler. Jeg vet ikke ennå hva som er din hemmelighet, men min er i hvert fall å være disiplinert og tro mot mitt system.

I del 3 av dette innlegget skrev jeg at jeg har satt meg følgende økonomiske mål for 2016:

• Å spare kr 21.000 x 12 = kr 252.000

Etter å ha tenkt meg litt om har jeg kommet fram til at jeg skal fordele denne sparingen slik:

• Aksjefond: kr 100.000. Tidligere i år hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke skulle plassere noe mer i aksjemarkedet, men nå har jeg ombestemt meg. Den historiske meravkastningen i aksjemarkedet er såpass god at jeg også i 2016 ønsker å investere nye midler der. Min nåværende fondsportefølje har jeg bygget opp over mange år, og en vesentlig andel av den er plassert i aktive fond. Jeg ønsker over tid å endre denne balansen mer i retning av indeksfond. Nye kjøp av fondsandeler i 2016 vil derfor være i et globalt indeksfond.
• Buffer: kr 20.000. Jeg har per i dag en buffer på kr 20.000, noe som tilsvarer en måneds forbruk. Dette syns jeg er litt for lite, og jeg ønsker derfor å doble bufferen.
• Nedbetaling av boliglån: kr 132.000. Resten skal gå til nedbetaling av boliglånet. Jeg ser for meg å bli gjeldsfri innen utgangen av 2017. Det skal jeg klare dels ved å nedbetale på lånet som del av min spareplan, og dels ved etter hvert å selge en del fondsandeler. Jeg vil da hovedsakelig selge andeler i aktive fond som ikke lenger leverer meravkastning.

Jeg syns alt i alt dette er en god plan, selv om den kanskje kan sies å være litt konservativ. Hva som er optimal fordeling av sparingen vil man først kunne si i ettertid, men sannsynligheten for at jeg trår helt feil er ikke så stor når jeg sprer midlene såpass som jeg her gjør.

Jeg har mange ganger fått spørsmål fra mine lesere om jeg kan anbefale konkrete aksjer og fond. Jeg er tilbakeholden med å gjøre dette, og her er årsakene til det:

• Ting endrer seg. En aksje eller et fond som jeg så på som et godt kjøp i forrige måned eller i fjor, trenger slett ikke å være et godt kjøp i dag. Dersom jeg for eksempel oppgir konkrete aksje- eller fondsanbefalinger på denne bloggen, blir disse anbefalingene liggende i flere år, og jeg har ingen garanti for at de som leser anbefalingene alltid skjønner at slike råd er ferskvare. Jeg kan selvsagt skrive nye innlegg hver gang det skjer en endring i hva jeg anbefaler og ikke, men det å sette dette i system vil kreve mye oppfølging. Og uansett vil jeg aldri være sikker på at jeg når ut til alle som jeg bør nå ut til.
• Inngår i en større helhet. Visste du at blant de kjøpene som mange av verdens dyktigste investorer og tradere gjør, så er det ofte bare 50-60 % som viser seg å være gode valg? Det å tape er en del av spillet. Ingen velger bare vinneraksjer. En god trader eller en dyktig investor har et komplett «system» som sier noe om hva og når han skal kjøpe, hvordan han skal følge opp de kjøpene han har gjort og hva som må skje for at han skal selge. Å trekke et enkeltkjøp ut av den store sammenheng er en vanlig nybegynnerfeil, og jeg ønsker ikke å bidra til dette.
• Et skriftlig råd kan forkludre mitt sinn. Hvis jeg anbefaler en aksje eller et fond som  viser seg å være en dårlig anbefaling, bør jeg i den ideelle verden straks formidle at jeg tok feil. Men det er i den ideelle verden. I den virkelige verden er jeg redd for at mitt ego kan trå på banen og gjøre meg irrasjonell. Anbefaler jeg en aksje skriftlig på denne bloggen, vil mitt ego kanskje kreve at jeg forsvarer denne anbefalinger med nebb og klør, selv når kalde fakta viser at det var et råttent råd. Menneskets hjerne og sinn er kompliserte greier, og selv om jeg ser på meg selv som en person med relativt god selvinnsikt, så stoler jeg ikke helt på meg selv på dette området. 🙂
• Alle må stå for sine egne valg. Man kan lære mye av å lese hva andre mener om saker og ting, men til syvende og sist må man stå for de valgene man tar. Å skylde på andre er en folkesykdom som jeg slett ikke liker, og jeg ønsker ikke å være en som andre legger skylden på for at pengene deres ikke vokser så raskt som de ønsker. At du selv har ansvar for eget liv, egen økonomi og egen framtid er «kjerneverdier» på denne bloggen. Robert Kiyosaki har fått en del pepper for akkurat dette når det gjelder Rich dad-bøkene. Kritikerne mener at det han skriver er for ullent og at han ikke er konkret nok. Jeg er ikke enig i dette. Tvert i mot mener jeg at det ofte er de generelle litt overordnede betraktningene som er de mest verdifulle å lese om. Hva man helt konkret skal gjøre blir opp til den enkelte, og skal man lykkes med penger må man være i stand til å gjøre egne vurderinger og vite hvordan og når man skal «pull the trigger».

Jeg vil understreke at dette er mine vurderinger. Jeg vet at andre lignende bloggere oppgir slike råd, og det har jeg respekt for.

Det er ikke alltid så lett å avgjøre hva man bør fokusere på når man skal nå store mål. Jeg har for eksempel satt meg som mål å bygge meg opp en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2018, og tenker stadig på hvordan jeg skal klare å nå dette ambisiøse målet. Det florerer av tips der ute. Her er to av dem:

• Tenk stort. I selvutviklingslitteraturen blir man oppfordret til å «tenke stort». Sett deg store mål, forlang mye av deg selv og andre, jobb mye og hardt og du vil nå langt.
• Tenk smått. Mange blogger som skriver om personlig økonomi legger vekt på at «fanden ligger i detaljene» og anbefaler at man ser detaljert på hva man bruker penger på, og kutter der det kan kuttes. Slutt å kjøpe kaffe på vei til jobb, kjøp butikkenes egne merker framfor de mest kjente merkevarene, handle bensin på søndag kveld og så videre.

De mest ihuggede tilhengerne av å «tenke stort», fnyser av at fanden ligger i detaljene. Robert Kiyosaki sier for eksempel at man aldri blir rik av å klippe kuponger og fokusere på å kutte alle typer kostnader. Kjøp deg heller en bygård og skaff deg mer passiv inntekt, er hans råd. Jeg ser for meg at Donald Trump ville sagt noe av det samme.

Det å tenke stort funker sikkert bra for enkelte megaambisiøse mennesker som skal erobre verden med sine tanker og sine storartede ideer. Personlig identifiserer jeg meg imidlertid svært lite med Donald Trump. Ikke at det er noe galt med han, han er bare en helt annen type enn det jeg er. Og jeg har heller ikke noe ønske om å bli som han, selv om han har mye mer penger som meg. 😀

Personlig har jeg mest sans for å tenke realistisk og fokusere på resultater. Invester i deg selv og i aksjer, eiendom eller hva det måtte være for å øke inntektene i framtiden, men sørg også for at formuen øker i verdi allerede nå. Neste år skal jeg øke sparingen min med tusen kroner per måned. Ikke all verden kanskje, og Donald Trump ville sikkert forlate rommet hvis jeg prøvde å diskutere dette med han, men for meg er dette et konkret mål som gjør at jeg må strekke meg litt mer enn det jeg må i dag. For å klare dette skal jeg blant annet slutte med munnskyld og barbere meg på en billigere måte. Donald Trump ville sikkert ha spyttet på meg før han forlot rommet hvis jeg sa dette til han. 😀

En kyniker vil sikkert si at denne Vidde på Pengeblogg er fullstendig på jordet hvis han tror han skal bli økonomisk uavhengig av å slutte med munnskyld. 😀 Og det har han rett i hvis han drar dette lille sparetiltaket ut av den store sammenheng og fokuserer kun på det. Men dette tiltaket er bare en av mange brikker i puslespillet mitt. Jeg har mange brikker igjen, men jeg har i hvert fall kommet godt i gang med å legge dette puslespillet. Så kan heller kynikeren sitte der og rakke ned på min plan mens han selv ikke har lagt en eneste brikke på bordet. 😀