Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Dette er det første av i alt 24 innlegg om økonomisk uavhengighet på denne bloggen. Planen er at denne serien skal gå over to år, med ett innlegg hver måned. Jeg har vært inne på temaet økonomisk uavhengighet mange ganger tidligere også, men i denne serien vil jeg gå mye grundigere til verks. Innleggene i denne serien vil typisk være relativt lange, men veien mot økonomisk uavhengighet er også ganske lang for de fleste av oss og det er mye jeg skal dekke, så jeg håper det er greit for deg som leser.

Hva innebærer det så å være økonomisk uavhengig? Min definisjon er at du er økonomisk uavhengig når du har så mye penger at du klarer å leve av avkastningen av (og eventuelt nedbyggingen av) formuen din. Å ha en vanlig jobb vil da være en frivillig sak, og ikke noe du er nødt til å ha for å klare deg økonomisk sett. De fleste som har satt seg som mål å bli økonomisk uavhengig, vil si at den største motivasjonen for å jobbe mot et slikt mål er den friheten det medfører å være økonomisk uavhengig, og slik er det også for meg. Hva man ønsker å fylle den fristilte tiden med varierer veldig fra person til person, men de færreste ser for seg å bare ligge på sofaen og slappe av resten av livet. Selv har jeg flere hobbyer jeg ønsker å bruke mer tid på, og jeg ønsker også en friere hverdag med mindre stress og mas.

Jeg tror sannsynligheten for å lykkes med å bli økonomisk uavhengig øker hvis du har et brennende ønske om å bli det, og du har et klart og positivt bilde av hvordan hverdagen vil arte seg når du når målet. Hvis hovedbegrunnelsen for å bli økonomisk uavhengig er at du vil rømme fra en kjedelig jobb, har du ikke de beste forutsetningene for å lykkes. Og vi snakker om et betydelig antall fristilte timer per uke. Hvis du jobber fulltid og bruker litt tid hver dag på å komme deg til og fra jobb, vil fort jobben kreve et sted mellom 40 og 50 timer av deg hver uke. Men dette er bare den direkte bruken av tid. Kanskje blir du så sliten av jobben at du bruker store deler av fritiden din på å «komme deg» i tillegg. Tar man også hensyn til disse timene, vil det for mange være slik at jobben i realiteten legger beslag på en betydelig del av den tiden man er våken hver uke. Du lever bare en gang og får ikke noen ny sjanse, så hvis denne virkelighetsbeskrivelsen passer bra for hvordan du lever per i dag, og du ikke liker tanken på å bruke tiden din på denne måten fram til du blir gammel og grå, bør du kanskje gjøre det du kan for å endre på situasjonen.

Å arbeide mot økonomisk uavhengighet mener jeg også kan være et aktuelt mål for dem som trives godt i jobben sin. Kanskje tenker du at du har en jobb du syns er helt topp, og derfor ikke ser for deg at du noen gang vil slutte å arbeide. Men er du sikker på at du mener det samme om ti år? Om 20 år? Jeg har observert mange som i 50-60 årsalderen blir skikkelig lei av jobben sin. Når man blir eldre, oppleves stadige omstillinger og krav om å lære seg nye datasystemer ofte som mye mer slitsomt enn da man var yngre, og det er ingenting som tyder på at det vil bli færre endringer i årene framover (tvert i mot), så dette problemet vil sannsynligvis bare øke. Og hvis du nå skulle være så heldig at du fortsatt elsker jobben din når du blir 50 år, vil det ikke uansett være greit å være økonomisk uavhengig? Du trenger jo ikke å slutte å jobbe av den grunn.

Veien mot økonomisk uavhengighet kan framstilles både enkelt og vanskelig. Hvis jeg imidlertid skal prøve å koke det ned til det mest grunnleggende, så handler det om å tjene mye, bruke lite og investere differansen. Det er med andre ord tre størrelser du må fokusere på:

1. Sparerate. Spareraten er den prosenten av inntekten din som du ikke bruker til forbruk. Jo mindre du bruker av inntekten din hver måned, desto raskere vil du kunne klare å bli økonomisk uavhengig. Det finnes mange tips for hvordan man kan kutte kostnadene sine for å spare i en periode, men å bli økonomisk uavhengig vil for de fleste ta mange år, så det er mye bedre å se etter varige kostnadskutt. De aller beste kostnadskuttene er de du kan leve godt med resten av livet.
2. Inntekt. Du kan oppnå mye ved å kutte kostnadene, men du kommer til et punkt der det vil gå utover livskvaliteten din hvis du kutter mer, og da bør du heller se på tiltak for å øke inntekten. Den totale inntekten er det viktigste her, men det kan også være lurt å skaffe seg flere ulike inntektskilder.
3. Avkastning på investeringer. Det du ikke bruker til forbruk hver måned, må plasseres et sted. Her finnes det mange muligheter – nedbetaling av gjeld, bankinnskudd, obligasjoner, aksjer, utleiebolig osv.

Jeg skal ærlig innrømme at veien mot økonomisk uavhengighet ikke er enkel. Vi snakker om å bygge opp en betydelig formue, og da er vanlige privatøkonomiske råd langt ifra tilstrekkelige. I mange bøker framstilles det å bygge seg opp en formue som noe svært enkelt – spar 10 % av inntekten hver måned, invester det du sparer og ta tiden til hjelp. Rentes rente-effekten framstilles som noe nærmest magisk, og det er den for så vidt, gitt at man er villig til å bruke flere tiår på å bygge seg opp en formue. Men vi snakker om noe langt mer ambisiøst enn å sørge for en god tilleggspensjon her. Skal du klare å bli økonomisk uavhengig mens du ennå er ung, har du ikke tid til å vente på at rentes rente-effekten skal «ta av». Hvis du er en dreven finansakrobat og klarer å skape en årlig avkastning på over 20 %, vil rentes rente-effekten raskt gi god effekt, men for de fleste er det en mer realistisk tilnærming å jobbe for å skape en betydelig differanse mellom inntekt og kostnad hver måned. I neste innlegg skal jeg skrive mer om hvor høy sparerate du bør ha og hvor lang tid det vil ta å bli økonomisk uavhengig.

Selv om det å bli økonomisk uavhengig vil kreve mye av deg, så trenger du ikke vende opp/ned på livet ditt over natten for å komme i gang. Tenk stort, men begynn med noe smått og konkret. Og ikke gjør ting mer komplisert enn det de trenger å være. Hvis du stadig klarer å sette i gang nye små tiltak som enten øker spareraten din, inntekten din eller avkastningen på investeringene dine, er du på riktig vei, og framgangen din vil stadig bli bedre. Kanskje mener du at det er noe spesielt med akkurat din situasjon som gjør at du ikke kan klare å nå et slikt mål? Jobber ektefellen din deltid, har du fire barn, har du en jobb der du ikke har mulighet til å påvirke lønnen din, bor du så langt unna ting at dere er nødt til å ha to biler i familien eller har du generelt rett og slett lite energi? Det kan selvsagt være en viss trøst i ta på seg en eller flere offerhatter, men de bidrar på ingen måte til framgang i livet ditt. Og hvis du spør og graver litt, vil du fort se at de fleste av oss har et eller annet i livet vårt som gir oss grunner til å ta på offerhatter. De fleste av oss har imidlertid også noen områder der vi er bedre stilt enn det mange andre er, men de ser vi ofte bort ifra. Denne serien med innlegg skal ikke handle om selvutvikling, men jeg vil likevel flette inn noen av teknikkene fra selvutviklingslitteraturen for å hjelpe deg på veien. For å bruke en rekke klisjeer – du er nødt til å se på glasset som halvfullt (og ikke halvtomt), du er nødt til å se etter muligheter og løsninger (og ikke problemer) og du er nødt til å ha en positiv innstilling til det du driver med (og ikke være en sutrete pessimist) hvis du skal klare å bli økonomisk uavhengig.

I denne serien om økonomisk uavhengighet vil jeg gi deg en rekke tips. Sannsynligvis vil du syns at noen av tipsene er bedre enn andre. Kanskje syns du også at noen av dem er helt latterligere. Det er greit. Vi er alle ulike, så veien mot økonomisk uavhengighet vil også være ulik. Ikke avskriv alt jeg skriver om fordi det er enkelte ting du ikke er enig i. Jeg vil anbefale deg å begynne med de tipsene du syns høres best ut for akkurat deg, og se hvor langt du kommer med dem. Hvis du ikke får den framgangen du ønsker med dem, bør du imidlertid også prøve ut noen av de tipsene som du i utgangspunktet ikke liker like godt. Å bevege seg utenfor komfortsonen sin har alle godt av til tider (nok en klisje), og det gjelder også på dette området.

Ressurser

I hvert innlegg i denne serien vil jeg anbefale noen ressurser for deg som ønsker å lære mer om veien mot økonomisk uavhengighet. Jeg er ikke nødvendigvis helt enig i alt, men tror uansett det kan være nyttig for deg som leser å få flere vinklinger. Denne gangen anbefaler jeg:

• Serien 31 Days to Financial Independence på The Simple Dollar. Dette er en relativt omfattende serie med innlegg om formuebygging av Trent Hamm. Trent er veldig opptatt av å holde kostnadene sine nede, noe denne serien bærer preg av.
• E-boken A Brief Guide to Financial Freedom fra Money Boss. Dette er en god innføringsbok om økonomisk uavhengighet.

Etter at jeg satte meg som mål å slutte å arbeide 31.12.2018, har jeg begynt å lese en del blogger om økonomisk uavhengighet. Blogger som Mr. Money Mustache, Early Retirement Extreme og Frugalwoods appellerer til meg, og de hjelper meg å holde fokus på det ambisiøse målet mitt. En fellesnevner for disse tre bloggene er at de legger veldig stor vekt på det å holde kostnadssiden nede. For meg er det et ideal å leve på relativt lite, og det er opplagt mye enklere å bli økonomisk uavhengig hvis man bruker lite hver måned enn dersom man har et høyt forbruk. Til tider syns jeg likevel at de som skriver disse tre bloggene er litt mer ekstreme enn det jeg selv ønsker å være.

Jeg merker at det stadig er ulike krefter som har en viss effekt på meg. På den ene siden har vi alle dem rundt meg som har et vanlig høyt forbruk, og som sløser mye på smått og stort (i mine øyne). På den andre siden har vi de kanskje litt i overkant flinke som skriver de tre bloggene nevnt ovenfor, som klarer å leve på svært lite og har en veldig høy sparerate. I dette landskapet navigerer jeg selv, og jeg ønsker å ligge et sted i mellom disse ytterpunktene. Jeg ønsker å leve et liv med moderne levestandard, men uten unødvendig sløsing. Her er noen eksempler:

• Bil. Det økonomisk fornuftige hadde vært å selge bilen. Det kunne jeg har spart mye penger på. Jeg har likevel valgt å ha en bil av praktiske årsaker. Jeg bruker den imidlertid så lite som mulig, og jeg har selvsagt kun en bil. Mange rundt meg kjører mye unødvendig, og mange har også to eller flere biler.
• Bolig. Jeg har valgt å bo i et relativt stort hus. Jeg kunne ha klart meg med en mindre bolig, som både ville ha bundet mindre kapital og vært billigere å drifte. På den andre siden bruker jeg langt mindre på oppussing enn det jeg ser at mange andre rundt meg gjør.
• Underholdning av ungene. Vi velger i stor grad å gjøre ting som enten er gratis eller nesten gratis sammen med ungene, men av og til drar vi på kino, lekeland, bowling og lignende. Det ekstreme hadde vært å kuttet ut alt slikt, men jeg vil at ungene mine skal ha en variert fritid. Jeg ser imidlertid at mange rundt meg nesten hver eneste helg drar på ting som koster mye penger sammen med ungene.

Per i dag sparer jeg litt i overkant av 50 % av inntekten min hver måned, og denne prosenten er jeg opptatt av at skal øke gradvis over tid. Hadde jeg tatt noen litt radikale livsstilsvalg – av typen å flytte til en mindre bolig og selge bilen – kunne jeg sannsynligvis ha økt spareraten til et sted mellom 60 og 70 %. Da ville jeg ha nådd målet mitt raskere, men jeg tror ikke at jeg og familien min ville ha vært litt fornøyd med prosessen fram mot målet da.

På dette området må den enkelte selv finne ut hvor man vil legge seg. Det finnes ikke noe fasitsvar. Hvis jeg bare hadde hatt meg selv å tenke på, hadde jeg sannsynligvis valgt å leve på ekstremt lite et par år. Da ville jeg ha funnet meg en hybel eller liten leilighet i gangavstand fra jobben, og brukt det meste av fritiden min på å lese bøker fra biblioteket og gratis utetrening. Jeg tror jeg kunne ha hatt en sparerate på opp mot 80 % da. Som familiefar er det imidlertid mange flere hensyn å ta, og jeg er egentlig veldig fornøyd så lenge jeg klarer å opprettholde en sparerate på over 50 % over tid, uten at jeg føler at jeg mål spare på absolutt alt.

Det viktige er å finne et opplegg som man klarer å leve med på sikt. Dette gjelder på mange områder i livet. Skal man for eksempel gå ned i vekt, så er det mest effektivt å spise veldig lite og trene veldig mye, men et slikt opplegg er det nesten ingen som klarer å følge over tid. Jeg tror imidlertid det er viktig at man ikke bruker den gyldne middelvei som en sovepute og som en unnskyldning for å sette seg lite ambisiøse mål. Hvis du for eksempel innbiller deg at du er nødt til å bruke 95 % av inntekten din hver måned for å leve et anstendig liv, er dette for så vidt greit nok, men helt uforenelig med det å ha som mål å bli økonomisk uavhengig. Vær for all del litt tøff med deg selv og sikt høyt, men ikke ta helt av. 🙂

Dette er det siste innlegget i min serie av innlegg om økonomisk uavhengighet i denne omgang. Jeg kommer selvsagt til å skrive mye mer om dette temaet også senere, men da som selvstendige innlegg.

Her følger mine ti beste tips for deg som ønsker å bli økonomisk uavhengig, samt en egenvurdering av hvor flink jeg anser meg selv å være per i dag. Dette ble et relativt langt innlegg, der jeg kommer inn på mange ulike tema som helt eller delvis har med økonomisk uavhengighet å gjøre, men jeg syns det ble en ganske bra oppsummering av mitt syn på hva som kreves.

Sparerate er og blir det aller viktigste

Skal du klare å oppnå økonomisk uavhengighet, er du nødt til å ta noen tøffe valg, og det aller viktigste valget er at du må velge (jepp, det er et valg, ikke prøv deg på å ta på deg offerhatten her nå) å spare en betydelig andel av inntekten din hver eneste måned. Om du betaler deg selv først (slik jeg gjør) eller lager en eller annen form for personlig budsjett for å klare å spare mye, er ikke det viktigste. Her må du finne et opplegg som passer for akkurat deg. Det avgjørende er hvor mye du faktisk klarer å spare. Når du begynner å spare, vil du sannsynligvis føle at du er nødt til å ofre mye for å klare å oppnå en høy sparerate. Men hvis du holder ut de første månedene, vil hodet ditt trolig etter hvert mer og mer komme i «sparemodus», og du vil da finne mye mer mening i det å spare enn i det å stadig kjøpe deg noe nytt. Når du når dette stadiet, føles det ikke lenger som noe offer å spare, og det gjør selvsagt at det å spare mye blir betydelig enklere. Hvor tilfreds du er med tilværelsen har absolutt ingenting å gjøre med hvor mange ting du eier (over et visst minimumsnivå, så klart), selv om reklamen og andre krefter i forbrukersamfunnet stadig prøver å få deg til å tro at det finnes en slik sammenheng.

Hvor mye bør du spare? Svaret er så mye som mulig, men selvsagt ikke så mye at du sulter, fryser eller på andre måter lider på grunn av det (ok da, skal jeg være helt ærlig, så syns jeg mange nordmenn bare hadde hatt godt av å gå litt sultne til tider, men det er en annen sak). Jeg vil si at minimum sparerate er 20 % dersom målet ditt er å bli økonomisk uavhengig. Sparer du mindre enn det, snakker vi mer om å bygge opp midler til å spe på pensjonen med når du blir gammel og grå (ikke noe galt i det, men det er ikke det vi snakker om her nå). En sparerate på over 50 % anser jeg som veldig bra, og alt over 67 % anser jeg som ekstremt bra.

I første halvår i 2016 har jeg en sparerate på cirka 53 %. I andre halvår forventer jeg at både inntekten min og sparingen min vil øke, og forventet sparerate vil da ligge på cirka 54 %.

Terningkast egen innsats: 5

Ei boligen du bor i

Ikke tenk for mye på timing og eventuelle kommende eiendomskrakk. Det billigste på sikt er i de fleste tilfeller å bo i en bolig som man fullt og helt eier selv. Generelt vil jeg derfor anbefale alle å kjøpe seg egen bolig så tidlig som mulig i livet. Det finnes likevel en del unntak her. Dersom du bor i en fraflyttingskommune, kan bo veldig billig i en leiebolig som blir «sponset» av arbeidsgiver eller stadig må flytte på deg på grunn av jobb eller andre forhold, kan det være greit å leie framfor å eie. Samtidig syns jeg godt du kan ta en viss risiko her. Det finnes mange som er fanget som evige leietakere blant annet fordi de ikke er helt sikre på hvor de skal bo og jobbe i framtiden. Årene går, og man havner lenger og lenger etter de som kjøpte seg bolig tidlig i livet.

Jeg bor i en enebolig, men i og med at jeg fremdeles har boliglån, så eier jeg den ikke fullt og helt selv ennå. Jeg bruker dog boliglånet bevisst for å gire opp aksjeporteføljen min, så jeg kunne ha vært helt gjeldsfri hvis jeg hadde ønsket det. Som student leide jeg bolig (dog en veldig billig en gjennom Studentsamskibnaden), men jeg kjøpte min første bolig rett etter at jeg begynte i min første jobb. Ingen utleiehai har altså noen gang blitt rik på min bekostning. 🙂

Terningkast egen innsats: 5

Ta tak i de største kostnadspostene først

De aller største kostnadspostene dine er trolig knyttet til bolig og transport. Det er nesten ikke grenser for hvor mye man kan bruke på disse postene. Mange nordmenn har stadig dyre prosjekter på gang i boligen sin (og boligen er i tillegg ofte stor og tungt belånt), og en dyr bil kan fort falle med flere kroner i verdi hver eneste time. Strøm, ferie og mat er også betydelige kostnadsposter, og mange har mye å hente på disse også. Mange er flinke til å spare på enkelte områder, men ødelegger hele regnestykket ved at de har ett område der pengene nærmest renner ut. Tenk helhetlig her, og ikke lur deg selv. Det er svært vanskelig å bli økonomisk uavhengig dersom du har oppkjørselen full av biler som faller i verdi.

Jeg har både hus og bil. Huset er noen år gammelt, så det er langt ifra noe passivhus, så det går med en del kroner til oppvarming. For øvrig bruker jeg ganske lite på oppussing, men det blir selvsagt litt til løpende vedlikehold. Bilen min er noen år gammel, men ikke eldre enn at den fortsatt faller en god del i verdi hvert år. Jeg bruker den ikke så veldig mye, men med unger er den svært praktisk å ha. På dette området lever jeg ganske normalt, men innser at jeg kunne økt spareraten betydelig hvis jeg hadde vært villig til å ta noen større livsstilsvalg. Personlig hadde jeg ikke hatt noe problem med å bo svært enkelt og ikke hatt bil, men jeg har kone og barn også, så da er det mange hensyn å ta. For husfredens skyld velger jeg derfor i stor grad å frede dette området.

Terningkast egen innsats: 3

Når du har trimmet ned de største kostnadspostene, ta tak i de middels store og små

Sammenlignet med boligkostnadene dine, er sannsynligvis de kostnadene du har til mobiltelefonbruk, kabel-tv, tabloidaviser på bensinstasjoner og brus på kiosken relativt små, men det betyr ikke at de ikke er viktige å ta tak i. Dette regnestykket har jeg nevnt mange ganger før, men jeg syns det kan være greit å repetere: sparer du kr 50 hver dag og investerer pengene til 10 % avkastning, så vil du ha en million kroner etter cirka 20 år. Noen som skriver om personlig økonomi nærmest latterliggjør det å spare på småting, og argumenterer med at det er de store tingene som drar kostnadene. Jeg mener altså at du bør spare både på store og små ting, men i riktig rekkefølge. Er målet høy sparerate må du kutte der du kan, og da har du ikke råd til ikke å ta tak i alle de små lekkasjene i ditt «finansielle badekar».

På dette området har jeg stadig blitt flinkere og flinkere. Jeg sjekker alle mine faste trekk minst en gang per år, og jeg bruker veldig lite på småkjøp og impulskjøp.

Terningkast egen innsats: 5

Invester i aksjemarkedet

Historisk sett er det få investeringsformer som har slått den gode langsiktige avkastningen som aksjemarkedet har gitt. Mange er redde for aksjemarkedet, og tror at de som opererer der er gamblere, men dette stemmer bare for en liten andel av aktørene. Og du trenger ikke å lese hundrevis av bøker for å lykkes. Syns du aksjer er fullstendig uinteressant, men likevel ønsker å investere i aksjemarkedet, er passiv og langsiktig investering i et globalt indeksfond en glimrende løsning. Jeg har tro på at det er fullt mulig å slå markedet, men det koster å prøve seg, så all forskning viser at de fleste ikke klarer det. Å investere passivt i et indeksfond kan være fryktelig kjedelig, men når det gjelder personlig økonomi, er det ofte slik at det kjedelige er det mest lønnsomme på sikt. For de aller fleste vil det være bedre å bruke tiden og energien sin på å øke inntekten og spareraten, framfor å prøve seg på å skape meravkastning i aksjemarkedet. Du kan jo alltids prøve deg på basehopping, rafting eller noe annet småfarlig hvis det er adrenalin og spenning du er ute etter. Husk Warren Buffets to regler for hvordan man lykkes i aksjemarkedet: «Rule No.1: Never lose money. Rule No.2: Never forget rule No.1.» Ikke kødd for mye med pengene dine! 🙂

Jeg har investert i aksjemarkedet i mange år. Jeg har gjort mange feil, men føler nå at jeg har en fornuftig tilnærming til markedet og jeg sover godt uansett hvor mye det svinger. Jeg investerer primært i indeksfond, men har også tidvis noe i aktive fond og enkeltaksjer.

Terningkast egen innsats: 5

Ikke slå deg til ro med en gjennomsnittlig inntekt

Du kan være så flink som bare det til å holde kostnadene dine nede, men dersom inntekten din er lav eller middels, så vil det fortsatt ta lang tid å bli økonomisk uavhengig. Les deg opp til å bli en arbeidstaker med topp kompetanse, lær deg litt forhandlingsteknikk, stå på og vær positiv, og aldri, aldri, aldri slå deg til ro med en dårlig betalt jobb. Er målet økonomisk uavhengighet, holder det ikke at du har hyggelige kollegaer eller at du bruker andre ikke-økonomiske bortforklaringer på hvorfor du fortsetter i en «dead-end job». Hvis du er helt ærlig, så er sannsynligvis lønna den viktigste grunnen til at du er i arbeidslivet. Selvsagt er det andre ting som teller også, men lønna er og blir det mest avgjørende. I hvert fall bør den være det hvis du ønsker å bli økonomisk uavhengig i løpet av noen få år, og derfor bare skal være i arbeidslivet en begrenset periode. Det er mye lettere å svelge noen digre kameler hvis tidshorisonten er fem år enn hvis tidshorisonten er femti år. Flere inntektskilder er også en fordel, men ikke hvis de går på bekostning av den totale inntekten. Jeg mener det er bedre å tjene kr 1.000.000 på en enkelt godt betalt jobb, enn det er å tjene totalt kr 800.000 på fire ulike jobber, men det kan selvsagt være litt risikoreduserende å ikke ha alle «inntektseggene» sine i en kurv.

I år forventer jeg å tjene godt over kr 700.000. Dette er ikke noen superinntekt, men den er likevel en god del over gjennomsnittet, og nok til at jeg klarer å spare over halvparten av utbetalt inntekt hver måned. Jeg er likevel ikke noe særlig på hugget når det gjelder å vurdere ny jobb, og jeg har kun hatt noen få ulike jobber i løpet av min yrkeskarriere.

Terningkast egen innsats: 4

Følg framgangen din

Skriv ned størrelsen på din netto finansformue hver måned, gjerne i et regneark. Det å følge med på egen framgang kan virke svært motiverende, og det å lure seg selv ved å tro at ting går bedre enn de faktisk gjør er en svært dårlig strategi. Om du skal fortelle andre om framgangen din eller ikke, er helt opp til deg. Noen syns at dette legger litt ekstra press på dem selv, mens andre ikke får noe utbytte av det.

Dette følger jeg opp nøye, og jeg skriver også månedlige statusinnlegg på denne bloggen.

Terningkast egen innsats: 6

Invester i eiendom for utleie eller eget firma hvis du har tid og interesse for det

Mange store formuer har blitt bygget ved hjelp av eiendom og ved å etablere nye firma, men skal du lykkes med dette, må du være villig til å legge ned mye arbeid over lang tid. Er du av den mer bedagelige typen, kan du fint bli økonomisk uavhengig uten å investere i eiendom og eget firma også, men da må du som regel være litt mer tålmodig.

Jeg har aldri vært noen typisk gründertype. Mitt store mål er frihet, ikke det å bli kjent eller skape noe helt nytt. Faktisk er idealet mitt å være en relativt anonym millionær. Jeg tror ikke nødvendigvis at man må være ekstremt nyskapende for å lykkes med egen bedrift, men jeg tror dette passer best for dem med en litt annen personlighet enn det jeg har. I amerikansk litteratur står det ofte om «legacy», altså at målet skal være at man skal skape noe stort som folk snakker om og kjenner til i generasjoner etter at man er borte. Jeg kjenner meg ikke igjen i det hele tatt når jeg leser slike tanker. Jeg er opptatt av å ha et godt liv og å behandle de rundt meg på en god måte. Klarer jeg i tillegg å skape selvstendige og fornuftige mennesker ut av ungene mine, er jeg fornøyd. Om 200 år vil minst 99,9 % av dem som lever i dag være helt glemt, og jeg har ingen problemer med å være en av majoriteten på dette området. Det finnes dog et ørlite håp for min «legacy» også. Jeg sysler jo litt med musikk, og noe av denne musikken tar jeg opp og lagrer. Hvem vet, kanskje graver noen antropologer fram min musikk om noen hundre år og finner ut at jeg var helt genial. Selvsagt ytterst lite sannsynlig, men ikke mindre sannsynlig enn at en 25 år gammel amerikaner med alt for stort ego skal bli husket til evig tid for den lite originale boken han skrev om veien til rikdom. 🙂

Eiendom for utleie har jeg vurdert flere ganger, og jeg har regnet på helt konkrete case (sist for bare et par måneder siden). Så langt har jeg imidlertid kommet fram til at med mindre jeg klarer å gjøre et kupp (noe jeg ikke har noen forutsetninger for å klare), så er jeg helt avhengig av god verdistigning i boligmarkedet for at en investering i eiendom skal klare å slå forventet avkastning i aksjemarkedet på sikt. Enn så lenge har jeg derfor valgt å konsentrere meg om aksjemarkedet, men jeg ser ikke bort ifra at jeg en eller annen gang vil kjøpe meg en utleieleilighet. På den andre siden er det også godt mulig at jeg velger å holde meg helt unna dette markedet. «Prakkfaktoren» er tross alt noe større når man investerer i eiendom enn når man investerer i aksjer, så mitt eget ideal ligger nok mye nærmere det å være en verdipapirmillionær framfor det å håndtere leietakere. Men, giringmulighetene og skattefordelene er jo ganske store når det gjelder eiendom, så her har jeg absolutt ikke tatt noen endelig beslutning ennå.

Jeg har et ganske stort hus, så i perioder kunne jeg ha lagt ut ett av soverommene og ett av badene på Airbnb og fått en del leieinntekter på den måten. Enn så lenge har jeg ikke vært dristig nok til å gjøre det, og kona er enda mer skeptisk enn meg, men med litt modning kan det godt hende at jeg vil tenke litt mer i de baner etter hvert.

Terningkast egen innsats: 2

Vær en evig student

Jeg mener ikke at du skal bli av typen som rusler rundt på Blindern år etter år og aldri kommer ut i arbeidslivet. Det jeg mener er at du aldri må slutte med å lære deg nye ting. Les bøker, blogger, se videoer på Youtube og vær nysgjerrig på verden rundt deg. Det lønner seg på sikt. Pass likevel på at du er en «information user» og ikke en «information junkie». Du kan være så sprenglærd som bare det, men hvis du ikke evner å bruke alt det du kan til noe praktisk og nyttig, ser jeg ikke helt poenget. Uansett hvor mye du klarer å stappe inn i hodet ditt av fakta, så vil Google fortsatt vite mer enn deg. For et par tiår siden hadde ofte lærere og andre som hadde pugget mye fakta en slags autoritet kun fordi de visste mye. Dette gjelder ikke i like stor grad lenger. Jeg har en slektning på over 70 år som alltid har besittet mye kunnskap. Da jeg var barn husker jeg at når denne slektningen sa noe, så var dette nærmest å anse som en naturlov, og alle nikket og så anerkjennende på han. I dag er han litt mer frustert, for hvis han lirer av seg noen halvsannheter i et bursdagsselskap, kan det godt være at hans 12 år gamle barnebarn sjekker Google på mobiltelefonen og forklarer han at det han sier bare delvis stemmer. 🙂

Nedenfor følger noen anbefalte blogger og podcaster som jeg selv har lært mye av. Personlig så er jeg selvsagt ikke helt enig i alt innholdet, men selv ressurser som du bare delvis liker og er enig i kan inneholde verdifull informasjon. For meg er lydbøkene til Zig Ziglar et godt eksempel på dette. For mange år siden kom jeg tilfeldigvis over noen av hans lydbøker, og jeg syns de var både lærerike, motiverende og morsomme (en veldig god kombinasjon). Litt senere fant jeg ut at han var kristen, og da hørte jeg også at han flettet inn litt gud i lydbøkene sine. Min første reaksjon var piggene ut, for jeg mener at religion er en privatsak og at man ikke bør blande religion inn i andre deler av livet. Amerikanere ser imidlertid litt annerledes på dette, og kanskje særlig de litt eldre (Ziglar ble født på 1920-tallet). Jeg valgte derfor å fortsette å høre på lydbøkene til Zig Ziglar, og ikke å avfeie alt det flotte han produserte på grunn av at jeg ikke var enig i han på dette ene området.

• Money Boss (blogg om økonomisk uavhengighet)
• Mr. Money Mustache (blogg om økonomisk uavhengighet)
• Early Retirement Extreme (blogg om økonomisk uavhengighet, med fokus på ekstreme måter å kutte kostnadene på)
• 1500 Days to Freedom (blogg om veien til økonomisk uavhengighet)
• Lacking Ambition (blogg om økonomisk uavhengighet, ikke la deg lure av det litt snodige navnet)
• The Radical Personal Finance Blog (blogg om økonomisk uavhengighet)
• Retire Early Lifestyle (blogg om økonomisk uavhengighet, med fokus på livsstil og opplevelser etter at du har sluttet å jobbe)
• Afford Anything (blogg om økonomisk uavhengighet, med fokus på bevisste valg)
• J L Collins (blogg om økonomisk uavhengighet)
• Optimize (podcast om å optimalisere ulike deler av livet)
• Achieve Your Goals (podcast om å nå mål)
• madFIentist (podcast om økonomisk uavhengighet)
• Pengerådet og Pengepodden (norske podcaster om penger, greie å følge med på for å holde seg oppdatert om norske spareprodukter, skatteregler og lignende)

Jeg har i mange år vært en bokorm, og jeg digger å lese både bøker og blogger. I tillegg hører jeg en del på podcaster og lydbøker (spesielt på bussen til og fra jobb). Til tider har jeg vært en «information junkie», men nå er jeg veldig bevisst på at jeg også skal bruke det jeg leser om i praksis.

Terningkast egen innsats: 5

Ikke gi opp for tidlig

Det tar ofte lengre tid enn man tror å nå store mål. Men selv om du ser at du ikke vil klare å bli økonomisk uavhengig innen den datoen du først har sett for deg, så må du ikke gi opp. Grovt sett kan man dele det å nå store mål inn i tre faser. Den første fasen er startfasen. Da er man gjerne topp motivert og det meste går på skinner. I den andre enden av tidslinjen har vi sluttfasen. Da er man snart i mål, og man begynner å se at alt strevet går mot slutten. Dette er også en grei fase. I mellom disse fasene er det imidlertid en lang mellomfase. I denne fasen, som man kanskje kan si utgjør 80 % av den tiden det tar å nå målet, går framgangen i rykk og napp og motivasjonen kommer og går. I lange perioder kan du føle at du ikke får noen framgang (for eksempel når det verken går opp eller ned på børsen over flere måneder), og dette kan være veldig frustrerende. Det er i denne fasen det er størst fare for å gi opp, og at vinnerne skiller seg fra taperne. For å klare å holde ut denne lange mellomfasen, er det viktig at du finner ut hva som motiverer deg og hva som gjør at du klarer å holde fokus og holder deg på rett vei. Jeg leser bøker og blogger og hører på lydbøker og podcaster for å motivere meg selv. I tillegg er jeg helt avhengig av å koble av fra pengetanker deler av dagen, og det gjør jeg primært gjennom å være sammen med barna mine, ved å trene (både styrke og kondisjon har god effekt) og ved å sysle med musikk. Dette funker for meg; du må finne dine egne motivasjonsfaktorer.

Jeg syns jeg er på god vei mot økonomisk uavhengighet. I og med at jeg er tungt inne i aksjemarkedet, øker ikke min netto finansformue hver måned, men i snitt over tid er det en fin vekst. Jeg kunne selvsagt tenke meg at det gikk mye raskere framover, men jeg innser at det tar tid å nå store mål. Jeg tror også at jeg har en naturlig fordel på dette området, fordi jeg er noe mindre impulsiv og rastløs enn det jeg ser at mange andre er. Å følge en plan over mange år er det mange som sliter med, men jeg syns det går relativt greit. I utgangspunktet har jeg satt meg som mål at jeg skal slutte å jobbe 31.12.2018, men akkurat når jeg kan si opp jobben vil avhenge av utviklingen i aksjemarkedet framover. Blir det begredelige tider på børsene, vil jeg ikke nå målet innen denne datoen, men jeg har likevel ingen planer om å gi opp.

Terningkast egen innsats: 5

Har jeg fått med det vesentligste, eller har du andre tips for dem som har satt seg som mål å bli økonomisk uavhengige?

Som jeg har vært inne på tidligere, ser jeg for meg at finansformuen min skal bestå av følgende komponenter når jeg slutter å arbeide:

• Kr 2.100.000 på en bankkonto til sju års levekostnader (kr 25.000 i 84 måneder).
• Kr 1.000.000 i tradingkapital (aktiv aksjehandel).
• Kr 500.000 i et globalt indeksfond (passiv aksjeinvestering).
• Kr 400.000 i buffer på en bankkonto.

Noen av mine lesere har reagert på at jeg skal ha så mye plassert i bank, og lurer på hvorfor jeg ønsker det. Det er jo aksjer som teller når man skal få pengene til å yngle, ikke sant? Bank er for risikoaverse gamlinger? 🙂

Forventet avkastning er høyest i aksjemarkedet (sammenlignet med de fleste investeringsformer som er lett tilgjengelige), men svingningene er store. Når målet er å bygge opp en formue, trenger ikke dette å være et problem. Den langsiktige trenden har alltid vært stigende, så dersom aksjeporteføljen din halverer seg i verdi et år, så er det bare et spørsmål om tid før den er oppe i gamle høyder igjen. Situasjonen blir imidlertid en helt annen når man skal leve av den kapitalen man har opparbeidet. Da blir den langsiktige trenden litt mindre interessant, og de kortsiktige svingningene mer problematiske.

Hvis jeg kun hadde lagt vekt på forventet avkastning, så kunne jeg ha plassert alle de fire millioner kronene i et globalt indeksfond, og årlig solgt nok andeler til å dekke mine løpende kostnader. Problemet med en slik løsning er at jeg raskt vil gå konkurs dersom jeg er maks uheldig med svingningene i markedet. I verste fall kan fondsandelene mine halvere seg i verdi det første året etter at jeg slutter å arbeide (i aller verste fall kan de falle enda mer i verdi, men for et globalt fond vil dette være veldig uvanlig), og hvis jeg da i tillegg tærer på det resterende beløpet for å dekke løpende kostnader, vil jeg ved starten av år to allerede ha «brukt opp» langt over halvparten av kapitalen min. Hadde i tillegg markedet falt også i år to, så hadde formuen min blitt såpass redusert at jeg snart måtte ha begynt å lete etter en jobb igjen.

Jeg ser mange fordeler med å sette av nok midler på en bankkonto til å dekke levekostnadene mine de første sju årene:

• Jeg slipper å stresse for mye med å oppnå høy avkastning på tradingkapitalen min de første sju årene. Det viktigste i starten blir å opparbeide meg erfaring, samtidig som jeg bevarer kapitalen. En beslutning tatt i en stresset situasjon er gjerne en dårlig beslutning.
• På sju års sikt er det sannsynlig at de kr 500.000 som jeg skal plassere i et globalt indeksfond har steget en god del i verdi. Svingningene i aksjemarkedet er som nevnt store, men tar man tiden til hjelp, vil den gjennomsnittlige langsiktige og gode avkastningen gjøre seg gjeldende. Man har ingen garantier på sju års sikt heller, men sannsynligheten for positiv avkastning er veldig stor på så lang sikt.
• Jeg vet hver måned hvor mye jeg har disponibelt, og trenger ikke ha dårlig samvittighet dersom jeg bruker opp denne summen hver måned.

Poenget mitt er altså at det er stor forskjell på det å bygge opp en formue og det å leve av en formue. Per i dag holder jeg på å bygge opp formuen min, og derfor har jeg svært høy eksponering mot aksjemarkedet. Faktisk langt over 100 %, i og med at en stor del av aksjeformuen min er finansiert med et boliglån som jeg kunne ha betalt ned for lenge siden. Per i dag tar jeg altså høy risiko på en måte, men samtidig får jeg jo månedlig utbetalt lønn, så denne risikoen er ikke noe problem for meg. Når jeg slutter å arbeide og plutselig ikke får utbetalt lønn lenger, tror jeg det kan være smart å tenke mer konservativt.

Hvordan vil det bli å slutte å arbeide? Dette er noe jeg har tenkt en del på. På den ene siden ser jeg masse fordeler med det å ikke lenger skulle dra på jobb hver dag, men samtidig vet jeg om enkelte (blant annet en del pensjonister) som sliter med å omstille seg til en tilværelse uten jobb.

For meg er det viktig at jeg ikke skal bli en sofagris som bare driver dank hele dagen når jeg slutter å arbeide. Veien må selvsagt bli litt til mens man går, men jeg har bestemt meg for at jeg skal sette meg noen helt konkrete mål for det første året, nettopp for å forhindre at jeg blir en slask. Per i dag er dette de målene jeg ser for meg:

• Jeg skal trene minst 150 ganger, altså om lag tre ganger i uka. I dag trener jeg i snitt to ganger i uka, og jeg er opptatt av å være i rimelig god form. Jeg vurderer i tillegg om jeg også skal sette meg et helt konkret treningsmål, for eksempel å løpe en halvmaraton på under to timer, ta 150 pushups, ta 100 kg i benkpress eller lignende, slik at jeg ikke bare måler hvor mange ganger jeg trener, men også effekten av treningen.
• Jeg skal lese minst 50 fagbøker, altså om lag en per uke. Dette vil bidra til at jeg også holder hodet litt i form.
• Jeg skal ikke kjøpe meg noen klær eller noe elektronisk utstyr. Når jeg slutter å arbeide skal jeg bruke maks kr 25.000 hver måned de første sju årene. Dette er mer enn jeg bruker i dag, men ikke så veldig mye mer. Jeg tror jeg skal klare å ha et utmerket liv for denne summen per måned, men det er naturlig nok ikke rom for stadige store utskeielser. For å tvinge meg selv til å ikke sløse, skal jeg derfor ikke kjøpe noen klær eller noe elektronisk utstyr det første året. Jeg tror dette vil ha en oppdragende effekt ved at jeg kanskje tar enda bedre vare på det jeg allerede har og blir enda litt mindre materalistisk enn det jeg allerede er. For å klare dette i praksis, skal jeg før jeg slutter å jobbe (og fortsatt får utbetalt lønn) kjøpe inn det som trengs til garderoben min, samt kjøpe meg nytt datautstyr og ny mobiltelefon. Planen er at jeg ikke skal ha noen utgifter knyttet til disse kostnadspostene det første året, og svært lite kostnader i år to og tre.
• Jeg skal bruke minst en halv time per dag på musikk. Jeg spiller flere ulike instrumenter, men ønsker spesielt å øke mine tekniske spilleferdigheter på bassgitar.
• Jeg skal bruke minst en halv time per dag på forvaltning av min tradingkapital. Dette blir på mange måter min nye «jobb», og jeg er fast bestemt på å gjøre den på en god måte. En halv time hver dag høres kanskje ikke så mye ut, men jeg har ingen planer om å bli noen daytrader. Mest sannsynlig går jeg hovedsakelig for et trendfølgingssystem der jeg typisk vil sitte på en aksje i noen uker eller måneder. Rigid risikostyring blir imidlertid viktig, så jeg må selvsagt følge godt med.

Hensikten med disse målene for det første året er altså å forhindre at jeg kjeder meg og blir en slask uten mål og mening som sitter med potetgullposen i hånda og ser på tv mens sola skinner ute. Jeg stoler ikke helt på meg selv her, for per i dag legger jobben og familien beslag på så mye tid at det er veldig lite dødtid i løpet av uken. Når jeg plutselig frigjør nesten 50 timer i uken (arbeidstid + den tiden jeg bruker på å komme meg til og fra jobb), blir selvsagt hverdagen helt annerledes, og da tror jeg det kan være lurt å ha tenkt igjennom litt på forhånd hva jeg skal bruke tiden min på. Jeg vil dog understreke at målene ovenfor ikke vil legge beslag på all min tid. Et av målene med å slutte å jobbe er jo økt frihet og mindre stress. Målene ovenfor vil legge beslag på en god del tid, men samtidig er mye av dette ting jeg også gjør i dag på fritiden, så alt i alt vil jeg fortsatt få tid til å ta meg en liten dupp på dagtid og å ta meg en god kopp kaffe i hagen når det er fint vær. Ahhhh, gleder meg. 🙂 Det er også viktig for meg at jeg ikke blir en selvdyrkende egoist når jeg slutter å arbeide, så det å ha tid til å hjelpe familie og venner med diverse oppgaver, er også noe jeg mener blir ekstra viktig når jeg får bedre tid.

Hva syns du om dette? Syns du jeg går på akkord med egen frihet når jeg krever såpass mye av meg selv det første året uten jobb?

Så langt i denne serien av innlegg om økonomisk uavhengighet har jeg skrevet generelt om framgangsmåte og strategier. I dette og et par framtidige innlegg vil jeg skrive om min egen reise fram mot dette store målet.

Jeg har (som kjent) satt meg som mål at jeg innen 31.12.2018 skal ha bygget meg opp en netto finansformue på kr 4.000.000, og at jeg da kan slutte i min vanlige heltidsjobb. Jeg har vinglet litt fram og tilbake om hvordan jeg skal forvalte disse fire millionene når jeg slutter å arbeide, men per i dag syns jeg dette virker å være en rimelig fordeling:

• Kr 2.100.000 på en bankkonto til sju års levekostnader (kr 25.000 i 84 måneder).
• Kr 1.000.000 i tradingkapital (aktiv aksjehandel).
• Kr 500.000 i et globalt indeksfond (passiv aksjeinvestering).
• Kr 400.000 i buffer på en bankkonto.

Videre er planen at alle ekstra inntekter fra småjobber (styreverv osv.), alle renteinntekter fra bankkontoene og så videre skal tilføres tradingkapitalen de første sju årene, slik at jeg har en størst mulig sum penger til å leve av etter at de første sju årene har gått. Dette er ikke en risikofri plan, men jeg er villig til å ta en viss risiko for å realisere denne drømmen. Skulle alt skjære seg, må jeg tilbake til arbeidslivet igjen etter 10-15 år, men da har jeg forhåpentligvis i hvert fall hatt noen morsomme år. 🙂

Etter mai i år er min netto finansformue på kr 1.757.000, noe som tilsvarer omtrent 44 % av målet mitt. Denne formuen er satt sammen slik:

• I aksje- og obligasjonsfond (det aller meste i aksjefond): kr 3.122.000
• På bufferkonto: kr 20.000
• Boliglån: kr – 1.385.000

Markedsverdien av fondsandelene mine er omtrent kr 350.000 høyere enn det som er oppgitt ovenfor. Differansen skyldes at jeg har en god del urealisert gevinst, og at jeg derfor har trukket ifra det jeg måtte ha betalt i skatt dersom jeg hadde solgt alle fondsandelene mine i dag. Jeg syns denne måten å regne på gir det beste bildet av min faktiske netto finansformue.

Fondsandelene er delvis plassert i aktive og delvis i passive fond. Når det gjelder de aktive fondene, er det delvis snakk om fond som var vinnerfond for en tid tilbake, men som i det siste har levert middelmådig avkastning. Planen min er at jeg første halvår neste år skal selge meg ut av de fondene som jeg da er minst fornøyd med, og at jeg skal bruke disse midlene til å bli gjeldsfri. Fra 1. juli 2017 er altså planen at jeg ikke lenger skal ha noe boliglån. Da vil jeg ikke lenger ha noen månedlige rentekostnader, og jeg kan derfor øke den månedlige sparingen min med et par tusen.

I dag sparer jeg kr 21.000 i måneden. Kr 11.000 av disse bruker jeg til å betale ned på boliglånet mitt, mens kr 10.000 investerer jeg i et globalt indeksfond. Disse fondsandelene har jeg tenkt å beholde når jeg slutter å arbeide, og de inngår derfor i de kr 500.000 nevnt ovenfor som skal brukes til passiv aksjeinvestering.

Teori er en ting, mens praksis alltid blir mer komplisert. Jeg vil derfor gjerne ha kommentarer til opplegget mitt fra mine lesere. 🙂

«Kaizen» er et japansk ord og betyr omtrent «forbedring» på norsk. Når det brukes som et begrep i næringslivet, betyr det imidlertid oftere et opplegg for kontinuerlig forbedring, altså at man alltid kan sikte litt høyere og bli litt bedre. Nettopp dette er tema for dette innlegget.

Hvis utgangspunktet ditt er at alt bare er rot i privatøkonomien din, så er det det å få orden på de største tingene som teller. Bruker du for eksempel mer enn du tjener hver eneste måned og har opparbeidet deg en stor kredittkortgjeld, så bør du først se på hvordan du kan kutte bo-, transport- og matkostnadene dine. Er utgangspunktet dårlig, har de fleste veldig mye å hente på disse store kostnadspostene. Når du imidlertid har fått orden på alt det grunnleggende og kanskje også klart å etablere en ganske høy sparerate, så har du i utgangspunktet flere valg:

1. Du kan slå deg til ro med den spareraten og den inntekten du har og si til deg selv at du ikke vil klare å kutte kostnadene noe mer uten at det går utover livskvaliteten din, og at det er lite du kan gjøre for å øke inntekten din.
2. Du kan si til deg selv at det alltid er rom for forbedringer, og at mange småting over tid kan utgjøre ganske mye.

Jeg vil anbefale at du velger løsning nummer to, og det er to grunner til det:

1. Matematisk sett er det faktisk slik at mange småting over tid kan utgjøre ganske mye. Du kan gjøre narr av de som kutter ut kaffen på bensinstasjonen og slutter å kjøpe VG hver dag for å spare noen få kroner, men klarer du å spare kr 50 hver eneste dag, og investerer disse pengene til 10 % årlig avkastning, så har du en million etter 20 år. Eller la oss si at du klarer å forbedre deg med kun en eneste prosent hver måned framover. Da vil du få en dobling på under seks år. Ja da, seks år er ganske lang tid, men disse årene vil gå uansett, og i ettertid er det vel langt bedre å fått til en dobling enn å ikke ha fått til noen ting?
2. Å være tilfreds med den spareraten man har klart å etablere og den inntekten man har, høres kanskje behagelig ut, men de fleste vet at det i lengden er lite fruktbart å bare befinne seg i komfortsonen sin. Jeg mener ikke at du skal bli en ufyselig streber som går over lik for å karre til deg mest mulig, men de fleste av oss yter best og har det best når vi utfordrer oss selv litt og stadig setter oss nye mål.

La meg bruke mitt eget mål for 2016 som et eksempel i denne sammenheng. I fjor sparte jeg kr 20.000 i måneden, noe som utgjorde en sparerate på om lag 50 %. Mange vil si at det er en svært høy sparerate som jeg burde være godt fornøyd med. Jeg har imidlertid satt meg et ambisiøst mål om å slutte i min vanlige jobb 31.12.2018, og vet at jeg er nødt til å øke spareraten ytterligere for å ha mulighet til å klare å nå dette målet. For 2016 satte jeg meg derfor som mål at jeg skulle øke den månedlige sparingen til kr 21.000. Jeg hadde imidlertid ikke noen opplagte store kostnadsposter som jeg kunne spare vesentlig på, så da ble det heller til at jeg måtte gå løs på mindre poster. Her er noen av de konkrete tiltakene jeg kom fram til:

• å slutte med munnskyll
• billigere barbering
• billigere mobilabonnement
• færre ferieturer til utenlandet
• mindre internettbruk i utlandet
• bake mer brød selv

Så langt i år har jeg fulgt opp alle disse tiltakene, og har klart å spare kr 21.000 i måneden.

Mange som bestemmer seg for å forbedre seg på et område, ser etter kvantesprangløsninger. De har sittet ti år i sofaen og spist potetgull, men leter etter en superkur som skal gjøre dem til bikinimodeller på to måneder. Eller de har opparbeidet seg en stor kredittkortgjeld og har gått skikkelig i luksusfellen, men tror at de skal få alt på stell igjen i løpet av noen måneder. I den virkelige verden er det små forbedringer over tid som er den mest realistiske løsningen. En gradvis endring mot en sunnere livsstil er for eksempel den beste oppskriften for hvordan en sofagris kan bli en spreking. Misforstå meg ikke, det finnes mange eksempler på kvantesprang også, og du skal selvsagt ikke lukke øynene for muligheter som måtte dukke opp. Tjener du i dag kr 500.000 per år, og blir sterkt oppfordret til å søke på en jobb der du kan tjene kr 800.000 per år, har du for eksempel en mulighet til å gjøre et kvantesprang. Men ikke forvent at slike muligheter skal dukke opp for ofte. De fleste av oss får kun noen få slike muligheter i løpet av livet, og ofte er det slik at det er ordtaket «it takes ten years to become an overnight success» som gjør seg gjeldende i slike situasjoner.

Jeg vil gjenta at dette ikke er tips for deg som er i et økonomisk uføre og som trenger hjelp med det mest grunnleggende. Dette er mer en måte å tenke på for deg som allerede er en «flinkis», men som fortsatt er sulten og ønsker å nå enda høyere.

Selv om du kanskje ikke tenker over det så ofte, så er tid på mange måter din aller viktigste ressurs. Tenk deg at du fikk tilbud om å få absolutt alt du ønsker deg her i livet, men forutsetningen var at du kun fikk leve ett døgn til. Ville du ha hoppet på et slikt tilbud? Med mindre du er en usedvanlig livstrøtt person, ville du avslått dette tilbudet, for ett døgn er ikke mye å skryte av. Men selv om tid er blant våre viktigste ressurser, så er det svært mange av oss som ikke utnytter denne ressursen på en god måte. Skal du imidlertid bli økonomisk uavhengig, er du nødt til å utnytte tiden din på en god måte.

Ofte er det lettere for oss mennesker å se problemer enn muligheter, og i dette innlegget skal jeg diskutere en praktisk metode som lar deg fokusere på problemer (i hvert fall for en stund). Metoden er som følger:

1. Ta for deg et mål du har satt deg og skriv ned alle problemer som kan oppstå på din vei mot dette målet.
2. Lag deretter to nye lister – en der du samler de problemene som du i begrenset grad kan gjøre noe med, og en der du samler de problemene som du i stor grad kan gjøre noe med.
3. Legg den første listen til side og bruk tiden din på de problemene som står på den andre listen.

La meg illustrere denne metoden med et eksempel. La oss si at du har satt deg et ambisiøst mål om å øke inntekten din med 25 % kommende år. Etter å ha tenkt deg litt om, kommer du fram til at følgende problemer kan hindre deg fra å nå dette målet:

1. Arbeidsledigheten i Norge er stigende.
2. Den generelle lønnsveksten er varslet å bli meget lav i år.
3. Du jobber i en bedrift der «alle tjener det samme».
4. Du har kun en inntektskilde.
5. Fall i oljeprisen gjør at Norges gullalder er over.
6. Du er ikke en særlig profesjonell arbeidstaker – du kommer ofte for sent til møter, du forbereder deg dårlig når du skal presentere noe og du gjør ofte private ærend i arbeidstiden.
7. Du bruker kveldene kun på tv og sosiale medier.
8. Du har et lavt energinivå på grunn av dårlige matvaner og mangel på mosjon.
9. Du har ikke en mastergrad.
10. Du hadde dårlige karakterer på skolen og har tatt en iq-test som viser at du ikke er den skarpeste kniven i skuffen.

La oss nå gruppere disse problemene i ting du kan gjøre noe med og ting du i begrenset grad kan gjøre noe med. La oss først ta de problemene som du kan gjøre lite med, i hvert fall på ett års sikt:

1. Arbeidsledigheten i Norge er stigende.
2. Den generelle lønnsveksten er varslet å bli meget lav i år.
3. Fall i oljeprisen gjør at Norges gullalder er over.
4. Du har ikke en mastergrad.
5. Du hadde alltid dårlige karakterer på skolen og har tatt en iq-test som viser at du ikke er den skarpeste kniven i skuffen.

La oss så ta de problemene som du i stor grad selv kan løse:

1. Du jobber i en bedrift der «alle tjener det samme».
2. Du har kun en inntektskilde.
3. Du er ikke en særlig profesjonell arbeidstaker – du kommer ofte for sent til møter, du forbereder deg dårlig når du skal presentere noe og du gjør ofte private ærend i arbeidstiden.
4. Du bruker kveldene kun på tv og sosiale medier.
5. Du har et lavt energinivå på grunn av dårlige matvaner og mangel på mosjon.

Noen av punktene er litt i grenseland her, men slik vil det typisk være. Prøv å være mest mulig realistisk og ikke glem tidshorisonten for målet (det er mye mer man kan påvirke på ti års sikt enn på ett års sikt). Hva er så poenget med denne øvelsen?

1. Den tvinger deg til å ta av deg offerhatten og til å bruke tiden og energien din på ting som du faktisk kan påvirke og gjøre noe med.
2. Den gir deg en oversikt over problemer som du ikke kan gjøre noe med. Selv om du ikke skal bruke tid på disse, så tror jeg det er meget nyttig å ha en slik liste. Da har du et bevisst forhold til disse problemene, framfor at de ubevisst dukker opp hver gang du i en presset situasjon trenger en bortforklaring på at du ikke har noen framgang. Disse problemene skal ikke skyves under teppet. Vi skal erkjenne at de er høyst reelle, men at vi dessverre ikke kan gjøre så mye med dem.

Dette handler til en viss grad om å være litt tøff med seg selv. «Folk flest» kan tillate seg bruke tid på å klage på været og de dårlige økonomiske tidene, men skal du bli økonomisk uavhengig, har du ikke tid til det. Folk flest kan tillate seg å sause sammen ting de kan gjøre noe med og ting de ikke kan gjøre noe med i en salig suppe, men skal du bli økonomisk uavhengig, må du velge å bruke energien din på det som faktisk betyr noe. Folk flest kan ta på seg offerhatten og nyte den sympatien man får fra andre når man har på den, men skal du bli økonomisk uavhengig, klarer du deg best uten den hatten. Jeg mener på ingen måte å rakke ned på folk flest her, men realiteten er at folk flest aldri blir økonomisk uavhengige, så du er nødt til å ta litt avstand fra det normale og gjennomsnittlige hvis du skal klare å bli økonomisk uavhengig.

Hvor mye trenger du for å kunne si «hasta la vista, baby» til sjefen din? 🙂

En nokså vanlig «tommelfingerregel» er at du kan leve av avkastningen av kapitalen din når den er 300 ganger så stor som ditt månedlige forbruk (eller 25 ganger årlig forbruk). Bruker du kr 20.000 hver måned, kan du altså leve av avkastningen dersom du sparer opp kr 6.000.000. Hvorfor akkurat så mye? Tommelfingerregelen blir ikke alltid så godt begrunnet, men her er et forsøk på forklaring fra min side. 300 ganger månedlig forbruk gjør at du må kreve en realavkastning på kapitalen din på 4 %. Dette er altså avkastning etter skatt og inflasjon. Det kan kanskje høres litt lavt ut (aksjemarkedet sies jo ofte å gi 10 % avkastning hvert år i gjennomsnitt), men egentlig er dette et relativt ambisiøst avkastningskrav. For det første vil skatt og inflasjon spise mye av avkastningen. Dette er en årlig kostnad som må dekkes. For det andre er det veldig risikabelt å kun investere i en enkelt aktivaklasse når du skal leve av kapitalen din. 100 % eksponering mot aksjemarkedet vil for eksempel ikke være noe ideell løsning. Det vil være mye bedre å ha en god del i aksjer, men i tillegg noe i eiendom og obligasjoner (eventuelt helt andre ting). Da vil risikoen reduseres, og man vil oppnå en mye jevnere avkastning (som jo er en stor fordel når man skal leve av avkastningen).

Å spare opp 300 ganger det man bruker hver måned kan kanskje høres voldsomt ut, og da særlig dersom man per i dag bruker mye per måned. Bruker du for eksempel kr 50.000 hver måned, så må du bygge opp en formue på hele kr 15.000.000. Hvis 300 ganger ditt månedlige forbruk blir en sum som er så stor at du mister litt motet, så er det et par grep du kan ta:

Du kan lære deg å leve med et lavt forbruk. Å leve på lite er for meg blitt et slags ideal, men jeg vet at ikke alle er enige med meg i dette. Samtidig tror jeg at mange har et høyt forbruk uten at det gir dem noe økt livskvalitet, så jeg er overbevist om at mange lurer seg selv på dette området. Vi har alle ulike erfaringer, men livet har i hvert fall lært meg at man ikke blir lykkelig av å stadig kjøpe nye ting. Tvert imot. Jeg kjenner mange som stresser rundt og har et svært høyt forbruk, men som opplagt ikke er særlig fornøyd med tilværelsen. Misforstå meg ikke, jeg er på ingen måte noen asket. Men for meg er det slik at det er opplevelser som gir livet mening, ikke det å stadig kjøpe noe nytt. Nå trenger selvsagt ikke opplevelser å være gratis. Noen er det, sånn som den gleden det gir en når en får et skikkelig smil fra en fire måneder gammel baby. Andre opplevelser koster litt penger, slik som pizza og øl med gode kompiser en lørdags kveld (luksus for en småbarnsfar), mens andre opplevelser kan koste mye penger, sånn som å dra for å oppleve Uluru (Ayers Rock) i Australia. Jeg har både fått en baby til å smile, spist pizza og drukket øl med gode kompiser og opplevd Uluru, og ville slett ikke byttet disse opplevelsene mot for eksempel en ny iPhone (selv om den jeg har begynner å få noen alderdomstendenser). En bonus ved å leve på lite er forresten at dette er noe av det mest effektive du kan gjøre dersom du er opptatt av å ta vare på miljøet.

En annen side ved dette er at mange sannsynligvis kan klare seg med en god del mindre når de slutter å arbeide. Når det er snakk om jobb, tenker mange kun på inntektssiden, men for mange har jobben også en stor relativt stor kostnadsside. Hva slags kostnader det er snakk om vil variere fra jobb til jobb, men her er noen eksempler på jobbrelaterte kostnader:

• Man må ha to biler i husholdningen, selv om man bare trenger en på fritiden.
• Det koster kr 1.000 hver måned å parkere bilen på jobben.
• Jobben krever at man har andre (og dyrere) klær enn de man egentlig liker å gå med.
• Jobben legger beslag på så mye tid at man kjøper hjelp i hjemmet (for eksempel hjelp til husvask, maling av huset og så videre).
• Jobben gjør en så stresset at man er nødt til å gå til behandling (for eksempel massasje) hver uke.
• Jobben gjør en så stresset og utsatt for sykdom at man stadig må kjøpe medisiner.
• Jobben gjør en så sliten at man ikke har noe overskudd til å leke med ungene på ettermiddagen. I stedet sender man dem stadig på kino eller på bowling for å få litt ro i huset.
• Jobben legger beslag på så mye tid at man nesten aldri er hjemme. Den stadige dårlige samvittigheten gjør at man kjøper dyre gullsmykker til kona og masse dyre leker til ungene.

Ok, jeg setter det litt på spissen her, men håper du tar poenget. Selv om jobben din gjør at du hver måned får kr 30.000 inn på konto, så betyr ikke det nødvendigvis at hele beløpet er fritt disponibelt. Hvis kr 3.000 av disse går med til å dekke kostnader som du ikke ville hatt dersom du ikke hadde hatt akkurat den jobben, så er den egentlige inntekten 10 % lavere enn den utbetalte lønnen.

Du kan slutte i din vanlige jobb, men likevel jobbe litt. En annen måte å redusere det beløpet du trenger før du kan slutte å arbeide på, er rett og slett å belage seg på at du fortsatt skal jobbe litt. Da kan du leve av en kombinasjon av avkastningen av kapitalen din og noe aktiv arbeidsinntekt. La oss si at du har funnet ut at du vil trenger kr 25.000 hver måned når du slutter å arbeide. Ganger du kr 25.000 med 300, kommer du da fram til at du vil trenge kr 7.500.000 før du kan slutte i jobben. Etter å ha tenkt deg litt om, kommer du imidlertid fram til at det kan være greit å fortsatt ha en viss tilknytning til arbeidslivet, og at du kan tenke deg å jobbe noen få timer hver uke. Hvis en slik deltidsjobb kan gi kr 10.000 utbetalt hver måned, reduseres det du trenger av avkastning fra kapitalen din til kr 17.000, og det beløpet du må spare opp før du slutter i din vanlige jobb reduseres til kr 4.500.000.

Hvis man ønsker å fortsette å jobbe litt, er det et par ting man bør legge vekt på:

1. Finn noe du trives med. Å gå fra en 40-timersjobb man trives brukbart med til en 15-timersjobb man hater er ingen god løsning. Det ideelle er å finne noe som man interesserer seg for og som man syns det er meningsfullt å bruke tid på.
2. Fleksibilitet. For meg personlig er den største fordelen med å være økonomisk uavhengig at man får mye mer frihet. Frihet til å gjøre det man vil og frihet til å bestemme over egen tid. Den ideelle deltidsjobb vil derfor være en der du selv kan bestemme når du skal jobbe. Det kan selvsagt være vanskelig å finne en slik jobb, men jeg ville i hvert fall ikke ha basert meg på en jobb som hadde krevd at jeg måtte være fysisk tilstede hver mandag, onsdag og søndag kl. 10.00 – 14.00 hver uke.

Hva er så min egen plan? Som jeg har nevnt tidligere, så har jeg satt meg som mål at jeg innen 31.12.2018 skal ha bygd opp en netto finansformue på kr 4.000.000, og at jeg da kan slutte i min vanlige jobb. Deler du kr 4.000.000 på 300, får du imidlertid kun kr 13.333, og dette er mindre enn det jeg ser for meg å klare meg på hver måned. Her er min plan for hvordan jeg skal kompensere for at jeg ikke helt og holdent kan leve av 4 % avkastning av kapitalen min:

• Jeg har et par styreverv. Arbeidsinnsatsen her ligger i selve styremøtene og det å forberede seg til disse møtene. Selve styremøtene er kun noen få ganger i året, og jeg får vite når de skal være lang tid i forveien. Disse lar seg derfor lett innpasse i en ellers fri tilværelse. Det har også blitt mer og mer vanlig at noen av styremedlemmene deltar via Skype, slik at det ikke er et absolutt must at alle er samlet i samme rom. Forberedelsene til styremøtene kan selvsagt gjøres hvor som helst. Styrevervene mine gir meg mye. De gjør at jeg møter interessante mennesker og at jeg opprettholder en viss kontakt med næringslivet. Jeg ser derfor for meg å fortsette med styreverv (og gjerne ta på meg enda flere) når jeg slutter å arbeide.
• Blogging. Per i dag har jeg ikke de store inntektene fra denne bloggen, men jeg elsker å skrive, så ved litt mer innsats og en mer profesjonell blogg, tror jeg at jeg kan øke disse inntektene. Dette er selvsagt også en type jobb som kan utføres hvor som helst i verden.
• Aktiv investering. Jeg er godt over middels interessert i aksjer og andre aktivaklasser, og tror at jeg ved å bruke noen få timer per uke på mine investeringer kan klare å oppnå en avkastning som ligger en god del over 4 %. Klarer jeg for eksempel å oppnå en realavkastning på 6 % (som jeg anser som ambisiøst, men realistisk), så vil den månedlige gjennomsnittsavkastningen bli på kr 20.000, som er omtrent det jeg bruker per i dag hver måned.
• Drittjobber i perioder hvis nødvendig. Motivasjonen min for å slutte å jobbe er stor, så jeg er innstilt på å ta en viss risiko. Skulle ting skjære seg skikkelig, er jeg innstilt på å ta noen drittjobber i kortere perioder for å spe på inntekten min. Jeg er overhodet ikke noe snobbete på dette området.

I tillegg til punktene for å spe på inntektene ovenfor, har jeg tenkt på tiltak som gjør at kostnadsnivået mitt ikke trenger å være høyere enn det må være når jeg slutter å jobbe. Det viktigste jeg har kommet fram til her er at jeg ikke skal ha noen nært forestående prosjekter på huset og i hagen når jeg slutter å jobbe, og at jeg på forhånd skal kjøpe inn nye klær og nytt utstyr (mobiltelefon, pc, sportsutstyr osv.) som gjør at kostnadene mine til slikt vil bli svært lave de første årene.

Jeg vil understreke at min drømmetilværelse ikke vil være å sitte å vifte med tærne på en strand på Mauritius. Min drømmetilværelse er et aktiv liv, men et liv der jeg er herre over egen tid. Planen min er derfor tilpasset mitt syn på en ønsket framtid, og trenger slett ikke å passe med ditt syn på dette.

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å skrive et innlegg om hvordan man kommer i gang med det å jobbe for å bli økonomisk uavhengig. Så begynte jeg å tenke på at de fleste som leser disse innleggene sannsynligvis allerede har kommet i gang, så da valgte jeg heller å vinkle dette litt annerledes. 🙂

La meg innledningsvis si litt om tre «grunnregler» som gjelder for deg som ønsker å bli økonomisk uavhengig:

1. «Vanlige» spareråd er ikke nok. Det vanlige rådet om å spare 10 % av utbetalt inntekt hver måned er for eksempel langt ifra tilstrekkelig for å bli økonomisk uavhengig.
2. Det finnes alltid et høyere nivå å sikte etter. Selv om du allerede spiller i elitedivisjon, er det fremdeles noen ferdigheter du kan videreutvikle.
3. Du må våge å skille deg ut. Dette er viktig. De aller fleste blir aldri økonomisk uavhengige, og for mange skyldes det at de ikke tør å skille seg ut fra alle andre. Dersom du lever som alle andre og er opptatt av at du alltid skal ha det alle andre har, så har du et dårlig utgangspunkt. Be the exception! 🙂

Selv om jeg tror at de fleste av dere som leser dette har kommet i gang, så er det samtidig mest sannsynlig slik at det er høyst forskjellig hvor langt dere har kommet. Nedenfor følger derfor noen tips for hva jeg vil anbefale dere å jobbe videre med, avhengig av hvor langt dere har kommet.

Gruppe 1 – Sparerate på 10-20 % og inntekt på under kr 500.000

• Dersom du befinner deg i denne gruppen, vil jeg anbefale at du prioriterer over alt annet å øke spareraten til minst 20 %. Om du velger å øke inntekten eller kutte kostnadene for å klare dette er av mindre betydning, men jeg vil si at du ikke seriøst er i gang med å jobbe for økonomisk uavhengighet før du minst setter av 20 % av utbetalt inntekt hver måned til dette målet.
• Når du har klart å øke spareraten til minst 20 %, ville jeg gradvis ha jobbet med både inntekts- og kostnadssiden for å øke spareraten ytterligere over tid.

Gruppe 2 – Sparerate på 20-40 % og inntekt på mellom kr 500.000 og 800.000

• Dersom du befinner deg i denne gruppen, er du allerede godt i gang, og du har både relativt høy sparerate og inntekt. Også for denne gruppen vil jeg anbefale å gradvis jobbe både med inntekts- og kostnadssiden for å øke spareraten ytterligere over tid.
• I tillegg til å øke spareraten, bør de som befinner seg i denne gruppen utvikle sin investeringskompetanse. Les bøker og blogger om investeringer i aksjer, eiendom, rentepapirer og så videre, og lær av egne investeringserfaringer.

Gruppe 3 – Sparerate på over 40 % og inntekt på over kr 800.000

• De få av dere som befinner dere i denne gruppen, har kommet veldig godt i gang. Vær stolt av det du har klart å utrette, men sikt mot å bli enda bedre.
• Fremdeles er det spareraten som ruler dette spillet, så jobb for at denne skal bli enda høyere. Men i motsetning til de i de andre gruppene, vil jeg først og fremst anbefale de i denne gruppen med å jobbe for å øke inntektene (samtidig som man ikke øker kostnadene). Hva har du gjort for å klare å oppnå den høye inntekten du har, og hva kan du gjøre for å komme deg opp på et enda høyere nivå?
• For de i denne gruppen vil jeg også anbefale at man begynner å se seg om etter flere inntektskilder. Det aller viktigste er og blir den samlede inntekten, men i mange jobber er det begrenset hvor høy inntekt man kan oppnå, og da kan det å skaffe seg flere inntektskilder både være med på å øke totalinntekten og virke risikoreduserende.
• Befinner du deg i denne gruppen, vil formuen din vokse i et relativt hurtig tempo, så det er svært viktig at du leser deg skikkelig opp på hvordan du kan investere pengene. Les minst en pengebok i måneden, lag oppsummeringer og bruk andre former for aktiv læring.

Som du ser, så avhenger mine råd av hvor langt du har kommet. I starten handler dette mye om å få kontroll på kostnadene, slik at man kommer i gang med å spare. Etter hvert vil man få det å holde kostnadene nede «i blodet» (selv om noen av oss stadig trenger en påminnelse), og da bør man fokusere mer og mer på det å øke inntektene. Samtidig bør man øke sin investeringskompetanse, slik at denne er god når man begynner å forvalte større summer. Jeg tror det er viktig å ikke tulle til rekkefølgen for mye her. Noen sier for eksempel at man ikke ønsker å kutte kostnadene, men heller ønsker å bli økonomisk uavhengige kun ved å øke inntektene. Dette kan jo høres forlokkende ut, men problemet hvis man ikke passer på kostnadssiden er at man fort blir offer for «Parkinsons lov». Brukt i denne sammenheng sier denne loven at kostnadene «følger» etter inntektene. Klarer man å øke inntektene, vil altså kostnadene automatisk også øke, fordi det stadig dukker opp nye ting å bruke penger på. Den forlokkende ideen om å bli økonomisk uavhengig kun ved å fokuserer på inntektssiden, fører altså til at man aldri kommer skikkelig i gang.

Når det gjelder min egen situasjon, så får jeg i gjennomsnitt utbetalt om lag kr 40.000 per måned, og sparer litt over halvparten av dette. Investeringskompetansen min vurderer jeg som god, men den kan selvsagt alltid bli bedre. Mitt hovedfokus for tiden går på det å øke inntekten min, fordi det er der jeg har mest å hente.

Hvordan ligger du an, og hva er ditt neste steg?