Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Man bestemmer i stor grad selv hva man velger å fokusere på. Noen velger å fokusere på forhold som de overhodet ikke kan påvirke og gjøre noe med, mens andre velger å fokusere på områder som de selv kan påvirke. Ved å være bevisst på hva man bruker tiden og energien sin på, kan man ved å velge å fokusere på forhold man faktisk kan gjøre noe med, oppnå mye bedre resultater.

Her er noen eksempler:

• I stedet for å fokusere på og bekymre deg over at det er lavkonjunktur og stigende arbeidsledighet, bør du ha fokus på å kontinuerlig utvikle din egen kompetanse, slik at du alltid vil bli ansett som en verdifull arbeidstaker.
• I stedet for å fokusere på at renten øker og at du kan få problemer med å betjene boliglånet, bør du heller prioritere å betale ned på boliglånet. Dette vil selvsagt kreve at du kutter kostnadene dine på noen andre områder, men resultatet kan bli at du ikke har et større lån enn at du ikke får problemer dersom renten øker.
• I stedet for å fokusere på at enkelte produkter er dyre i Norge på grunn av høye avgifter, bør du heller se på hvordan du kan minimere ditt eget forbruk av disse produktene.

Du skjønner sikkert hvor jeg vil. Velg å fokusere på fohold du faktisk kan påvirke og gjøre noe med. Alt annet er bortkastet bruk av tid og penger.

Som jeg har nevnt flere ganger tidligere, så er det ofte forskjell mellom hva man vet man bør gjøre, og det man faktisk gjør. Hver eneste dag står vi overfor en rekke små valg, som hver for seg kanskje ikke betyr så mye, men som over tid kan få store konsekvenser.

Her er noen eksempler:

• Du er fryktelig trøtt når klokka ringer en morgen, og vet at du kan ligge et kvarter ekstra dersom du lar være å smøre matpakke og velger bilen framfor bussen.
• Du er sliten etter en lang dag på jobb, og vurderer å kjøpe med take-away-mat fra en restaurant framfor å lage middag selv.
• Du kommer på noe du har glemt å kjøpe på kvelden, og selv om du bor bare 500 meter fra butikken, prøver du å finne gode argumenter for at du skal kjøre.
• Du er veldig sulten på vei hjem fra jobb. Du går innom butikken for å handle, og selv om det er under en time til du vet at du har mat på bordet, så stopper du opp ved sjokoladehylla.

Gjør det du vet du bør gjøre i slike situasjoner! På sikt vil du da bli mye mer fornøyd med deg selv, og du vil utvikle selvdisiplinen din. Slike små «hverdagssynder» er dessuten selvforsterkende. Velger du den enkle løsningen i ett tilfelle, vil du gjerne også gjøre det neste gang.

Vi mennesker har ofte en tendens til å putte ting i bås, i et forsøk på å gjøre verden enklere og mer oversiktlig. Innenfor økonomi er det et tilbakevendende tema hvilke kostnadsposter man bør angripe, dersom man ønsker å spare penger. Noen mener at det er de daglige småkjøpene som teller. Kutter man ut den daglige tabloidavisen og tar med matpakke på jobb, vil man over tid spare så mye at man kan bygge seg opp en stor formue. Andre argumenterer for at det er de store kostnadspostene man må passe på. Det hjelper ikke å ta med matpakke på jobb, dersom man kjøper en alt for dyr bil og bor i et alt for stort hus.

Jeg mener det er unødvendig å velge mellom å ha fokus på små eller store kostnadsposter. Det blir på mange måter som å velge mellom hva som er viktigst av venstre og høyre fot. Det å kutte kostnader, har mye mer med mental innstilling enn med lure teknikker å gjøre. Klarer man å oppnå den riktige mentale innstillingen til penger og forbruk, spiller det ingen rolle om det er snakk om en stor eller en liten kostnad.

Ha et svært bevisst forhold til hva du bruker penger på. Bruk minst mulig på ting som betyr lite for deg, og mer på ting som du prioriterer. Prioriterer du alt på en gang, blir resultatet at ingenting blir viktig eller spesielt. Både store og små kostnader teller, og den eneste som kan finne gode varige løsninger for akkurat deg, er det selv.

Jeg har flere ganger på denne bloggen understreket viktigheten av å kontinuerlig utvikle egen kompetanse. Men hva slags kompetanse bør man ha fokus på? Det mest nærliggende er å styrke den kompetansen man har behov for i jobben. Dette kan være en god start, men jeg vil også anbefale å ha et lengre og bredere perspektiv. Det er jo ikke sikkert at du kommer til å ha den samme jobben om noen år, og skulle du bli tvunget til å skifte jobb, stiller du sterkere dersom du har et høyt «generelt» kompetansenivå.

Jeg vil derfor anbefale deg å ha fokus på å øke kompetansen på områder som kommer til nytte i flere typer stillinger. Her er noen eksempel:

Datakompetanse. Eksempler her er bruk av mer generell programvare som programmene i Office-pakken, skrivehastighet osv.

Presentasjonsteknikk. I de fleste yrker blir man av og til bedt om å presentere noe, og god presentasjonsteknikk gir et profesjonelt inntrykk.

Kommunikasjonskompetanse. Å komme godt overens med andre, er av avgjørende betydning for å lykkes i arbeidslivet.

Forhandlingskompetanse. Behersker man kunsten å forhandle, stiller man sterkt i en rekke situasjoner i arbeidslivet.

Godt språk og stort ordforråd. Å skrive noenlunde korrekt og å ha et stort ordforråd, gir et profesjonelt inntrykk og er en stor fordel i mange typer stillinger der man kommuniserer mye skriftlig.

Kunnskap om hvordan man utnytter tiden sin på en god måte. I mange yrker er arbeidspresset stort og arbeidsoppgavene mange. Lærer man seg å organisere arbeidstiden og oppgavene sine på en god måte, får man gjort mye mer.

Motivasjon. Som jeg har nevnt flere ganger tidligere, så holder det ikke å vite hva man bør gjøre, man må også faktisk gjøre det i praksis. Å være godt motivert er avgjørende for å velge å gjøre det man vet man bør gjøre. Å lese motiverende bøker, se motiverende filmer osv., kan derfor være svært nyttig.

Et spørsmål man med jevne mellomrom bør spørre seg er: Hvorfor er jeg ikke rik allerede?

For mange vil det mest naturlige være å skylde på omgivelsene. Jeg er ikke rik fordi sjefen ikke innser at jeg fortjener høyere lønn, fordi familien min bruker opp alle pengene jeg tjener, fordi skattenivået i Norge er så høyt, fordi renten på boliglånet er så høy, fordi bensinen er så dyr, fordi alt koster så mye i Norge…

Det kan være en viss trøst i å skylde på omgivelsene. Problemer er at man ikke kommer noe videre ved å gjøre det. Skal man oppnå framgang, er man nødt til å ta tak i egen situasjon og slutte å skylde på andre. Forsøk derfor å ikke skylde på omgivelsene når du besvarer dette spørsmålet. Se heller på hvordan de valgene du har tatt så langt i livet, har ført til de resultatene du har oppnådd. Da først kommer du fram til konkrete problemområder som du kan gjøre noe med.

Her er noen eksempler

En mann som røyker, kjører langt mer bil enn nødvendig og som har et høyt alkoholforbruk. Det enkle svaret på spørsmålet nevnt ovenfor kan være at avgiftene på tobakk, drivstoff og alkohol er så høye i Norge, at han ikke har noe igjen når alle regningene er betalt. Et langt mer konstruktivt svar vil derimot være at han har et svært høyt forbruk av varer som er sterkt avgiftsbelagte, og at han ved å kutte forbruket av disse varene, vil kunne spare mye.

En kvinne som ikke er fornøyd med lønna. Det enkle svaret på spørsmået nevnt ovenfor kan være at lønna er lav fordi arbeidsgiveren ikke innser at hun fortjener langt høyere lønn. Det konstrutive svaret er hun per i dag er lønnet ut ifra de valg hun har tatt så langt i livet, og at hun selv kan gjøre mye for å øke lønna.

Still deg selv dette spørsmålet minst én gang per år (fram til du er fornøyd med økonomien din). Hvorfor er jeg ikke rik allerde? Vær helt ærlig med deg selv, ha fokus på svar som du selv kan påvirke og sett av god tid. Brukt på riktig måte, kan dette spørsmålet være av stor betydning for din framgang.

Sparing, kostnadskutt og investering kan være tunge prosesser for mange. For å komme i gang med noe, kan det være en god idé å bruke selvdisiplin og tvinge seg selv til å gjøre det man vet man bør gjøre. På sikt derimot, er det mye enklere dersom man kommer fram til nye sannheter, meninger og holdninger, som gjør at man ikke trenger å tvinge seg selv. Klarer man å komme til et slikt vendepunkt, blir det mye enklere å få god framgang.

La oss se litt på hva det innebærer å nå et slikt vendepunkt:

• Før man når vendepunktet, bryr man seg veldig om hva andre syns og sier. Man konkurrer med naboen og kollegaer om å ha den dyreste bilen, de fineste klærne og det flotteste huset. I og med at det alltid vil være noen som har noe som er nyere og dyrere enn en selv, er dette en konkurranse man aldri vinner og som kan føre til stress, usikkerhet og nedstemthet. Etter man når vendepunktet, innser man at materielle eiendeler kun gjør livet bedre inntil et visst nivå, og man bryr seg ikke om hva andre eier og mener. Man frigjør da energi og penger til å gjøre det man virkelig har lyst til å gjøre.
• Før man når vendepunktet, innbiller man seg at det meste kan kjøpes for penger. Man arbeider gjerne så mye at det går utover både helsen og nære relasjoner, men ser for seg at skaden ikke blir større enn at man kan reparere den i ettertid med alle pengene man har tjent. Satt på spissen velger man ikke å forebygge sykdom med en joggetur, men satser heller på å reparere den med en pille i ettertid. Etter å ha nådd vendepunktet, innser man at det er mye som er viktigere enn penger, for eksempel egen helse og relasjonen til andre mennesker, og at penger ikke kan kjøpe lykke.
• Før man når vendepunktet, opptrer man egoistisk og bryr seg ikke om hvordan levesettet påvirker miljøet. Man mener gjerne at det å redde verden er en oppgave for politikerne. Etter å ha nådd vendepunktet, innser man at overkonsum påvirker miljøet, og at det ikke er en unnskyldning at én persons forbruk utgjør lite i den store sammenheng.

Som forbruker er det veldig nyttig å ha et bevisst forhold til «loven om avtagende grensenytte», som sier at jo mer du konsumerer av en vare, jo lavere blir nytten av og gleden over den siste varen du kjøpte. I mange tilfeller blir nytten negativ når du kommer opp i et høyt konsum.

Et par eksempler:

Eksempel 1 – Man er sulten

1. Høy nytte og glede av et måltid som gjør en passe mett.
2. Noe mindre glede over litt mer mat, slik at man blir veldig mett.
3. Blir man presset til å spise mer når man er stappmett, vil maten bli oppfattet som noe negativt.

Eksempel 2 – Klær

1. Har man ingen klær, vil man oppleve stor nytte ved å kjøpe ett sett.
2. Har man kun ett sett med klær, vil man ha glede av flere sett, slik at man slipper å gå med de samme klærne hele tiden.
3. Har man svært mye klær og ikke har plass til mer, vil nye plagg kunne oppfattes negativt. Da fører nye klær bare til mer rot og gjør det vanskeligere å velge hva man skal ha på seg.

Hva har så dette med penger å gjøre? Kjennskap til denne sammenhengen er nyttig av flere årsaker:

• Man må ikke sette likhetstegn mellom materiell levestandard og livskvalitet. Har man allerede alt man trenger, øker ikke livskvaliteten ved at man skaffer seg det dobbelte av alt man trenger.
• Ikke kjøp ting du allerede har nok av.
• Tenk alltid over om det du kjøper er noe du virkelig har behov for og har plass til.
• Mange nordmenn har et forbruk som er høyere enn det de har nytte av innenfor flere kategorier produkter. Er man i en slik situasjon, vil man kunne spare penger ved å slutte å overkonsumere.

På sikt vil det som regel være en sammenheng mellom kunnskapsnivå og inntektsnivå, selv om det er opplagt at det også er en rekke andre forhold som påvirker inntektsnivået. Det å investere tid og penger i egen kompetanse, kan derfor ofte vise seg å bli din beste investering. Men hvordan få til dette i praksis?

Hos mange er det stor forskjell på det de vet de burde gjøre, og det de faktisk gjør. Noen få klarer å innrømme dette. «Ja, jeg vet jeg burde bruke litt av kvelden til å lese og mosjonere, men jeg valgte å se på tv hele kvelden». Andre derimot, fyller fritiden sin med så mange aktiviteter og hobbyer at de ikke får tid til å drive med egenutvikling. Du kjenner sikkert typen – de er alltid på farten, det være seg på korøvelse, fotballkamp, bowling, kino, kafébesøk, syforening osv., osv… Det er nok ikke alltid det er bevisst, men ofte rømmer slike personer fra egenutvikling ved å være «aktivt late», altså ved å fylle fritiden med så mange halvutfordrende aktiviteter at de slipper å ta tak i egen kompetanse, helse osv.

Ønsker du å kontinuerlig øke kompetansen din, er du nødt til å prioritere dette og sette av tid og penger til det. Er fritiden din allerede mer enn full av aktiviteter fra før av, er du nødt til å velge bort noe for å rydde plass til dette i hverdagen.

På et helt overordnet nivå, kan du bruke inntekten din på tre ulike forhold:

1. Nødvendige kostnader. Dette vil typisk være kostnader til mat (normal mat som du tilbereder hjemme, ikke dyre restaurantbesøk), klær (rimelige klær, ikke dyre designklær) og bolig.
2. Unødvendige kostnader. Eksempler her er feriereiser, dyre klær, restaurantbesøk, kinobilletter, dvd-er osv.
3. Sparing. Dette vil være den totale inntekten fratrukket punkt 1 og 2.

Å ha et bevisst forhold til hvordan man ønsker å disponere inntekten sin, kan være svært nyttig. Særlig gjelder det å finne en god balanse mellom punkt 2 og 3, altså en balanse mellom hvor mye man syns man bør unne seg av «luksus» i hverdagen i dag og hvor mye som bør investeres for framtiden.

Noen viktige momenter å huske på når du skal finne din egen fordeling:

• Punkt 1 er ofte mye lavere enn mange vil ha det til. Selv om det er vanskelig å definere hva som er strengt nødvendige kostnader, så vil mange ikke bruke mer enn halvparten av inntekten sin på kjøp som er nødvendige.
• Å prøve å kutte ut punkt 2 fullstendig, for å sette av mest mulig til punkt 3, fungerer som regel dårlig i praksis. Dette blir som om en overvektig person skal gå ned i vekt ved kun å spise sunne matvarer, altså aldri unne seg noe som helst av sukker og usunt fett. En god balanse er som regel det som fungerer best på sikt.
• Jeg vet om mange som syns de burde ha spart mer tidligere i livet. Det er derimot sjelden jeg møter mennesker som angrer på at de ikke kjøpte mye mer luksus da de var yngre. Sett derfor av nok til punkt 3 til at du om noen år kan se tilbake og være fornøyd med det du har spart.

Hva som er en rimelig fordeling, vil være veldig avhengig av den økonomiske situasjonen du befinner deg i. For en person med middels inntekt, vil en slik fordeling være en god start:

1. Nødvendige kostnader: 60 %
2. Unødvendige kostnader: 30 %
3. Sparing: 10 %

På sikt, ved hjelp av økt inntekt og kunnskap om hvordan du skal spare penger uten at det går utover levestandarden, bør du klare denne fordelingen:

1. Nødvendige kostnader: 50 %
2. Unødvendige kostnader: 30 %
3. Sparing: 20 %

Denne fordelingen gir en god balanse mellom å «leve i nuet» og å investere for framtiden.

Hvor mye du tåler at formuen din svinger i verdi før du blir nervøs og mister nattesøvnen, er av avgjørende betydning for hvordan du bør plassere sparepengene dine.

La oss for eksempel tenke oss at du ikke har spart noe tidligere, men at du nå har bestemt deg for å komme i gang. Du har foreløpig ikke så mye kunnskap om hva man kan investere i, men vet litt om banksparing og sparing i aksjefond. Spørsmålet du stiller deg er hvordan du skal fordele sparingen mellom bank og aksjefond.

La oss først se på hva en plassering i henholdsvis kun bank og kun aksjefond vil innebære:

Kun bank

• Garantert positiv nominell avkastning hvert eneste år
• Lav forventet avkastning (anslagsvis rundt 5 % i gjennomsnitt over flere år)
• Forventet avkastning er lavere enn forventet lånerente over tid, så i utgangspunktet bør all gjeld være nedbetalt før man begynner å spare

Kun aksjefond

• Store svingninger i årlig avkastning. Man må tåle at verdien av fondet halverer seg i løpet av et år (i ekstreme tilfeller kan det forekomme enda sterkere nedgang)
• Høy forventet avkastning (anslagsvis rundt 10 % i gjennomsnitt over flere år)
• Forventet avkastning er høyere enn boliglånsrenten og flere andre typer lånerente, så man kan begynne med sparing selv om man har gjeld

For en gjeldsfri person, er det også et alternativ å kombinere sparing i bank med sparing i aksjefond. Når man skal bestemme seg for hvordan man skal fordele sparingen, må man ta hensyn til følgende:

• Jo høyere andel man sparer i bank, jo lavere vil den forventede avkastningen bli
• Jo høyere andel man sparer i bank, jo mindre vil de årlige variasjonene i avkastningen bli

Hvilken fordeling man velger mellom bank og aksjefond, vil altså bli en avveining mellom hvor høy forventet avkastning man ønsker og hvor store svingninger man tåler. En typisk nybegynnertabbe er å investere med større risiko enn man tåler. En person som mister nattesøvnen dersom han ser at formuen utvikler seg negativt et år, bør for eksempel aldri kun investere i aksjefond. En slik person vil typisk selge i panikk når aksjemarkedet har falt i verdi – på et tidspunkt der man absolutt ikke bør selge aksjer. Ha derfor et bevisst forhold til hvor store svinginger du tåler, før du begynner å investere.