Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

• Sparing/investering: kr 30.000
• Brutto inntekt: kr 59.400
• Lest følgende aksjebøker:

1. Market wizards – Jack Schwager
2. The new market wizards – Jack Schwager
3. Stock market wizards – Jack Schwager

• Prosent av ultimat mål oppnådd:  39 %
• Karakter på egen innsats: 1 (godt fornøyd)

Juni ble en veldig bra måned. Jeg hadde en noe høyere bruttolønn enn min faste inntekt, men på grunn av at juni er feriepengemåneden, fikk jeg mye mer utbetalt enn en vanlig måned. Jeg skal på ferie litt senere i sommer, så forbruket kommer også til å være høyere enn vanlig, men jeg satte av kr 10.000 mer enn jeg minimum skal hver måned til sparing. Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sette av kr 0, kr 5.000 eller kr 10.000 ekstra til sparing, men valgte altså å gå for det høyeste beløpet. Jeg har satt meg et ambisiøst langsiktig mål, og da må jeg også våge å ta i litt ekstra når slike muligheter kommer. No guts, no glory! 🙂

Nå er jeg for øvrig ferdig med å investere nye midler i fond. Fondsmidlene mine skal nå få stå og yngle en god del måneder før jeg begynner å realisere, og jeg vil i tiden framover fokusere på å nedbetale på boliglånet mitt.

Aksjemarkedet har ikke vært noe fest den siste måneden, noe som har gjort at min netto finansformue har sunket i verdi. Akkurat nå er det knyttet stor spenning til hvordan situasjonen i Hellas vil påvirke verdens børser, men jeg investerer på lang sikt og hever blikket over slike hendelser.

Halve 2015 er nå over, og det er på tide å se på hvordan jeg totalt sett ligger an i forhold til årsmålene mine:

• Brutto lønn
  • Mål for 2015: kr 730.000
  • Status per juni: kr 371.100
  • Prosent av mål oppnådd: 51 %
• Sparing/investering
  • Mål for 2015: kr 240.000
  • Status per juni: kr 130.000
  • Prosent av mål oppnådd: 54 %
• Lese aksjebøker:
  • Mål for 2015: 24 bøker
  • Status per juni: 19
  • Prosent av mål oppnådd: 79 %

Jeg ligger altså godt an på alle de tre målene jeg skriver om på denne bloggen. Aller best ligger jeg an på lesemålet mitt, og jeg kommer sannsynligvis til å nå dette årsmålet allerede i sommer. Når det gjelder målene mine om lønn og sparing, vurderer jeg muligheten for at jeg vil komme til å nå dem i løpet av året som gode, men de vil kreve at jeg står på i høst. Inntektsmålet mitt er en god del høyere enn det jeg får utbetalt som fastlønn hver måned, og sparemålet mitt krever at jeg hver eneste måned er flink til å holde kostnadene nede.

Når du etter hvert kommer i gang med konkrete handlinger for å nå målet du har satt deg, er det utrolig viktig at du følger nøye med på hvordan det går. Det er to hovedgrunner til at dette er så viktig:

1. Ved å følge med på framgangen din ser du hvor godt planen din faktisk fungerer i praksis. Er framgangen god og som forventet, vet du at du har en velfungerende plan. Er framgangen dårlig, er du nødt til å gjøre noen endringer i planen din.
2. Å følge egen framgang kan være utrolig motiverende. Å faktisk se at det går framover kan være nok til at man blir motivert til å stå på litt ekstra.

Et viktig spørsmål i denne sammenheng er – hvor ofte skal jeg sjekke egen framgang? Dette finnes det ikke noe fasitsvar på, for det avhenger helt av hvilket mål du har satt deg. Jeg har hørt at casinoene i Las Vegas gjør opp økonomisk status hver eneste time. Dette høres unødvendig ofte ut for meg, men det finnes sikkert gode grunner til at de gjør det slik (mulig det er viktig å avsløre juks så raskt som mulig?). La oss si at målet ditt er at du skal gå ned ti kilo. Hvor ofte er det da fornuftig å veie seg? Jeg vil si at en gang i uken er passe hyppighet for et slikt mål. Veier du deg hver dag, vil tilfeldigheter som hvor mye vann du har i kroppen kunne føre til misvisende målinger.

Jeg vil anbefale deg å etablere et god system for å følge egen framgang, enten på papir eller i et regneark. Og ikke slett gamle tall. Jeg bladde nylig i målboken min for 2012, og syns det var både motiverende og morsomt å se hvilke mål og hvilken framgang jeg hadde det året.

Når det gjelder mitt eget mål om å akkumulere opp kr 4.000.000 innen 31.12.2018, så følger jeg egen framgang månedlig her på denne bloggen. I tillegg noterer jeg ned framgangen min i målboken min, i tilfelle bloggen min eller hele internett på mystisk vis skulle forsvinne. 🙂

Du har nå definert målet ditt, funnet en rekke gode grunner for at du ønsker å nå det, delt det opp i mindre delmål, satt opp en «jeg er villig til å ofre»-liste og begynt å visualisere hvor flott det skal bli å nå det. Mye av forberedelsene er unnagjort, og nå er det på tide å bli enda mer konkret og sette opp en handlingsplan.

I en god handlingsplan må det framgå hva du skal gjøre når, og jeg vil sterkt anbefale at du skriver den ned. En handlingsplan som du bare har i hodet er ingen god handlingsplan. Vær så spesifikk som mulig og skriv ned alle de stegene du må ta for å nå målet ditt, eller i hvert fall de stegene du må ta for å nå det første delmålet.

La meg illustrere ved et eksempel. For noen år siden hadde jeg satt meg som mål at jeg skulle klare å springe 3.000-meteren på under 12 minutter i løpet av kommende år. I utgangspunktet brukte jeg ca. 14 minutter, så jeg måtte trene en del for å klare å nå dette målet. Jeg satte da opp en helt spesifikk plan for hvordan jeg skulle forbedre tiden min. Plan gikk over fem uker, og hver uke skulle jeg trene fire ganger, slik at det totalt var snakk om 20 treningsøkter. Planen var slik:

• Trening 1 hver uke: fem kilometer jevnt løp.
• Trening 2 hver uke: tre kilometer med maks fart.
• Trening 3 hver uke: intervalltrening (fire x tre minutter med maks fart, med ett minutts gange mellom intervallene)
• Trening 4 hver uke: tre kilometer med maks fart.

Etter fem uker med dette programmet var gjennomført, tok jeg to dagers pause og sprang deretter 3.000-meteren så fort jeg klarte. Tid: 11: 58. 🙂

Selv om dette var et enkelt og kortsiktig mål, så illustrerer det hva jeg mener med det å lage en plan.

Hvordan er så planen min når det gjelder målet mitt om å akkumulere opp kr 4.000.000 innen 31.12.2018? Som jeg har skrevet om tidligere, så er dette er stort og langsiktig mål der veien delvis blir til mens jeg går. Jeg har en helt konkret plan for inneværende år, nemlig at jeg skal spare minst kr 20.000 hver måned. For kommende år har jeg ikke helt bestemt meg ennå, men jeg tror jeg blir nødt til å være litt mer ambisiøst for hvert år som går, så en foreløpig plan ser slik ut:

• 2015: spar minst kr 20.000 hver måned.
• 2016: spar minst kr 21.000 hver måned.
• 2017: spar minst kr 22. 000 hver måned.
• 2018: spar minst kr 23.000 hver måned.

Visualisering har blitt brukt innenfor idrettspsykologien i flere tiår. Før viktige konkurranser kan for eksempel en som konkurrerer innenfor svømming, sitte i et stille rom og se for seg hele distansen han skal svømme og at han vinner konkurransen. På andre områder har imidlertid visualisering fortsatt muligens et litt frynsete rykte.

Jeg anser meg selv som en jordnær fyr, så jeg tror ikke på alt det som skrives og sies om visualisering. La oss se litt på noen av argumentene for visualisering (litt spissformulert):

• Når man visualiserer, tiltrekker man seg på nesten magisk vis hjelp fra omverdenen, og dette bidrar i stor grad til at man når målene sine. Dette argumentet kjøper jeg ikke.
• Når man visualiserer, skaper man en ubalanse mellom det man ser for seg å være og det man faktisk er. Dette «irriterer» underbevisstheten og den setter derfor sine kreative krefter i sving for å prøve å redusere denne ubalansen. Dette argumentet kjøper jeg delvis.
• Når man visualiserer, blir man mer bevisst målet sitt og tenker på det oftere. Dette kan skape motivasjon og grunnlag for små daglige steg i riktig retning. Dette er det argumentet jeg har mest tro på.

Det er i hovedsak tre forhold som påvirker hvor stort utbytte du får av visualiseringen din:

1. Hvor lenge du klarer å visualisere sammenhengende. Å visualisere i ti minutter har som regel bedre effekt enn å visualisere i ti sekunder.
2. Hvor mange sanser du klarer å mobilisere. Klarer du å skape mentale bilder der du både ser for deg hva du ser, føler, lukter og smaker, har dette større effekt enn dersom du bare klarer å mobilisere en enkelt sans.
3. Hvor ofte du visualiserer. Daglig visualisering er bedre enn ukentlig visualisering.

Alle disse tre forholdene kan du utvikle ved å trene. Særlig den første er det mange som sliter med. Å klare å visualisere i flere minutter i strekk er vanskelig, men slett ikke umulig.

Når det gjelder mitt mål om å opparbeide meg en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2018, så er ikke dette en type mål som er så lett å visualisere i seg selv. Jeg har derfor tenkt ut flere situasjoner som jeg visualiserer:

• Jeg visualiserer at jeg har god tid til å lage middag til familien på en hverdag (og jeg får selvsagt masse skryt for den deilige mater jeg lager).
• Jeg visualiserer at jeg har tid til å dra på kino midt på dagen.
• Jeg visualiserer at jeg har anledning til å sette meg på verandaen og drikke en god kopp kaffe midt på dagen når det er fint vær.
• Jeg visualiserer at jeg har god tid til å komponere musikk.
• Jeg visualiserer at jeg har tid til å ta badstue etter at jeg har trent.
• Jeg visualiserer at jeg har anledning til å ta en dupp på dagen hvis jeg er trøtt.
• Jeg visualiserer at jeg kan ta en lang sykkeltur når det er fint vær.

I tillegg visualiserer jeg hvordan det skal bli å skrive et blogginnlegg på denne bloggen om at målet mitt er nådd. 🙂

I del 1 av dette innlegget så vi på at risikoen i aksjemarkedet er større enn det fondsbransjen påstår, og at man må investere i mange år for å være sikret god avkastning. I denne delen av dette innlegget skal vi se på ulike teknikker og strategier som kan brukes for å redusere risikoen når man investerer i aksjer:

• Is i magen. Det første man må akseptere når man investerer i aksjer, er at man må være tålmodig og ha is i magen. Man må være mentalt forberedt på at markedet enkelte år kan halvere seg i verdi, og ha bestemt seg for at man ikke skal opptre irrasjonelt når slike kraftige nedgangsperioder kommer. Når man investerer i aksjefond (andre regler gjelder dersom man har en fokusert portefølje av enkeltaksjer), gjør man lurt i å gjøre det motsatte av det den store massen gjør. Den store massen kjøper når markedet er høyt priset og det virker som om aksjemarkedet er stedet for lettjente penger, og selger når markedet er på bunn og det virker som om verden skal gå under. Den smarte investor holder hodet kaldt når markedet raser, og kjøper flere fondsandeler hvis han har tilgjengelige midler.
• Nedgangstider varer ikke evig. Hvis vi ser på avkastningshistorikken for OBX-indeksen i forrige del av dette innlegget, ser vi at det de siste nitten årene har vært 14 år med oppgang og fem år med nedgang. Kun to av de fem årene med nedgang kom etter hverandre (2001 og 2002). Det mest vanlige er altså at år med nedgang etterfølges av år med oppgang, og ofte vil man få sterk oppgang etter et år der det har gått kraftig ned. En god regel er derfor at man bestemmer seg for at man ikke skal selge seg ut etter et år med kraftig nedgang. Venter man et år, vil man sannsynligvis få mye mer igjen for andelene sine.
• Ikke invester mer enn at du selv kan bestemme når du skal selge. Dette er en viktig regel som jeg selv alltid har fulgt. Det er når du tvinges til å selge på grunn av at du trenger penger at du gjerne må selge på et svært ugunstig tidspunkt.
• Kjøp deg opp og selg deg ut over tid. Du reduserer risikoen for store tap betydelig dersom du kjøper deg opp og selger deg ut over tid. Du kan for eksempel kjøpe deg opp ved å investere månedlig i noen år og deretter selge deg ut over en periode på minst ett år. Følger du en slik strategi, skal du ha veldig uflaks hvis du taper mye penger.
• Ikke plasser alle pengene dine i ett land. Det japanske aksjemarkedet er det beste eksempel på at man aldri kun bør investere i ett enkelt land. Den japanske Nikkei 225-indeksen nådde en «all time high» i desember i 1989. Siden den gangen har avkastningen vært svært dårlig (selv om det i perioder har vært god stigning). Og Japan er ikke et lite land. Japan produserer biler og en rekke andre varer som selges over hele verden. Her vil jeg også understreke den store risikoen som er knyttet til å investere kun i det norske aksjemarkedet. Norge er i motsetning til Japan et veldig lite land, så du tar svært høy risiko hvis du plasserer alt du har i det norske aksjemarkedet. At du bor og jobber i Norge betyr ikke at du vet hvordan det norske aksjemarkedet vil utvikle seg! Et globalt indeksfond gir en god geografisk spredning, og velg gjerne et indeksfond som også investerer i «framvoksende markeder». Globale indeksfond som kun investerer i etablerte markeder gir etter mitt syn en for stor eksponering mot det amerikanske aksjemarkedet.
• Vurder et globalt eiendomsfond. Jeg vil generelt ikke anbefale å investere i enkeltbransjer, med samme begrunnelse som for enkeltland. Jeg gjør imidlertid et unntak for fond som investerer i eiendomsaksjer, på grunn av størrelsen på dette markedet og på grunn av at eiendomsfond gjerne utvikler seg litt forskjellig fra brede indeksfond. Jeg syns derfor godt du kan investere 10 – 20 % av porteføljen din i et globalt eiendomsfond.

Hvor mange år må du investere i aksjemarkedet for å være sikret god avkastning? Fondsbransjen hevder gjerne at man minimum må investere i tre-fem år for å være relativt sikker på god avkastning, men stemmer dette?

Jeg har analysert avkastningstall for OBX-indeksen på Oslo Børs for å finne svar på dette spørsmålet. I følge Oslo Børs sine nettsider har denne indeksen gitt følgende avkastning de siste 19 årene:

• 1996: 31,4 %
• 1997: 30,5 %
• 1998: -24,5 %
• 1999: 44,7 %
• 2000: 12,3 %
• 2001: -15,2 %
• 2002: -30,2 %
• 2003: 47,0 %
• 2004: 37,2 %
• 2005: 41,0 %
• 2006: 33,6 %
• 2007: 13,7 %
• 2008: -52,8 %
• 2009: 70,4 %
• 2010: 18,0 %
• 2011: -10,7 %
• 2012: 14,7 %
• 2013: 22,7 %
• 2014: 4,0 %

Som vi ser, så har den årlige avkastningen vært høyst variabel. Det beste året var 2009 med 70,4 % avkastning, mens det verste året var 2008 med minus 52,8 % avkastning.

Å investere i aksjemarkedet med ett års tidshorisont kan altså nesten anses som ren gambling, så det er opplagt ikke lenge nok. La oss derfor se på den laveste avkastningen ulike tidsperioder har gitt:

• Toårsperioden som har gitt dårligst avkastning er 2007 – 2008. Hadde man investert kr 100 i starten av 2007 og solgt på slutten av 2008, hadde man sittet igjen med kr 54.
• Treårsperioden som har gitt dårligst avkastning er 2000 – 2002. Hadde man investert kr 100 i starten av 2000 og solgt på slutten av 2002, hadde man sittet igjen med kr 66.
• Fireårsperioden som har gitt dårligst avkastning er 2008 – 2011. Hadde man investert kr 100 i starten av 2008 og solgt på slutten av 2011, hadde man sittet igjen med kr 85.
• Femårsperioden som har gitt dårligst avkastning er 1998 – 2002. Hadde man investert kr 100 i starten av 1998 og solgt på slutten av 2002, hadde man sittet igjen med kr 72.
• Seksårsperioden som har gitt dårligst avkastning er 1997 – 2002. Hadde man investert kr 100 i starten av 1997 og solgt på slutten av 2002, hadde man sittet igjen med kr 95.
• Syvårsperioden som har gitt dårligst avkastning er 2008 – 2014. Hadde man investert kr 100 i starten av 2008 og solgt på slutten av 2014, hadde man sittet igjen med kr 124.
• Åtteårsperioden som har gitt dårligst avkastning er 2001 – 2008. Hadde man investert kr 100 i starten av 2001 og solgt på slutten av 2008, hadde man sittet igjen med kr 121.
• Niårsperioden som har gitt dårligst avkastning er 2000 – 2008. Hadde man investert kr 100 i starten av 2000 og solgt på slutten av 2008, hadde man sittet igjen med kr 135.
• Tiårsperioden som har gitt dårligst avkastning er 1999 – 2008. Hadde man investert kr 100 i starten av 1999 og solgt på slutten av 2008, hadde man sittet igjen med kr 196.

Som vi ser av tallene ovenfor, måtte man ha investert minimum i syv år for å være sikret positiv avkastning. Positiv avkastning i seg selv er imidlertid ikke så veldig bra, for alternativt kunne man jo ha puttet pengene i banken og oppnådd positiv avkastning uten å ta noe risiko. Innskuddsrentene har variert svært mye i denne perioden, men dersom vi sier at de har vært 5 % i gjennomsnitt, så måtte man ha investert i aksjemarkedet i ti år for å være sikret bedre avkastning enn det et bankinnskudd ville ha gitt. Dette var kun en enkel analyse av 19 års historikk av OBX-indeksen. Hadde vi brukt en annen indeks eller en annen tidsperiode, hadde vi høyst sannsynlig fått andre resultater. Men man kan uansett dra noen konklusjoner av denne analysen:

• Fondsbransjens påstand om at man er sikret god avkastning hvis man investerer i 3-5 år stemmer ikke. Man må investere i mange flere år enn det for å være sikret positiv avkastning, og enda flere år for å være sikker på at man slår avkastningen man kunne ha oppnådd i banken.
• Selv om den gjennomsnittlige avkastningen i aksjemarkedet er god over lange tidsperioder, så er risikoen større enn de fleste er klar over. Hadde man for eksempel investert i et indeksfond som følger OBX-indeksen i 2008, hadde man tapt over halvparten av pengene.
• Denne analysen bygger på tall for en hel indeks, som er relativt bredt sammensatt av en rekke ulike aksjer i mange bransjer. Det er enda større risiko knyttet til kjøp av enkeltaksjer eller indeksfond som følger en bestemt bransje.

I del 2 av dette innlegget skal vi se på ulike teknikker og strategier man kan benytte for å redusere risikoen når man investerer i aksjer.

Hva er du villig til å ofre for å nå målet du har satt deg? Hvis svaret er «ingenting», brenner du sannsynligvis ikke noe særlig for målet ditt.

For å få til en eller annen endring i livet ditt, er det i utgangspunktet fire ting du kan gjøre:

1. Du kan begynne å gjøre noe nytt.
2. Du kan gjøre mer av noe du allerede gjør.
3. Du kan slutte å gjøre noe.
4. Du kan gjøre mindre av noe du allerede gjør.

Når du skal bestemme deg for hva du er villig til å ofre for å nå målet ditt, er det punktene 3. og 4. ovenfor du skal fokusere på. Hva er du villig til å slutte å gjøre og hva er du villig til å gjøre mindre av? Og vær helt konkret når du setter opp listen din. Er målet ditt å gå ned i vekt, kan du slutte å spise «kosemat» når du ser på tv om kvelden, og du kan drikke mindre øl i helgene (for eksempel halvparten av det du nå gjør). Er målet å styrke kompetansen din, kan du slutte spille Candy Crush Saga på mobilen på ettermiddagen og du kan kutte ned på tv-tittingen (for eksempel sette en grense på maks en time hver kveld).

Hvor mye du må ofre for å nå målet ditt, er veldig avhengig av hvor stort mål det er snakk om. Du må i de fleste tilfeller ofre mer for å nå et stort mål enn for å nå et lite mål.

Hva er så jeg villig til å ofre for å nå mitt mål om å ha en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2018? I et tidligere innlegg skrev jeg om en rekke tiltak jeg skal følge opp for å nå dette målet, og noen av disse var ting jeg er villig til å ofre:

• Jeg skal ikke kjøpe bøker, musikk eller filmer til meg selv.
• Jeg skal ikke kjøpe aviser.
• Jeg skal ha et lavt alkoholinntak og ikke bruke noen former for tobakk.
• Jeg skal ikke begrunne innkjøp med «fordi jeg fortjener det».
• Jeg skal ikke la meg friste inn i «oppussingsfella».
• Jeg skal ikke la meg friste inn i «lettvint hverdag»-fella.
• Jeg skal ikke kjøpe noen luksusartikler.
• Jeg skal ikke handle mat eller kosttilskudd på helsekostbutikker.
• Jeg skal ikke kjøpe lunsj i kantinen på jobb, men heller ta med meg matpakke.

Punktene ovenfor, i kombinasjon med gode økonomiske vaner som jeg har utviklet over mange år, bør være tilstrekkelig til at jeg klarer å nå årets mål (som er å investere kr 20.000 hver måned). For årene 2016 – 2018 må jeg imidlertid sannsynligvis «stramme strikken» ytterligere litt mer, så det er godt mulig at jeg ved slutten av 2015 må se på noe flere ting jeg er villig til å ofre for å nå de målene jeg setter meg for 2016.