Februar ble den tredje måneden på rad med nedgang. Nedgangen i februar isolert sett var riktignok bare på kr 29 711, men samlet sett har nedgangen siden slutten av november vært på nesten en halv million. Strategien min er buy and hold, og jeg har vært igjennom store verdisvingninger før, så jeg lar meg ikke stresse av dette.
Utviklingen siden starten av 2021 framgår av grafen nedenfor.
Alt var bedre før, golden age thinking og nostalgia. Mange har en tendens til å innbille seg at ting var bedre før. Før var politikerne skikkelige folk, før var det ikke så mye dritt på tv, før kunne man stole på det som sto i avisene og så videre. Tendensen gjelder også de litt mer nære ting – eldre arbeidstakere snakker om at før omorganiseringene og alle de nye datasystemene snakker folk mer med hverandre og det var mer trivsel på jobben. Og aksjeanalytikere snakker om at det nå er vanskelig å forstå seg på markedene, mens det tidligere var logiske sammenhenger som passet inn de i modellene de hadde brukt lang tid på å lære seg.
Noe var selvsagt bedre før, og noen hadde det bedre for ti år siden enn de har i dag, men jevnt over er det hjernen vår som driver med lurendreierier når vi tenker slik. Vi husker det som fungerte og det som var fint, og glemmer i stor grad alt det andre. Når vi står midt oppe i noe styrer vi med alle småproblemer og vanskeligheter, men disse glemmer vi i stor grad når vi skal se tilbake på det som skjedde. Sydenturen da ungene var små var egentlig en ganske kaotisk og lite avslappende tur, men mange år senere tenker man tilbake på turen som en av de beste feriene man har vært på. I tillegg hjelper det selvsagt på at de bildene man har fra turen viser de få øyeblikkene da alle var smilene, glade og fornøyde.
Vi går også i en litt tilsvarende felle når vi tenker framover. Når ungene er ferdige i barnehagen, da skal jeg endelig få tid til å trene. Når jeg er ferdig med det pokkers prosjektet på jobb, da skal jeg slutte å spise junk food som overtidsmat tre kvelder i uken. Når vi endelig blir ferdig med å pusse opp huset, da skal jeg ta den utdanningen jeg trenger for å komme meg videre i karrieren min.
Når vi tenker framover på alt vi skal få gjort, har vi lett for å tenke at alt blir som det er per i dag, unntatt den ene tingen som gjør at vi ikke får gjort det vi ønsker allerede i dag. Men det er ikke slik verden fungerer. Når vi blir ferdige med en fase eller utfordring, dukker det som regel noe nytt opp for å ta den ledige plassen. Når man for eksempel er ferdig med å ha unger i barnehagen og de etter hvert går til og fra skolen selv, opplever mange at man får litt roligere morgener og ettermiddager i huset. Men alt annet blir likevel ikke som før. Plutselig begynner ungene på ulike fritidsaktiviteter, som gjør at timene mellom middag og leggetid, som med barnehagebarn kan være ganske rolige, plutselig blir fryktelig hektisk. Alt i alt blir ikke døgnet noe mindre hektisk likevel.
Hjernens lurendreierier er det ikke så lett å få gjort noe med, annet enn å være klar over at vi hele tiden blir lurt på denne måten. Et tips i denne sammenheng kan være at dersom det er noe du syns er viktig og ønsker å få gjort eller brukt tid på, så bør du ikke utsette det. Det er lite sannsynlig at du vil få masse ledig tid til rådighet neste uke eller neste år, så du gjør lurt i å rydde tid til det allerede i dag, selv om det bare er snakk om noen få minutter hver dag. Ønsker du å være en person som holder seg i form, sett av tid til trening allerede nå. Ønsker du å være en person med høy kompetanse, sett av tid til å lese bøker allerede nå.
For noen uker siden gikk en god kollega av meg av med pensjon. I tillegg til å være en god kollega, var han også en studie i menneskelig adferd og biaser, for på det området var han ekstremt «menneskelig». Her er ti ting som karakteriserte min gode kollega:
1. Bekreftelsestendens
Min kollega silte ut informasjon som bekreftet det han allerede hadde bestemt seg for at var sannheten, og så bort ifra all informasjon som tydet på at han tok feil.
2. Logisk i ettertid
Min kollega fortalte ofte om at han hadde sett noe komme, men først etter at det hadde skjedd.
3. Glorieeffekten
Min kollega hadde noen favoritter blant kjendiser og internt i organisasjonen, og de så han på som ufeilbarlige supermennesker. Han hadde imidlertid også noen han slett ikke likte, og de kunne han ikke se noe positivt med.
4. Egne og andres resultater
Når min kollega fikk til noe bra, var det alltid pga. at han selv hadde stått på og vært flink. Når andre fikk til noe bra, mente han ofte at forklaringen var flaks og tilfeldigheter.
5. Sannsynlighetsregning
Min kollega tok aldri noe særlig hensyn til hvor sannsynlig noe var, men lot seg veldig prege av dagsaktuelle hendelser. Jeg husker for eksempel at det for noen tilbake styrtet et fly. Da nektet min kollega å sette seg i et fly på mange uker. At flyulykken skjedde i Sør-Amerika og at det var helt spesielle årsaker til at den skjedde, hadde ingen betydning for han.
6. Overdreven selvtillit
Min kollega mente helt oppriktig at han var en langt bedre kokk og sjåfør enn gjennomsnittspersonen. Jeg satt på hos han et par ganger, og spise også middag hjemme hos han noen ganger, og vil vel si at han var ganske gjennomsnittlig av seg på begge disse områdene.
7. Mønster og sammenhenger
Min kollega var en ivrig «hobbydetektiv» og så mønster og sammenhenger i det meste.
8. Konspiratorisk tankegang
Når min kollega en sjelden gang fikk kritikk eller motgang, kom han ofte fram til at det måtte være del av en større plan og at det var krefter som jobbet mot han.
9. Generalisering
Min kollega var i utgangspunktet ganske snill av seg, men han kunne også komme med uttalelser som ikke akkurat kunne sies å være politisk korrekte. Alle SV-politikere var slik og slik, alle fra Spania var slik og slik og alle advokater var slik og slik. Tilhørte du en gruppe med noen tullete stereotypiske kjennetegn, var det ingen åpning for individuelle forskjeller.
10. Anekdotiske bevis
Min kollega la mye mer vekt på anekdotiske bevis enn på forskning. Han var også veldig fornøyd med seg selv når han kunne komme med «bevis» på at forskning måtte være feil, for eksempel når han stadig snakket om at han kunne drikke kaffe rett før han la seg og likevel sove godt.
Hva jeg lærte av min kollega
Jeg og min kollega jobbet sammen i mange år, og det er særlig to ting jeg lærte av han. Det ene er det jeg allerede har skrevet om, nemlig menneskelig adferd og biaser. Jeg leste om teorien i bøkene til Kahneman og andre, men fikk ved å observere min kollega se i praksis hvor reelt dette er (det er opplagt enklere å se dette hos andre enn hos seg selv). Det andre jeg lærte var at det å pirke på slike ting ikke gjør deg særlig populær. Min kollega var veldig godt likt og han var virkelig en god kollega. Dette var nok delvis pga. at han var så ekstremt «menneskelig», som jo er en egenskap som mange setter pris på. Jeg klarer på ingen måte å være så menneskelig som min kollega var, men jeg prøver i hvert fall ikke å pirke på andre når de begår typiske tankefeil, for det kommer det som regel ikke noe godt ut av.
Som langsiktig indeksinvestor har jeg ikke for vane å gjøre hyppige endringer i porteføljen min. Nå har jeg imidlertid bestemt meg for å gjøre noen justeringer.
Aksjeporteføljen min består ved utgangen av januar av tre indeksfond, med følgende vekting (kostnader hos SBanken):
Jeg er rimelig komfortabel med denne porteføljen, men ser at den har et visst forbedringspotensiale når det gjelder mine overordnede prinsipper:
For bedre å ivareta mine overordnede prinsipper, har jeg kommet fram til at jeg ønsker følgende porteføljesammensetning:
Dette er på ingen måte noen radikal endring av porteføljen min, men vil innebære at jeg vekter meg noe ned i fremvoksende markeder og at jeg tar inn et small cap-fond (mindre selskaper) i porteføljen. Porteføljen vil etter dette bli mer diversifisert og kostnadene vil bli noe lavere.
Januar har vært en ruglete måned, med nedgang i både aksje- og kryptovalutamarkedet. Min netto finansformue falt med kr 235 178, til totalt kr 5 993 697.
Å tape godt over kr 200 000 på en måned er selvsagt ikke noe morsomt, men jeg kjører buy and hold, og da må man regne med slike svingninger. Det viktigste når slikt skjer er å holde hodet kaldt og å ikke gjøre noe impulsivt. Jeg har opplevd slike svingninger flere ganger tidligere og sover godt om natta.
Utviklingen siden starten av 2021 framgår av grafen nedenfor.
For en tid tilbake hørte jeg en podcast med en profilert finansprofil. Han sammenlignet det å velge aktivt forvaltede fond med det å satse på vinnerne i idrett. Poenget hans var altså at dersom man satser på en idrettsutøver som historisk sett har vunnet mange gull, så er sannsynligheten for å vinne veddemålet mye større enn dersom man satser på en som ikke har noen resultater å vise til, og at dette var direkte overførbart til det å velge aktivt forvaltede fond.
Selv om dette høres smart og intuitivt riktig ut, så er sammenligningen helt på jordet. Utallige undersøkelser viser at historiske resultater sier svært lite om framtidige resultater i aksjemarkedet. At et aksjefond vant gull i fjor er derfor på ingen måte noen garanti for at det vil vinne gull også i år. Ikke bare finnes det ingen garanti, sannsynligheten for at et fond vil vinne gull flere år på rad er svært, svært liten. Sannsynligvis så liten at du som en ekte smart person ikke bør ta veddemålet.
Den kjente finansprofilen gikk i en vanlig tankefelle, nemlig at han forholder seg til verden slik han syns den burde fungere, og ikke slik den faktisk fungerer. En person som har sluttet å forholde seg til fakta og forskning, og som forholder seg til verden slik han syns den burde fungere, bør man ikke ha noe særlig tillit til. En slik person har gjerne åpnet døra til å tro på mye rart av innbilte sannheter, og vil ofte med tiden bevege seg lenger og lenger bort ifra den virkelige verden. Nå er det riktignok slik at forskning på mange måter mer bør anses som en prosess og i mindre grad noe som kommer fram til absolutte fasitsvar, men på mange områder har likevel forskningen kommet langt og kan si oss ganske mye om hvordan verden faktisk fungerer. Så finnes det også på de fleste fagområder noen få sære forskere som er helt på kollisjonskurs med det som er konsensus innenfor fagfeltet. Dette ser vi tydelig på områder som klima og kosthold. De aller fleste forskere, sannsynligvis over 90 %, mener at klimaendringene i stor grad er menneskeskapte og at vi er nødt til å endre adferd for å unngå store framtidige katastrofer. Men det finnes fortsatt noen forskere som påstår at det er for eksempel sola som skaper klimaendringene, og at vi derfor trygt bare kan fortsette som før. Når det gjelder kosthold, mener de aller fleste forskere at det å spise variert og innta mye frukt og grønnsaker er det beste for helsa. Men det finnes også noen forskere som mener at man bør unngå frukt og stort sett spise ting som nesten bare inneholder protein og fett.
En sjelden gang viser det seg at flertallet av forskerne tar feil, og at det var det sære mindretallet som faktisk hadde rett. Men dette er unntaket, og det at det finnes unntak bør ikke være nok til at du velger å høre på særingene. At du selv har anekdotiske «bevis» på at særingene har rett bør heller ikke vært nok til at du velger å høre på dem.
I finans er det veldig mye tro, håp og kjærlighet. Som en rasjonell person bør du imidlertid ikke basere dine beslutninger på tro, håp og kjærlighet. Vær litt skeptisk til alt og alle, men ikke hør for mye på de med sære meninger. Mange liker følelsen av å gå imot flertallet og å skille seg fra «røkla», men du bør neppe jakte på den følelsen. Forhold deg til verden slik den faktisk fungerer, ikke slik den burde fungere.
For mange år tilbake bestemte jeg meg for at jeg skulle gi opp aktivt forvaltede fond og heller gå for indeksfond. Årsaken til dette var at jeg så at de aktivt forvaltede fondene jeg hadde i porteføljen min ofte tapte mot indeks på lang sikt. I tillegg var de langt dyrere enn indeksfondene. Jeg fikk rett og slett ikke det jeg trodde jeg betalte for.
I går hørte jeg en podcast med finansnestor Jan Petter Sissener. Han har vært i markedet i over 40 år og er absolutt verdt å høre på. Unntaket er når han begynner å snakke ned indeksfond, for da henger ikke det han sier på greip lenger. Jeg ble likevel litt trigget av det han fabulerte om, og spurte meg selv spørsmålet «hvordan hadde det gått hvis jeg ikke hadde gitt opp aktivt forvaltede fond». Jeg har derfor tatt en sjekk av hvordan fire av de fondene jeg investerte i tidligere har klart seg de siste årene, og resultat framgår av tabellen nedenfor (gjennomsnittlig årlig avkastning). For hvert målepunkt har jeg anmerket med grønn bakgrunn om det er fondet eller indeksen som har gitt høyest avkastning.
Som det framgår, har de aktivt forvaltede fondene gitt høyest avkastning i kun fire av de totalt 12 målepunktene i tabellen.
Jeg vil understreke at dette på ingen måte kan ses på som et representativt utvalg av aktivt forvaltede fond. Dette er fire fond som jeg selv tilfeldigvis var investert i for mange år siden. Det er likevel snakk om fire kjente og store fond med lang historikk, og alle disse fondene har i perioder gjort det veldig bra.
Min konklusjon fra denne høyst uvitenskapelige sjekken er at min beslutning om å si hasta la vista til aktivt forvaltede fond var en god beslutning. Det er mulig det finnes dem som klarer å velge ut og bytte aktivt forvaltede fond slik at de over lang tid klarer å skape meravkastning, men dette er en egenskap som jeg på ingen måte besitter. Gjør du? 😉
2022 er nå i gang, og jeg har definert noen økonomiske mål for året. I juni 2021 ble jeg økonomisk uavhengig, i den betydning at jeg da hadde en netto finansformue som tilsvarte over 300 ganger månedlig forbruk. Jeg jobber imidlertid fortsatt, siden jeg ønsker å ha en god sikkerhetsmargin før jeg velger å si opp jobben. Hvor stor denne sikkerhetsmarginen skal være har jeg ikke helt bestemt meg for ennå, men den må være stor nok til at jeg ikke går rundt og er bekymret for å gå tom for penger. Ved utgangen av 2021 er min netto finansformue på 311 ganger månedlig forbruk, som fortsatt ikke er nok til at jeg tør å slutte å jobbe.
Mine økonomiske mål for 2022 er som følger:
Med de kryptovalutaprisene som gjelder akkurat når dette skrives blir dette til sammen om lag kr 240 000, altså i snitt kr 20 000 hver måned.
Min beslutning om å kjøpe 5 Solana er basert på at jeg ønsker en litt mer sammensatt kryptoportefølje enn det jeg har i dag. 5 Solana vil med dagens pris utgjøre en veldig liten andel av porteføljen min, men siden Solana er en langt mindre «etablert» kryptovaluta enn Bitcoin og Ethereum, er risikoen sannsynligvis også langt høyere. Å kjøpe Solana er i mini øyne et litt crazy bet, for prisen kan både mangedoble seg og gå til null. Mange mener nok at jeg har en relativt kjedelig portefølje, men med innslag av Solana vil jeg i hvert fall få krydret den litt. 😊
Desember ble ingen god måned. Min netto finansformue falt med kr 231 285, til totalt kr 6 228 875. Både aksjefondene og kryptovalutaene mine falt i verdi.
Ser vi på 2021 samlet, økte min netto finansformue med kr 935 949. Kr 325 542 av dette var nye investerte midler (jeg sparer i tillegg månedlig til framtidig vedlikehold av huset vi bor i, men jeg tar ikke med denne kontoen når jeg oppgir min netto finansformue her på bloggen), mens kr 610 407 var ren verdiøkning. Siden jeg har en portefølje som dels består av aksjefond og dels av kryptovaluta, har jeg ikke noe spesiell referanseindeks, men jeg er fornøyd med den totale verdistigningen på porteføljen min i 2021.
Utviklingen siden starten av 2020 framgår av grafen nedenfor.
Det er mange fordeler med å ta langsiktige posisjoner når man investerer. Gjør man få transaksjoner og sitter lenge på posisjonene, vil kostnadene bli lavere og det blir færre beslutningssituasjoner der menneskelige biaser og støy kan føre en på ville veier.
I mine over 20 år i markedet har jeg mange ganger hørt fondsforvaltere og privatinvestorer si at de har kommet fram til at de ønsker å ta færre og mer langsiktige posisjoner. Dette er lett å forstå. Som nybegynnere gyver mange løs med friskt mot og kjøper og selger altfor ofte. Etter hvert innser man at dette ikke nødvendigvis er så lurt, og man justerer kursen. Jeg liker å høre relativt unge investorer som har kommet fram til dette selv, men jeg blir litt mer betenkt når folk på 50 eller 60 år sier det samme.
Utfordringen med å være langsiktig er at det går imot den menneskelige natur. De fleste av oss har en «action bias», som vil si at det å gjøre noe føles bedre enn det å ikke gjøre noe. I veldig mange sammenhenger stemmer jo dette, men når man investerer penger er det imidlertid på ingen måte alltid slik.
Når jeg snakker om å ta langsiktige posisjoner mener jeg ikke nødvendigvis at man skal gå for en passiv investeringsstrategi. Det er fullt mulig å være aktiv samtidig som man er langsiktig. Warren Buffett sin investeringsstrategi er et godt eksempel på dette. Han jobber svært mye og er sånn sett definitivt aktiv, men når han først investerer i noe, har han en veldig lang tidshorisont.
Hvis jeg ser tilbake på min egen reise som investor, så har jeg også blitt mer langsiktig med årene. På lang sikt er sammenhengene mer logiske og forståelige. På kort sikt er det så mye støy at man kan bli helt forvirret av å prøve å henge med på det som skjer. Benjamin Graham sa følgende om nettopp dette: «In the short run, the market is a voting machine, but in the long run it is a weighing machine”.
Det er mulig at jeg er noe mer langsiktig av natur enn en del andre, men har også en «action bias» som jeg må forholde til. Selv om jeg vet at det rasjonelle er å være langsiktig (system 2 i Kahnemans Tenke, fort og langsomt), så er det ikke enkelt å være det i praksis (system 1). Man kan imidlertid tvinge seg selv til å bli litt mer langsiktig, og det er særlig to grep jeg selv gjør som gjør at jeg klarer å være langsiktig også i praksis:
Du må finne din egen investeringsstrategi, men hvis du ikke er helt fornøyd med de resultatene du oppnår, kan det være smart å se på hvor langsiktige posisjonene dine er, for det kan absolutt være noe å hente der.
